6 Økonomiske utsikter

• Etter sterk aktivitetsvekst hos handelspartnerne i både 1997 og 1998, er det utsikter til en klar avmatning i år. Omslaget må bl.a. ses i sammenheng med krisen i asiatiske land og virkningene av denne på verdensøkonomien, samtidig som den langvarige konjunktur-oppgangen i USA og Storbritannia ventes å bli avløst av lavere vekst i år. Det er stor usikkerhet knyttet til vekstutsiktene. På grunn av lavere økonomisk vekst ventes arbeidsledigheten hos våre handelspartnere å falle mindre i år enn i fjor. Fra et lavt nivå i 1996 har inflasjonen blant Norges viktigste handelspartnere falt ytterligere de siste par årene, og det ventes lav prisstigning også i de nærmeste årene.

6.1 Internasjonal økonomi

Etter en periode med relativt svak utvikling i europeisk økonomi tok veksten seg noe opp i andre halvår 1996, og styrkingen fortsatte gjennom 1997. Det var først og fremst i de store økonomiene på kontinentet som Tyskland, Frankrike og Italia at veksten tok seg opp. Storbritannia, de fleste nordiske landene og enkelte mindre europeiske land har hatt god vekst gjennom flere år. USA hadde i fjor sitt åttende år på rad med solid vekst, og veksttakten var den høyeste i den inneværende oppgangsperioden. Japan har hatt svak økonomisk utvikling siden 1992, med unntak av 1996, da bl.a. en ekspansiv finanspolitikk bidro til sterk vekst. Veksten avtok imidlertid markert igjen i 1997 bl.a. som følge av svak utvikling i innenlandsk privat etterspørsel. Den økonomiske krisen i Asia bidro etter hvert til å forsterke den svake utviklingen.

Veksten i bruttonasjonalproduktet (BNP) for gjennomsnittet av EU-landene anslås til 2,8 prosent fra 1997 til 1998, som er noe høyere enn året før. For gjennomsnittet av Norges viktigste handelspartnere ser imidlertid veksten ut til å ha falt fra 2,9 prosent i 1997 til anslagsvis 2,7 prosent i 1998. Prognoser fra bl.a. OECD, IMF og nasjonale myndigheter indikerer at BNP-veksten for gjennomsnittet av Norges viktigste handelspartnere vil bli klart lavere i 1999 enn i 1998. I tillegg til at den langvarige konjunkturoppgangen i USA og Storbritannia ventes å bli avløst av lavere vekst i år, anslås også en avmatning i den økonomiske veksten i Kontinental-Europa. Det er i første rekke svakere eksportutvikling som ventes å bidra til avmatningen i Kontinental-Europa. Etter en nedgang i BNP på anslagsvis 2,5 prosent i 1998 ventes den økonomiske tilbakegangen i Japan å stanse opp i løpet av 1999, bl.a. som følge av at den innenlandske etterspørselen forventes å ta seg noe opp.

Den sterke aktivitetsveksten de siste par årene har bl.a. gitt seg utslag i kraftig økning i importen hos våre handelspartnere. Etter en vekst på 8,2 prosent i 1997 ser importen hos handelspartnerne ut til å ha økt med anslagsvis 7,1 prosent i 1998. På bakgrunn av en anslått lavere økonomisk vekst ventes Norges handelspartneres import å øke klart mindre i år enn i fjor, noe som bl.a. kan bidra til lavere etterspørsel etter norske eksportvarer.

Vekstutsiktene for Norges handelspartnere er beheftet med stor usikkerhet, bl.a. som følge av at det er vanskelig å anslå både omfanget og konsekvensene av tilbakeslaget i Asia og Russland og devalueringen i Brasil.

Arbeidsledigheten for gjennomsnittet av våre viktigste handelspartnere gikk ned fra 8,8 prosent i 1997 til 8,0 prosent i 1998. Det var også nedgang i ledigheten blant EU-landene, som falt fra 11,2 prosent i 1997 til 10,6 prosent i 1998. På grunn av den forventede avmatningen i den økonomiske veksten ventes arbeidsledigheten både i EU-landene og hos våre viktigste handelspartnere å falle mindre i år enn i fjor.

De tre siste årene har prisstigningen hos Norges viktigste handelspartnere vært svært lav. For gjennomsnittet av våre viktigste handelspartnere og for EU-landene utgjorde veksten i konsumprisene i fjor hhv. 1,2 og 1,5 prosent. I november i fjor var tolvmånedersveksten i konsumprisindeksen hos våre handelspartnere så lav som 1,0 prosent, mens det tilsvarende tallet for EU-landene var 1,4 prosent. Prisstigningen ventes å holde seg meget lav også i tiden framover, bl.a. som følge av lave priser på viktige råvarer, billig import fra kriselandene i Asia, Russland og Brasil og avmatning i den økonomiske veksten. Svekkelsen av den amerikanske dollaren mot både tyske mark og japanske yen i annen halvdel av 1998 kan også bidra til å holde prisstigningen nede i Kontinental-Europa og Japan.

De siste års finanspolitiske innstramminger har bidratt til å redusere budsjettunderskuddene i flere europeiske land og i USA. Målt som andel av BNP falt budsjettunderskuddene for EU-landene samlet fra 2,4 prosent av BNP i 1997 til anslagsvis 1,9 prosent i 1998. I USA økte budsjettoverskuddet fra 0,4 prosent av BNP i 1997 til anslagsvis 1,6 prosent av BNP i 1998. Etter en relativt stram finanspolitikk i flere år, ventes finanspolitikken i EU og USA å bli mer nøytral i årene framover.

Det var betydelige bevegelser i de internasjonale valutamarkedene i 1998. Den markerte styrkingen av amerikanske dollar mot japanske yen i 1997 fortsatte gjennom første halvår i 1998. I løpet av andre halvår i fjor ble imidlertid styrkingen av den amerikanske dollaren mer enn reversert, og var ved utgangen av 1998 klart svakere enn ved begynnelsen av fjoråret. Den amerikanske dollaren styrket seg også mot tyske mark gjennom 1997, men stabiliserte seg i første halvår i fjor. Gjennom andre halvår i fjor svekket dollaren seg også mot tyske mark, men svekkelsen var mindre markert enn mot japanske yen. Valutamarkedet i Europa har det siste året vært preget av stabilitet mellom de elleve valutaene som inngår i euro, mens det har vært større svingninger i en del av de øvrige valutakursene, som for eksempel britiske pund og svenske kroner.

De internasjonale valuta- og finansmarkedene har det siste året vært preget av de finansielle krisene i Asia, Russland og Brasil. Krisen i Asia ble utløst i Thailand, der store økonomiske ubalanser hadde bygd seg opp og førte til kapitalflukt i midten av 1997. Dette utløste omfattende kapitalflukt også fra andre land i regionen. Mens flere av landene med mindre økonomiske ubalanser greide å stabilisere situasjonen, svekket valutaene i Thailand, Indonesia, Sør-Korea og Malaysia seg kraftig fram mot årsskiftet 1997-98 samtidig som også prisene på aksjer og eiendommer falt sterkt. Krisen i Asia førte til generelt økt skepsis blant investorer til investeringer i de såkalte nye markedsøkonomiene.

Sammen med bl.a. økende offentlige budsjettunderskudd i Russland de siste par årene bidro dette til et svært høyt rentenivå som følge av press på rubelkursen i fjor sommer. I midten av august måtte fastkurspolitikken likevel oppgis og regjeringen gikk av, noe som førte til en kraftig svekkelse av rubelkursen. Erfaringene fra Russland førte til forsterket skepsis til utviklingen i de nye markedsøkonomiene og kapitalflukt til tryggere investeringsobjekter. Dette bidro til kapitalflukt fra Brasil, som også har et stort offentlig budsjettunderskudd, og press på valutaen. For å motvirke kapitalutgangen økte sentralbanken i september styringsrenten fra om lag 20 prosent. til om lag 50 prosent. Dette bidro sammen med en internasjonal finansiell støttepakke og et økonomisk tilpasningsprogram fra IMF til større stabilitet mot slutten av fjoråret. I januar i år måtte sentralbanken i Brasil likevel devaluere valutaen, bl.a. som følge av manglende tillit til at nødvendige budsjettinnstramminger ville bli gjennomført.

De kriserammede landene i Asia ser nå ut til å få en mer markert nedgang i BNP fra 1997 til 1998 enn tidligere antatt. Sammen med en nedgang i Russlands BNP og uroen i Brasil vil dette trolig bidra til å forsterke virkningene på europeisk og amerikansk økonomi. Krisen har imidlertid også virkninger som indirekte kan bidra til høyere innenlandsk etterspørsel i Europa og USA. Bl.a. har kapitalflukten fra de kriserammede regionene ført til kraftig økt etterspørsel etter tryggere investeringsobjekter, i første rekke obligasjoner i industrilandene. Sammen med reduserte inflasjonsforventninger har dette bidratt til nedgang i de langsiktige rentene i flere land. Krisen har dessuten bidratt til at prisene på olje og andre viktige råvarer har falt. Fra et nivå på 20 dollar per fat i november 1997 falt oljeprisen til om lag 11 dollar per fat i midten av juni i fjor. I tillegg til lavere etterspørsel etter olje som følge av de økonomiske problemene i Asia, bidro også en mild vinter omkring årsskiftet 1997/1998 samt økt oljeproduksjon til prisnedgangen. I gjennomsnitt var prisen på råolje i underkant av 13 dollar per fat i fjor, mot om lag 19 dollar per fat i gjennomsnitt i 1997. Etter en viss oppgang i 1997 falt prisen på metaller med vel 20 prosent fra 1997 til 1998, noe som også må ses i sammenheng med lavere vekst i Asia. I motsetning til Norge, som har en betydelig andel av olje, metaller og andre råvarer i sin eksport, er de fleste industriland nettoimportører av slike varer. Nedgangen i råvareprisene innebærer dermed billigere import for disse landene, noe som frigjør inntekt til andre forbruks- og investeringsformål.

De kortsiktige rentene i USA lå stabilt gjennom mesteparten av fjoråret. Den amerikanske sentralbanken satte i fjor høst ned signalrenten med til sammen ¾ prosentpoeng for å motvirke uroen i de internasjonale finansmarkedene. I Japan har den kortsiktige renten ligget relativt stabilt rundt ½ prosent i flere år, men falt ytterligere etter at sentralbanken senket en av de viktigste styringsrentene i september i fjor.

Mens den tyske renten var stabil gjennom det meste av fjoråret, har det vært en fallende tendens i de EU-landene som fra før har hatt høyest rente. Tilpasningen må ses i sammenheng med gjennomføringen av den økonomiske og monetære union, som medførte en felles valuta med et felles rentenivå i deltakerlandene fra 1. januar i år. På denne bakgrunn senket sentralbankene i alle land sine styringsrenter til 3 prosent i desember i fjor.

Signalrenten i Storbritannia lå stabil gjennom første halvdel av 1998, men ble satt ned ved tre anledninger i fjor høst til 6¼ prosent som følge av utsikter til at man ville nå inflasjonsmålsetningen. I Sverige hvor en også styrer etter et inflasjonsmål, har det i løpet av 1998 også vært en viss nedgang i pengemarkedsrentene, spesielt mot slutten av året.

De lange rentene i USA lå relativt stabilt gjennom første halvdel av 1998, men falt kraftig mot slutten av året. Økt etterspørsel etter amerikanske statsobligasjoner som følge av uroen i de internasjonale finansmarkedene har, sammen med forventninger om lavere inflasjon, bidratt til nedgangen. Den amerikanske statsobligasjonsrenten med 5 års løpetid var ved utgangen av 1998 om lag 4½ prosent, som er 1¼ prosentpoeng lavere enn for ett år siden. Den tyske obligasjonsrenten, som utviklet seg relativt parallelt med den amerikanske obligasjonsrenten gjennom fjoråret, lå ved utgangen av 1998 om lag 1 prosentpoeng lavere enn den amerikanske.

6.2 Norsk økonomi

• 1998 var det sjette året på rad med sterk økonomisk vekst. Bruttonasjonalproduktet (BNP) i Fastlands-Norge økte i fjor med 2,9 prosent, sysselsettingen økte med 52 000 personer og arbeidsledigheten ble redusert med 0,9 prosentpoeng i forhold til året før. Lavere etterspørselsvekst, blant annet som følge av renteoppgang, og høy kapasitetsutnyttelse i store deler av økonomien bidro til å lavere vekst mot slutten av fjoråret. I forhold til i de senere årene ventes lavere vekst i norsk økonomi i tiden fremover. Lav oljepris og -produksjon og høy import førte til underskudd på driftsbalansen overfor utlandet i fjor, for første gang på 1990-tallet.

1998 var det sjette året på rad med høy økonomisk vekst. Ifølge foreløpige tall fra nasjonalregnskapet økte BNP Fastlands-Norge med 2,9 prosent i 1998. Sesongjusterte kvartalstall viser imidlertid nedgang fra 3. til 4. kvartal i fjor, noe som sammen med utsiktene fremover tyder på at konjunkturtoppen nå kan være passert. Prognosene fra Finansdepartementet, Norges Bank og Statistisk sentralbyrå (SSB) viser alle en vesentlig reduksjon i veksten i BNP Fastlands-Norge i forhold til de siste seks årene. Den sist oppdaterte prognosen fra SSB viser sågar 0-vekst i BNP Fastlands-Norge i 1999.

Ser vi de siste seks årene under ett, har BNP Fastlands-Norge økt med om lag 3,5 prosent pr. år, rundt 1,0 prosentpoeng over gjennomsnittet for de siste 25 årene. Oppgangen har vært bredt fundert, med vedvarende og sterke etterspørselsimpulser fra husholdningenes forbruk, tradisjonell vareeksport og private fastlandsinvesteringer. Etterspørselsimpulsene fra offentlig forvaltning var moderate i den første fasen, men har i de tre siste årene bidratt klart mer til oppgangen. Etter å ha virket dempende på veksten i norsk økonomi i tre år, var det i 1997 og 1998 også kraftige vekstbidrag fra utviklingen i petroleumssektorens investeringer.

Sesongjusterte tall fra det kvartalsvise nasjonalregnskapet (KNR) viser en markert nedgang i husholdningenes forbruk i 4. kvartal i 1998, etter sterk vekst tidligere på året. Bruttoinvesteringen i fast kapital viste et lignende forløp. Tradisjonell vareeksport lå forholdsvis stabilt gjennom andre halvår i 1997 og ut 1998.

Den markerte produksjonsveksten i Fastlands-Norge har bidratt til at antall sysselsatte steg med nær 240 000 personer fra 1992 til 1998. Ifølge nasjonalregnskapet økte sysselsettingen fra 1996 til 1997 med vel 62 000 personer, mens økningen i fjor var noe over 51 000 personer. Sesongjusterte kvartalstall viser at det var vekst i sysselsettingen helt frem til 4. kvartal 1998, men at veksten var på veg ned. Ifølge arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) falt arbeidsledighetsraten med 0,5 prosentpoeng i 1994, 0,6 prosentpoeng i 1995 og 1996 1⁾ , 0,7 prosentpoeng i 1997 og hele 0,9 prosentpoeng i fjor, hvor nivået på årsbasis da kom ned i 3,2 prosent. Utviklingen i tallet på helt ledige registrert ved arbeidskontorene viser om lag det samme forløpet. I de fem siste årene er også antall personer på arbeidsmarkedstiltak blitt kraftig redusert, slik at nedgangen i summen av registrerte ledige og personer på tiltak er enda sterkere. Sesongjusterte tall antyder at nedgangen i arbeidsledigheten var i ferd med å stoppe opp mot slutten av fjoråret.

Hvis yrkesfrekvensene etter utdanning, kjønn og alder hadde holdt seg uforandret, ville utviklingen i befolkningens størrelse og sammensetning i de senere årene gitt en årlig økning av arbeidsstyrken på 10-15000 personer. Etter at yrkesfrekvensene gjennom perioden 1988 til 1993 stort sett gikk ned, har de deretter vist en stigende tendens. Dette har bidratt til en betydelig vekst i tilbudet av arbeidskraft. Ifølge AKU økte arbeidsstyrken som årsgjennomsnitt med om lag 49 000 personer i 1997 og 32 000 personer i 1998.

Oppgangen i norsk økonomi ble i utgangspunktet møtt av en forholdsvis stram finanspolitikk, i hovedsak gjennom en lav utgiftsvekst. Finanspolitikken har imidlertid blitt gradvis mindre stram, jo lenger en kom ut i konjunkturoppgangen. Målt ved den olje-, rente- og aktivitetskorrigerte indikatoren for balansen i statsbudsjettet, tilsvarte innstrammingen om lag 2 prosent av BNP for Fastlands-Norge i 1994 og 1995, 1,3 prosent i 1996, ¾ prosent i 1997 og ½ prosent i 1998.

Driftsbalansen overfor utlandet ble kraftig svekket i fjor, fra et overskudd på nær 57 milliarder kroner i 1997 til underskudd på nesten 9 milliarder kroner i 1998. I forhold til Bondevikregjeringens budsjettforslag fra november 1997, ble overskuddet 105 milliarder kroner lavere. Underskuddet på rente og stønadsbalansen gikk litt ned, mens overskuddet på handelsbalansen skrumpet kraftig inn. Den viktigste enkeltfaktoren bak svekkelsen av handelsbalansen er nedgangen i oljeprisen. Mens prisen på Brent Blend var nær 19 dollar pr. fat i 4. kvartal i 1997, falt den gjennom 1998 til knappe 11 dollar pr. fat i 4. kvartal. I tillegg til lave priser var det også nedgang i petroleumsutvinningen. Høye investeringer og et generelt høyt aktivitetsnivå i økonomien førte også til høy import, som bidro ytterligere til den svake utviklingen i handelsbalansen.

Mens norske kroner i perioden fra september 1994 til januar 1997 gjennomgående styrket seg mot ECU, svekket den seg betydelig gjennom 1998, særlig i annet halvår. Utviklingen gjennom fjoråret må ses i lys av den kraftige nedgangen i oljeprisen. I januar i år har kronen styrket seg noe mot euro. Målt som årsgjennomsnitt mot ECU styrket kronen seg med 2,2 prosent i 1997, men svekket seg med 5,5 prosent i 1998. Vurdert mot et bredere utvalg av valutaer var krone-svekkelsen i 1998 mindre. Målt ved industriens effektive valutakurs ble verdien på kronen redusert med 4,5 prosent. Hvis kursene fra første halvdel av februar holder seg ut året, vil kronekursen svekke seg med 2-3 prosent fra 1998 til 1999.

For å motvirke svekkelsen i kronekursen økte Norges Bank i perioden 19. mars til 25. august i fjor signalrentene med til sammen 4,5 prosentpoeng. Etter dette ble foliorenten og dagslånsrenten holdt konstante på henholdsvis 8 og 10 prosent. Dette rentenivået var etter Norges Banks oppfatning høyt nok til at valutakursen etter hvert ville bringes tilbake til utgangsleiet. Ved den siste økningen gjorde Norges Bank det også klart at de i en periode fremover ikke ville intervenere i valutamarkedet for å påvirke valutakursen. Ved inngangen til 1998 lå 3-måneders pengemarkedsrenten på 3,8 prosent, vel 0,5 prosentpoeng lavere enn tilsvarende ECU-rente. De norske pengemarkedsrentene fulgte stort sett oppgangen i signalrentene gjennom 1998 og holdt seg rundt 8 prosent etter den siste økningen i signalrentene. På nyåret gikk rentene i pengemarkedet noe ned og 28. januar satte Norges Bank signalrentene ned med 0,5 prosentpoeng. Etter dette har den norske 3-måneders renten ligget vel 4 prosentpoeng over den tilsvarende euro-renten, om lag som renteforskjellen mellom norske kroner og ECU i 4. kvartal i fjor.

Gjennomsnittlig utlåns- og innskuddsrente i de private finansinstitusjonene har i stor grad fulgt utviklingen i pengemarkedsrentene. Ved utgangen av 3. kvartal i fjor lå bankenes gjennomsnittlig utlånsrente på 9,6 prosent, 3,6 prosentpoeng over nivået ved inngangen til året. I samme periode økte gjennomsnittlig innskuddsrente fra 2,9 til 5,8 prosent. Forskjellen mellom bankenes utlåns- og innskuddsrente økte dermed fra 3,1 til 3,8 prosent

Prognosene fra Finansdepartementet, Norges Bank og Statistisk sentralbyrå (SSB) for den økonomiske utviklingen i 1999 er forholdsvis samstemte. De forskjellene som likevel er tilstede må ses i lys av at institusjonenes anslag er utarbeidet på ulike tidspunkt. Anslagene baserer seg alle på at ECU/euro-kursindeksen forholdsvis raskt kommer ned til utgangsleiet, og at pengemarkedsrentene gradvis reduseres utover året. Renteforutsetningene er i stor grad i tråd med de implisitte forventningene i pengemarkedet, hvor pengemarkedsrenten ved utgangen av året er antatt å ligge nær 2,5 prosentpoeng lavere enn nivået midt i februar. Selv om en venter en klar rentenedgang gjennom året, vil rentene som årsgjennomsnitt trolig ligge markert over nivået fra i fjor, som igjen lå over nivået i 1997. SSB antar at gjennomsnittlig realrente etter skatt på banklån vil bli 3,3 prosent i 1999, mot 2,8 i 1998 og 1,7 prosent i 1997. Dette vil bidra til en svak utvikling i innenlandsk etterspørsel.

Til tross for at renteutviklingen bidrar til å dempe husholdningenes etterspørsel, vil det sterkeste vekstbidraget i 1999 trolig komme fra husholdningenes forbruk, som Norges Bank og SSB antar vil øke med rundt 1,5 prosent, mens Finansdepartementet i Nasjonalbudsjettet la til grunn en vekst på 2,7 prosent. Husholdningenes realdisponible inntekt vil trolig endre seg lite fra 1998 til 1999. Økte netto rentebetalinger og en svak utvikling i blandet inntekt, motvirkes av en høy reallønnsvekst og en markert økning i offentlige stønader. Veksten i offentlig konsum er antatt å bli om lag 1 prosent i år, etter vekst på opp mot 3 prosent i de to siste årene.

Investeringene i petroleumsvirksomheten er ventet å gå markert ned i år, etter to år med sterk vekst. Det har lenge vært antatt at disse investeringene skulle markert ned i 1999, men de lave oljeprisene kan bidra til ytterligere nedgang. Ifølge Sesongjusterte tall fra det kvartalsvise nasjonalregnskapet falt boliginvesteringene gjennom de tre siste kvartalene av 1998. Norges Bank og SSB venter at de på årsbasis vil falle med 8 -10 prosent. Det er ventet at investeringsveksten i bedriftene i Fastlands-Norge vil slå om fra en oppgang på 4,0 prosent i 1998 til en nedgang på rundt 10 prosent i år. Investeringene i offentlig forvaltning vil trolig reduseres noe fra fjorårets nivå. Etterspørselsveksten i de norske eksportmarkedene ventes å bli noe lavere i år enn i fjor. Veksten i tradisjonell vareeksport i 1999 er antatt å bli forholdsvis lav.

Norges Bank og SSB venter at økningen i BNP Fastlands-Norge i år kan komme å bli svært liten. Selv med en antatt markert økning i petroleumsproduksjonen vil trolig BNP-veksten ifølge de samme anslagsgiverne ikke komme langt over 1 prosent. Nedbremsingen av aktivitetsnivået og spesielt den forventede markerte nedgangen i investeringene vil sammen med en forventet moderat økning i oljepris og petroleumsproduksjon trolig føre til en bedring i driftsbalansen med utlandet.

SSB tror sysselsettingen kommer til å gå litt ned i 1999, mens Norges Bank og Finansdepartementet antar at en viss vekst i aktivitetsnivået i fastlandsøkonomien kan lede til en sysselsettingsøkning på rundt 0,5 prosent. SSB og Norges Bank forventer at arbeidsledigheten går noe opp i år. Arbeidsdirektoratets tall for registrerte arbeidsledige og personer på tiltak for januar var om lag som i desember 1998, når en har justert for normale sesongvariasjoner. Det er forholdsvis stor usikkerhet knyttet til utviklingen i arbeidsledigheten utover året. En er ganske sikker på at sysselsettingsveksten vil bli lav i 1999, men virkningen på arbeidsledigheten vil være avhengig av hvordan arbeidsstyrken beveger seg og dette oppfattes som mer usikkert. Historiske erfaringer viser at arbeidsledigheten kan stige raskt, og at den går raskere opp enn ned. Til tross for forventningene om et mindre stramt arbeidsmarked kan man fortsatt ha store yrkesmessige og regionale ubalanser.

6.3 Anslag på konsumprisutviklingen i 1999

Utvalget har som i tidligere år vurdert prisutviklingen i inneværende år. Slike anslag er basert på usikre forutsetninger. I vedlegg 1 gis det en nærmere beskrivelse av forutsetninger og bakgrunn for anslagene.

Utvalget har også til denne rapporten gjennomført beregninger med den makroøkonomiske modellen KVARTS. I tillegg har utvalget som i tidligere år hentet informasjon fra et materiale som utarbeides av Konkurransetilsynet om planlagte prisendringer i næringslivet og offentlige institusjoner fram til mai 1999. Konkurransetilsynets materiale indikerer at det gjennomsnittlige prisnivået i månedene fra januar til mai vil være 2,6 prosent høyere enn i tilsvarende periode i fjor.

I modellberegningene er det lagt til grunn forutsetninger om bl.a. utviklingen i importpriser, råoljepriser og elektrisitetspriser, samt tatt hensyn til effekter på prisutviklingen av det statlige avgifts- og subsidieopplegget. Utvalget har lagt til grunn de samme valutakursforutsetningene som Statistisk sentralbyrå la til grunn i sine prognoser i Økonomisk utsyn over året 1998, Økonomiske analyser 1/99. Den importveide kronekursen, som i tillegg til euroen også omfatter blant annet dollar og asiatiske valutaer, er forutsatt å styrke seg markert gjennom første halvår 1999 og deretter noe langsommere. Dette innebærer at den gjennomsnittlige importveide kronekursen i 1999 blir 2,5 prosent sterkere enn gjennomsnittskursen i 1998.

I avgiftsopplegget for 1999 er det lagt til grunn Stortingets vedtak om Statsbudsjettet. Vedtaket innebar i hovedsak en justering av mengdeavgiftene fra 1998 til 1999 med 3¼ prosent. Dette avgiftsopplegget anslås å virke om lag nøytralt i forhold til prisveksten.

Modellberegningen ga en gjennomsnittlig stigning i konsumprisene fra 1998 til 1999 på 2,5 prosent. Beregningene viser om lag stabil prisstigning regnet som vekst fra året før, jf. figur 6.1. Tarifftilleggene våren 1998 trakk i retning av økt prisvekst i annet halvår av 1998. Det tar tid før priseffekten av høyere kostnader er uttømt, slik at den økte lønnsveksten i fjor trolig vil trekke i retning av høyere prisstigningstakt et stykke ut i 1999. Med en forutsetning om en markert styrkelse av kronen i første halvår vil utviklingen i importprisene bidra til lavere prisvekst utover året. På den annen side var prisfallet på elektrisitet i sommermånedene i fjor sterkere enn lagt til grunn for utviklingen i år, samtidig som det også er lagt til grunn en sterkere stigning i elektrisitetsprisene i fjerde kvartal i år sammenlignet med i fjor. Dette kan trekke i retning av økt prisstigningstakt utover året.

Med bakgrunn i de beregninger og forutsetninger som er gjort, regner utvalget med en gjennomsnittlig økning i konsumprisindeksen på om lag 2½ prosent fra 1998 til 1999. Anslaget er usikkert. Blant annet vil en eventuell fortsatt svak kronekurs bidra til høyere konsumprisvekst.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget