1 Nærmere om forutsetninger og metoder for anslaget på prisveksten

Utvalget har til denne rapporten gjennomført beregninger med den makroøkonomiske modellen KVARTS.

Nærmere om modellberegningen

KVARTS er en kvartalsmodell for norsk økonomi som er utarbeidet i Statistisk sentralbyrå. Konsumprisutviklingen blir i modellen i stor grad bestemt av utviklingen i importprisene og innenlandske kostnader.

I modellberegninger med KVARTS blir en del størrelser av betydning for konsumprisene anslått utenfor modellen (eksogene variabler). I den modellversjonen av KVARTS som utvalget nå har benyttet, er de viktigste størrelsene som anslås utenfor modellen i denne sammenhengen importpriser, råoljepriser, avgifter, og priser på elektrisitet og norskproduserte primærnæringsvarer (jordbruks-, skogbruks- og fiskeprodukter). Utviklingen i flere av disse størrelsene vil i virkeligheten avhenge av andre forhold i økonomien, jf. omtalen til slutt i avsnittet om forutsetningene for prisanslagene og omtalen av beregningsresultatene. Utviklingen i importprisene anslås med utgangspunkt i forventet prisutvikling internasjonalt. En har også tatt hensyn til den betydning endringene i valutakursene kan ha for importprisene, og til at importprisene de siste årene har utviklet seg noe svakere enn konsumprisene internasjonalt. For størrelser som fastlegges av det offentlige er det lagt til grunn at vedtak som er gjort ved inngangen til året ikke endres i prognoseperioden. Utviklingen i andre størrelser vil i stor grad være et resultat av forhandlinger, og for noen av disse gjøres det beregningstekniske forutsetninger. Dette gjelder i hovedsak utviklingen i prisene på jordbruksvarer.

De økonomiske sammenhengene som er innarbeidet i KVARTS, er tallfestet på grunnlag av tall fra nasjonalregnskapet. I modellen bestemmer importprisene og prisene på norskproduserte varer og tjenester (hjemmepriser), sammen med avgifter og subsidier, prisene på varer og tjenester som går til privat konsum. Hjemmeprisene bestemmes i stor grad av bedriftenes variable enhetskostnader.

Enhetskostnadene bestemmes av produktivitet, timelønnskostnader og produktinnsatspriser. Produktivitetsutviklingen og prisutviklingen for produktinnsats bestemmes i modellen ved egne relasjoner, mens driftsmarginene bestemmes gjennom prisrelasjonene. I flere av prisrelasjonene inngår også graden av kapasitetsutnyttelse.

Videre har modellen egne relasjoner for utviklingen i timelønningene. Hvordan lønnsveksten vil påvirke konsumprisveksten, avhenger også av hvordan lønnsveksten fordeler seg på de ulike sektorene. For eksempel har lønnsutviklingen i varehandelen større betydning for konsumprisveksten enn lønnsutviklingen i industri eller i offentlig sektor, spesielt på kort sikt. Videre vil virkningene på prisutviklingen av en gitt årslønnsvekst også avhenge av forløpet gjennom året, fordi det tar tid før lønnsøkninger slår ut i prisene. Det betyr at lønnsveksten i ett år også får betydning for konsumprisutviklingen i de påfølgende årene.

I hjemmeprisrelasjonene inngår også hjemmeprisen fra foregående periode(r) som forklaringsvariabel. Tilbakedaterte verdier av forklaringsfaktorene får gjennom disse leddene betydning for prisdannelsen i prognoseperioden, i tillegg til at tilbakedaterte verdier av forklaringsfaktorene inngår direkte. Dette betyr også at utviklingen i inneværende periode får betydning for senere perioder.

Ser en bort fra virkninger gjennom lønnsutviklingen, påvirker importprisene hjemmeprisene hovedsakelig gjennom produsentenes produktinnsats. For enkelte varer har det også en viss effekt at innenlandske produsenter konkurrerer med importvarer, men for konsumprisutviklingen sett under ett er denne virkningen liten sammenliknet med virkningen gjennom kostnadene på produktinnsats.

Forutsetninger for prisanslagene

Det er alltid usikkerhet knyttet til forutsetningene for modellberegningene. De viktigste størrelsene som er anslått utenfor modellen er summert opp i tabell 1.1.

Utvalget har nå som tidligere benyttet modellens relasjoner for lønnsutviklingen i de enkelte sektorene (endogen lønnsutvikling) sammen med skjønnsmessige vurderinger. Alternativt kunne en ha valgt å legge beregningstekniske forutsetninger om lønnsveksten (eksogen lønnsutvikling) til grunn i prisprognosen. Når en her har valgt å benytte modellens lønnsrelasjoner, er det for å forenkle beregningene. Denne framgangsmåten innebærer ikke at utvalget tar sikte på å anslå lønnsveksten i prognoseåret.

Importprisene avtok markert gjennom fjoråret. Dette må ses i sammenheng med appresieringen av den norske kronen mot den importveide valutakursen 1 i 1999, et markert fall i prisene på matvarer internasjonalt og lave priser på industrielle råvarer. Importprisene for tradisjonelle varer ser ut til å ha avtatt med rundt 2½ prosent i 1999. Prisene har falt på metaller og nærings- og nytelsesmidler, mens prisene på raffinerte oljeprodukter har økt. Gjennomsnittsprisen på industriprodukter ser ut til å ha avtatt noe mindre enn prisene for tradisjonelle varer totalt, men det er til dels store variasjoner i prisutviklingen for ulike undergrupper av industriprodukter. Prisene på verkstedprodukter, som er den klart største undergruppen, ser ut til å ha avtatt noe mer en gjennomsnittet. Det samme gjelder prisutviklingen for de fleste råvarebaserte industriproduktene. Derimot økte prisene på raffinerte oljeprodukter, etter et markert fall i 1998. Det er i modellberegningen lagt til grunn en gjennomsnittlig importprisvekst for tradisjonelle varer på 1,1 prosent fra 1999 til 2000 regnet i norske kroner. Utvalget har i utarbeidingen av prisprognosen teknisk lagt til grunn at den importveide kronekursen, som i tillegg til euroen også omfatter blant annet dollar og asiatiske valutaer, holder seg om lag på kursnivået ved utgangen av 1999 ut året. Dette gir en gjennomsnittlig importveide kronekurs i 2000 på linje med gjennomsnittskursen i 1999. For å illustrere virkningen av å endre på forutsetningen om importprisveksten, har utvalget foretatt en beregning der en ser på virkningene på konsumprisene av at importprisveksten blir 1 prosent høyere eller lavere enn det en nå har lagt til grunn.

Spotprisen på råolje (Brent Blend) var i gjennomsnitt 18,1 USD eller 141 kroner per fat i 1999. I 1998 var oljeprisen om lag 96 kroner per fat. Fra et nivå på om lag 80 kroner per fat i begynnelsen av 1999 økte oljeprisen markert gjennom året, og nådde et toppnivå på om lag 210 kroner i siste halvdel av november. Prisoppgangen gjennom 1999 må ses i sammenheng med produksjonsregulerende tiltak i OPEC og enkelte land utenfor OPEC. Gjennomsnittsprisen i første halvdel av januar var i underkant av 200 kroner per fat. Det forutsettes imidlertid at oljeprisen vil reduseres noe utover året, bl.a. som følge av økt oljeproduksjon i OPEC-landene. Dette er også reflektert i futuresprisene på olje. Utvalget har lagt til grunn en gjennomsnittlig oljepris på 150 kroner per fat i 2000, som tilsvarer en prisoppgang på vel 6 prosent i forhold til gjennomsnittlig oljepris for 1999. Endringer i oljeprisen slår ut i konsumprisene først og fremst gjennom bensinprisene. For å illustrere virkningene av å endre på oljeprisforutsetningen, har utvalget foretatt en beregning der en ser på virkningene på konsumprisene av at oljeprisen blir 40 kroner høyere eller lavere per fat enn det som nå er lagt til grunn.

Utviklingen i prisene på norskproduserte jordbruksvarer vil bl.a. være avhengig av den avtalte rammen i jordbruksoppgjøret og hvor mye av rammen som forutsettes tatt ut ved endring i prisene. Det er også av betydning i hvilken grad markedssituasjonen gjør det mulig å realisere de avtalebestemte prisene. Hjemmeprisene på jordbruksvarene gikk noe ned fra 1998 til 1999. Som en beregningsteknisk forutsetning er det lagt til grunn at basisprisnivået for norskproduserte jordbruksvarer øker med rundt 1 prosent fra 1999 til 2000. Prisene ut til forbrukerne blir i tillegg til endringer i basisprisene påvirket av eventuelle øvrige kostnadsendringer i varehandelsleddet og avanseendringer i alle ledd.

Prisene på elektrisitet har variert betydelig de siste årene. Høy fyllingsgrad i vannmagasinene bidro til at elektrisitetsprisene falt betydelig fra januar til august 1999, for deretter å øke markert de siste fire månedene av fjoråret. Fra januar til desember 1999 var elektrisitetsprisene således nær uendret. Med full overveltning i prisene, vil økningen i elektrisitetsavgiften ved årsskiftet isolert sett bidra til å øke strømprisene med 6-7 prosent i 2000. Fyllingsgraden i vannmagasinene er nå høyere enn det som er normalt for årstiden. Markedsforholdene for elektrisitet tilsier at elektrisitetsprisene skal være høyere om vinteren enn om sommeren. Terminprisene på kraftbørsen viser også at det forventes en nedgang i kraftprisene gjennom 2. kvartal og en oppgang gjennom 4. kvartal. Endringer i spotprisene på kraft vil slå ut i elektrisitetsprisene til husholdningene, men utslagene vil trolig være mindre. Utvalget har lagt til grunn at elektrisitetsprisene i vintermånedene i 2000 blir liggende høyere enn i sommermånedene, men at svingningene i elektrisitetsprisene ikke blir like kraftige som i fjor. Som årsgjennomsnitt innebærer denne banen at elektrisitetsprisene øker med rundt 7 prosent fra 1999 til 2000.

Husleie er den enkeltkomponenten med størst vekt i konsumprisindeksen 2. Utviklingen i beregnet husleie og betalt husleie måles gjennom en husleieundersøkelse som dekker alle typer boliger. For betalt husleie er det utviklingen i alle husleiene som følges, mens utviklingen i beregnet husleie baserer seg på observerte husleier for tilsvarende boliger i leiemarkedet. I årene fra 1988 til 1993 økte husleieindeksen vesentlig sterkere enn totalindeksen, mens den stort sett økt mindre enn totalindeksen i årene fra 1993 til 1996. I 1997 tok stigningen i husleiene seg opp, og var fra midten av 1997 til midten av 1998 høyere enn veksten i totalindeksen. Stigningen i husleiene avtok midlertidig i siste halvdel av 1998, men har igjen vært høyere enn veksten i konsumprisindeksen gjennom mesteparten av 1999. I gjennomsnitt økte husleiene med 2,8 prosent fra 1998 til 1999, og hoveddelen av økningen kom i første halvår. Rentesatser inngår ikke direkte i konsumprisindeksen, og virkninger av renteendringer på konsumprisindeksen vil komme indirekte gjennom kostnadene for utleiere og borettslag, samt gjennom effekten på det generelle kostnadsnivået i næringslivet. Disse effektene av renteendringer er imidlertid usikre, og det kan ta tid før de får betydning. Det samme gjelder utviklingen i andre kostnader som påvirker husleiene, bl.a. kommunale takster og avgifter, lønnskostnader mv.

Husleieundersøkelsen har hittil blitt innarbeidet i konsumprisindeksen kvartalsvis. Fra og med januar 2000 vil imidlertid husleieundersøkelsen innarbeides i konsumprisindeksen månedlig. Omleggingen antas å ikke gi vesentlige utslag i den gjennomsnittlige årlige konsumprisstigningen, men den vil kunne gi et bidrag til høyere konsumprisvekst i januar og februar. 3 Avviklingen av husleiereguleringen fra nyttår kan føre til betydelige husleieøkning for enkelte leietakere. Vedtaket gjelder imidlertid et begrenset antall boliger, og vil trolig få liten innvirkning på konsumprisindeksen. I beregningene med KVARTS har en benyttet modellens relasjon for husleie. Dette har gitt en anslått vekst i husleiene fra 1999 til 2000 på 3,1 prosent.

Prisene på varer som går til konsum i modellen inkluderer avgifter og subsidier, og vil dermed bli påvirket av det avgifts- og subsidieopplegget som Stortinget har vedtatt. Hovedtrekkene i det avgiftsopplegget som Stortinget vedtok for 2000 innebærer følgende nominelle satsendringer:

• Elektrisitetsavgiften økte med 44 prosent, samtidig som det er innført en grunnavgift på fyringsolje.

• Avgiften på røyketobakk, sigarer, snus og skrå økte med knapt 18 prosent, mens toll og avgift på sigaretter til sammen økte med 2 prosent.

• Alkoholavgiftene ble redusert med vel 46 prosent for sterkvin.

• Autodieselavgiften økte med 5,8 prosent. I tillegg er det innført en differensiert svovelavgift på autodiesel.

• Vektelementet i engangsavgiften for personbiler og avgiften på kombinerte biler og minibusser ble økt. De øvrige satsene i engangsavgiften for personbiler økte med 2 prosent. I gjennomsnitt innebærer dette at engangsavgiften for personbiler økte med om lag 2¾ prosent.

• Øvrige avgifter er i hovedsak justert med 2 prosent, samtidig som strukturen på enkelte avgifter legges noe om.

• Tollsatsene på industrivarer ble redusert med 400 mill. kroner, hvorav den største delen knytter seg til tekstil- og konfeksjonsvarer (fra u-land). Tollreduksjonene kan isolert sett bidra til noe lavere priser på tekstiler.

Avgifter fastsettes av Stortinget i prosent av et verdigrunnlag (verdiavgifter) eller som et nominelt beløp per enhet (mengdeavgifter). Et prisjustert avgiftsopplegg innebærer at satsene for mengdeavgifter justeres med den anslåtte prisveksten, mens satsene for verdiavgiftene holdes uendret. En slik endring av avgiftsopplegget vil påvirke prisnivået, men kan sies å være nøytralt i forhold til prisveksten. Utvalget har gjennomført beregninger for å vurdere prisvirkningene i 2000 av det vedtatte avgiftsopplegget for 2000. Beregningene indikerer at det vedtatte avgiftsopplegget bidrar til å øke prisnivået med om lag ¼ prosent i forhold til en prisjustering i tråd med Beregningsutvalgets anslag.

Det er som vanlig usikkerhet knyttet til takster og avgifter som fastsettes i kommunesektoren. Utviklingen i disse påvirkes av den generelle kostnadsutviklingen, men kommunenes relativt frie adgang til å fastsette gebyrer gjør at andre økonomiske forhold i den enkelte kommune vil spille inn. For offentlige varer og tjenester har en ved å benytte modellens prisrelasjoner forutsatt at prisveksten på disse følger kostnadsutviklingen i produksjonen av tjenestene.

Som nevnt vil det ofte være en forenkling å forutsette at enkelte størrelser i modellen kan fastlegges uavhengig av de øvrige. Dette gjelder i særlig grad dersom en skal vurdere virkningene av å endre en av forutsetningene. Det er først og fremst på noe lengre sikt at slike effekter virker inn. I vurderingen av prisutsiktene for 2000 betyr forenklingen som ligger i modellen i form av eksogene anslag noe mindre.

Resultater:

Beregningen som har blitt gjennomført med KVARTS gir en økning i konsumprisene på 2,3 prosent fra 1999 til 2000. Dette er samme prisvekst som året før. Økningen i avgiftene fra 1. januar 2000 og utviklingen i elektrisitetsprisene og prisene på importerte varer trekker isolert sett i retning av økt prisvekst, mens lønnsutviklingen isolert sett vil kunne trekke i motsatt retning. Utviklingen gjennom året er vist i figur 6.1.

Målt som vekst over fire kvartaler indikerer modellberegningen at prisstigningen avtar fra 2,7 prosent i 1. kvartal til 1,9 prosent i 4. kvartal, jf. figur 6.1. Nedgangen i lønnsveksten i 1999 trakk isolert sett i retning av redusert prisvekst i annet halvår av 1999. Det tar tid før priseffekter av kostnadsendringer er uttømt, slik at den reduserte lønnsveksten i fjor trolig vil trekke i retning av redusert stigningstakt også i 2000. Prisutviklingen gjennom året påvirkes også i stor grad av utviklingen i elektrisitets- og bensinprisene. Prisfallet på elektrisitet i sommermånedene i fjor var noe sterkere enn det som legges til grunn for prognosen. Samtidig er det lagt til grunn en mindre stigning i elektrisitetsprisene på høsten i år sammenlignet med i fjor. Dette kan trekke i retning av redusert stigningstakt mot slutten av året. Bensinprisene økte markert gjennom fjoråret, blant annet som følge av høyere råoljepris. Oljeprisen og derigjennom bensinprisen forventes å avta gjennom 2000, noe som trekker i retning av redusert prisstigningstakt utover året. Økt prisvekst på importvarer antas imidlertid å trekke i motsatt retning.

I modellberegningen har en som nevnt i hovedsak nyttet modellens relasjoner for lønnsdannelse. Den gjennomsnittlige årslønnsveksten i modellberegningen er 3,6 prosent fra 1999 til 2000, mot 4¾ prosent året før. Denne nedgangen i lønnsveksten bidrar til å redusere prisstigningstakten i andre halvår.

Som nevnt ovenfor tar utvalget ikke stilling til lønnsutviklingen eller lager prognoser for denne. Utvalget har derfor vurdert virkningen på prisveksten av en endring i årslønnsveksten fra 1999 til 2000 på 1 prosentpoeng.

Som tabell 1.2. viser gir beregningen med 1 prosentpoeng endret lønnsvekst relativt små utslag på den gjennomsnittlige konsumprisveksten fra 1999 til 2000, og modellen viser dermed at det tar noe tid før økte kostnader veltes over i prisene.

I vurderingen av prisvirkningene av endret lønnsvekst har en i modellberegningene ikke endret de eksogene forutsetningene. Det er således i begrenset grad tatt hensyn til enkelte forhold av betydning, f. eks. at importører lettere vil kunne øke sine priser, eller at hjemmeprisen på primærnæringsvarer og elektrisitet vil kunne øke, dersom den generelle lønns- og prisveksten i norsk økonomi øker. Hvis det i større grad hadde vært tatt hensyn til slike effekter i modellberegningene ville virkningen på prisveksten av endret lønnsvekst vært større. Prisvirkningen av endringen i lønnsveksten som er angitt ovenfor kan således ikke direkte tas som uttrykk for betydningen av forskjellen i lønnsutvikling som her er forutsatt, men må vurderes som en illustrasjon av enkelte effekter av dette slik de framkommer i modellen. Modellens lønnsrelasjoner indikerer også at en økt lønnsvekst ett år innebærer lavere lønnsvekst senere år sammenliknet med referansebanen. På lang sikt vil derfor ikke reallønnsnivået endres vesentlig.