1 Den samlede inntektsutviklingen

• Lav oljepris og nedgang i petroleumsproduksjonen førte til fall disponibel realinntekt for Norge fra 1997 til 1998. Lønnsoppgjør og annen lønnsdannelse dreier seg om å fordele verdiene som arbeidskraften og kapitalen sammen frembringer. I markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge har lønnskostnadene som andel av faktorinntekt økt gjennom de fem siste årene. Ifølge Beregningsutvalgets anslag økte andelen med nær 1 prosentpoeng fra 1997 til 1998, og var da oppe i 71 prosent, som er den klart høyeste lønnskostnadsandelen på 1990-tallet.

1.1 Disponibel inntekt for Norge

Etter flere år med sterk vekst i disponibel inntekt for Norge var utviklingen meget svak fra 1997 til 1998. Ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall var økningen bare 4,5 milliarder kroner. I gjennomsnitt har økningen i de fire foregående årene vært på 60 milliarder kroner.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget

For første gang på 1990-tallet falt disponibel realinntekt for Norge fra 1997 til 1998. Ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall var nedgangen i 1998 2,9 prosent. I 1997 økte disponibel realinntekt for Norge med 4,0 prosent, mens økningen året før var hele 9,1 prosent. I 1992, som inntil i fjor hadde den laveste veksten i disponibel realinntekt for Norge på 1990-tallet, var veksten nede i 1,4 prosent.

Veksten i disponibel realinntekt kan splittes i bidrag fra henholdsvis innenlandsk produksjonsvekst (nettonasjonalprodukt i faste priser), endring i rente- og stønadsbalansen overfor utlandet og endring i bytteforholdet overfor utlandet ( terms of trade). Vekstbidragene er vist i tabell 1.2, der bidraget fra produksjonsvekst er oppdelt i petroleumsvirksomhet og øvrige næringer.

I årene 1990-97 har bidragene fra produksjonsveksten i petroleumsvirksomheten til veksten i disponibel realinntekt for Norge vært store, om lag 1/3-del av det samlede bidraget fra produksjonsveksten i hele økonomien. I 1998 var det for første gang på 1990-tallet nedgang i petroleumsproduksjonen og bidraget kom ned i -0,7 prosentpoeng.

Produksjonsveksten i øvrige næringer bidro i 1998 med 2,3 prosentpoeng til veksten i disponibel realinntekt for Norge, etter å ha vært markert høyere i de foregående fem årene. I 1997 var bidraget 3,3 prosentpoeng. Høyeste bidrag fra produksjonsveksten i disse næringen på 1990-tallet finner en i 1994 med et vekstbidrag på 4,5 prosent.

På grunn av nedgangen i oljeprisen bidro utviklingen i bytteforholdet overfor utlandet i fjor markert til fallet i disponibel realinntekt for Norge. I følge de foreløpige nasjonalregnskapstallene var bidraget -4,8 prosentpoeng, som i sin helhet kan føres tilbake til utviklingen i oljeprisen. I de tre foregående årene var bidragene positive, etter stort sett å ha vært negative i første halvdel av 1990-tallet.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Overskudd i Norges driftsbalanse overfor utlandet gjennom hele 1990-tallet har medført en stadig reduksjon i Norges nettogjeld, og Norge kom i 1996 over i en netto fordringsposisjon. I tråd med denne utviklingen har vekstbidragene fra endringene i rente- og stønadsbalansen i de senere årene gjennomgående vært positive. I følge de foreløpige nasjonalregnskapstallene var bidraget i 1998 på 0,2 prosentpoeng.

1.2 Faktorinntekt, lønn og driftsresultat

Lønnsoppgjør og annen lønnsdannelse dreier seg om å fordele verdiene som arbeidskraften og kapitalen sammen frembringer. Faktorinntekten gir uttrykk for den inntekten som tilfaller produksjonsfaktorene arbeidskraft og kapital. Faktorinntekt kan beregnes som nettonasjonalprodukt (eller nettoproduktet for en næring) fratrukket netto produksjonsskatter, eller som summen av lønnskostnader og driftsresultat. I følge Beregningsutvalgets anslag for 1998 var faktorinntekten for økonomien som helhet nominelt om lag på samme nivå som året før. I de foregående fem årene har den årlige veksten i faktorinntekten ligget i intervallet 4,6-10,9 prosent. Faktorinntekten for økonomien eksklusive petroleumsvirksomheten, økte i 1998 med 6,5 prosent.

Fra slutten av 1980-tallet førte en forholdsvis beskjeden vekst i lønn pr. årsverk, flere nedsettelser av arbeidsgiveravgiften og svak sysselsettingsutvikling til en moderat vekst i de samlede lønnskostnadene i Norge. I 1994 kom det et omslag i sysselsettingen og antall sysselsatte har i de fem siste årene økt markert. Lønnsveksten har også tiltatt de senere år. Dette har bidratt til å heve veksten i lønnskostnadene sammenliknet med årene før. I følge foreløpige nasjonalregnskapstall var økningen i 1998 9,0 prosent, som er den høyeste veksten på 10 år.

Etter at driftsresultatet for økonomien som helhet steg meget moderat i 1997, viser Beregningsutvalgets anslag for 1998 en kraftig nedgang fra året før. Utviklingen kan i stor grad føres tilbake til den tidligere omtalte pris- og produksjonsnedgangen i petroleumsvirksomheten. Beregningsutvalget anslår at driftsresultatet i petroleumsutvinning og rørtransport nær ble halvert fra 1997 til 1998. Ifølge Beregningsutvalgets anslag økte driftsresultatet for de øvrige sektorene med 3,0 prosent i fjor, etter en økning på 2,6 prosent året før.

1.3 Endringer i funksjonell inntektsfordeling

I tabell 1.5 og 1.6 og figur 1.3- 1.4 vises tall for lønnskostnader og driftsresultat for hovedgrupper av sektorer for å belyse hovedtrekk ved utviklingen i den funksjonelle inntektsfordelingen.

Tabell 1.5 viser at mens de samlede lønnskostnadene i 1998 ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall var 557,2 milliarder kroner, var lønnskostnadene innenfor markedsrettet produksjon (eksklusive slik produksjon i kommunene) i følge Beregningsutvalgets anslag 383,7 milliarder kroner. Forskjellen utgjøres av lønnskostnadene i offentlig forvaltning, i ideelle organisasjoner og i produksjonen av boligtjenester.

I 1993 utgjorde lønnskostnadene i offentlig forvaltning 29,8 prosent av de totale lønnskostnadene. Gjennom de fem siste årene har lønnskostnadene i offentlig forvaltning utgjort en stadig mindre del av de totale lønnskostnadene, noe som i første rekke reflekterer at sysselsettingen i markedsrettet virksomhet har tatt seg opp. I fjor var andelen 28,6 prosent.

Industriens lønnskostnader som andel av lønnskostnader innenfor markedsrettet produksjon i Fastlands-Norge holdt seg i første halvdel av 1990-tallet rundt 27 prosent. Gjennom de siste tre årene har det gradvis vært en økende nedgang i denne andelen, fra 27,2 i 1994 ned til 25,6 prosent i 1998.

Driftsresultat (jf. tabell 1.6) påvirkes sterkt av den generelle konjunktursituasjonen i norsk og internasjonal økonomi, og viser derfor betydelig svingninger fra år til år. Prisene på en del norske eksportprodukter er spesielt konjunkturfølsomme noe som fører til sterke fluktuasjoner i driftsresultatet i en del næringsgrupper. Bevegelsene i oljeprisen er av særlig betydning ettersom overskuddene i oljevirksomheten i perioder har utgjort en betydelig andel av samlet driftsresultat i Norge.

I årene 1990 til 1995 stod driftsresultatet i petroleumssektoren for en forholdsvis stabil andel av næringenes samlete driftsresultatet på rundt 24 prosent. En markert vekst i pris og volum bidro til å øke denne andelen til 35,9 prosent i 1996. Ifølge Beregningsutvalgets anslag vokste petroleumssektorens andel av samlet driftsresultat med ytterligere 0,5 prosentpoeng i 1997 før den i fjor falt ned til 22,3 prosent.

Ifølge Beregningsutvalgets anslag økte driftsresultatet i markedsrettet virksomhet på fastlandet med 4,8 i fjor mot 2,5 prosent i 1997. Veksten i de tre foregående årene var på henholdsvis -2,5 prosent i 1996, 6,9 prosent i 1995 og 4,3 prosent i 1994.

I 1995 økte driftsresultatet i industrien med nær 30 prosent, men det falt med nær 12 prosent året etter. Ifølge Beregningsutvalgets anslag økte driftsresultatet i industrien med 6,4 prosent i 1998 og 4,0 prosent i 1997. Etter at industriens andel av det samlete driftsresultatet i markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge var oppe i 18,0 prosent i 1995, ble andelen i 1996 redusert til 16,4 prosent. I følge Beregningsutvalgets anslag var andelen i 1997 og 16,6 prosent og i 16,9 prosent i 1998. I de fire siste årene har driftsresultatet i industrien utgjort en større andel av driftsresultatet i markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge enn tidligere på 1990-tallet. Utviklingen i driftsresultatet i industrien er i stor grad dominert av svingningene i de råvarebaserte sektorene.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget

I figurene 1.3 og 1.4 vises hvordan lønnskostnadene som andel av faktorinntekten har utviklet seg over tid for en del grupper. I markedsrettet virksomhet lå lønnskostnadsandelen i første halvdel av 1990-tallet forholdsvis stabilt på rundt 60 prosent (jf. figur 1.3). Etter at andelen i 1996 ble redusert til 57 prosent, har den økt i de to siste årene. Ifølge Beregningsutvalgets anslag var lønnskostnadsandelen i 1997 i 58,5 prosent og kom i fjor opp i 65,5 prosent. Utviklingen i lønnsomheten i petroleumsvirksomheten har i stor grad påvirket denne utviklingen.

I markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge har det vært en jevnt synkende tendens i lønnskostnadsandelen fra slutten av 1980-tallet og til og med 1993, hvor den var nede i 66,3 prosent. Lønnsandelen har deretter vist en stigende tendens og ifølge Beregningsutvalgets anslag kom den i fjor opp i 71 prosent, den høyeste andelen hittil på 1990-tallet.

Figur 1.4 viser utviklingen i lønnskostnadsandelen i industrien og i den øvrige markedsrettete virksomheten i Fastlands-Norge. I industrien nådde lønnskostnadsandelen en topp i 1991 med 82,5 prosent. I løpet av de fire påfølgende årene ble andelen redusert med 9 prosentpoeng, men økte deretter og kom ifølge Beregningsutvalgets anslag i 1997 og 1998 opp i 78,8 prosent. Utviklingen i øvrig markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge har fulgt et noe annet forløp. Fra et betydelig lavere nivå falt andelen inntil 1993, hvor den var knappe 63 prosent. Deretter har lønnsandelen gradvis økt, i de tre siste årene ganske markert. Beregningsutvalgets anslag for 1998 er 68,7 prosent, som er den klart høyeste lønnskostnadsandelen på 1990-tallet.