7 Nærmere om endringer i konsumprisindeksen og den harmoniserte konsumprisindeksen

7.1 Endringer i konsumprisindeksen

7.1.1 Skifte av mikroindeksformel

I tråd med internasjonale anbefalinger tar Statistisk sentralbyrå nå i bruk en metode hvor indeksene på det mest detaljerte nivået beregnes ved bruk av et geometrisk gjennomsnitt, mot tidligere benyttet aritmetisk gjennomsnitt. Omleggingen ble foretatt fra og med augustindeksen 1999. Bakgrunnen for skiftet er blant annet at formel for aritmetisk gjennomsnitt, benyttet på beregning av indekser på mikronivå, har en del uheldige egenskaper som tenderer til å overestimere prisøkninger 1 på dyre produkter og underestimere prisøkninger på billige produkter, og tilsvarende ved prisnedgang. Ved å skifte mikroindeksformel, vil totalindeksen dermed isolert sett kunne bli noe lavere i en måned der billige/dyre produkter viser stor prisnedgang/prisoppgang, og noe høyere i måneder der billige/dyre produkter viser stor prisoppgang/prisnedgang. På årsbasis antas imidlertid skiftet av mikroindeks å ha moderate effekter.

Den nye metoden vil på en bedre måte fange opp løpende endringer i forbruksmønsteret som følge av prisendringer på produkt av tilnærmet lik kvalitet.

De historiske indeksene omfattes ikke av omleggingen.

7.1.2 Ny konsumgruppering

Fra og med augustindeksen 1999 framsto konsumprisindeksen med nye undergrupper. Omleggingen skyldes at det ble tatt i bruk en ny internasjonal klassifisering av konsumet etter formål (COICOP). Klassifiseringen vil gjøre det enklere ved internasjonale sammenlikninger når den også blir tatt i bruk i andre land. Fra januar 2000 vil også den harmoniserte konsumprisindeksen bli publisert etter samme standard. Ny konsumgruppering har 12 hovedgrupper, mot tidligere 9, jf. tabell 7.1. Det er publisert historiske tidsserier tilbake til 1979 basert på ny konsumklassifisering. Den nye konsumgrupperingen er kun en teknisk justering som ikke påvirker nivået på historiske serier av konsumprisindeksen.

7.1.3 Nytt referanseår

Siden september 1980 har konsumprisindeksen vært publisert med 1979 som referanseår (dvs. 1979=100). Fra og med indeksen for august 1999 ble dette endret til 1998 som referanseår (dvs. 1998=100). Det er publisert historiske serier med nytt referanseår. En bør imidlertid være oppmerksom på at historiske endringstall basert på nytt referanseår kan gi små avvik fra allerede publiserte endringstall. Årsaken til dette er at Statistisk sentralbyrå følger tidligere prinsipper om å publisere konsumprisindeksen med bare én desimal. Den offisielle konsumprisindeksen fra og med januar 1979 til og med juli 1999 er fremdeles 1979=100. Utover dette innebærer endringen av referanseår ikke noe brudd i konsumprisindeksen.

7.1.4 Endringer i husleieindeksen

Fra og med august 1999 ble det foretatt en metodisk endring knyttet til behandlingen av selveiere i konsumprisindeksen (KPI). Før august 1999 utgjorde selveieres bokostnader renteutgifter til boligformål i vektgrunnlaget i KPI, og ble forutsatt å stige i takt med husleiene. Fra og med august 1999 beregnes derimot selveieres bokostnader ved observert husleie for tilsvarende bolig i leiemarkedet. Omleggingen har blant annet ført til at husleieindeksen nå blir mer vektlagt i KPI enn tidligere, og tilsvarende får utviklingen mer innvirkning. Utviklingen i husleiene måles, som tidligere, gjennom en husleieundersøkelse som dekker alle typer boliger. For betalt husleie er det alle husleiene som følges, mens utviklingen i beregnet leie baserer seg på observerte leier for tilsvarende boliger i leiemarkedet.

Husleieundersøkelsen har hittil blitt innarbeidet i konsumprisindeksen kvartalsvis. Fra og med januar 2000 vil imidlertid husleieundersøkelsen innarbeides i konsumprisindeksen månedlig. Omleggingen antas å ikke gi vesentlige utslag i den gjennomsnittlige årlige konsumprisstigningen, men den vil kunne gi et bidrag til høyere konsumprisvekst i januar og februar.

7.2 Den harmoniserte konsumprisindeksen

Maastricht-traktaten, som ble vedtatt i 1991, inneholder konvergenskriterier som måtte oppfylles før endelig etablering av den Økonomiske og Monetære Union. Et av kriteriene var knyttet til nivået på inflasjonen og at den målbare størrelsen skal være sammenlignbar mellom land. De nasjonale konsumprisindeksene i de enkelte landene er ofte lite egnet når en skal sammenligne prisutviklingen mellom land, bl.a. fordi ulike komponenter av prisindeksen beregnes og vektlegges forskjellig. Dette er noe av grunnen til etableringen av en harmonisert konsumprisindeks (HKPI).

Ved å samordne det metodiske opplegget produseres det nå harmoniserte konsumprisindekser i alle EU-land, samt Island og Norge, som er bedre egnet til internasjonale sammenlikninger. Den harmoniserte konsumprisindeksen (HKPI) vil for de fleste land eksistere parallelt med den tradisjonelle konsumprisindeksen (KPI).

I Norge dekker den harmoniserte konsumprisindeksen om lag 85 prosent av forbruksutgiftene som inngår i den tradisjonelle konsumprisindeksen. Områder som foreløpig er utelatt fra den harmoniserte indeksen (HKPI), men som derimot er dekket i den tradisjonelle konsumprisindeksen (KPI), er selveieres bokostnader (beregnet husleie), helse og utdanningstilbud berørt av offentlige overføringer og enkelte forsikringstjenester. Helse- og utdanningstilbud berørt av offentlige overføringer og forsikringstjenestene vil bli tatt inn i HKPI fra og med januarindeksen i år. Det gjenstår imidlertid for landene å bli enige om hvordan selveiernes bokostnader, som er den enkeltkomponenten i KPI med størst vekt, skal innarbeides. Vektgrunnlaget i HKPI og KPI er heller ikke identisk, fordi basisåret er forskjellig. Ifølge EØS-bestemmelser skal alle land som lager harmoniserte konsumprisindekser operere med vektbasis i samme år, som er fastsatt til å være året før. I Norge bygger vektene i både KPI og HKPI på et gjennomsnitt av resultater fra Forbruksundersøkelsen siste tre år. I HKPI er imidlertid forbruksutgiftene prisjustert, mens en tar utgangspunkt i de nominelle forbruksutgiftene i KPI.

I HKPI er beregnet husleie utelatt. Derimot inngår betalt husleie. Dette innebærer totalt sett at husholdningenes gjennomsnittlige boutgifter blir mindre vektlagt i HKPI enn i KPI, og tilsvarende får utviklingen mindre innvirkning.

I tabell 7.2 gis en oversikt over hvilke tjenester som var utelatt fra HKPI i 1999, og vektandelen disse har i KPI. Tabellen viser at beregnet husleie er den enkeltkomponenten med klart størst vekt som er utelatt fra HKPI.

Figur 7.1 viser utviklingen i HKPI, KPI og husleieindeksen i Norge for perioden 1996- 1999. Figuren viser at HKPI har vært noe lavere enn KPI i perioden 1996-1999, bortsett fra i første halvår 1997. I siste halvår i 1998 og i begynnelsen av 1999 var KPI høyere enn HKPI, selv om veksten i husleieindeksen var lavere enn veksten i totalindeksen. Dette skyldes i hovedsak at barnehagetakster, skolegang og enkelte helsetjenester, som er utelatt fra HKPI men inngår i KPI, hadde en vesentlig høyere 12-månedersvekst enn KPI totalt i perioden, jf. figur 7.2.

I 1999 var den gjennomsnittlige stigningen i HKPI i Norge 2,1 prosent, mens den tilsvarende veksten i KPI var 2,3 prosent. Tilsvarende er det variasjoner mellom KPI og HKPI i andre land. For eksempel var veksten i den nasjonale konsumprisindeksen i Sverige –0,1 prosent i 1998, mens årsveksten i den harmoniserte indeksen var 1,0 prosent. I Tyskland var KPI-veksten i 1998 0,9 prosent, mens veksten i HKPI var 0,6 prosent.

Figur 7.3 gir en oversikt over tolvmånedersveksten i den harmoniserte konsumprisindeksen i Norge, EU-landene og euro-området i perioden fra 1996 til 1999. I 1996 var prisstigningen i Norge lavere enn prisstigningen i EU-landene og euro-området. Fra og med 1997 har prisstigningen i Norge vært høyere enn prisstigningen i EU og euro-området. For eksempel var gjennomsnittlig årlig konsumprisvekst i Norge, målt ved HKPI, 2,0 prosent i 1998, mens den tilsvarende prisstigningen var 1,3 prosent i EU-landene og 1,1 prosent euro-området, jf. tabell. 7.3.

De nasjonale konsumprisindeksene utarbeides ut fra et nasjonalt formål og egner seg i mange tilfeller dårlig til sammenligninger av ulike lands prisutvikling. Blant annet er det forskjeller i hvordan de ulike landene behandler bokostnader. Hittil har imidlertid også enkelte andre områder som vil være naturlig å ha med når en skal sammenlikne prisutviklingen mellom land vært utelatt fra HKPI. Disse vil bli tatt inn i HKPI fra januar 2000. HKPI er en sentral styringsvariabel for Den europeiske sentralbanken. Når en skal sammenligne utviklingen i det nominelle forløpet i Norge med det nominelle forløpet i EU-landene er det dermed mest nærliggende å benytte HKPI.