12 Særlig om kommunal sektor

12.1 Innledning

Arbeidstvistloven ble i 1957 utvidet til å omfatte de kommunale tjenestemenn. Det ble reist spørsmål om å innta regler i loven for å sikre en viss konsentrasjon av forhandlingene for de kommunale arbeidstakere. Departementet fant ikke grunn til å drøfte spørsmålet i proposisjonen, men uttalte at man ville komme tilbake til dette etter behandlingen av ny tjenestetvistlov. Departementet uttalte også at spørsmålet om en særskilt forhandlingslov for kommunale tjenestemenn bør ses i sammenheng med den ordning som ble valgt for statens tjenestemenn.

Arbeidsrettsrådet tok disse spørsmål på ny opp til vurdering i 1965, og konkluderte da med at det ikke på dette tidspunkt var oppfordring til nærmere overveielser med hensyn til å lovfeste regler om forhandlingsordningen i kommunesektoren.

I NOU 1996:14 Prinsipper for ny arbeidstvistlov fant Arbeidsrettsrådet igjen grunnlag for å ta opp forhandlingsordningen i kommunesektoren til ny vurdering.

Forhandlingsordningen i offentlig sektor er som følge av den lovregulering man valgte i 1957-58 ulik for statens tariffområde og det kommunale tariffområdet. Det ble reist spørsmål ved om det var hensiktsmessig med ulike ordninger på områder med vesentlige likhetstrekk. Det ble konkludert med følgende:

«Selv om det etter Arbeidsrettsrådets vurdering ikke er aktuelt å føre kommunesektoren inn under tjenestetvistloven, er det nødvendig med endringer i arbeidstvistloven som ivaretar de særlige behov for samordning som gjør seg gjeldende for kommunal sektor.»

Arbeidsrettsrådets forslag gjengitt i NOU 1996:14 kapittel 6, ble ikke iverksatt. I det følgende vil det redegjøres nærmere for utviklingen i etterkrigstiden på henholdsvis arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden, samt utviklingen i tariffoppgjørene fra 1980 og frem til i dag.

12.2 Forhandlingssammenslutninger og partsforhold i KS-området per 1.12.2000

Det er det enkelte forbund som har partsforhold i tariffavtalesystemet i KSs tariffområde. LO er overordnet tariffpart i forhold til tariffavtaler mellom Kommunenes Sentralforbund og LOs medlemsforbund.

Forhandlingsordningen er etablert gjennom en Rammeavtale om forhandlingsordningen som er under revisjon. Rammeavtalen regulerer blant annet forhandlingssammenslutningssystemet på arbeidstakersiden og opptreden under fortrinnsvis sentrale forhandlinger. Forhandlingssammenslutningene representerer tilsluttede forbund ved blant annet de sentrale tariffrevisjoner i KS-området. Etter Hovedavtalen gir medlemskap i en av forhandlingssammenslutningene rett til partsforhold i Hovedavtalen, hovedtariffavtalen og sentrale generelle særavtaler i KS-området.

I alt er ca. 370 000 arbeidstakere (ca. 246 000 årsverk) omfattet av tariffavtaler hvor KS er part på arbeidsgiversiden. Samlet sett var det i 1999 ca. 550 000 ansatte i kommunesektoren medregnet undervisningspersonell og ansatte i Oslo kommune. Til sammenligning var det ca. 107 000 ansatte i kommunesektoren i 1962.

Per 1.1.2001 er Rammeavtalen om forhandlingsordningen i KSs tariffområde gjeldende for følgende forbund i 4 forhandlingssammenslutninger:

Landsorganisasjonens Forhandlingssammenslutning i den kommunale sektor (LOK):

• EL & IT forbundet

• Fellesforbundet (Seksjon skog og land)

• Fellesorganisasjonen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere

• Musikernes Fellesforbund

• Norsk Kommuneforbund

• Skolenes Landsforbund

Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund - Kommune (YS-K):

• Det norske maskinistforbund

• Flerfaglig Fellesorganisasjon (før ELF)

• FarmasiForbundet

• Kommunalansattes Fellesorganisasjon

• Norsk Helse- og Sosialforbund

• Yrkestrafikkforbundet

Akademikeres Fellesorganisasjon - kommune (AF-K):

• Bibliotekarforbundet

• Den norske Kirkes Kateketforening

• Det Norske Diakonforbund

• Lærerforbundet

• Norsk Ergoterapeutforbund

• Norsk Radiografforbund

• Norsk Skolelederforbund

• Norsk Sykepleierforbund

• Norske Fysioterapeuters Forbund

• Samnemnda/NF/NKrF

• Universitet- og Høyskoleutdannedes Forbund

Akademikerne - kommune:

• Arkitektenes Fagforbund

• Den norske kirkes presteforening

• Den norske lægeforening

• Den norske tannlegeforening

• Den Norske Veterinærforening

• Norges Juristforbund

• Norsk Forskerforbund

• Norsk Naturforvalterforbund

• Norsk Psykologforening

• Norske Sivilingeniørers Forening

• Norske Siviløkonomers Forening

• Samfunnsviternes Fagforening

• Sosialøkonomenes Fagforening

Følgende forbund er per 1.12.2000 tidligere medlem av en forhandlingssammenslutning, men ikke lenger tilsluttet, og med fortsatt partsforhold i de sentrale tariffavtaler i KS-området:

• Den Norske Jordmorforening

• Norges Farmaceutiske Forening

• NITO

• Norsk Lærerlag

Følgende bindende vedtak er i den senere tid fattet med relevans for utviklingen på arbeidstakersiden:

• AF oppløses med virkning fra 1.7.2001. Forhandlingssammenslutningen AF-K antas å opphøre.

• Det er fattet et intensjonsvedtak om en ny hovedorganisasjon/sammenslutning bestående av Norsk Lærerlag, Lærerforbundet, Norsk Sykepleierforbund og Politiets Fellesforbund. Lærerforbundet og Norsk Lærerlag arbeider med sikte på sammenslåing til et forbund/en organisasjon med virkning fra 1.1.2002.

• Norsk Helse- og Sosialforbund (NHS) har vedtatt utmelding av YS-K med virkning fra 1.7.2001. NHS utreder sammen med Norsk Kommuneforbund organisasjonsmessige fellesløsninger.

12.3 Historikk">

Utviklingen på arbeidsgiversiden

I 1950 utgjorde andelen medlemskommuner ca. 1/3 av samlet antall kommuner i Norge, mens alle kommuner (herreder/byer) betalte medlemskontingent til forhandlingsorganisasjonen i 1966, selv om Oslo, Bærum, Asker og Lørenskog forhandlet for seg selv.

Før 1.1.1988 ble det på sentralt nivå fremforhandlet anbefalte forslag til tariffavtaler som den enkelte kommune/fylkeskommune selv måtte godkjenne før avtalene kunne iverksettes. Med virkning fra 1.1.1988 ble det åpnet adgang til å gi fullmakt til en sammenslutning til blant annet å inngå og si opp tariffavtaler på kommuners/fylkeskommuners vegne gjennom kommunelovgivningen. Som eneste arbeidsgiverorganisasjon for kommuner og fylkeskommuner medførte dette at Kommunenes Sentralforbund gjennom lovendringen, og påfølgende vedtak i kommuner og fylkeskommuner, ble gitt slik myndighet.

Bærum, Asker og Lørenskog kommuner kom inn under arbeidsgivervirksomheten på 1980- og 90-tallet. Oslo kommune står fortsatt utenfor KSs arbeidsgivervirksomhet, og inngår sine egne tariffavtaler med arbeidstakersiden i Oslo. Kommunenes Sentralforbund og Oslo kommune har imidlertid et nært og formalisert samarbeid i tariffsammenheng, blant annet på grunnlag av en samarbeidsavtale datert 28.2.1996.

I kommunal sektor har det i lang tid eksistert helt eller delvis eide og tilskuddsdrevne underliggende etater og virksomheter. Det har på 90-tallet, blant annet etter innføring av energiloven med virkning fra 1.1.1992 og endringer i selskapslovgivningen, vært en økende etablering av helt eller delvis eide kommunale/fylkeskommunale virksomheter som selvstendige enheter. Per 1.5.2000 er det ca. 460 virksomheter med selvstendig medlemskap i Kommunenes Sentralforbund (e-verk, transportselskaper, revisjonsselskaper m.fl.).

Per 1.12.2000 er det blant annet knyttet usikkerhet til fylkeskommunenes framtid som arbeidsgiver for de ansatte i de fylkeskommunale psykiatriske og somatiske sykehus, herunder partsforholdene på arbeidsgiversiden i tariffsammenheng.

Kommunalt og fylkeskommunalt ansatte i undervisningsstillinger (henholdsvis grunnskole og videregående skole) har per 1.1.2001 staten som tariffpart på arbeidsgiversiden. Ved oppgjøret per 1.5.2000 i det statlige tariffoppgjøret ble det etablert en ordning med lokale, preliminære forhandlinger i den enkelte fylkeskommune og kommune. Ordningen ga for første gang i nyere tid kommuner og fylkeskommuner en mer direkte innflytelse på lønnsdannelsen til undervisningspersonell, ettersom slike forhandlinger tidligere foregikk i Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (KUF). Alle forhandlingsresultater må imidlertid sendes til KUF for godkjenning av partene i det statlige tariffområdet før de kan iverksettes.

Utviklingen på arbeidstakersiden

Utviklingen på arbeidstakersiden i forhold til partsforhold i sentrale forhandlinger i kommunesektoren (ekskl. Oslo) har vært svært omfattende etter at det i 1946 for første gang ble inngått sentral avtale om Fellesbestemmelser med Norsk Kommuneforbund. Følgende oppstilling viser utviklingen:

Forhandlingssammenslutningen Norsk Kommuneforbund med samarbeidende organisasjoner

Sammenslutningen besto av følgende organisasjoner med til sammen ca. 170 000 medlemmer:

• Norsk Kommuneforbund

• Norsk Elektriker- og Kraftsstasjonsforbund

• Norsk Sosionomforbund

• Norsk Skog- og Landarbeiderforbund

• Norsk Musikerforbund

• Norsk Barnevernpedagogforbund

• Norsk Sykepleierforbund (ikke medlem av LO)

• Norsk Lærerlag (ikke medlem av LO)

Sammenslutningen endret senere navn til Landsorganisasjonens Forhandlingssammenslutning i den kommunale sektor (LOK).

Yrkesorganisasjonenes Forhandlingssammenslutning.

Sammenslutningen besto av følgende organisasjoner med i alt ca. 40 000 medlemmer:

• Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund - Seksjon Kommune

• Norsk Hjelpepleierforbund

• Norske Fysioterapeuters Forbund

Sammenslutningen endret senere navn til Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund - kommune (YS-K).

Forhandlingssammenslutningen av akademikerforeninger i kommunesektoren - SAK.

Sammenslutningen besto av følgende organisasjoner med i alt ca. 8 000 medlemmer:

• Arkitektenes Fagforbund

• Den norske lægeforening

• Den norske tannlegeforening

• Den Norske Veterinærforening

• Norges Juristforbund

• Norsk Landbrukerakademikerforbund

• Norsk Psykologforening

• Norske Sivilingeniørers Forening

Med virkning fra 1.1.1984 ble NITO og Norsk Fysiokjemikerforbund tilsluttet denne sammenslutningen. Sammenslutningen endret senere navn til Akademikernes Fellesorganisasjon - seksjon kommune (AF-K).

Lønnsoppgjørene i KSs tariffområde fra 1980 til og med 2000.

Tabell 12.2er en oversikt over lønnsoppgjørenes gang og hvordan det kollektive tariffsystemet har fungert i KSs tariffområde i nyere tid. Selve det materielle innholdet i tariffoppgjørene er ikke berørt i oversikten.

For nærmere presentasjon av lønnsutvikling mv. i kommunesektoren sammenlignet med andre deler av norsk arbeidsliv, vises det blant annet til NOU 2000:21, pkt. 12.3.3, s. 256-263, og rapportene fra Det tekniske beregningsutvalg for inntektsoppgjørene.

Det er for tariffperioden 2000-2002 inngått en likelydende hovedtariffavtale for kommuner, fylkeskommuner og en rekke virksomheter med samtlige forbund i de fire forhandlingssammenslutningene og med tre frittstående forbund. Videre er det etablert en separat, selvstendig hovedtariffavtale for e-verk mellom Kommunenes Sentralforbund og de forbund som har medlemmer i denne sektoren. Hovedavtalen er under revisjon.

Ved revisjon av hovedtariffavtale og Hovedavtale skal dette på arbeidsgiversiden behandles gjennom uravstemning for berørte medlemmer etter KSs vedtekter for arbeidsgivervirksomheten. På arbeidstakersiden behandles forhandlings- og eventuelt meglingsforslag etter anbefaling fra angjeldende forhandlingssammenslutning videre etter de enkelte forbunds egne regler. Konfliktadgangen er knyttet til revisjonstidspunktet av hovedtariffavtalen.

I tillegg til hovedtariffavtale/Hovedavtale som nevnt er det ca. 35 øvrige sentrale tariffavtaler (sentrale generelle og sentrale forbundsvise særavtaler) gjeldende i KSs tariffområde, hvorav 4 tariffavtaler er generelle og inngått på forhandlingssammenslutningsnivå, og resten på forbundsnivå. Partsforholdet ligger til det enkelte forbund i både hovedtariffavtalen, Hovedavtalen og sentrale generelle og forbundsvise særavtaler. Eventuell uenighet ved revisjon av de sentrale særavtalene løses ved sentral nemnd etter nærmere regler i Hovedavtalen.

12.4 Nærmere om Oslo kommune.

Oslo kommune er eget tariffområde innen den offentlige sektor. Tariffavtaler mellom Oslo kommune og Norsk Kommuneforbund har eksistert siden 1930-tallet, og med flere forbund fra 1960-tallet. Fra 1982 ble de fleste organisasjoner part i fellesbestemmelser gjeldende for Oslo kommune. Oslo kommune forhandler både for ansatte i forvaltningen og ansatte i bedrifter/særbedrifter som ikke er aksjeselskaper.

Det er i alt 26 arbeidstakerorganisasjoner som per 1.5.2000 er part i tariffavtaler med Oslo kommune. Disse organisasjoner er i hovedsak samlet i fire forhandlingssammenslutninger. Nedenfor følger en oppstilling over de enkelte forhandlingssammenslutninger og deres tilsluttede organisasjoner:

Kommuneansattes Hovedsammenslutning (KAH):

• Norsk Kommuneforbund (NKF)

• Norsk Lærerlag (NL)

• Norsk Musikerforbund (NM)

• Skolenes Landsforbund (SL)

• Fellesorganisasjonen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere (FO)

• Norsk Kantor- og organistforbund (NKOF)

Akademikernes Fellesorganisasjon, Oslo kommune (AF Oslo kommune):

• Den norske Jordmorforening (DNJ)

• Norsk Ergoterapeutforbund (NETF)

• Norske Fysioterapeuters Forbund (NFF)

• Norsk Radiografforbund (NRF)

• Norsk Sykepleierforbund (NSF)

• Oslogruppen - AF Oslo kommune

Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund, kommune Oslo (YS-K, Oslo):

• Kommunalansattes Fellesorganisasjon (KFO)

• Norsk Helse- og Sosialforbund (NHS)

• Det norske maskinistforbund (DNMF)

Akademikerne, seksjon kommune (Akademikerne-K):

• Arkitektenes Fagforbund (AFAG)

• Den norske lægeforening (Dnlf)

• Den norske tannlegeforening (NTF)

• Den Norske Veterinærforening (DNV)

• Norsk Naturforvalterforbund (NAFO)

• Norsk Psykologforening (NPF)

• Norske Sivilingeniørers Forening (NIF)

• Norske Siviløkonomers Forening (NSF)

• Oslo kommunes juristforening av Norges Juristforbund (NJ)

• Sosialøkonomenes Fagforening (SF)

• Gruppen Samfunnsviternes fagforening/Norsk Forskerforbund/Den norske kirkes presteforening

Det er inngått en egen Avtale om forhandlingsordningen i Oslo kommune som supplerer bestemmelsene i arbeidstvistloven. Avtalen er en sentral tariffavtale mellom Oslo kommune sentralt og de enkelte organisasjoner/forbund som er opplistet over. Avtalen er inngått for perioden 1.1.2000-31.12.2001.

I tillegg har Oslo kommune tariffavtaler med Norges Ingeniørorganisasjon (NITO), samt Norges Farmaceutiske Forening (NFF).

Omfanget av arbeidskonflikter i Oslo kommunes tariffområde siden 1980 har vært noe avvikende fra det mer omfattende KS-området. I enkelte tilfeller, som i 1984 og 1986, har det vært parallelle konflikter i de to tariffområdene. I 1986 ble imidlertid Oslo-konflikten løst gjennom nye forhandlinger, og var ikke del av lønnsnemndinngrepet. I andre tilfeller, som i 1980, 1982 og 1988, var det ikke konflikt i Oslo kommune. I 1989 var det frivillig lønnsnemnd både for KS-området og Oslo kommunes tariffområde.

I 1992 og 1994 var det ikke konflikt i Oslo kommune, mens kommunen var trukket inn i AF-streiken i 1995 med tilhørende tvungen lønnsnemndbehandling. I 1998 var tre AF-forbund for helsepersonell (sykepleiere, jordmødre og radiografer) i streik i Oslo kommune, mens hele AFs kommuneseksjon var i streik i KS-området. Oslo-konflikten avvek også ved at den varte i seks uker og ble løst gjennom nye forhandliger/megling. I 2000 var det tre streiker i KS-området, mens det var seks streiker i Oslo kommune. Fellesorganisasjonen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere (LO/KAH) og Norsk Lærerlag (frittstående/KAH) var i streik i begge tariffområdene. Norsk Helse- og Sosialforbund (YS-K, Oslo) og Norsk Musikerforbund, Skolenes Landsforbund og Norsk Kantor- og organistforbund (alle KAH) var kun i konflikt i Oslo kommune. Tvistene med Norsk Helse- og Sosialforbund (YS-K, Oslo) og Fellesorganisasjonen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere (LO/KAH) i 2000 ble løst ved tvungen lønnsnemnd.

12.5 Utvalgets vurderinger

Utvalget er samstemt om at forhandlingsordningen i kommunesektoren bør reguleres på en fastere måte enn hva som hittil har vært tilfelle. Utvalget vil påpeke at det er behov for et mer ordnet og strukturert forhandlingssystem med forhandlingssammenslutninger og en enhetlig arbeidsgiveropptreden. De særlige forhold som ligger til grunn for reguleringen av forhandlingsrett og - plikt i det statlige tariffområde er i stor grad til stede også i den kommunale sektor. Dette gjelder blant annet at det er svært mange arbeidstakerorganisasjoner (ca. 40) som ønsker å forhandle om tariffavtaler, at forhandlingene skjer innenfor én økonomisk totalramme, at rettighets-, plikt- og forhandlingsbestemmelser gjeldende for så mange arbeidstakere nødvendigvis må ha en generell karakter og at det stilles store krav og forventninger til koordinering i forhandlingene. Dette tilsier en høy grad av samordning for at en rent praktisk skal kunne gjennomføre lønnsoppgjør innen forsvarlige tidsrammer. Dertil kommer at en stor del av de ansatte i kommunesektoren enten utøver forvaltningsmyndighet eller produserer livs- og/eller samfunnsmessig nødvendige tjenester.

Utvalget har vurdert om den nødvendige samordning krever egen permanent lov om forhandlingsordningen i den kommunale sektor, og er kommet til at dette bør unngås til fordel for de reguleringer partene selv kan foreta ved avtale. Flere grunner taler mot å foreta en særskilt rettslig regulering av forholdene i kommunesektoren. Det er for det første generelt forbundet med betydelige avgrensningsproblemer å legaldefinere sektoren. Kommunesektoren er for det andre som forhandlingsområde i endring, jf. eksempelvis forslaget om å overføre sykehusene fra fylkeskommunal forvaltning til statsforetak m.m. og et økende antall selvstendige produksjons- eller forretningsvirksomheter i hel eller delvis kommunalt eie. For det tredje er kommunesektoren som forvaltningsområde en del av en større forvaltningsmessig vurdering, jf. blant annet oppgavefordelingsutvalgets innstilling. For det fjerde er utvalget orientert om at Kommunenes Sentralforbund og de organisasjoner som organiserer arbeidstakere i kommunesektoren utenom Oslo kommune, står foran revisjon av Hovedavtalen og Rammeavtalen om forhandlingsordningen. En revisjon av avtalene gir partene god anledning til å utfylle og supplere arbeidstvistloven med spilleregler for forholdet mellom arbeidsgiversiden og organisasjonene i alle de forhold som må kunne anses nødvendig og tilstrekkelig for at forhandlinger, megling og avtaleslutning mellom partene blir samordnet på en hensiktsmessig måte.

Av hensyn til kommunesektorens størrelse, mangfold og betydning bør det forhandlingssystem som etableres gjennom blant annet tariffavtalt forhandlingsordning, medvirke til at forhandlingene om rammer for lønnsvekst, avsetning av midler til eventuelle sosiale reformer og eventuelle andre tiltak av felles karakter, skjer på en koordinert og samordnet måte. Innenfor rammen av et samordnet system må det likevel være muligheter for å utvikle løsninger tilpasset virksomheter med særlige behov. Endringene i organisering av kommunal virksomhet, med blant annet etablering av kommunale foretak og aksjeselskaper har forsterket behovet for en presis avklaring av virkeområdet for de ulike avtalene i kommunesektoren. Utvalget forutsetter at partene i kommunal sektor, og spesielt arbeidsgiversiden, må ta denne utfordringen på alvor ved den forestående avtalerevisjon.

Utvalget vil påpeke at en samlet kommunesektor er en nødvendig del av et inntektspolitisk samarbeid. Dette forutsetter at Oslo kommune må samarbeide og samordne seg med Kommunenes Sentralforbund under tariffoppgjørene på en slik måte at nødvendige samordnings- og koordineringshensyn kan ivaretas, herunder lik årslønnsvekstramme.

12.6 Utvalgets anbefalinger vedrørende KS-området

Det materielle innhold i ny forhandlingsordning må bestemmes ved forhandlinger mellom partene. Utvalget ser derfor ikke grunn til å gi uttømmende anbefaling om innholdet. Utvalget vil likevel bemerke at den avgjørende forutsetning for en opprydding i gjeldende system er at forhandlinger både om hovedtariffavtale og særavtaler i KS-området skjer etter reglene i forhandlingsordningen.

Utvalget viser til det gjeldende system med forhandlingssammenslutninger i KS-området som er etablert gjennom Rammeavtalen om forhandlingsordningen i kommunal sektor. Utvalget anbefaler at forhandlingssammenslutningenes rolle formaliseres gjennom tariffavtalebestemmelser, og at det formelle grunnlaget for forhandlingssammenslutninger dermed opprettholdes gjennom slike bestemmelser i avtaleperioden. Det vil i denne sammenheng være avgjørende at de enkelte organisasjoner som danner sammenslutningen og sammenslutningen som sådan, er parter/overordnet part i tariffavtalen og dermed både hver for seg og i fellesskap er forpliktet overfor KS som den annen part. Dette innebærer at sammenslutningen må ha en enhetlig og samordnet opptreden i så vel forhandlinger som eventuell megling og konflikt. Det vil ellers være hensiktsmessig og virke stabiliserende, hvis forhandlingssammenslutninger i KS-området utgår fra hovedorganisasjonene og er karakterisert både gjennom bredde og størrelse.

Det forutsettes at forhandlingsordningen gjøres gjeldende for hele KS-området slik at den gjøres gjeldende for alle forbund og alle tariffavtaler som inngås ved at det etableres én felles hovedavtale som også omfatter forhandlingsordningen. Eventuelt kan spørsmålet løses ved at det ved siden av en felles hovedavtale sluttes én særskilt felles tariffavtale om forhandlingsordningen.

Fortrinnsretten for sammenslutningene må i prinsippet innebære at Kommunenes Sentralforbund forpliktes til å sluttføre forhandlinger om tariffavtaler med forhandlingssammenslutninger før organisasjoner som ikke er bundet av medlemskap eller forpliktende samarbeidsavtale i/med forhandlingssammenslutning får tegne tariffavtale.

En tariffrettslig ordning av forhandlingssystemet i KS-området kan ellers tenkes å inneholde ulike former for favorisering av de organisasjoner som knytter seg til en sammenslutning. Den kan også tenkes å innebære andre aktuelle samordningselementer på sentralt eller lokalt nivå, herunder ulike former for tilpasninger i forhold til kommunale bedrifter og/eller etablering av en OU-fondsavtale i likhet med andre deler av norsk arbeidsliv. Utvalget finner imidlertid at spørsmål av denne art faller utenfor mandatet og konstaterer at det ikke dreier seg om forhold av betydning for KS-områdets evne til å håndtere de overordnede forhandlingsspørsmål i kommunesektoren og dens tilpasning til det nasjonale inntektspolitiske samarbeid.

Utvalget har med disse anbefalinger lagt til grunn at partene i KS-området selv tar det videre ansvar for på frivillig grunnlag å strukturere forhandlingssystemet slik at det både fungerer rasjonelt og hensiktsmessig for organisasjonene og arbeidsgiverne, og slik at partene kan ta sin del av ansvaret for å fremme målene for et inntektspolitisk samarbeid.

Utvalget har vurdert om det ved særskilte justeringer i arbeidstvistloven er mulig å støtte ytterligere opp om det ovennevnte. Utvalget er kommet til at det av hensyn til behovet for å se lønnsdannelsen innen de ulike områder av offentlig sektor i sammenheng bør foretas en harmonisering av meglingsfristene i staten og kommunesektoren. Videre foreslås en påbudskompetanse som spesielt vil være aktuell for forbund utenfor forhandlingssammenslutningene. Det vises til kapittel 8.

Særmerknad fra Aud Blankholm (AF) til kapittel 12.5 og 12.6 om forhandlingsordningen i kommunal sektor:

Utvalgets medlem Aud Blankholm (AF) er uenig med flertallets forslag til vurderinger og anbefalinger i forhold til prinsipper for en avtalebasert forhandlingsordning for kommunal sektor. Dette medlem fremmer følgende alternative forslag om prinsipper for en slik avtalebasert forhandlingsordning. Dette medlem mener disse prinsippene ivaretar behovet for et mer ordnet og strukturert forhandlingssystem med forhandlingssammenslutninger samtidig som det bedre ivaretar organisasjonsfriheten samt den frie forhandlings- og streikeretten.

Dette medlem mener det er nødvendig å regulere følgende tre forhold i en ny avtalebasert forhandlingsordning:

• Avtalens status

• Forhandlingssammenslutningenes fullmakter

• Forholdet til frittstående organisasjoner

Avtalens status

En ny avtale om forhandlingsordning gjøres til en tariffavtale slik at den gis ettervirkning ved utløp og tillegges Arbeidsrettens kompetanseområde.

Forhandlingssammenslutningenes fullmakter

Interessetvister

En ny avtale om forhandlingsordningen bør gi sammenslutningene fortrinnsrett til å forhandle både om hovedtariffavtale og andre generelle, sentrale avtaler. Ved avslutning av forhandlinger eller megling må forhandlingssammenslutningens delegasjon ha plikt til å enten å anbefale eller forkaste tilbud/forslag. Ved anbefaling av forslag må det settes en svarfrist for sammenslutningenes medlemsorganisasjoner.

Ved forkastelse av forhandlingsforslag må det være forhandlingssammenslutningen som varsler kollektiv plassoppsigelse og tar ansvaret for megling. Ved forkastelse av meglingsforslag må forhandlingssammenslutningen tilsvarende ta ansvaret for evt. plassfratredelse med varsling innenfor de frister som hovedavtalen setter og for øvrig gjennomføringen og avslutningen av en streik inkl. eventuell behandling i Rikslønnsnemnd.

Dersom en medlemsorganisasjon forkaster et anbefalt forslag kan ikke arbeidskamp iverksettes før etter svarfristens utløp.

Rettstvister

Ved løsning av rettstvister i perioden tilligger søksmålskompetansen den enkelte organisasjon, men sammenslutningene gis en rolle i prosessen mot en eventuell avgjørelse i Arbeidsretten.

I hovedavtalens prosedyreregler for behandling av rettstvister innføres det en bestemmelse om at en tvist ikke kan bringes inn for Arbeidsretten før det foreligger en protokoll fra forhandlingsmøte hvor også angjeldende forhandlingssammenslutning har deltatt i forhandlingene.

I tillegg skal øvrige forhandlingssammenslutninger orienteres om slike protokoller.

Forholdet til frittstående organisasjoner

Forhandlinger og interessetvister

En avtalerettslig ordning av forhandlingssystemet i KS-området bør inneholde ulike former for favorisering av de organisasjoner som knytter seg til en sammenslutning.

Dette medlem vil anbefale at en ny avtale om forhandlingsordningen innfører en regel om at tariffavtaler som inngås med frittstående organisasjon gis utløp én måned senere enn de avtaler som anbefales av forhandlingssammenslutninger.

Rettstvister

I en eventuell rettstvist mellom KS og frittstående organisasjoner må det også innføres en bestemmelse om at en tvist ikke kan bringes inn for Arbeidsretten før det foreligger protokoll fra forhandlingsmøte hvor også forhandlingssammenslutningene har deltatt i forhandlingene.

Hvis partene i KS-området ikke skulle lykkes i å etablere en forhandlingsordning som skissert på et frivillig avtalerettslig grunnlag, vil riksmeglingsmannen ved fremsettelse av meglingsforslag kunne benytte den nye kompetanse som riksmeglingsmannen etter utvalgets forslag skal ha, nemlig til å påby avstemning med samtidig svarfrist for alle organisasjoner som ikke vedtar meglingsforslaget der og da. Et slikt påbud vil sikre lik fredsplikt for alle organisasjoner mens avstemningen pågår.