Årslønnsvekst for hovedgrupper

Med årslønn for en lønnstakergruppe menes gjennomsnittlig årslønn for arbeidstakere som utfører et fullt avtalefestet normalt årsverk uten overtid. Beregningene av årslønnsvekst er ført fram til 1998 og gjengis i tabellene 3.1 og 3.2. Begge tabellene bygger på lønnsstatistikk eller beregninger for gruppene og på opplysninger om reguleringstidspunkter i de enkelte år. Det presenteres også beregnet gjennomsnittlig årslønn i kroner. Ved avslutningen av denne rapporten foreligger det endelig lønnsstatistikk for 1998 for varehandel, forretnings- og sparebanker og forsikringsvirksomhet. For bank og forsikring har en i tillegg til lønnsstatistikk for 1998, opplysninger om lokale tillegg til bestemte datoer i 1998. For funksjonærer og arbeidere i NHO-bedrifter foreligger det foreløpig lønnsstatistikk. For de andre gruppene er lønnsveksten i 1998 basert på beregninger.

Statistisk sentralbyrå har foretatt en full omlegging av lønnsstatistikken i privat sektor. En har fått en individbasert statistikk som per i dag dekker alle lønnstakere med unntak av hotell- og restaurantvirksomhet og primærnæringene, og som er sammenlignbar mellom grupper, jf boks 3.1. En har nå tall etter den nye lønnsstatistikken for både 1997 og 1998. Ved beregning av årslønnsvekst for 1997-98 i privat sektor har en som hovedregel lagt den nye lønnsstatistikken til grunn der den foreligger. Unntakene er de foreløpige beregningene for arbeidere i NHO-bedrifter der NHO også i 1998 innhentet sin lønnsstatistikk og for hotell- og restaurantvirksomhet hvor en også legger til grunn NHOs lønnsstatistikk.

Av tabell 3.1 ser vi at lønnsutviklingen for de største forhandlingsområdene viser stor grad av parallellitet de siste årene. Størrelsen på lønnsveksten har imidlertid variert og viste en fallende tendens fram til 1993/1994. Deretter har veksttakten økt noe igjen, særlig fra 1997 til 1998. Fra 1997 til 1998 varierte lønnsveksten i de store områdene i tabell 3.1 fra 5 ½ prosent for arbeidere i industrien til 6,8 prosent i forretnings- og sparebanker. I offentlig sektor har lønnsveksten vært om lag 6 prosent både i stat og kommuner.

Det bør utvises forsiktighet ved sammenlikning mellom gruppene. Dette gjelder særlig ved vurdering av utviklingen i ett enkelt år. Videre kan variasjoner i lønnsutviklingen mellom grupper bl.a ha sammenheng med lavlønnsprofil ved tariffoppgjørene og med endringer i sammensetningen av arbeidsstyrken (f eks alder, utdanning og endringer i andelen menn/kvinner).

I tabell 3.3 har en beregnet gjennomsnittlig lønnsutvikling for tre hovedsektorer:

• industrien

• annen næringsvirksomhet

• ansatte i offentlig forvaltning

Samlet årslønnsvekst fra 1997 til 1998 for alle grupper ser foreløpig ut til å bli om lag 6 ¼ prosent. Fra 1997 til 1998 tyder foreløpige anslag på at lønnsutviklingen vil bli noe sterkere i annen næringsvirksomhet enn både i offentlig forvaltning og i industrien. Tabell 3.3 viser videre at lønnsveksten i offentlig forvaltning har vært noe svakere enn i industrien og i annen næringsvirksomhet i perioden 1988-98.

Den kvartalsvise lønnsveksten.

Tabell 3.4 viser utviklingen i timefortjenesten, fordelt på tariffmessig lønnsøkning og lønnsglidning for voksne arbeidere i industrien (menn + kvinner) fra samme kvartal året før. Timefortjenestene er beregnet eksklusive overtidstillegg og omregnet til 37,5 t/uke.

Fra tariffoppgjøret i 1995 fram til 1. kvartal 1998 har lønnsveksten målt mot tilsvarende kvartaler året før stor sett ligget mellom 3 ½ og 4 ½ prosent. Etter at tarifftilleggene i lønnsoppgjøret i 1998 er kommet med i lønnsstatistikken i 2., 3. og 4. kvartal peker lønnsøkningen i forhold til samme kvartal året før i retning av 7 prosent. Lønnstilleggene som er blitt gitt fra 1996 til 1998 er forskjøvet mellom kvartaler fra år til år. Dette forklarer delvis svingningene mellom kvartaler de siste årene.

Tarifftilleggene.

De gjennomsnittlige tarifftilleggene, inklusive den direkte effekten av skifttillegg og andre tillegg knyttet til arbeidets art er beregnet til:

På grunn av forbundsvise lønnsreguleringer både i 1994,1996 og 1998, ble sentrale lønnstillegg gitt fra det tidspunkt de enkelte bransjeavtalene hadde utløp. De fleste har utløp 31. mars.

• For arbeidere i BYGGEVIRKSOMHET anslås veksten i årslønnen fra 1997 til 1998 omlag 7 prosent, mot 5,8 prosent året før.

Byggevirksomhet består av arbeidere innenfor tømrerfaget, murere, grunnarbeid innenfor sten-, jord- og sementarbeid, bygge- og tømmermestre, elektrotekniske installasjonsfirmaer, malermestre, rørleggerbedrifter, kobber- og blikkenslagermestre o.l.

Etter flere år med lav gjennomsnittlig lønnsvekst for byggevirksomhet før 1994, har det i takt med bedre tider for byggevirksomhet, vært en jevnt stigende lønnsvekst fra årsskiftet 1993/94 med 1,2 prosent lønnsvekst fra 1. kvartal 1994 til 7,4 prosent i 3. kvartal 1998, i forhold til samme kvartal året før. Foreløpig tall for 4. kvartal 1998 peker i retning av noe høyere vekst. Tallene er justert for etterbetalinger mellom kvartaler.

Økt antall skifttimer, er en av årsakene til den sterkt stigende lønnsveksten innenfor byggevirksomhet.

Anleggsbransjen består av kraftlinjefirmaer og anleggsbedrifter med oppdrag både innenfor kraftverkssektoren, oljerelaterte virksomheter og veiprosjekter (inkl.tunnelarbeider).

Etter fallende gjennomsnittsfortjenester både i 1994 og 1995, har det vært en økning både i 1996, 1997 og inn i 1998 med i gjennomsnitt ca 5 ½ prosent årlig. Økt antall tunnelarbeidere, med høyere fortjenester, har bidratt til den sterke økningen i gjennomsnittsfortjenesten. Veksten i løpet av 1998 for anleggsarbeidere tyder på en årslønnsvekst fra 1997 til 1998 på vel 7 prosent.

For bygge- og anleggsvirksomhet under ett er lønnsveksten eksklusive etterbetalinger 7,3 prosent fra 3. kvartal 1997 som peker i retning av høyere vekst i 4. kvartal 1998. Årslønnsveksten anslås til vel 7 prosent fra 1997 til 1998.

• For LANDTRANSPORT som blant annet omfatter rutebilselskaper, grossistbedrifter, spedisjonsfirmaer, oljeselskaper m.v. anslås at årslønn fra 1997 til 1998 vil øke med ca. 7 prosent, mot 4 prosent året før.

Tariffmessige lønnstillegg innenfor rutebilsektoren var lavere i 1997 enn i 1996. Det ble konflikt i tariffoppgjøret 1998, slik at tilleggene ble gitt med virkning fra første del av juni, istedenfor fra 1. april. Tilleggene var til dels betydelige og veksten fra 3. kvartal 1997 til 3. kvartal 1998, justert for etterbetalinger, ble 9,5 prosent for landtransport i sin helhet, inklusive speditører, grossister o.l. Foreløpig tall for 4. kvartal 1998 antyder en svak høyere vekst.

I første halvår av 1998 var veksten knapt 3 prosent. Årslønnsveksten fra 1997 til 1998 anslås til 7 prosent. Tillegget fra juni i rutebilsektoren bidrar til at overhenget inn i 1999 for landtransport totalt ligger an til å bli over 4 prosent.

• I OLJEVIRKSOMHETEN,OFFSHORE i alt, som omfatter offshorearbeidere i operatørselskaper og oljeboringsbedrifter, oljeservicebedrifter samt offshorearbeidere i industri og bygge- og anleggsvirksomhet anslås en vekst i årslønn fra 1997 til 1998 på anslagsvis 5 1/5 – 6 prosent.

Veksten fra 3. kvartal 1997 til 3. kvartal 1998 var 6 prosent.

Mens diversetilleggene (tillegg knyttet til arbeidets art), viste en moderat utvikling for offshorearbeidere innenfor operatørselskaper, oljeboringsbedrifter og oljeservicebedrifter fra 1996 til 1997 har disse tillegg stabilisert seg fra 1997 til 1998.

For offshorearbeidere i industri og bygge- og anleggsvirksomhet går de gjennomsnittlige diversetilleggene til dels kraftig ned og drar på årsbasis ned lønnsveksten for alle offshorearbeidere med omlag ½ prosent. Denne gruppen har omlag 50 kr/t lavere gjennomsnittslønn enn gruppen overfor. Gruppen utgjør dog bare ca. 22 prosent av totaltimene for offshorearbeidere for 3. kvartal 1998.

Staten

I hovedoppgjøret våren 1998 ble staten, LO-Stat, Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund-Stat og Norsk Lærerlag enige om å anbefale Riksmeklingsmannens skisse med:

• et generelt tillegg fra 1. mai 1998 på kr 10 000 per år på alle trinn på hovedlønnstabellen, enkelte tekniske harmoniseringer av lønnstabellen mellom ltr 2-13 og ltr 26-35 fra samme dato og fire nye lønnstrinn på tabellen slik at topplønnen ble økt fra kr 462 500 til kr 514 000. Samlet utgjorde lønnsreguleringen 4,25 prosent per 1. mai.

• endringer av begynnerlønningene med virkning fra 1. august 1998, tilsvarende 0,17 prosent.

• en avsetning på 2,0 prosent per dato til sentrale justeringsforhandlinger med virkning fra 1. august 1998. Hensynet til virksomhetenes rekrutterings- og konkurransesituasjon, samt likelønn på alle nivåer, skulle ivaretas i disse forhandlingene. Kvinner og skoleverket skulle ha en større andel av lønnsmidlene enn en proratafordeling tilsa.

• en pott på 0,55 prosent til lokale forhandlinger med virkning fra 1. september 1998. Av dette utgjorde 0,1 prosentpoeng lønnsmidler som blir ledige pga lønnsendringer ved skifte av arbeidstakere. De sentrale partene tilrådde at partene lokalt gjennomgikk lønnsrelasjonene og lønnsutviklingen for å rette opp kjønnsbetingede lønnsforskjeller på alle nivå. Kvinner burde få en større andel av potten enn en proratafordeling tilsa.

• visse endringer i Hovedtariffavtalens forhandlingsbestemmelser/fellesbestemmelser med virkning fra 1. mai 1998, herunder en økning i enkelte ulempetillegg.

AF anbefalte ikke Riksmeklingmannens skisse og tok ut en del grupper i streik både i stat og kommune, se vedlegg 2 for en nærmere oversikt over lønnsoppgjørene i 1998.

Politiets Fellesforbund og staten ble under oppgjøret enige om de samme tilleggene som for statstilsatte ellers.

Lønnsvekst

Årslønnsveksten for statsansatte fra 1997 til 1998 anslås til rundt 6 prosent, mens lønnsoverhenget til 1999 anslås til om lag 3 ¼ prosent. Det foreligger ikke lønnsstatistikk for 1998 ved avslutningen av denne rapporten.

Lønnsglidningen er på årsbasis anslått til 0,5 prosent og er fordelt på tidspunktene 1. mai og 1. august.

Skoleverket

Årslønnsveksten for skoleverket fra 1997 til 1998 anslås til rundt 5 ¾ prosent, mens lønnsoverhenget anslås til omlag 3 ½ prosent. Det foreligger ikke lønnsstatistikk for 1998 ved avslutningen av denne rapporten.

Elementene i lønnsoppgjøret for skoleverket i 1998 var de samme som i staten, men under de sentrale justeringsforhandlingene ble en større andel av midlene tildelt skoleverket enn en forholdsmessig fordeling skulle tilsi. Det ble avsatt en pott på 2 prosent per 1.8.98 i det statlige tariffområdet, mens skoleverket fikk omlag 2 ½ prosent.

Kommunene

Ifølge lønnsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå steg den gjennomsnittlige månedsfortjenesten for kommunale arbeidstakere inklusive ansatte i helsevesen og sosial omsorg, men eksklusiv skoleverket og ansatte som er timelønte med 3,2 prosent for heltidsansatte fra 1. oktober 1996 til 1. oktober 1997. Ansatte i Oslo er ikke med i disse lønnsveksttallene. Lønnsutviklingen inkluderer ikke resultatet av de lokale forhandlinger med virkningsdato 1. november 1997 på 0,72 prosent. Derimot er resultatet av de lokale forhandlingene per 1. oktober 1996 på 0,5 prosent med i veksttallet. Årslønnsveksten for 1996-97 i tabell 3.1 er korrigert for dette. Fullstendig lønnsstatistikk for 1998 foreligger ikke ennå.

Riksmeklingsmannens skisse til ny hovedtariffavtale i kommunene fra 1. mai 1998 til 30 april 2000 innebar et generelt tillegg på kr 10 000, tilsvarende 4,85 prosent fra 1. mai. Det ble videre foretatt visse tekniske harmoniseringer av hovedlønnstabellen fra ltr 2-13 og fra ltr 26-35 fra samme dato. Dessuten ble det fordelt en pott til sentrale justeringer av lønnsrammer og lønnsstruktur på 2,7 prosent per 1. september. Rikslønnsnemndas kjennelse i tvistene mellom Norsk Sykepleierforbund, Norsk Radiografforbund, Norges Ingeniørorganisasjon og KS økte denne sentrale potten med 0,12 prosentpoeng. Det ble også avsatt en pott til lokale forhandlinger per 1. november på 0,78 prosent.

Også i kommunene ble Riksmeklingsmannens skisse forkastet av en del grupper og oppgjørene ble avgjort dels ved tvungen lønnsnemnd og dels ved ny mekling, se vedlegg 2 for en nærmere oversikt over kommuneoppgjøret.

Etter en samlet vurdering anslår Beregningsutvalget årslønnsveksten i kommunene til om lag 6 prosent fra 1997 til 1998.

Resultater

1. Tall fra Statistisk sentralbyrås lønnsstatistikk og NHOs lønnsstatistikk for funksjonærer

For de gruppene i tabell 3.6 det foreligger lønnsstatistikk for i 1998, lå lønnsveksten i 1998 mellom 4,8 og 8,2 prosent. Gjennomsnittlig årlig vekst i perioden 1990-98 har variert mellom 4,0 og 4,7 prosent. Til sammenlikning har veksten for lønnstakere i gjennomsnitt vært 4,0 prosent og for industriarbeidere 3,7 prosent i den samme perioden.

2. Tall fra Brønnøysundregisteret

Lønnsbegrepet som skal brukes i årsberetningene til aksjeselskaper og som skal innberettes til Brønnøysundregisteret er hjemlet i aksjelovens §11-12, hvor det bl.a heter:

......Dessuten skal gis opplysning om de samlede utgifter til lønn og annen godtgjørelse til henholdsvis bedriftsforsamling, representantskap, samt revisor og administrerende direktør.

Dette er et omfattende lønnsbegrep og skal i prinsippet omfatte all godtgjøring til toppleder, herunder fordel ved opsjoner, fordel ved kjøp av aksjer til underkurs og naturalytelser.

Lønnsutviklingen fra 1995 til 1997 har varierte en del etter bedriftsstørrelse, jf tabell 3.7. Den sterkeste gjennomsnittlige veksten har det vært for ledere i bedrifter med 100 til 249 ansatte med vel 8 prosent både i 1996 og 1997. Deretter følger ledere i bedrifter med mer enn 250 ansatte med henholdsvis 6,7 prosent og 4,1 prosent i de to årene. Gjennomsnittlig lønnsvekst for lønnstakere under ett var til sammenlikning 4,4 prosent fra 1995 til 1996 og 4,3 prosent fra 1996 til 1997.

Tabell 3.7 viser at det var 5 125 ledere med oppgitt lønn i 1997 i bedrifter med 25 ansatte og over. Antall ledere i statistikken blir redusert til 4 156 (jf tabell 3.8) når en går fra alle til identiske, dvs ledere som var med både i 1996 og 1997. Avhengig av hvilke bedriftsstørrelser en ser på, var lønnsveksten for identiske ledere i bedrifter med over 25 ansatte om lag 6-8 prosent i 1996 og om lag 5 ½-10 prosent i 1997.

3. Lønnsutviklingen for identiske ledere i aksjeselskaper og i allmenne børsnoterte selskaper etter LTO-registeret

Utvalget har i dette avsnittet sett på lønnsnivå og lønnsutvikling etter to lønnsbegreper:

• Det første omfatter all utbetalt lønn og annen kontantgodtgjørelse, dvs lønn og honorarer m.m for arbeid som ikke er utført som ledd i selvstendig næringsvirksomhet (kode 111) og skattepliktige og trekkpliktige naturalytelser som ikke er opptjent som ledd i selvstendig næringsvirksomhet (kode 112), jf boks 3.7.

• Det andre er et utvidet lønnsbegrep som i tillegg til postene i første kulepunkt også omfatter kode 132, fordel ved kjøp av aksjer til underpris.

Fordel ved erverv og fordel ved salg/innløsning av opsjoner i arbeidsforhold er med i det første lønnsbegrepet, men lar seg ikke skille ut som egen post. Fordel ved kjøp av aksjer til underpris er registrert på egen kode og kan således behandles særskilt. Det første lønnsbegrepet er i store trekk det samme som vi bruker ellers i kapittel 3. Det inneholder imidlertid en del naturalytelser som ikke er med i lønnsbegrepet, slik det anvendes i lønnsstatistikken og f eks i tabellene 3.1 og 3.2. Naturalytelsene utgjør en liten andel, om lag 0,3 prosent av lønn og honorarer i gjennomsnitt, og er dermed av liten betydning for lønnsnivå og lønnsutvikling.

I LTO-registeret er det ingen opplysninger om stilling, noe som gjør det vanskelig å skille ut administrerende direktør/daglig leder i selskapene. Leder er definert som den personen i hvert foretak som har høyest utbetalt lønn både i 1995 og 1996 og i 1996 og 1997, jf boks 3.7. Det kan ikke utelukkes at en på denne måten i noen tilfeller har fått med personer som har høy lønn pga sin spisskompetanse uten å være toppleder. Utvalget tror ikke dette er noe stort problem.

Lønnsnivået i 1997 for identiske ledere i bedrifter med 25 ansatte (lønnsforhold) og over er lavere i LTO-materialet enn i Brønnøysundregisteret. Det skyldes i hovedsak at det er flere lønnsforhold enn ansatte, dvs at det er med noen flere mindre bedrifter i tabell 3.9 enn i tabell 3.8. En kan derfor ikke direkte sammenlikne lønnsnivå for ledere som er sortert etter henholdsvis antall ansatte og antall lønnsforhold. Sammenliknet med 1995-96 har det vært en tiltakende lønnsvekst fra 1996 til 1997 for toppledere etter LTO-registeret. Fra 1995 til 1996 har identiske ledere i bedrifter med over 25 lønnsforhold gjennomgående hatt en lønnsvekst på om lag 6-7 ½ prosent, mens veksten var om lag 6-9 prosent fra 1996 til 1997. Samlet for perioden 1995-97 stemmer lønnsveksten godt med lønnsveksten i materialet fra Brønnøysundregisteret.

Tabell 3.10 viser lønnsnivå og lønnsutvikling når en inkluderer kode 132, fordel ved kjøp av aksjer til underkurs i materialet.

Fordel ved kjøp av aksjer til underkurs betyr mest for lederne i de større bedriftene. Ved å inkludere fordel ved kjøp av aksjer til underkurs (kode 132) i lønnsbegrepet øker gjennomsnittlig lønnsvekst fra 9,2 prosent til 11,0 prosent for ledere i bedrifter med 100-249 lønnsforhold og fra 8,0 prosent til 9,5 prosent i bedrifter med over 250 lønnsforhold.

I boks 3.8 kommer en nærmere inn på opsjoner og kjøp av aksjer til underkurs og den skattemessige behandlingen.

4. Nærmere om lønnsutviklingen for ledersjiktet under administrerende direktører/daglige ledere i NHO-bedrifter

Det foreligger ikke tall i 1998 for ledersjiktet i NHO-bedrifter. For tall fram til og med 1997 vises til rapport nr 2 1998 fra Beregningsutvalget ( NOU 1998:13).

Lønnsbegrepet

I dette avsnittet har en i hovedsak lagt til grunn samme lønnsbegrep som ellers i kapittel 3, dvs time- eller månedsfortjenesten eksklusive overtidstillegg, men inklusive andre typer tillegg. Videre er timelønnen for arbeidere i NHO-bedrifter omregnet til 37,5 time, se vedlegg 3. Forskjellen mellom kvinners og menns timefortjeneste reduseres med vel 1 prosentpoeng dersom en går fra uomregnede til omregnede tall.

Utvikling i lønnsforskjeller mellom kvinner og menn

Tabell 3.12 og 3.13 viser lønnsutviklingen for heltidsansatte kvinner og menn. I tabell 3.12 presenteres hovedgruppene, mens det i tabell 3.13 er foretatt oppsplitting innenfor disse og tatt med flere enkeltgrupper.

Utviklingen fra 1997 til 1998

I forretnings- og sparebanker fortsatte tilbakegangen i kvinners gjennomsnittlige årslønn som andel av menns – en utvikling som startet i 1994. Foreløpige tall for kommunene viser at forskjellene økte noe også der. Innenfor varehandelen var det imidlertid en klar tilnærming mellom kvinners og menns lønnsnivå fra 1997 til 1998. Foreløpige tall for 1998 viser en liten tilnærming blant industriarbeidere. Det foreligger foreløpig ikke 1998-tall for de andre hovedgruppene.

For de enkeltgruppene det foreligger lønnsstatistikk for i 1998 i tabell 3.13, var forholdet mellom kvinners og menns lønn stabilt fra 1997 til 1998 innenfor forsikring. For undergruppene innen varehandel var det en klar tilnærming mellom kvinners og menns lønnsnivå blant kontorfunksjonærer, men lønnsforskjellene økte blant butikk- og lagerfunksjonærer.

Utviklingen fra 1988 til 1998

Tabell 3.12 viser at det i perioden 1988-98 i gjennomsnitt har vært en bedring i kvinners relative lønnsnivå innen alle de hovedgruppene vi har tall for. Tilnærmingen mellom kvinners og menns lønnsnivå har vært sterkest blant industrifunksjonærer i NHO-bedrifter og innen varehandel, de to gruppene hvor forskjellene i utgangspunktet var størst, og for statsansatte. De siste årene har vi imidlertid sett et mer sammensatt bilde, med en viss tilnærming innen enkelte grupper og stabilitet eller svakt økende forskjeller mellom kvinners og menns lønnsnivå for andre.

Det er fortsatt forholdsvis store variasjoner i størrelsen på lønnsforskjellene mellom kvinner og menn hovedgruppene imellom. Imidlertid er disse gruppene ikke sammenliknbare med hensyn til sammensetning. I forretnings- og sparebanker er f eks alle ansatte med, mens bare arbeidere er med i industrien – en gruppe med mer enhetlig stillingsstruktur.

Et veid gjennomsnitt av gruppene som inngår i tabell 3.12 og 3.13 (hvor sysselsettingen er brukt som vekter), viser at samlet sett utgjorde heltidsansatte kvinners lønn om lag 86,4 prosent av heltidsansatte menns lønn i 1997. (1998-tall kommer i rapport nr 2 i år). I 1991 var andelen knapt 85 prosent. Vi ser mao ikke samme grad av tilnærming over tid i kvinne- og mannslønninger når gruppene sees under ett som når vi ser på dem enkeltvis. Gruppene som inngår omfatter om lag 60 prosent av alle heltidsansatte.

Vi har ikke noe godt mål for lønnsforskjellen mellom alle kvinner og menn under ett. Levekårsundersøkelsen 1996 viser at gjennomsnittlig timelønn (inklusiv overtidsbetaling) for kvinner utgjorde 80,6 prosent av gjennomsnittlig timelønn for menn, mens levekårsundersøkelsen 1991 viste en andel på 81,3 prosent.

Forhold som kan forklare forskjellen mellom Levekårsundersøkelsen og resultatet av sammenveiingen av tabell 3.12 og 3.13, er bl a at Levekårsundersøkelsen inkluderer overtid, mens det lønnsbegrep vi bruker i denne rapporten som nevnt ikke har med overtid. Videre inkluderer også Levekårsundersøkelsen deltidsansatte, som i stor grad er kvinner. Lønnsutviklingen for deltidsansatte i forhold til heltidsansatte og endringer i gjennomsnittlig arbeidstid for deltidsansatte kan gi andre relative lønnsforskjeller enn de som fram kommer i tabell 3.12. Det er dessuten knyttet usikkerhet til disse resultatene fra Levekårsundersøkelsen, fordi den er en utvalgsundersøkelse og basert på opplysninger direkte fra inntektstakerne. Bl a i Beregningsutvalgets rapport nr. 1 1998 ( NOU 1998:2) er det en nærmere gjennomgang av tallene fra Levekårsundersøkelsen.

Vedleggstabell 10.5 viser utviklingen for arbeidere innen en del bransjer i industrien. Innenfor flere enkeltbransjer var det fortsatt tilnærming mellom kvinners og menns gjennomsnittlige timefortjeneste fra 1997 til 1998. Det var imidlertid tilbakegang eller stagnasjon i andre bransjer. I treindustrien og i elektrokjemisk industri, som er mannsdominerte bransjer, var det om lag lik gjennomsnittlig timelønn for kvinner og menn i 1998.

Tabell 3.13 viser at innenfor landtransport, hvor kvinneandelen er lavest, er forskjellen minst mellom kvinners og menns gjennomsnittlige årslønn (1997-tall). Innenfor området behandling av klienter i kommunesektoren – som har den høyeste kvinneandelen – er imidlertid lønnsforskjellen relativt stor, og den økte fra 1995 til 1997. Størst lønnsforskjell fant vi i 1997 blant kontorfunksjonærer i varehandel og blant ansatte i forsikring, grupper som også har en relativt høy kvinneandel.

Flere undersøkelser 2 ) har vist at det er en sterk tendens til at lønnsnivået er lavest der en finner den største andelen kvinner. Ser vi spesielt på industrien, viser kolonnene 2 og 3 i vedleggstabell 10.5 at det ikke er en slik entydig sammenheng, men en tendens til at sterkt kvinnedominerte bransjer, som f eks konfeksjonsfabrikker og vaskerier og renserier, har lavere gjennomsnittlig lønnsnivå enn de øvrige bransjer. Motsatt ser vi en tendens til høyere gjennomsnittlig lønnsnivå i sterkt mannsdominerte bransjer – som elektrokjemisk industri og grafisk industri.

Likelønnstrekk ved lønnsoppgjør

Følgende trekk ved lønnsoppgjørene er av sentral betydning for hvordan de relative lønnsforskjellene mellom kvinner og menn utvikler seg:

1. Formen på de sentrale tilleggene, dvs om det gis generelle prosenttillegg og/eller kronetillegg, om det gis spesielle lavlønnstillegg, tillegg til bestemte yrkesgrupper m.v. Et likt kronetillegg vil gi en noe sterkere gjennomsnittlig lønnsvekst for kvinner enn for menn, ettersom kvinner i større grad enn menn er representert i lavlønnsgruppen.

2. Fordelingen av de lokale tilleggene.

3. De relative lønnstilleggene i typiske kvinnesektorer og næringer til forskjell fra mannsdominerte sektorer og næringer.

Nedenfor gis hovedtrekk ved lønnsoppgjørene våren 1998 for noen grupper i privat sektor og for offentlig sektor.

Privat sektor

Det ble i 1998 gjennomført forbundsvise oppgjør i LO/NHO-området. Det ble stort sett gitt et sentralt generelt tillegg på kr. 3 per time i områder med lokal forhandlingsrett. Særlige lav- og likelønnstillegg ga sentrale tillegg på kr 5 og over i enkelte lavlønnsområder. Sammen med til dels betydelig økning av minstelønnssatser tilsier dette klar likelønnsprofil. I hotell og restaurant ble partene dessuten enige om en særlig pott til bruk for likestillingstillegg i den enkelte bedrift, forutsatt at det inngås likestillingsavtaler på bedriften.

I varehandelen ble det gitt et generelt tillegg på 5 kroner per time. I tillegg ble tilleggene for ubekvem arbeidstid økt. Også i dette området hadde det sentrale oppgjøret en lavlønns- og likelønnsprofil.

I forretnings- og sparebanker ble det gitt et generelt prosenttillegg til alle på 4,1 prosent, eller minst kr 10 000 per år fra 1. mai. Her avviker innretningen på oppgjøret fra LO/NHO-området og privat sektor for øvrig.

Offentlig sektor

Både i staten og i kommunene ble det gitt et likt generelt kronetillegg på kr 10 000 til alle. Det ga i gjennomsnitt noe sterkere prosentvis vekst for kvinner enn for menn, ettersom kvinner i større grad enn menn er representert i lavlønnsgruppen. Det ble også gjennomført enkelte tekniske harmoniseringer av lønnstabellene opp til lønnstrinn 35. I staten ble det avsatt en relativt stor pott til sentrale justeringsforhandlinger og til lokale forhandlinger, hvor partene bl a var enige om at kvinner og skulle få en større andel av potten enn en proratafordeling tilsa. Det ble også satt av midler til økte begynnerlønninger. Ved justeringsforhandlingene i staten fikk kvinner omlag 53 prosent av midlene, mens en proratafordeling tilsa 44 prosent. En har ennå ikke tall for likelønnsprofilen i de lokale forhandlingene i staten

I kommunene ble det foretatt sentrale justeringer av lønnsrammer og lønnsstruktur som utgjorde 2,7 prosent med virkning fra 1. september. Det ble dessuten satt av en pott til lokale forhandlinger per 1. november på 0,78 prosent. For noen grupper i kommunesektoren ble oppgjørene avgjort dels ved tvungen lønnsnemnd og dels ved ny megling. Dette resulterte i rammer som for enkelte kvinnedominerte grupper lå over det som lå i Riksmeklingsmannens skisse. Nærmere omtale av lønnsoppgjørene i 1998 er gitt i vedlegg 2.

I vedlegg 5 presenteres analyser som belyser lønnsgapet mellom kvinner og menn nærmere.