3 Lønnsutviklingen i senere år

• For arbeidere i industrien i NHO-bedrifter anslås årslønnsveksten fra 1998 til 1999 til om lag 4 ½ prosent og for industrifunksjonærer i NHO-bedrifter til om lag 5 prosent. I forretnings- og sparebanker har lønnsveksten vært 6,0 prosent og 4,6 prosent i forsikring. For ansatte i HSH-bedrifter og for statsansatte anslås årslønnsveksten foreløpig til om lag 4 ½ prosent og til 4 ¾ -5 prosent for ansatte i kommunene. Den gjennomsnittlige årslønnsveksten fra 1998 til 1999 for alle grupper under ett er anslått til om lag 4 ¾ prosent mot 6,2 prosent året før.

• Overhenget til 2000 anslås til i størrelsesorden 1 ½ prosent for alle grupper under ett. Dette er mindre enn halvparten av overhenget til 1999. Den tilgjengelige statistikken gjør at det foreløpig ikke kan lages kvalitetssikrede anslag for enkelte sentrale grupper, som ansatte i industrien. For ansatte i HSH-bedrifter i varehandelen er overhenget anslått til 1-1 ¼ prosent, for statsansatte til 1 ¼ prosent og for ansatte i kommunene til ¾ - 1 prosent. I forretnings- og sparebanker er overhenget beregnet til 1,5 prosent.

• I løpet av den siste tiårsperioden har det generelt sett vært en utjevning i gjennomsnittlig lønn mellom kvinner og menn innen alle hovedområder utvalget har tall for. Tilnærmingen har vært sterkest blant ansatte i staten og varehandelen. I de siste årene har utviklingen vært mer sammensatt; med en viss tilnærming innen noen grupper og stabilitet eller svakt økende lønnsforskjeller for andre grupper.

• Det foreligger foreløpig ikke lønnsutviklingstall i 1999 for toppledere i privat næringsvirksomhet. Fra 1997 til 1998 var veksten om lag 6 ½ -18 prosent litt avhengig av hvilke bedriftsstørrelser en ser på. Særlig sterk var lønnsveksten i 1998 for ledere i de store bedriftene (over 250 ansatte) med om lag 17-18 prosent.

3.1 Lønnsutviklingen for hovedgrupper av lønnstakere

Beregningsutvalget legger i dette kapitlet fram en del statistikk og beregninger som gir et hovedinntrykk av lønnsutviklingen fra 1998 til 1999. Det gis dessuten anslag på lønnsoverhenget til 2000 for ulike grupper.

Beregningene bygger i hovedsak på prinsipper og forutsetninger som utvalget har lagt til grunn i tidligere rapporter. Utvalget understreker at en med dette ikke har tatt standpunkt til eventuelle andre prinsipper som partene måtte ønske å legge til grunn under forhandlinger.

Årslønnsvekst for hovedgrupper

Beregningsutvalget presenterer tall for gjennomsnittlig årslønn både for heltidsansatte, dvs. arbeidstakere som har utført et fullt avtalefestet normalt årsverk uten overtid og gjennomsnittlig lønn per årsverk. Det siste begrepet omfatter både heltids- og deltidsansatte der deltidsansatte er regnet om til heltidsekvivalenter. Beregningene av lønnsvekst er ført fram til 1999 og gjengis i tabellene 3.1 og 3.2. Begge tabellene bygger på lønnsstatistikk eller beregninger for gruppene og på opplysninger om reguleringstidspunkter i de enkelte år.

Ved avslutningen av denne rapporten foreligger det endelig lønnsstatistikk for 1999 for forretnings- og sparebanker og forsikringsvirksomhet. For disse to gruppene har en i tillegg til lønnsstatistikk for 1999 også opplysninger om lokale tillegg til bestemte datoer i 1999. For funksjonærer og arbeidere i NHO-bedrifter (statistikk basert på utvalg) og for hotell og restaurantvirksomhet (heldekkende statistikk) foreligger det foreløpig lønnsstatistikk. For de andre gruppene er lønnsveksten i 1999 basert på anslag.

Statistisk sentralbyrå har foretatt en full omlegging av lønnsstatistikken i privat sektor. En har fått en individbasert statistikk som per i dag dekker alle lønnstakere med unntak av hotell- og restaurantvirksomhet og primærnæringene, og som er sammenlignbar mellom næringer, jfr. boks 3.1. Det er tall etter den nye lønnsstatistikken for både 1997, 1998 og for noen grupper også i 1999.

Av tabell 3.1 og tabell 3.2 framgår lønnsutviklingen i noen store forhandlingsområder. Størrelsen på lønnsveksten har variert og viste en fallende tendens fram til 1993/1994. Deretter har veksttakten økt noe igjen, særlig fra 1997 til 1998. I 1999 har veksttakten avtatt.

Fra 1998 til 1999 kan lønnsveksten i de store forhandlingsområdene foreløpig anslås til om lag 4 ½ prosent både for arbeidere i industrien i NHO-bedrifter, ansatte i HSH-bedrifter i varehandelen og for statsansatte. For kommuneansatte anslås veksten til 4 ¾ -5 prosent og til om lag 5 prosent for industrifunksjonærer i NHO-bedrifter. Den sterkeste gjennomsnittlige lønnsveksten fra 1998 til 1999 har det vært blant ansatte i forretnings- og sparebanker med 6,0 prosent.

Utvalget anslår gjennomsnittlig årslønnsvekst fra 1998 til 1999 til 4 ¾ prosent.

Det bør utvises forsiktighet ved sammenlikning mellom gruppene. Dette gjelder særlig ved vurdering av utviklingen i ett enkelt år. Videre kan variasjoner i lønnsutviklingen mellom grupper bl.a. ha sammenheng med endringer i sammensetningen av arbeidsstyrken (f. eks. alder, utdanning og endringer i andelen menn/kvinner).

Vedleggstabell 9.6 viser lønnsutviklingen for noen flere grupper.

Innbetalt arbeidsgiveravgift til folketrygden kan sammen med utviklingen i utførte timeverk gi en indikasjon på lønnsutviklingen per timeverk i privat sektor og i kommunene. På dette grunnlag kan lønnskostnadsveksten per timeverk fra januar-oktober 1998 til tilsvarende periode i 1999 anslås til rundt 7½ prosent for alle grupper under ett. Det er imidlertid stor usikkerhet knyttet til vurderingen av lønnsutviklingen på grunnlag av arbeidsgiveravgiften, se vedlegg 4

I tabell 3.3 har en beregnet gjennomsnittlig lønnsutvikling for to hovedsektorer:

• ansatte i industrien

• ansatte i offentlig forvaltning

Samlet årslønnsvekst fra 1998 til 1999 for alle grupper er beregnet til 4 ¾ prosent mot 6,2 prosent i fjor. Fra 1998 til 1999 var lønnsutviklingen ganske lik i de to hovedsektorene det gis tall for i tabell 3.3. Tabellen viser videre at lønnsveksten i offentlig forvaltning har vært noe svakere enn i industrien i perioden 1990-99.

I tabell 3.4 er årslønnsveksten de siste årene for hovedgruppene i tabellene 3.1 og 3.2 splittet opp i bidrag fra overheng, bidrag fra sentralt fastlagte tarifftillegg og bidrag fra lønnsglidning. I offentlig sektor har bidraget fra lønnsglidningen i perioden 1995-99 ligget i størrelsesorden 0-¾ prosent i året. For gruppene i privat sektor har det variert mellom 1 og 2 prosent unntatt for industrifunksjonærer. For store grupper industrifunksjonærer avtales ikke sentrale tillegg. For disse avtales alle tillegg lokalt, blant annet som resultat av lokale forhandlinger. Dette medfører at all lønnsendring for disse betraktes som lønnsglidning i hht. Beregningsutvalgets definisjon av dette.

Tallene i tabell 3.4 for industriarbeidere, staten, skoleverket og kommunene er basert på lønn per årsverk. For de andre er det lønn for heltidsansatte.

3.2 Lønnsutviklingen i enkelte tariffområder

3.2.1 Lønnsutviklingen for arbeidere i LO-NHO-området

• For INDUSTRIARBEIDERE anslås veksten i årslønn fra 1998 til 1999 til vel 4 ½ prosent, mens veksten året før var 5,6 prosent.

Vekstbanen gjennom året.

Lønnsveksten for industriarbeidere fra 4. kvartal 1997 til 4. kvartal 1998 var 7,2 prosent og lønnsoverhenget inn i 1999 var 2,8 prosent.

Tall innsamlet fra den nye strukturstatistikken bekrefter en betydelig nedgang i lønnsveksten i 1999 i forhold til samme tidsperioder i 1998.

På grunnlag av foreløpige tall anslås timelønnsveksten for industriarbeidere (både heltid og deltid) til:

• knapt 5 prosent fra «hittil i år» 1999 (i praksis ca. 3 første kvartaler av året) i forhold til tilsvarende periode av 1998.

• 4 ¼ prosent fra 1. oktober 1998 til 1. oktober 1999.

Tabell 3.5 viser utviklingen i timefortjenesten, fordelt på tariffmessig lønnsøkning og lønnsglidning for voksne arbeidere i industrien (menn + kvinner) fra samme kvartal året før. Timefortjenestene er beregnet eksklusive overtidstillegg og omregnet til 37,5 t/uke.

Ifølge oversikten bidro lavere gjennomsnittlige tarifftillegg i 1999 til betydelig lavere lønnsvekstrate, målt i forhold til tilsvarende perioder i 1998, etter at lønnsveksten målt på samme måte steg kraftig i løpet av 1998.

De gjennomsnittlige tarifftilleggene, inklusive den direkte effekten av skifttillegg og andre tillegg knyttet til arbeidets art er beregnet til:

1. Ca. ¾ av tarifftilleggene etter lønnsoppgjøret i LO-NHO-området i 1994 gjelder fra 2. kvartal 1994 og ca. ¼ gjelder fra 3. kvartal.

2. Både i 1996 og 1998 var det en del arbeidskonflikter som resulterte i at tarifftilleggene ble gitt fra et noe senere tidspunkt enn det normale ved utløp av den enkelte tariffavtale eller bransjeavtale. Ca. 2/3 av tillegget fikk virkning i 2. kvartal og ca. 1/3 i 3. kvartal.

På grunn av forbundsvise lønnsreguleringer både i 1994,1996 og 1998, ble sentrale lønnstillegg gitt fra det tidspunkt de enkelte bransjeavtalene hadde utløp. De fleste har utløp 31. mars.

Ettersom det var forbundsvise lønnsoppgjør i 1998 med senere reguleringstidspunkter og tarifftillegg som var langt høyere enn i 1999, bidro tarifftilleggene gitt i 1998 til 1,1 prosent av årslønnsveksten (som inngår i lønnsoverhenget), mens bare 0,2 prosent skyldes tarifftilleggene i 1999.

Lønnsglidningen i løpet av 1998 bidro med 1,6 prosent til årslønnsveksten fra 1997 til 1998. Samtidig førte forskyvninger av tidspunkt for lønnsglidningen i 1998 til at bidraget fra denne til lønnsoverhenget inn i 1999 ble hele 1,7 prosent, hvorav 1,5 prosent av dette skyldtes veksten fra 3. kvartal til 4. kvartal 1998.

Det nye opplegget for innsamling av lønnsstatistikk registrer blant annet lønnsnivået per 1. oktober, mens den gamle kvartalsstatistikken registrerte gjennomsnittlig lønnsnivå per kvartal. Dersom man i utgangspunktet lar de foreløpige tallene for nivået per 1.oktober 1999 være det samme frem til 31.12 1999, vil årslønnsveksten for heltidsansatte industriarbeidere bli knapt 4 ½ prosent og for alle industriarbeidere (både heltid og deltid) vel 4 ½ prosent. I den gamle kvartalsstatistikken var både heltid og deltid med.

På grunn av at man kun har foreløpige tall basert på materiale for ca. 55 prosent av det totale utvalget, metodiske endringer og et noe mangelfullt sammenlignbart materiale for 1998, er usikkerheten i de foreløpige beregningene større fra 1998 til 1999 enn tidligere.

Til tross for at både 1998-tallene og 1999-tallene er beheftet med større usikkerhet innenfor enkelte bransjer eller enkelte tariffområder, kan den statistiske usikkerheten være mindre for årslønnsveksten, mens usikkerheten i anslaget på lønnsoverhenget vil være noe større.

3.2.2 Lønnsutviklingen for funksjonærer i NHO-bedrifter.

• På grunnlag av foreløpige data for knapt 60 prosent av materialet, anslår utvalget veksten i årslønn for industrifunksjonærer i NHO-bedrifter til omlag 5 prosent fra 1998 til 1999,mot 6,8 prosent året før.

Betydelige endringer i statistikkgrunnlaget for funksjonærene fra 1998, kan ha påvirket nivå- og veksttall i forhold til fastsatte beregninger etter det tidligere opplegget. NHO valgte å nedlegge sin funksjonærstatistikk per 1. september etter gammel mal fra og med 1998. Statistikk for 1998 er således basert på data med den nye innsamlingsformen, med SSB som primær innsamler av data. På grunn av at innrapporterte tall fra SSB var en utvalgsundersøkelse og at tallene for 1997 og 1998 inneholdt noe forskjellige lønnsbegreper, ble lønnsveksten fra 1997 til 1998 basert på bransjevekter og lønnsbegreper fra NHOs funksjonærstatistikk per 1. september 1997 og opplysninger om reguleringstidspunkter i 1997.

I 1999-undersøkelsen er funksjonærer blitt innrapportert etter samme mal som i 1998, ved et utvalg av bedrifter som SSB har trukket til strukturstatistikken. I tillegg inneholder utvalget bedrifter som NHO har supplert med primært mål å dekke tariffavtaler for arbeidere. Innsamlingsmåten for arbeidere og funksjonærer er nå lik.

Ettersom man for 1998 for første gang baserte seg på utvalg, er bransjevektene endret. Både vektgrunnlaget mellom bransjene og beregningsmetodene er lagt om, i tillegg til at lønnsopplysninger for «hittil i år» (3 kvartaler) både i 1998 og 1999 danner basis for årslønnsveksten, sammen med lønnsnivå per 1. oktober de respektive år.

NHO samler ikke lenger inn reguleringstidspunktene i løpet av året(siste gang 1997), men sammenstillingen mellom lønnsnivåene per 1. oktober og «hittil i år» (3 første kvartaler) bidrar til informasjonen, slik at man kan beregne lønnsvekst fra 1998 til 1999 på en relativt presis måte. Som i andre områder må man eventuelt anslå endringer etter 1. oktober.

På grunnlag av foreløpige tall viser lønnsveksten for heltidsansatte industrifunksjonærer:

• 5 prosent for «hittil i år» 1999 (i praksis ca. 3 første kvartaler av året) i forhold til tilsvarende periode av 1998.

• vel 5 prosent fra 1. oktober 1998 til 1. oktober 1999.

Bonus er med i tallene, mens overtid ikke er med.

Med utgangspunkt i disse statistikktallene er årslønnsveksten for industrifunksjonærer foreløpig anslått til om lag 5 prosent.

3.2.3 Lønnsutviklingen i andre områder i næringsvirksomhet

I tillegg til foreløpig lønnsstatistikk for ansatte i industri og bygge- og anleggsvirksomhet, herunder også for arbeidere og funksjonærer i NHO-bedrifter, foreligger det på nåværende tidspunkt lønnsstatistikk i 1999 for:

• ansatte i finanstjenester, herunder ansatte i forretnings- og sparebanker og forsikringsvirksomhet

• ansatte i hotell- og restaurantvirksomhet

I hotell og restaurantvirksomhet ble det for alle unntatt prosentlønnet serveringspersonale i lønnsoppgjøret våren 1999 gitt et generelt tillegg på kr 1,20 per time fra 1. april. Videre blir det gitt et garantitillegg fra 1. oktober 1999 på kr 1,08 per time.

I hoteller og restauranter steg den gjennomsnittlige timefortjenesten for fastlønte (heltid og deltid) etter NHOs lønnsstatistikk basert på foreløpig materiale med 4 ¾ prosent for menn og kvinner under ett fra oktober 1998 til oktober 1999.

For heltidsansatt prosentlønnet serveringspersonale steg den gjennomsnittlige timefortjenesten med 5 prosent for voksne menn og kvinner under ett fra perioden 1. mai 1998 - 31. oktober 1998 til 1. mai 1999 - 31. oktober 1999.

På grunnlag av statistikk for april og oktober 1999, anslår utvalget lønnsveksten per årsverk for alle fastlønte til 4 ¾ prosent fra 1998 til 1999.

For fastlønte og prosentlønte under ett anslår utvalget lønnsveksten per årsverk fra 1998 til 1999 til rundt 4 ½ prosent.

I forretnings- og sparebanker ble det i oppgjøret våren 1999 gitt et generelt tillegg på alle lønnstrinn på kr 3 725 eller i gjennomsnitt 1,4 prosent fra 1. mai. Ifølge opplysninger fra Finansnæringens Arbeidsgiverforening utgjorde lokale tillegg 0,5 prosent 1. januar 1999 og 1,0 prosent 1. juli 1999.

I følge lønnsstatistikken for 1999 steg den gjennomsnittlige månedsfortjenesten med 4,9 prosent for heltidsansatte menn og kvinner under ett fra 1. september 1998 til 1. september 1999.

På grunnlag av lønnsstatistikken for 1999 og lønnstilleggene i 1999, har utvalget beregnet årslønnsveksten fra 1998 til 1999 til 6,0 prosent for heltidsansatte. Gjennomsnittlig lønnsvekst per årsverk fra 1998 til 1999 har utvalget også beregnet til 6,0 prosent.

I forsikringsvirksomhet ble det i oppgjøret våren 1999 enighet om et generelt tillegg fra 1. mai på 1,0 prosent. I følge opplysninger fra Finansnæringens Arbeidsgiverforening utgjorde lokale tillegg 1,0 prosent 1. januar 1999.

I følge lønnsstatistikken for 1999 steg den gjennomsnittlige månedsfortjenesten med 3,6 prosent for heltidsansatte menn og kvinner under ett fra 1. september 1998 til 1. september 1999.

På grunnlag av lønnsstatistikken for 1999 og lønnstilleggene i 1999, har utvalget beregnet årslønnsveksten fra 1998 til 1999 til 4,6 prosent for heltidsansatte. Gjennomsnittlig lønnsvekst per årsverk fra 1998 til 1999 har utvalget beregnet til 4,5 prosent.

I varehandel ble det i oppgjøret våren 1999 mellom LO Service og HSH enighet om et generelt tillegg på 1,20 kroner per time, samt justeringer av minstelønnssatsene, se vedlegg 2 om lønnsoppgjørene i 1999. HSH og YS ble enige om en avtale med et tillegg på 1,20 kroner per time. Utover dette er det gitt et garantitillegg fra 1. februar i 1999.

I følge lønnsstatistikken for 1998 steg den gjennomsnittlige månedsfortjenesten for heltidsansatte med 6,6 prosent for menn og kvinner under ett fra 1. september 1997 til 1. september 1998. Det foreligger ikke lønnsstatistikk for 1999 ennå.

For ansatte i HSH-bedrifter har utvalget anslått årslønnsveksten fra 1998 til 1999 til om lag 4 ½ prosent. De sentrale tilleggene, garantitillegget og lønnsoverheng inn i 1999 bidrar til sammen til en årslønnsvekst fra 1998 til 1999 på om lag 3 prosent. I tillegg kommer bidrag fra lønnsglidning. Fra 1997 til 1998 utgjorde bidraget til årslønnsveksten fra lønnsglidningen 1,7 prosentpoeng.

3.2.4 Lønnsutviklingen i offentlig sektor

Staten

I lønnsforhandlingene for 2. avtaleår (1998-2000) våren 1999 ble det gitt følgende tillegg:

• en avsetning på 1,0 prosent per 1. august 1999 til sentrale justeringsforhandlinger. Forhandlingene skulle ta hensyn til virksomhetenes rekrutterings- og konkurransesituasjon, samt grupper med særlig svak lønnsutvikling. Lavtlønte prioriteres samtidig som kvinner skulle ha en større andel av lønnsmidlene enn en prorata fordeling tilsa.

• en pott på 0,4 prosent til lokale forhandlinger per 1. september. I tillegg kommer 0,1 prosent i frigjorte lønnsmidler. Kvinner burde få en større andel av potten enn en prorata fordeling tilsa.

I oppgjøret mellom staten og Politiets Fellesforbund ble det enighet om de samme tillegg som for statsansatte ellers

Lønnsvekst

Det foreligger ikke lønnsstatistikk for 1999

Skoleverket.

Det foreligger ikke lønnsstatistikk for 1999

Lønnsvekst i det statlige tariffområdet 1998-99

Fra 1997 til 1998 er årslønnsveksten i det statlige tariffområdet (staten og skoleverket) beregnet til 6,2 prosent. Overhenget inn i 1999 for det statlige tariffområdet er beregnet til 3,6 prosent, herav 3,5 prosent for statstilsatte og 3,7 prosent for skoleverket. Sammen med de avtalte tilleggene i 1999 gir dette en årslønnsvekst fra 1998 til 1999 på knapt 4¼ prosent i det statlige tariffområdet. I tillegg kommer lønnsglidningen. Fra 1997 til 1998 bidro lønnsglidningen til årslønnsveksten med 0,65 prosentpoeng, mens bidraget var 0,34 prosentpoeng året før.

Kommunene

I lønnsoppgjøret i 1999 i det kommunale tariffområdet brøt LO, YS og AF forhandlingene med KS og oppgjørene gikk til mekling. Den 20. mai satte Riksmeklingsmannen fram et forslag til avtale som partene anbefalte. Avtalen innebar:

• avsetning til lokale forhandlinger 1. desember 1999 tilsvarende 0,05 prosent som bidrag til årslønnsveksten eller 0,6 prosent per dato.

• endring av lønnsrammer m.m. fra 1. august 1999 tilsvarende 0,09 prosent som bidrag til årslønnsveksten eller om lag 0,2 prosent per dato.

Akademikerne og KS ble enige om en avtale 1. mai. Avtalen innebar at det gjennomføres lokale forhandlinger innenfor en ramme på 0,6 prosent med virkning fra 1. desember.

Den gjennomsnittlige månedsfortjenesten per årsverk for kommunale arbeidstakere og ansatte som er timelønte steg med 9,1 prosent fra 1. oktober 1997 til 1. oktober 1998. Lønnsveksten for heltidsansatte var 8,8 prosent i den samme perioden. Ansatte i Oslo er ikke med i disse lønnsveksttallene. Lønnsutviklingen inkluderer ikke resultatet av de lokale forhandlinger med virkningsdato 1. november 1998 på 0,78 prosent. Derimot er resultatet av de lokale forhandlingene per 1. november 1997 på 0,72 prosent med i veksttallet. Årslønnsveksten fra 1997 til 1998 i tabell 3.1 er korrigert for dette. Fullstendig lønnsstatistikk for 1999 foreligger ikke ennå.

En prognose for 1999 gir en lønnsvekst per årsverk på 4 ¾ -5 prosent fra 1998 til 1999. Prognosen er basert på ca 80 prosent av årsverkene i PAI-registeret for 1999. Justeringer av særavtaler for e-verkene bidrar med 0,05 prosent til årslønnsveksten fra 1998 til 1999.

3.2.5 Lønnsutviklingen for ledere i privat næringsvirksomhet

Utvalget presenterer i dette avsnittet opplysninger om lederlønn fra følgende kilder:

• Opplysninger i aksjeselskapers årsberetning til Brønnøysundregisteret om lønn og annen godtgjørelse til administrerende direktør/daglig leder for årene 1995-98

• Skattedirektoratets lønns- og trekkoppgaveregister (LTO) for årene 1995-1998.

Det vises til boks 3.4 for nærmere omtale av datagrunnlag, lønnsbegrep m.m.

Utvalget har i tidligere rapporter også presentert tall for lederlønn fra SSBs ordinære lønnsstatistikk. Utvalget kommer tilbake til 1999-tall både fra denne statistikken og fra lønns- og trekkoppgaveregisteret i mars.

3.3 Lønnsoverhenget

Utvalget anslår overhenget til 2000 til i størrelsesorden 1 ½ prosent for alle grupper under ett. Dette er mindre enn halvparten av overhenget til 1999. For noen grupper er det på nåværende tidspunkt usikkerhet knyttet til anslag på lønnsoverhenget til 2000 p.g.a. at det statistiske grunnlaget gjør at utvalget ikke kan lage kvalitetssikrede tall for overheng til 2000. Dette gjelder bl.a. for industriarbeidere og industrifunksjonærer i NHO-bedrifter. Imidlertid vil utvalget komme tilbake til anslag på overheng for disse gruppene og oppdatert overheng for de andre gruppene i tabell 3.10 i mars.

3.4 Lønnsutviklingen for kvinner og menn

Utvikling i lønnsforskjeller mellom kvinner og menn

I dette avsnittet har en i hovedsak lagt til grunn samme lønnsbegrep som ellers i kapittel 3. Tabell 3.11 og 3.12 viser lønnsutviklingen for heltidsansatte kvinner og menn. I tabell 3.11 presenteres hovedgruppene, mens det i tabell 3.12 er foretatt en oppsplitting og tatt med flere undergrupper.

Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn kan skyldes ulike former for diskriminering, jfr. boks 5.1 i vedlegg 5. Lønnsforskjellene som omtales i dette avsnittet er imidlertid såkalte «bruttoforskjeller», som ikke gir noen informasjon om f. eks. forskjeller i alder, utdanning eller stillingsplassering mellom kjønnene. Ulike konkurranseforhold sektorene imellom kan og bidra til å forklare en del av forskjellene i lønn mellom kvinner og menn. Dessuten kan strukturendringer, som er omtalt i boks 3.3, påvirke utviklingen i lønnsforskjellene mellom kvinner og menn. I vedlegg 5 presenteres analyser som belyser lønnsgapet mellom kvinner og menn nærmere.

Utviklingen fra 1998 til 1999

Foreløpig foreligger kun tall for forsikringsvirksomhet i tabell 3.12. Det viser en svak tilnærming mellom kvinner og menn i dette området fra 1998 til 1999.

Utviklingen fra 1990 til 1999

Tabell 3.11 viser at det i perioden 1990-99 i gjennomsnitt har vært en bedring i kvinners relative lønnsnivå innen alle de hovedgruppene vi har tall for. Den sterkeste tilnærmingen mellom kvinners og menns lønnsnivå har det på 90-tallet vært blant statsansatte og innen varehandel. De siste årene har vi imidlertid sett et mer sammensatt bilde, med en viss tilnærming innen enkelte grupper og stabilitet eller svakt økende forskjeller mellom kvinners og menns lønnsnivå for andre.

For kommunesektoren, som har en stor andel deltidssysselsatte kvinner 2, har vi tall for kvinners lønn som andel av menns per årsverk fra 1992 til 1998. Det viser seg at kvinners lønn i forhold til menns ligger noe lavere når deltidssysselsatte inkluderes. I 1998 var andelen 87,1 prosent, som er om lag ett prosentpoeng lavere enn når vi kun ser på heltidstilsatte.

Det er fortsatt forholdsvis store variasjoner i størrelsen på lønnsforskjellene mellom kvinner og menn hovedgruppene imellom. Imidlertid er disse gruppene ikke sammenliknbare med hensyn til sammensetning. I gruppen industriarbeidere f. eks. er stillingsstrukturen relativt enhetlig, mens den er mer sammensatt blant annet i forretnings- og sparebanker og i kommunene.

Et veidd gjennomsnitt av gruppene som inngår i tabell 3.11 og 3.12 (hvor sysselsettingen er brukt som vekter), viser at samlet sett utgjorde heltidsansatte kvinners lønn om lag 86 prosent av heltidsansatte menns lønn i 1998. I 1990 var andelen 85 prosent. Gruppene som inngår omfatter om lag 60 prosent av alle heltidsansatte.

Vi har ikke noe godt mål for lønnsforskjellen mellom alle kvinner og menn under ett. Levekårsundersøkelsen 1996 viser at gjennomsnittlig timelønn (inklusiv overtidsbetaling) for kvinner utgjorde 80,6 prosent av gjennomsnittlig timelønn for menn, mens levekårsundersøkelsen 1991 viste en andel på 81,3 prosent.

Forhold som kan forklare forskjellen mellom Levekårsundersøkelsen og resultatet av sammenveiingen av 3.11 og 3.12, er bl. a. at Levekårsundersøkelsen inkluderer overtid, mens det lønnsbegrep vi bruker i denne rapporten som nevnt ikke har med overtid. Videre inkluderer også Levekårsundersøkelsen deltidssysselsatte, som i stor grad er kvinner. Det er dessuten knyttet usikkerhet til disse resultatene fra Levekårsundersøkelsen, fordi den er en utvalgsundersøkelse og basert på opplysninger direkte fra inntektstakerne. Bl. a. i Beregningsutvalgets rapport nr. 1 1998 (NOU 1998:2) er det en nærmere gjennomgang av tallene fra Levekårsundersøkelsen.

Vedleggstabell 9.5 viser utviklingen for arbeidere innen en del bransjer i industrien. Innenfor flere enkeltbransjer var det fortsatt tilnærming mellom kvinners og menns gjennomsnittlige timefortjeneste fra 1997 til 1998. Det var imidlertid tilbakegang eller stagnasjon i andre bransjer. I treindustrien og i elektrokjemisk industri, som er sterkt mannsdominerte bransjer, var gjennomsnittlig timelønn for kvinner høyere enn for menn i 1998. Det foreligger foreløpig ikke 1999-tall.

Tabell 3.12 viser at innenfor landtransport, hvor kvinneandelen er lavest, er forskjellen minst mellom kvinners og menns gjennomsnittlige årslønn. Innenfor området behandling av klienter i kommunesektoren - som har den høyeste kvinneandelen - er imidlertid lønnsforskjellen relativt stor, og den økte fra 1995 til 1998. Hovedforklaringen til den store forskjellen i gjennomsnittslønn mellom kvinner og menn i klientbehandlende stillinger i kommunesektoren er de har ulik utdanning og stillingsplassering. Om lag 30 prosent av legene og 90 prosent av hjelpepleierne er kvinner. Størst lønnsforskjell fant vi i 1998 blant ansatte i forsikring, en gruppe som også har en relativt høy kvinneandel.

Flere undersøkelser 3 har vist at det er en sterk tendens til at lønnsnivået er lavest der en finner den største andelen kvinner. Ser vi spesielt på industrien, viser kolonnene 2 og 3 i vedleggstabell 9.5 at det ikke er en slik entydig sammenheng, men sterkt kvinnedominerte bransjer, som f. eks. konfeksjonsfabrikker og vaskerier og renserier, har lavere gjennomsnittlig lønnsnivå enn de øvrige bransjer. Motsatt ser vi en tendens til høyere gjennomsnittlig lønnsnivå i sterkt mannsdominerte bransjer - som elektrokjemisk industri og grafisk industri.

Likelønnstrekk ved lønnsoppgjør

Følgende trekk ved lønnsoppgjørene er av sentral betydning for hvordan de relative lønnsforskjellene mellom kvinner og menn utvikler seg:

1. Formen på de sentrale tilleggene, dvs. om det gis generelle prosenttillegg og/eller kronetillegg, om det gis spesielle lavlønnstillegg, tillegg til bestemte yrkesgrupper m.v. Et likt kronetillegg vil gi en noe sterkere gjennomsnittlig lønnsvekst for kvinner enn for menn, ettersom kvinner i større grad enn menn er representert i lavlønnsgruppen.

2. Fordelingen av de lokale tilleggene.

3. De relative lønnstilleggene i typiske kvinnesektorer og næringer til forskjell fra mannsdominerte sektorer og næringer.

Nedenfor gis hovedtrekk ved lønnsoppgjørene våren 1999 for noen grupper i privat sektor og for offentlig sektor.

Privat sektor

Oppgjøret i LO/NHO-området ble gjennomført ved sentrale forhandlinger. Det ble gitt et tillegg på kr. 1,20 per time fra 1. april for alle arbeidere i avtaleområder med lønnsnivå som er 95 prosent eller lavere enn gjennomsnittlig industriarbeiderlønn i 1998 (dvs. med et lønnsnivå lavere enn 218 300 kroner.) Dette ga – som følge av høy kvinneandel i lavere lønte bransjer - oppgjøret en likelønnsprofil. Partene ble videre enige om et 10-punkts program for å styrke arbeidet med likestilling i bedriftene.

Avtalen mellom NHO og YS ga de samme sentrale lønnstilleggene og enighet ellers som i LO/NHO-oppgjøret.

I varehandelen ble det gitt et generelt tillegg på kroner 1,20 per time, samt justeringer av minstelønnssatsene. I LO-service-HSHble det gitt et tillegg på totalt kroner 2,60 per time på alle minstelønnssatser under den øverste. Utover dette ble det gitt et garantitillegg fra 1. februar 1999.

I forsikringsvirksomhet ble partene enige om et generelt tillegg fra 1. mai på 1,0 prosent.

I forretnings- og sparebanker ble det gitt et generelt tillegg på alle lønnstrinn på kr 3 725 eller 1,4 prosent fra 1. mai.

Offentlig sektor

I staten ble det avsatt en pott til sentrale justeringsforhandlinger på 1 prosent med virkning fra 1. august. Det ble og satt av en pott til lokale forhandlinger på 0,5 prosent med virkning fra 1. september. Partene var enige om at kvinner skulle få en større andel av potten enn en proratafordeling tilsa. Ved justeringsforhandlingene i staten fikk kvinner 46,3 prosent av midlene, mens en proratafordeling tilsa 45,1 prosent. Man har ennå ikke oversikt over kvinneprofilen i de lokale forhandlingene.

I kommunene innebar avtalen en avsetning til lokale forhandlinger per 1.12.99 tilsvarende 0,6 prosent per dato. Det ble også gjennomført en endring av lønnsrammer m.m. fra 1.8.99 tilsvarende 0,2 prosent per dato.

Nærmere omtale av lønnsoppgjørene i 1999 er gitt i vedlegg 2.