Konkurransetilsynets prismateriale

Konkurransetilsynet har samlet inn opplysninger fra private bedrifter og offentlige institusjoner om planlagte prisendringer i perioden desember 1998 – mai 1999.

I prognosen er de innsamlede opplysningene i stor grad benyttet uten videre bearbeiding. Opplysningene kan derfor ses på som et samlet uttrykk for prisforventninger på tilbudssiden i økonomien. Prognosen gir ikke uttrykk for Konkurransetilsynets egne vurderinger av prisutviklingen.

En stor del av de næringsdrivende som gir anslag til prognosen er produsenter. Dette gjelder spesielt for industriproduserte konsumvarer. For disse produsentene er det rimelig å tro at det vil gå en viss tid før produsentenes prisendringer slår gjennom i detaljleddet. I prognosen er anslag for slike produkter fordelt utover prognoseperioden, slik at det opprinnelige anslaget først er lagt inn for fullt i slutten av prognoseperioden. I prognosen har Konkurransetilsynet lagt til grunn at den prosentvise avansen i detaljleddet er uendret.

Konkurransetilsynets materiale gir en samlet konsumprisvekst fra januar til mai på om lag 1¾ prosent. For tilsvarende periode ett år tilbake var den faktiske veksten drøyt ¾ prosent. Konkurransetilsynets materiale indikerte en prisstigning målt over 12 måneder på 2,2 prosent i januar 1999, som er 0,1 prosentpoeng lavere enn den faktiske stigningen denne måneden. Prisstigningen anslås til 2,3 prosent i februar. Husleiene innarbeides i marsindeksen. I Konkurransetilsynets materiale blir husleiene om lag 4 prosent høyere i 1. kvartal i år sammenlignet med i fjor. Dette bidrar til at konsumprisveksten øker til 2,5 prosent i mars. Prisveksten tiltar ytterligere til 2,8 prosent i april og 3,1 prosent i mai. Ifølge prognosen vil det gjennomsnittlige prisnivået for januar-mai i år være 2,6 prosent høyere enn prisnivået i tilsvarende periode i fjor.

I Konkurransetilsynets prognose for mai til desember 1998 ble prisveksten anslått til 1,3 prosent, mens den registrerte veksten i samme periode ble 1,1 prosent.

Nærmere om modellberegningen

Utvalget har fått gjennomført beregninger med den makroøkonomiske modellen KVARTS. Dette er en kvartalsmodell for norsk økonomi som er utarbeidet i Statistisk sentralbyrå. Konsumprisutviklingen blir i modellen i stor grad bestemt av utviklingen i importprisene og innenlandske kostnader. Etter hovedrevisjonen av nasjonalregnskapet har modellen blitt tilpasset de reviderte nasjonalregnskapstallene og -begrepene. Statistisk sentralbyrå har gjennomført nye tallfestinger for deler av de økonomiske sammenhengene i modellen, mens det for andre deler foreløpig bare er foretatt mindre justeringer. Selv om enkelte tallstørrelser er betydelig endret etter hovedrevisjonen, er det liten grunn til å anta at modellens prognoseegenskaper for konsumprisveksten er vesentlig endret.

I modellberegninger med KVARTS blir en del størrelser av betydning for konsumprisene anslått utenfor modellen (eksogene variabler). I den modellversjonen av KVARTS som utvalget nå har benyttet, er de viktigste størrelsene som anslås utenfor modellen i denne sammenhengen importpriser, råoljepriser, avgifter, subsidier og priser på elektrisitet og norskproduserte primærnæringsvarer (jordbruks-, skogbruks- og fiskeprodukter). Utviklingen i flere av disse størrelsene vil i virkeligheten avhenge av andre forhold i økonomien, jf. omtalen til slutt i avsnittet om forutsetningene for prisanslagene og omtalen av beregningsresultatene. Utviklingen i importprisene anslås med utgangspunkt i forventet prisutvikling internasjonalt. En har også tatt hensyn til den betydning endringene i valutakursene kan ha for importprisene, og til at importprisene de siste årene har utviklet seg noe svakere enn konsumprisene internasjonalt. For størrelser som fastlegges av det offentlige er det lagt til grunn at vedtak som er gjort ved inngangen til året ikke endres i prognoseperioden. Utviklingen i andre størrelser vil i stor grad være et resultat av forhandlinger, og for noen av disse gjøres det beregningstekniske forutsetninger. Dette gjelder i hovedsak utviklingen i prisene på jordbruksvarer.

De økonomiske sammenhengene som er innarbeidet i KVARTS, er tallfestet på grunnlag av tall fra nasjonalregnskapet (før hovedrevisjonen). I modellen bestemmer importprisene og prisene på norskproduserte varer og tjenester (hjemmepriser), sammen med avgifter og subsidier, prisene på varer og tjenester som går til privat konsum. Hjemmeprisene bestemmes i stor grad av bedriftenes variable enhetskostnader.

Enhetskostnadene bestemmes av produktivitet, timelønnskostnader og produktinnsatspriser. Produktivitetsutviklingen og prisutviklingen for produktinnsats bestemmes i modellen ved egne relasjoner, mens driftsmarginene bestemmes gjennom prisrelasjonene. I flere av prisrelasjonene inngår også graden av kapasitetsutnyttelse.

Videre har modellen egne relasjoner for utviklingen i timelønningene. Hvordan lønnsveksten vil påvirke konsumprisveksten, avhenger også av hvordan lønnsveksten fordeler seg på de ulike sektorene. For eksempel har lønnsutviklingen i varehandelen større betydning for konsumprisveksten enn lønnsutviklingen i industri eller i offentlig sektor, spesielt på kort sikt. Videre vil virkningene på prisutviklingen av en gitt årslønnsvekst også avhenge av forløpet gjennom året, fordi det tar tid før lønnsøkninger slår ut i prisene. Det betyr at lønnsveksten i ett år også får betydning for konsumprisutviklingen i de påfølgende årene.

I hjemmeprisrelasjonene inngår også hjemmeprisen fra foregående periode(r) som forklaringsvariabel. Tilbakedaterte verdier av forklaringsfaktorene får gjennom disse leddene betydning for prisdannelsen i prognoseperioden, i tillegg til at tilbakedaterte verdier av forklaringsfaktorene inngår direkte. Dette betyr også at utviklingen i inneværende periode får betydning for senere perioder.

Ser en bort fra virkninger gjennom lønnsutviklingen, påvirker importprisene hjemmeprisene hovedsakelig gjennom produsentenes produktinnsats. For enkelte varer har det også en viss effekt at innenlandske produsenter konkurrerer med importvarer, men for konsumprisutviklingen sett under ett er denne virkningen liten sammenliknet med virkningen gjennom kostnadene på produktinnsats.

Forutsetninger for prisanslagene

Det er betydelig usikkerhet knyttet til forutsetningene for modellberegningene. De viktigste størrelsene som er anslått utenfor modellen er summert opp i tabell 1.1.

Utvalget har nå som tidligere benyttet modellens relasjoner for lønnsutviklingen i de enkelte sektorene (endogen lønnsutvikling) sammen med skjønnsmessige vurderinger. Alternativt kunne en ha valgt å legge beregningstekniske forutsetninger om lønnsveksten (eksogen lønnsutvikling) til grunn i prisprognosen. Når en her har valgt å benytte modellens lønnsrelasjoner, er det for å forenkle beregningene. Denne framgangsmåten innebærer ikke at utvalget tar sikte på å anslå lønnsveksten i prognoseåret.

Veksten i importprisene har vært lav til tross for en markert depresiering av den norske kronen mot den importveide valutakursen i 1998. Det kan til dels skyldes at valutaer som ikke inngår i den importveide valutakursen har depresiert mer enn den norske krona. Det gjelder særlig land i Asia, der bare japanske yen inngår i den importveide valutakursen. Importprisene for tradisjonelle varer økte med 1,3 prosent i 1998. Prisene har falt på raffinerte oljeprodukter og metaller, mens det har vært en vekst i prisene på nærings- og nytelsesmidler. Gjennomsnittsprisen på industriprodukter økte like mye som tradisjonelle varer totalt, men det er til dels store variasjoner i prisutviklingen for ulike undergrupper av industriprodukter. Prisene på verkstedprodukter, som er den klart største undergruppen, økte mer en gjennomsnittet. Det samme er tilfellet for prisen på treforedlingsprodukter. Prisutviklingen i resten av den råvarebaserte industrien var klart svakere, som følge av et kraftig fall i råvareprisene på verdensmarkedet i 1998. Det er forutsatt i gjennomsnitt om lag 0-vekst i produsentprisene i utlandet regnet i lokal valuta i 1999. Regnet i norske kroner har utvalget lagt til grunn en gjennomsnittlig importprisvekst for tradisjonelle varer på –1,2 prosent fra 1998 til 1999. Utvalget har i utarbeidingen av prisprognosen lagt til grunn de samme valutakurs- og renteforutsetningene som Statistisk sentralbyrå la til grunn i sine prognoser i Økonomisk utsyn over året 1998, Økonomiske analyser 1/99. Den importveide kronekursen er forutsatt å styrke seg markert gjennom første halvår 1999 og deretter noe langsommere. Dette innebærer at den gjennomsnittlige importveide kronekursen i 1999 blir 2,5 prosent sterkere enn gjennomsnittskursen i 1998.

Spotprisen på råolje (Brent Blend) var i gjennomsnitt 12,7 USD eller 96 kroner per fat i 1998. I 1997 var oljeprisen om lag 135 kroner per fat. Fra et nivå på om lag 115 kroner per fat i begynnelsen av 1998 falt oljeprisen til om lag 90 kroner i siste halvdel av mars. I midten av desember nådde oljeprisen et bunnivå på om lag 70 kroner per fat. Gjennomsnittsprisen i januar var 83 kroner pr. fat. For 1999 har utvalget lagt til grunn en gjennomsnittlig oljepris på 90 kroner per fat. Dette er en prisnedgang på om lag 6 prosent i forhold til gjennomsnittlig oljepris for 1998.

Utviklingen i prisene på norskproduserte jordbruksvarer vil bl.a. være avhengig av den avtalte rammen i jordbruksoppgjøret og hvor mye av rammen som forutsettes tatt ut ved endring i prisene. Det er også av betydning i hvilken grad markedssituasjonen gjør det mulig å realisere de avtalebestemte prisene. Hjemmeprisene på jordbruksvarene var om lag uendret fra 1997 til 1998. Som en beregningsteknisk forutsetning er det lagt til grunn at basisprisnivået for norskproduserte jordbruksvarer øker med 1 prosent fra 1998 til 1999. Prisene ut til forbrukerne blir i tillegg til endringer i basisprisene påvirket av eventuelle øvrige kostnadsendringer i varehandelsleddet og avanseendringer i alle ledd .

En mild vinter og høy fyllingsgrad i vannmagasinene bidro til at strømprisene falt i perioden fra mars tom. oktober 1998, for deretter å øke noe mot slutten av året, etter at fyllingsgraden nærmet seg et normalnivå. Fra desember 1998 til januar 1999 økte elektrisitetsprisene markert. I januar var elektrisitetsprisene om lag 3 prosent lavere enn samme periode året før, og om lag på nivå med elektrisitetsprisene i midten av 1996. Fyllingsgraden i vannmagasinene er nå noe lavere enn det som er normalt for årstiden. Markedsforholdene for elektrisitet tilsier at elektrisitetsprisene skal være høyere om vinteren enn om sommeren. Terminprisene på kraftbørsen viser også at det forventes en nedgang i kraftprisene gjennom 2. kvartal og en oppgang gjennom 4. kvartal. Det er uklart i hvilken grad dette vil slå ut i elektrisitetsprisene til husholdningene. Utvalget har lagt til grunn at elektrisitetsprisene i vintermånedene i 1999 blir liggende noe høyere enn i sommermånedene, men at nedgangen i sommerhalvåret blir mindre og at økningen på høsten blir noe større enn i fjor. Som årsgjennomsnitt innebærer denne banen at elektrisitetsprisene øker med 2 prosent fra 1998 til 1999.

Grunnlaget for måling av prisutviklingen på boligkonsum i konsumprisindeksen er en kvartalsvis husleieundersøkelse og utgifter knyttet til vedlikehold av boliger. Boligkonsumet veier tungt i konsumprisindeksen, fordi det i tillegg til betalte husleier også omfatter husholdningenes renteutgifter på boliglån, forsikringer samt enkelte kommunale avgifter. Husleie er den viktigste representantvaren for boligkonsum, og husleieindeksen økte vesentlig sterkere enn totalindeksen i årene fra 1988 til 1993. Fra 1993 til 1996 har husleieindeksen stort sett økt mindre enn totalindeksen. I 1997 tok stigningen i husleiene seg opp, og var 3,1 prosent i 4. kvartal. Fra 1997 til 1998 økte husleiene med 2,4 prosent, og hoveddelen av økningen kom i første halvår. Rentesatser inngår ikke direkte i konsumprisindeksen, og virkninger av renteendringer på konsumprisindeksen vil komme indirekte gjennom kostnadene for utleiere og borettslag, samt gjennom effekten på det generelle kostnadsnivået i næringslivet. Disse effektene av renteendringer er imidlertid usikre, og det kan ta tid før de får betydning. Det samme gjelder utviklingen i andre kostnader som påvirker husleiene, bl.a. kommunale takster og avgifter, lønnskostnader mv. I beregningene med KVARTS har en benyttet modellens relasjon for husleie (inkl. fritidsboliger). Dette har gitt en anslått vekst i husleiene fra 1998 til 1999 på 3,1 prosent.

Prisene på varer som går til konsum i modellen inkluderer avgifter og subsidier, og vil dermed bli påvirket av det avgifts- og subsidieopplegget som Stortinget har vedtatt. Hovedtrekkene i det avgiftsopplegget som Stortinget vedtok for 1999 innebærer følgende nominelle satsendringer:

Alkoholavgiftene ble redusert med knapt 2 prosent for vin og brennevin. Øvrige avgifter er i hovedsak justert med 3¼ prosent. Avgifter og subsidier fastsettes av Stortinget i prosent av et verdigrunnlag (verdiavgifter) eller som et nominelt beløp per enhet (mengdeavgifter). Et prisjustert avgifts- og subsidieopplegg innebærer at satsene for mengdeavgifter justeres med den anslåtte prisveksten, mens satsene for verdiavgiftene holdes uendret. En slik endring av avgifts- og subsidieopplegget vil påvirke prisnivået, men kan sies å være nøytralt i forhold til prisveksten. Utvalget har gjennomført beregninger for å vurdere prisvirkningene i 1999 av det vedtatte avgifts- og subsidieopplegget for 1999. Beregningene indikerer at det vedtatte avgiftsopplegget isolert sett ikke bidrar til å endre prisstigningen i særlig grad i forhold til en prisjustering i henhold til Beregningsutvalgets anslag.

Det er som vanlig usikkerhet knyttet til takster og avgifter som fastsettes i kommunesektoren. Utviklingen i disse påvirkes av den generelle kostnadsutviklingen, men kommunenes relativt frie adgang til å fastsette gebyrer gjør at andre økonomiske forhold i den enkelte kommune vil spille inn. For offentlige varer og tjenester har en ved å benytte modellens prisrelasjoner forutsatt at prisveksten på disse følger kostnadsutviklingen i produksjonen av tjenestene.

Som nevnt vil det ofte være en forenkling å forutsette at enkelte størrelser i modellen kan fastlegges uavhengig av de øvrige. Dette gjelder i særlig grad dersom en skal vurdere virkningene av å endre en av forutsetningene. Det er først og fremst på noe lengre sikt at slike effekter virker inn. I vurderingen av prisutsiktene for 1999 betyr forenklingen som ligger i modellen i form av eksogene anslag noe mindre.

Resultater:

Beregningen som har blitt gjennomført med KVARTS gir en økning i konsumprisene på 2,5 prosent fra 1998 til 1999, forutsatt en markert styrking av kronen i 1. halvår. Dette er noe høyere prisvekst enn året før. Utviklingen gjennom året er vist i figur 6.1.

Modellberegningen viser om lag stabil prisstigning regnet som vekst fra året før, jf. figur 6.1. Tarifftilleggene våren 1998 trakk i retning av økt prisvekst i annet halvår av 1998. Det tar tid før priseffekten av høyere kostnader er uttømt, slik at den økte lønnsveksten i fjor trolig vil trekke i retning av høyere prisstigningstakt et stykke ut i 1999. Med en forutsetning om en markert styrkelse av kronen i første halvår vil utviklingen i importprisene bidra til lavere prisvekst utover året. På den annen side var prisfallet på elektrisitet i sommermånedene i fjor sterkere enn lagt til grunn for utviklingen i år, samtidig som det også er lagt til grunn en sterkere stigning i elektrisitetsprisene i fjerde kvartal i år sammenlignet med i fjor. Dette kan trekke i retning av økt prisstigningstakt utover året. Bensinprisene falt gjennom fjoråret. Hvis bensinprisene holder seg om lag på januarnivået ut året, vil dette trekke i retning av økt prisstigningstakt utover året.

I modellberegningen har en som nevnt i hovedsak nyttet modellens relasjoner for lønnsdannelse. Den gjennomsnittlige årslønnsveksten i modellberegningen er 5,2 prosent fra 1998 til 1999, mot 6¼ prosent året før. Denne nedgangen i lønnsveksten bidrar til å redusere prisstigningstakten i andre halvår. Redusert prisvekst på importvarer bidrar i samme retning.