6 Økonomiske utsikter

6.1 Internasjonal økonomi

• Etter en avdemping av den økonomiske veksten hos handelspartnerne i 1999, er det utsikter til en noe høyere vekst i år. Den høyere veksten må ses i sammenheng med tiltakende aktivitet i euro-området, mens den langvarige konjunkturoppgangen i USA ventes å bli avløst av lavere vekst i år. Virkningene av krisene i Asia, Russland og Brasil ble klart mindre enn fryktet for ett år siden. Mens usikkheten knyttet til utviklingen i disse områdene har avtatt det siste året, er usikkerheten omkring den forventede avmatningen i USA fortsatt stor. På grunn av høyere økonomisk vekst ventes nedgangen i arbeidsledigheten hos våre handelspartnere å fortsette i år. Etter svært lave nivåer de tre siste årene ventes inflasjonen blant Norges viktigste handelspartnere å bli noe høyere i år enn i fjor, noe som bl.a. må ses i sammenheng med høyere priser på viktige råvarer.

Etter en periode med relativt svak økonomisk utvikling i euro-området tok veksten seg noe opp i andre halvår 1996, og styrkingen fortsatte gjennom 1997 og mesteparten av 1998. Veksten i euro-området avtok imidlertid kraftig mot slutten av 1998 og i begynnelsen av fjoråret, i hovedsak som følge av lavere eksport. Krisene i Asia og Russland fikk størst betydning for Tyskland og Italia, noe som må ses i lys av disse landenes handelsmønster. Etter den svake utviklingen i begynnelsen av året tok veksten i euro-området seg opp gjennom 1999, i hovedsak som følge av økt eksportvekst. Den positive utviklingen i eksporten kan tilskrives svekkelsen av euroen og bedringen av situasjonen i Asia og Russland. Storbritannia, de fleste nordiske landene og enkelte mindre europeiske land har hatt god vekst gjennom flere år. I fjor ble imidlertid veksten i Storbritannia og Danmark klart avdempet, mens veksten i Sverige tiltok ytterligere. USA hadde i fjor sitt niende år på rad med solid vekst. Veksten i USA er drevet av kraftig vekst i innenlandsk privat etterspørsel, mens utenriksøkonomien isolert sett bidrar til å trekke veksten ned. Japan har hatt svak økonomisk utvikling siden 1992, med unntak av 1996, da bl.a. en ekspansiv finanspolitikk bidro til sterk vekst. Veksten avtok imidlertid markert igjen i 1997 som følge av svak utvikling i innenlandsk etterspørsel etter at den ekspansive finanspolitikken ble reversert. Den økonomiske krisen i Asia bidro til å forsterke den svake utviklingen i 1998. I 1999 tok imidlertid veksten seg noe opp igjen, i hovedsak som følge av økt innenlandsk etterspørsel. Den kraftige styrkingen av japanske yen har imidlertid isolert sett bidratt til å dempe eksportveksten.

Veksten i bruttonasjonalproduktet(BNP) for euro-området anslås til 2,1 prosent fra 1998 til 1999, som er 0,8 prosentpoeng lavere enn året før. For gjennomsnittet av Norges viktigste handelspartnere ser veksten ut til å ha falt fra 2,7 prosent i 1998 til anslagsvis 2,5 prosent i 1999. Prognoser fra bl.a. OECD og Consensus Economics indikerer at BNP-veksten for gjennomsnittet av Norges viktigste handelspartnere vil ta seg noe opp igjen fra 1999 til 2000, jf. tabell 6.1. Det er i hovedsak oppgangen i EU som ventes å bidra til veksten i år, mens den langvarige høykonjunkturen i USA ventes å bli avløst av lavere vekst. Etter en oppgang i BNP på anslagsvis 1,4 prosent fra 1998 til 1999 ventes det fortsatt svak utvikling i Japan i år.

Den sterke aktivitetsveksten i 1997 og 1998 ga seg utslag i kraftig økning i importen hos våre handelspartnere. Etter en vekst på 8,2 prosent i 1997 økte importen hos handelspartnerne med 7,8 prosent i 1998. På grunn av avmatningen i den økonomiske veksten økte Norges handelspartneres import med anslagsvis 5,0 pst. i 1999. Veksten i handelspartnernes import ventes å ta seg noe opp igjen i 2000, noe som bl.a. kan bidra til høyere etterspørsel etter norske eksportvarer.

Usikkerheten knyttet til den økonomiske utviklingen internasjonalt som følge av krisene i Asia, Russland og Brasil er klart mindre enn for ett år siden. Den økonomiske situasjonen i de fleste kriserammede landene i Asia har imidlertid nå stabilisert seg. Etter bunnåret 1998 tok veksten i disse landene seg opp i 1999. Det er imidlertid fortsatt en viss usikkerhet knyttet til hvor bærekraftig denne veksten er. De finansielle krisene i Russland og Brasil har ikke fått de spredningseffektene som mange fryktet for ett år siden. Usikkerheten knyttet til de internasjonale finansmarkedene er derfor også redusert.

Det er imidlertid fortsatt usikkerhet knyttet til vekstutsiktene for Norges handelspartnere. En viktig usikkerhetsfaktor er den økonomiske utviklingen i USA. Økende underskudd på driftsbalansen overfor utlandet og negativ sparerate i husholdningssektoren tyder på ubalanser i amerikansk økonomi. Høyt aktivitetsnivå over flere år har også økt faren for høyere inflasjon, etterfulgt av en pengepolitisk innstramming. Med utgangspunkt i de ubalansene som har bygd seg opp i amerikansk økonomi kan en markert renteøkning kombinert med en kraftig nedgang i aksjekursene få store konsekvenser for husholdningssektoren i USA. Dette kan igjen bidra til lavere vekst både i amerikansk og internasjonal økonomi framover.

Prisstigningen i USA har holdt seg svært lav til tross for sterk vekst over flere år. Det er stor uenighet om hva som forklarer denne utviklingen. Enkelte hevder at USA har kommet inn i en »ny æra» hvor høy stabil vekst er forenlig med lav prisstigning. Det argumenteres bl.a. med at større fleksibilitet i arbeidsmarkedet har bidratt til å redusere den strukturelle arbeidsledigheten, og at økt konkurranse bl.a. som følge av økt globalisering har bidratt til å dempe prisveksten. Andre økonomer er imidlertid skeptiske til denne forklaringen, og mener at utviklingen først og fremst skyldes forbigående heldige omstendigheter, som for eksempel fallende importpriser.

Til tross for lavere økonomisk vekst gikk arbeidsledigheten for gjennomsnittet av våre viktigste handelspartnere ned fra 7,6 prosent i 1998 til anslagsvis 7,0 prosent i 1999. Det var også nedgang i ledigheten blant EU-landene, som falt fra 10,5 prosent i 1998 til 9,9 prosent i 1999. Bl.a. i lys av at den økonomiske veksten ventes å ta seg opp igjen, anslås fortsatt nedgang i arbeidsledigheten både i EU-landene og hos våre viktigste handelspartnere i år.

De fire siste årene har prisstigningenhos Norges viktigste handelspartnere, målt ved de ulike lands nasjonale konsumprisindekser, vært svært lav. For gjennomsnittet av våre viktigste handelspartnere og for EU-landene utgjorde veksten i konsumprisene i fjor hhv. 1,2 og 1,3 prosent. Prisstigningen hos Norges viktigste handelspartnere ventes imidlertid å ta seg noe opp i inneværende år, bl.a. som følge av høyere priser på viktige råvarer og svekkelsen av euro i 1999. En nærmere omtale av konsumprisveksten hos Norges handelspartnere er gitt i kapittel 5.1.3 og i vedlegg 7.

De siste års finanspolitiske innstramminger har bidratt til å redusere budsjettunderskuddenei de fleste europeiske land og i USA. Målt som andel av BNP falt budsjettunderskuddene for EU-landene samlet fra 1,6 prosent av BNP i 1998 til anslagsvis 1,1 prosent i 1999. I USA økte budsjettoverskuddet fra 0,4 prosent av BNP i 1998 til anslagsvis 1,0 prosent av BNP i 1999. Etter en relativt stram finanspolitikk i flere år, ventes finanspolitikken i EU og USA å bli mer nøytral i årene framover.

Etter de betydelige bevegelsene i de internasjonale valutamarkedene i 1998, stabiliserte situasjonen seg noe gjennom 1999. Den markerte styrkingen av amerikanske dollar mot japanske yen i 1997 fortsatte gjennom første halvår i 1998, men ble i løpet av andre halvår reversert. Etter å ha vært relativt stabil gjennom første halvår i fjor, fortsatte imidlertid amerikanske dollar å svekke seg mot japanske yen gjennom andre halvdel av 1999. Tyske mark holdt seg stabil mot amerikanske dollar gjennom mesteparten av 1998, men styrket seg kraftig mot slutten av året. Denne styrkingen ble imidlertid mer enn reversert i fjor, da euro svekket seg markert gjennom året. Ulike vekstutsikter og rentedifferansen mellom USA og euro-området kan forklare denne kursbevegelsen. Valutauroen i andre halvdel av 1998 førte til at både den svenske kronen og det britiske pundet svekket seg kraftig mot tyske mark. Gjennom 1999 styrket imidlertid begge disse valutaene seg igjen. Den svenske kronen var ved utgangen av året om lag på linje med nivået før valutauroen i 1998 startet, mens det britiske pundet var sterkere.

De kortsiktige rentene i USA lå stabilt gjennom første halvår 1998, men falt mot slutten av året som følge av at den amerikanske sentralbanken satte ned signalrenten for å motvirke uroen i de internasjonale finansmarkedene. Gjennom 1999 har de kortsiktige rentene tatt seg noe opp igjen som følge av at sentralbanken i juni og august hevet den viktigste signalrenten med til sammen ½ prosentpoeng. I Japan har den kortsiktige renten ligget relativt stabilt rundt ½ prosent i flere år, men falt ytterligere etter at sentralbanken senket en av de viktigste styringsrentene i september 1998. Den kortsiktige renten i Japan har etter dette ligget stabilt nær null prosent. På grunn av nedgang i konsumprisene er imidlertid realrenten fortsatt positiv.

Mens den tyske renten var stabil gjennom det meste av 1998, var det en fallende tendens i de EU-landene som fra før hadde høyest rente. Tilpasningen må ses i sammenheng med gjennomføringen av den økonomiske og monetære union fra 1. januar 1999. Sentralbankene i alle euro-landene senket sine styringsrenter til 3 prosent i desember 1998. Etter dette lå den kortsiktige renten i euro-området stabil frem til april i fjor, da den europeiske sentralbanken senket styringsrenten til 2,5 pst. Styringsrenten ble hevet til 3 pst. igjen i november. Den kortsiktige renten i euro-området har vært stabil mellom de ulike justeringene av sentralbankens styringsrenter.

Pengemarkedsrentene i Storbritannia falt gjennom annet halvdel av 1998 som følge av at sentralbanken satte ned styringsrenten. I første halvår av 1999 var de kortsiktige rentene relativt stabile, men tok seg noe opp gjennom annet halvår som følge av at sentralbanken fryktet økt inflasjon. I Sverige hvor en også styrer etter et inflasjonsmål, har det gjennom 1999 også vært en viss oppgang i pengemarkedsrentene.

De lange rentene i USA lå relativt stabilt gjennom første halvdel av 1998, men falt kraftig mot slutten av året. Økt etterspørsel etter amerikanske statsobligasjoner som følge av uroen i de internasjonale finansmarkedene bidro sammen med forventninger om lavere inflasjon til nedgangen. Den amerikanske statsobligasjonsrenten med 5 års løpetid har økt jevnt gjennom hele 1999, og var ved utgangen av fjoråret vel 6 prosent, som er om lag 1½ prosentpoeng høyere enn ett år tidligere. Den tyske obligasjonsrenten lå ved utgangen av 1998 om lag 1 prosentpoeng lavere enn den amerikanske. De lange tyske rentene økte noe mindre gjennom fjoråret enn de amerikanske, og var ved utgangen av 1999 vel 1½ prosentpoeng lavere enn de tilsvarende amerikanske.

6.2 Norsk økonomi

• Etter seks år med høy økonomisk vekst, var det klare tegn til stagnasjon i norsk økonomi i 1999. Både bruttonasjonalproduktet (BNP) i alt og i Fastlands-Norge ser ut til å ha økt med om lag 1 prosent, den laveste veksten siden 1990. Nedgang i investeringene var en viktig faktor bak utviklingen. Redusert vekst i tradisjonell vareeksport og i privat og offentlig konsum bidro også til den svake utviklingen i fastlandsøkonomien i 1999. Til tross for lav aktivitetsvekst gikk sysselsettingen litt opp. Arbeidsledigheten som årsgjennomsnitt holdt seg om lag uforandret, men den registrerte ledigheten økte i andre halvår. Høy oljepris og redusert import førte til en markert bedring av driftsbalansen overfor utlandet. Prognosene fra Finansdepartementet, Norges Bank og Statistisk sentralbyrå (SSB) viser alle en relativt svak vekst i fastlandsøkonomien også inneværende år.

Konjunkturoppgangen 1993-98 var bredt fundert, med vedvarende og sterke etterspørselsimpulser fra husholdningenes forbruk, tradisjonell vareeksport og private fastlandsinvesteringer. Etterspørselsimpulsene fra offentlig forvaltning var moderate i den første fasen, men bidro i de tre siste årene klart mer til oppgangen. I de siste to årene av oppgangen var det også kraftige vekstbidrag fra utviklingen i petroleumssektorens investeringer. I andre halvdel av 1998 kom omslaget i økonomien, utløst av blant annet kraftig oppgang i rentene og ferdigstillelse av en del store investeringsprosjekter i fastlandsøkonomien. Den mest markerte endringen i etterspørselsimpulsene fra 1998 til 1999 er å finne i petroleumsinvesteringene, som etter en oppgang på nær 26 prosent i 1998 ser ut til å ha blitt redusert med over 10 prosent i 1999. Også investeringene i Fastlands-Norge ga kraftige negative impulser. Etter en oppgang på 2,4 prosent i 1998, var det i fjor en nedgang som trolig var på over 5 prosent. Veksten i husholdningenes forbruk gikk ned med om lag 1 prosentpoeng fra 1998 til 1999. Også eksporten av tradisjonelle varer økte klart mindre enn året før.

Som følge av den markerte aktivitetsveksten steg antall sysselsatte ifølge nasjonalregnskapet med 240 000 personer fra 1992 til 1998. Til tross for svak aktivitetsvekst i fjor, økte sysselsettingen som årsgjennomsnitt, trolig med noe over 5000 personer. Sesongjusterte kvartalstall viser imidlertid at sysselsettingen har falt svakt fra og med 4. kvartal 1998 og til og med 3. kvartal i fjor, som er det siste kvartalet det per i dag finnes tall for.

Den isolerte effekten av utviklingen i befolkningens størrelse og sammensetning kan for tiden anslås å gi en årlig økning i arbeidsstyrken på 10 000 personer. Etter at yrkesfrekvensene gjennom perioden 1988 til 1993 stort sett gikk ned, har de i konjunkturoppgangen vist en stigende tendens. Dette har bidratt til en betydelig vekst i arbeidsstyrken. I perioden 1992 til 1998 økte arbeidsstyrken årlig med vel 30 000 personer¹⁾ i gjennomsnitt ifølge AKU, mens økningen fra 1998 til 1999 ser ut til å ha vært om lag 5000 personer.

Ifølge arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) ble arbeidsledighetsratenhalvert 1 fra 1992 til 1998 og kom på årsbasis ned i 3,2 prosent. I den samme perioden har antall registrerte helt ledige ved arbeidskontorene utviklet seg om lag i takt med AKU-ledigheten, mens antall personer på ordinære arbeidsmarkedstiltak har falt betydelig raskere. Summen av registrerte ledige og personer på ordinære tiltak har dermed også gått mer ned enn AKU-ledigheten. I 1999 ser den registrerte- og AKU-arbeidsledigheten som årsgjennomsnitt ut til å holde seg om lag på nivået fra 1998, mens summen av registrerte ledige og personer på tiltak blir litt lavere. Gjennom andre halvår av 1999 var det en økning i den registrerte ledigheten. Justert for normale sesongvariasjoner økte antall helt ledige med 5000 personer fra 2. til 4. kvartal. Summen av registrerte ledige og personer på tiltak økte i samme periode med 6000 personer.

Arbeidsmarkedet utviklet seg i fjor forholdsvis forskjellig innenfor ulike geografiske, yrkes- og næringsmessige områder. Som årsgjennomsnitt har det i Sør-Norge vært en tendens til redusert ledighet i områder hvor ledigheten i utgangspunktet var lavest og økt ledighet der den var høyest. I forhold til samme måned året før var det mot slutten av året en markert økende ledighet i Agderfylkene, Rogaland og Hordaland. Dette avspeiler i hovedsak utviklingen i verksteds- og leverandørindustrien til oljevirksomheten. Som årsgjennomsnitt økte ledigheten blant industriarbeidere, mens den ble redusert innen service-, helse- og undervisningsyrker. For helsearbeidere var beholdningen av ledige plasser i gjennomsnitt i 1999 opp mot 70 prosent høyere enn antall registrerte ledige. For alle andre yrkesgrupper var antall ledige klart høyere enn beholdningen av ledige plasser. I vareproduserende næringer var det en klar reduksjon i sysselsettingen fra 1998 til 1999, mens sysselsettingen i privat og offentlig tjenesteyting økte.

Oppgangen i norsk økonomi ble i de første årene møtt av en forholdsvis stram finanspolitikk. Målt ved Finansdepartementets olje-, rente- og aktivitetskorrigerte indikator for balansen i statsbudsjettet ble imidlertid innstramningseffekten etter hvert gradvis mindre. Målt ved denne indikatoren tilsvarte innstrammingen 0,1 prosent av BNP for Fastlands-Norge i 1998 og 0,6 prosent i 1999. Innretningen av finanspolitikken i år anslås å være konjunkturnøytral.

Driftsbalansen overfor utlandetbedret seg kraftig i 1999. Det ligger nå an til et overskudd for fjoråret på over 30 milliarder kroner, etter et underskudd på 16 milliarder kroner i 1998. Underskuddet på rente og stønadsbalansen ser ut til å ha økt i 1999, mens overskuddet på handelsbalansen ble betydelig større enn året før. Den viktigste enkeltfaktoren bak bedringen av driftsbalansen er økningen i oljeprisen. Gjennomsnittsprisen på Brent Blend økte fra knappe 13 dollar per fat i 1998 til 18 dollar per fat i 1999. I tillegg har investeringsnedgangen bidratt til en markert reduksjon av importen.

Betydelige bevegelser i oljeprisen gjennom de siste 3 årene har bidratt til ustabilitet i kronekursen. Etter at norske kroner svekket seg betydelig mot ECU gjennom 1998, styrket kronen seg om lag tilsvarende mot euro gjennom første halvår 1999. Etter dette har kursbevegelsene vært mer moderate. Målt som årsgjennomsnitt svekket kronen seg med 5,5 prosent mot ECU i 1998, mens den styrket seg med 1,8 prosent mot ECU/euro i 1999. Med uendret nivå fra utgangen av 1999 og ut 2000 vil kronekursen på årsbasis styrke seg med nær 3 prosent i 2000.

For å motvirke svekkelsen i kronekursen økte Norges Bank i 1998 signalrentene med til sammen 4,5 prosentpoeng. Denne renteoppgangen ble delvis reversert i fjor, da Norges Bank satte ned signalrentene med til sammen 2,5 prosentpoeng. Gjennomsnittlig utlåns- og innskuddsrente i de private finansinstitusjonene har i stor grad fulgt utviklingen i pengemarkedsrentene. Ved utgangen av 3. kvartal i fjor lå bankenes gjennomsnittlig utlånsrente vel 1,5 prosentpoeng over nivået ved utgangen av 2. kvartal 1998, men 1,5 lavere enn ved årsskiftet 1998/99.

Prognosene fra Finansdepartementet, Norges Bank og Statistisk sentralbyrå (SSB) for den økonomiske utviklingen i 2000 er forholdsvis samstemte. De tre institusjonene venter alle en fortsatt lav vekst i aktivitetsnivået i Fastlands-Norge, moderat økende ledighet og litt lavere lønns- og prisvekst enn i fjor. Når det gjelder renteutviklingen er fremskrivningen fra Norges Bank basert på markedets forventninger uttrykt ved terminrentene i desember i fjor, mens Finansdepartementet og SSB har egne vurderinger av renteutviklingen. I Norges Banks beregninger er 3 måneders pengemarkedsrenten i 2000 som årsgjennomsnitt 5,7 prosent, som tilsvarer nivået fra slutten av 1999, mens Finansdepartementet og SSB antar at rentene vil falle til henholdsvis 4,7 prosent (Finansdepartementet) og 5,2 (SSB) i 2000.

Husholdningenes forbruk ventes å stige om lag som i fjor. Husholdningenes realdisponible inntekt antas å øke om lag på linje med forbruket og det ligger dermed ikke an til store endringer i spareraten. Veksten i offentlig konsum er forutsatt å bli som i fjor, eller litt lavere.

Investeringene i petroleumsvirksomheten er ventet å gå markert ned i år. Finansdepartementet anslo i Nasjonalbudsjettet nedgangen til vel 34 prosent, mens Norges Bank og SSB i sine siste konjunkturrapporter antar en reduksjon på om lag 25 prosent. Det er ventet at nedgangen i bedriftsinvesteringene i Fastlands-Norge og i offentlig sektor vil fortsette, men i et langsommere tempo enn gjennom fjoråret. Boliginvesteringene som ser ut til å ha falt med rundt 3 prosent i fjor, ventes å øke i år. Etterspørselsveksten i de norske eksportmarkedene ventes å bli noe høyere i år enn i fjor, noe som vil bidra til at veksten i tradisjonell vareeksportøker noe.

Mens veksten i BNP Fastlands-Norge i år antas å bli om lag 1 prosent, vil en markert økning i petroleumsproduksjonen kunne føre til at BNP totalt kan vokse forholdsvis mye. Finansdepartementet og SSB har tallfestet BNP-veksten til rundt 3 prosent, mens Norges Bank venter at veksten blir på noe over 2 prosent. Med en fortsatt høy oljepris og svak utvikling i innenlandsk etterspørsel vil overskuddet på driftsbalansen overfor utlandet kunne bli meget stort i tiden fremover.

Finansdepartementet og Norges Bank venter at sysselsettingen kommer til å gå litt ned i år, mens SSBs fremskrivning viser 0-vekst. Arbeidsledigheten kommer ifølge prognosene til å øke med rundt 10 000 personer.

6.3 Anslag på konsumprisutviklingen i 2000

Utvalget har som i tidligere år vurdert prisutviklingen i inneværende år. Slike anslag er basert på usikre forutsetninger. I vedlegg 1 gis det en nærmere beskrivelse av forutsetninger og bakgrunn for anslagene.

Utvalget har også til denne rapporten gjennomført beregninger med den makroøkonomiske modellen KVARTS. I modellberegningene er det lagt til grunn forutsetninger om bl.a. utviklingen i importpriser, råoljepriser og elektrisitetspriser, samt tatt hensyn til effekter på prisutviklingen av det statlige avgiftsopplegget. Utvalget har teknisk lagt til grunn at den importveide kronekursen, som i tillegg til euroen også omfatter blant annet dollar og asiatiske valutaer, holder seg om lag på kursnivået ved utgangen av 1999 ut året. Dette gir en gjennomsnittlig importveid kronekurs i 2000 på linje med gjennomsnittskursen i 1999.

I avgiftsopplegget for 2000 er det lagt til grunn Stortingets vedtak om Statsbudsjettet. Vedtaket innebærer en reell økning av avgiftene for elektrisitet, tobakk og autodiesel, mens alkoholavgiften reelt sett er redusert. Videre er engangsavgiften for personbiler i gjennomsnitt reelt sett økt noe, mens de øvrige mengdeavgiftene i hovedsak er justert med 2 prosent. I forhold til et prisjustert avgiftsopplegg, bidrar det vedtatte opplegget for 2000 isolert sett til å øke prisveksten i 2000 med om lag ¼ prosentpoeng, mens det ikke var noe slikt bidrag i 1999. Fra desember 1999 til januar 2000 vil dermed 12-månedersraten isolert sett øke med om lag ¼ prosent som følge av endringer i avgiftsoppleggene.

Elektrisitets- og bensinprisene har variert betydelig de siste årene. Elektrisitetsprisene til husholdningene og bensinprisene økte betydelig mot slutten av fjoråret, og bidro til en sterkere stigning i konsumprisene mot slutten av 1999 og dermed økt prisoverheng inn i 2000. Utvalget har lagt til grunn at oljeprisen og derigjennom bensinprisen avtar noe gjennom året. Økningen i elektrisitetsavgiften ved årsskiftet vil, med full overveltning i prisene, isolert sett bidra til å øke strømprisene med 6-7 prosent i 2000. Utvalget har lagt til grunn for prisprognosen at den gjennomsnittlige elektrisitetsprisen inkl. avgifter øker med rundt 7 prosent fra 1999 til 2000.

Modellberegningen gir en gjennomsnittlig stigning i konsumprisene fra 1999 til 2000 på 2,3 prosent. Dersom importprisene blir 1 prosent høyere eller lavere enn forutsatt, indikerer modellberegningene at prisstigningen vil bli økt eller redusert med 0,3-0,4 prosentpoeng. En økning i oljeprisen på 40 kroner per fat (dvs. en oljepris om lag på nivået i midten av januar) i forhold til den forutsatte utviklingen, vil kunne øke prisstigningen med 0,2 prosentpoeng på årsbasis. Tilsvarende vil en reduksjon i oljeprisen på 40 kroner per fat i forhold til den forutsatte utviklingen kunne redusere prisstigningen med 0,2 prosentpoeng. Ifølge modellberegningen er anslaget på konsumprisveksten fra 1999 til 2000 ganske robust overfor ulike forutsetninger om lønnsveksten i år. Høyere lønn ett år vil imidlertid gi impulser til høyere konsumpriser også på lenger sikt.

At konsumprisveksten nå ser ut til å bli noe høyere i inneværende år enn mange tidligere har sett for seg, skyldes i stor grad tendensen til tiltakende prisvekst mot slutten av fjoråret, og dermed økt prisoverheng inn i 2000. Forløpet i beregningene viser en fallende prisstigning regnet som vekst fra samme periode året før, fra 2,7 prosent i 1. kvartal til 1,9 prosent i 4. kvartal, jf. figur 6.1. Nedgangen i lønnsveksten i 1999 trakk isolert sett i retning av redusert prisvekst i annet halvår av 1999. Som nevnt ovenfor tar det tid før priseffekter av kostnadsendringer er uttømt, slik at den reduserte lønnsveksten i fjor trolig vil trekke i retning av redusert stigningstakt også i 2000. Prisutviklingen gjennom året påvirkes også i stor grad av utviklingen i elektrisitets- og bensinprisene. Prisfallet på elektrisitet i sommermånedene i fjor var noe sterkere enn det som legges til grunn for prognosen. Samtidig er det lagt til grunn en mindre stigning i elektrisitetsprisene på høsten i år sammenlignet med i fjor. Dette kan trekke i retning av redusert stigningstakt mot slutten av året. Økningen i bensinprisene gjennom store deler av fjoråret, sammen med det antatte fallet i bensinprisene gjennom 2000, trekker i retning av lavere prisvekst utover året. Økt prisvekst på importvarer antas imidlertid å trekke i motsatt retning.

Kilde: Kilde: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget

Med bakgrunn i de beregninger og forutsetninger som er gjort, anslår utvalget en gjennomsnittlig økning i konsumprisindeksen på i størrelsesorden 2¼-2½ prosent fra 1999 til 2000.