10 Innskuddsbaserte pensjonsordninger

10.1 Innledning

Utvalget har i kapittel 8 skissert seks ulike virkemidler for å sikre større pensjonsmessig likebehandling av kvinner og menn i kollektive pensjonsordninger. Enkelte av disse virkemidlene har utvalget funnet grunn til å vurdere nærmere i forhold til pensjonsordninger opprettet etter lov om foretakspensjon og innskuddspensjonsloven. Dette gjelder krav om kjønnsnøytral premietariff, som skissert i alternativ 3 i kapittel 9, samt krav om høyere innbetaling for kvinner enn for menn, slik at årlig pensjon ikke avhenger av den forsikredes kjønn. Begge disse virkemidlene vil normalt kunne føre til like store årlige pensjonsytelser for en kvinne og mann av samme alder. Virkemidlene vil imidlertid fordele kostnadene ved like årlige ytelser ulikt. Mens høyere innskudd for kvinner under ellers like forutsetninger fører til noe høyere samlede arbeidskraftskostnader for kvinnelige ansatte i foretaket, vil en kjønnsnøytral premietariff utlikne denne kostnadsforskjellen, slik at foretaket står overfor den samme kostnaden for kvinnelige og mannlige arbeidstakere.

I dette kapittelet drøftes ovennevnte to virkemidler i forhold til ordninger opprettet etter innskuddspensjonsloven, samt ordninger med engangsbetalt alderspensjon etter lov om foretakspensjon. Omtalen av ordningene er samlet i ett kapittel fordi foretakets utgifter i begge typer av ordninger fastsettes i ordningens regelverk, mens ytelsene først vil kunne fastlegges når pensjonsutbetalingen finner sted. Det er altså ikke ytelsene, men årlige innskudd eller innskuddspremier medlemmene i ordningene har rett til etter ordningenes regelverk. Innskuddspensjon i arbeidsforhold er omtalt i punkt 10.2 og engangsbetalt alderspensjon i punkt 10.3. Omtalen av ytelsesbaserte ordninger er gitt i kapittel 11.

Med innskuddsbasert alderspensjon menes i det følgende alderspensjon etter innskuddspensjonspensjonsloven og engangsbetalt alderspensjon etter lov om foretakspensjon. Til ordningene kan det knyttes ytelsesbasert pensjon til etterlatt livsledsager og barn, samt uførepensjon og premie- eller innskuddsfritak, etter bestemmelsene i lov om foretakspensjon. Disse ytelsene vil i tilfelle være ytelsesbaserte. For nærmere omtale av spørsmålet om kjønnsnøytrale premietariffer for etterlatteytelser og uførepensjoner vises til omtale i kapittel 11. I tillegg til slik ikke-obligatorisk ytelsesbasert etterlattepensjon, vil det imidlertid i en innskuddsordning også kunne utbetales etterlattepensjon på grunnlag av den pensjonskapital den avdøde har oppspart på dødsfallstidspunktet, jf. nærmere omtale i punkt 10.2.2.

10.2 Innskuddspensjon i arbeidsforhold

10.2.1 Dødelighetens betydning for alderspensjonens størrelse

Alderspensjon i ordninger opprettet etter innskuddspensjonsloven kan spares opp i livsforsikringsselskaper, verdipapirfond, banker eller pensjonskasser. Selskap som tilbyr opprettelse av ordninger med innskuddspensjon må ha konsesjon fra norske myndigheter, eller ha opprettet filial i Norge dersom selskapet har konsesjon fra et annet EØS-land.

Medlemmer i ordninger opprettet etter innskuddspensjonsloven har rett til innskudd fra arbeidsgiver hvert år etter regelverket fastsatt i ordningens innskuddsplan. Innskuddene legges hvert år til medlemmenes pensjonskapital, og bidrar sammen med medlemmets andel av avkastningen på pensjonskapitalen, til at pensjonskapitalen normalt øker over tid i oppsparingsperioden.

I en ordning med innskuddspensjon i arbeidsforhold vil et medlem som slutter i foretaket ta med seg oppspart pensjonskapital i form av et pensjonskapitalbevis. Et slikt pensjonskapitalbevis utgjør et eget rettsforhold mellom institusjonen og rettighetshaver. Rettighetshaver har rett til all avkastning på pensjonskapitalbeviset, men bærer også selv risikoen for eventuelle tap dersom det ikke er knyttet avkastningsgaranti til beviset.

Selv om det finansielle produktet som ligger i bunnen kan variere fra ordning til ordning blant annet etter hvilken type institusjon ordningen er opprettet i, skal pensjonskapital i ordninger opprettet etter innskuddspensjonsloven i oppsparingsperioden forvaltes som et spareprodukt uten dødelighetsarv. Er produktet uten dødelighetsarv er ulik dødelighet mellom kvinner og menn uten innvirkning på årlige ytelser. Spørsmålet om kjønnsnøytrale premietariffer eller høyere innskudd for kvinner enn for menn har likevel en viss relevans også for ordninger opprettet etter innskuddspensjonsloven, fordi pensjonskapitalen i utbetalingsperioden kan konverteres til en pensjonsforsikring med dødelighetsarv. Heri ligger det altså en mulighet for at medlemmets kjønn får betydning for årlig alderspensjon fra ordningen.

Før en går nærmere inn på spørsmålet om behovet for – og konsekvensene av – kjønnsnøytrale premietariffer eller høyere innskudd for kvinner enn for menn, er det hensiktsmessig å gå nærmere inn på enkelte forhold ved innskuddspensjonsloven, og hvor denne i vesentlig grad skiller seg fra andre kollektive pensjonsordninger.

Etter innskuddspensjonsloven § 5–2 annet ledd kan det tas hensyn til at kvinner som regel lever lenger enn menn. Av § 5–3 annet ledd kan det i samsvar med dette prinsippet fastsettes høyere innskuddsbeløp for kvinner enn for menn. Er innskuddene fastsatt som en prosentsats av lønn, kan det tilsvarende benyttes en høyere prosentsats av lønn. Av bestemmelsen framgår ikke hvor stor denne godtgjørelsen for lenger forventet levealder for kvinner skal være, eller hvordan den skal beregnes. Av spesialmerknadene til bestemmelsen framgår det imidlertid at slike høyere innskudd for kvinner enn for menn skal ta utgangspunkt i forskjellen i premie på en livsvarig livrente med løpetid fra pensjonsalder og tegnet ved pensjonsalder for kvinner og for menn, jf. Ot.prp. nr. 71 (1999–2000) Om lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven) side 62. I samme proposisjon ble denne premieforskjellen anslått til å være om lag 10 prosent (side 63).

Premieforskjellen for en kvinne og en mann som blir 67 år i for eksempel 2020 og som da tegner livsvarig pensjon er ikke kjent i dag. En av flere årsaker til dette er at anslått forskjell i levealder kan endres over tid, jf. kapittel 6. En kompensasjon som gjøres før konverteringstidspunktet kan derfor ikke forventes å bli helt nøyaktig. For likevel å illustrere virkningene av like og ulike innskudd for kvinner og menn i en innskuddsordning, ses nedenfor blant annet bort fra at det er usikkerhet knyttet til denne premieforskjellen.

I en innskuddsordning er det ingen mekanisme som sikrer at like årlige innskudd i like mange år gir like stor pensjonskapital for to medlemmer ved pensjonsalder. Dette skyldes at medlemmene kan ha ulik avkastning på midlene fram mot pensjonsalder, dersom de har individuelt investeringsvalg. Selv om to personer av samme kjønn har like stor pensjonskapital ved pensjonsalder, kan årlige ytelser bli forskjellige. Slike forskjeller kan skyldes ulik avkastning på midlene i utbetalingsperioden, ulik utbetalingsperiode eller ulik utbetalingsprofil. I tillegg vil det ha betydning om kapitalen konverteres til en forsikring med dødelighetsarv, eller om pensjonskapitalen forblir i en sparekontrakt uten dødelighetsarv.

Ser en bort fra andre forhold som kan forårsake ulike årlige ytelser, vil en mann som konverterer pensjonskapitalen til en forsikring med dødelighetsarv normalt få en høyere årlig ytelse enn en kvinne, forårsaket av mannens høyere dødelighetsarv. Med utgangspunkt i at premien for en livslang alderspensjon fra 67 år for en kvinne ble anslått å være 10 prosent høyere enn den tilsvarende premien for en mann, virker det rimelig å anta at forskjellen i årlig ytelse vil være om lag 10 prosent ved livslange ytelser, dersom begge har samme pensjonskapital på konverteringstidspunktet. Like årlige ytelser forutsetter imidlertid i dette tilfellet at kapitalen konverteres. Det vises i denne sammenheng til tabell 8.1 og 8.2 i kapittel 8. Høyere premiebetaling for kvinner enn for menn vil resultere i høyere årlige ytelser for kvinner enn for menn dersom kapitalen ikke konverteres til forsikring.

Avsnittene ovenfor viser at valg av produkt og utbetalingsperiode, alt annet likt, bestemmer det relative forholdet mellom en kvinnes og en manns årlige pensjon fra ordninger opprettet etter innskuddspensjonsloven. Sammenhengen mellom de valg som foretas på disse områdene og innskuddsprofilen i foretaket er derfor av avgjørende betydning for om kvinner og menn normalt får like store årlige ytelser.

Beslutninger om at pensjonskapital skal konverteres fra sparekapital til en pensjonsforsikring kan fattes av den berettigede til ytelsen, eller ved at foretaket i regelverket i ordningen fastsetter at slik konvertering skal foretas, jf. lovens § 7–3. Valgmuligheten til den enkelte opphører dersom konvertering følger av ordningens regelverk. Fattes beslutningen av den enkelte må en her anta at hvert medlem velger det produktet som passer den enkelte best. Verken like årlige innskudd eller høyere innskudd for kvinner enn for menn vil derfor, i dette tilfellet, sikre noe bestemt forhold mellom årlige pensjonsytelser til kvinner og menn.

Som nevnt ovenfor kan foretaket i regelverket bestemme at pensjonskapitalen skal konverteres til en forsikring med dødelighetsarv ved utbetalingsperiodens start. Også i dette tilfellet kan foretaket velge om det vil betale inn større innskudd for kvinner enn for menn. I dette tilfellet vil altså pensjonskapitalen bli konvertert til en pensjonsforsikring, men det vil være opp til det enkelte medlem å bestemme hvilken utbetalingsperiode vedkommende skal ha på sin egen pensjonsforsikring, men likevel minst 10 år. Likeledes vil det enkelte medlem selv kunne bestemme utbetalingsprofil, f.eks. om det skal være nedtrapping av årlig pensjon etter 10 år. Heller ikke i de tilfeller at foretaket i ordningens regelverk har bestemt at pensjonskapitalen skal konverteres til forsikring med dødelighetsarv, sikrer loven derfor like store årlige pensjonsytelser for en kvinne og en mann i samme foretak. Fordi innbetalingene til kvinner ikke kan være lavere enn til menn, sikrer imidlertid loven at en kvinne forventningsvis vil få utbetalt en samlet alderspensjon som minst er like stor som en manns, når en ser hele utbetalingsperioden samlet. Dette til tross for at kvinnens årlige pensjon kan være lavere enn mannens.

10.2.2 Medlem som dør

Etter innskuddspensjonsloven § 7–4 skal pensjonskapital i spareavtale ved medlemmets eventuelle død benyttes til pensjon til de barn medlemmet på dødsfallstidspunktet hadde forsørgeransvar for, eller til etterlatt livsledsager. Pensjonen kan utbetales fra forsikrings- eller spareavtale. Valget foretas av foresatte og etterlatte. Barnepensjonen skal opphøre når barnet fyller 21 år. Har medlemmet ikke forsørgeransvar for barn, eller dersom barnepensjonen overstiger 1 ganger folketrygdens grunnbeløp (G) per barn per år, benyttes overskytende pensjonskapital til pensjon til ektefelle, samboer eller registrert partner. Pensjonen utbetales fra medlemmets dødstidspunkt, og skal utbetales i minst 10 år.

Høyere innskudd for kvinner enn for menn vil isolert sett bidra til at de etterlatte etter et kvinnelig medlem vil arve mer pensjonskapital etter innskuddspensjonsloven § 7–4 enn etterlatte etter et mannlig medlem. Spørsmålet om kjønnsnøytrale premietariffer har også en viss relevans for slike pensjoner til etterlatte, fordi pensjonen kan utbetales fra forsikringsavtale med dødelighetsarv. Et spørsmål i denne sammenheng er om slik pensjon i tilfelle bør beregnes etter en kjønnsnøytral premietariff.

Skal en analysere virkningene for kvinner og menn av ovennevnte bestemmelser om barne- og etterlattepensjon, kan mange forhold nevnes. Generelt er det slik at medlemmets pensjonskapital, og derfor også størrelsen på eventuell pensjon til etterlatte etter § 7–4, vil ha en tendens til å øke gjennom oppsparingsperioden. Etter pensjonsalder vil retten til etterlattepensjon etter § 7–4 falle bort dersom alderspensjonen utbetales fra en forsikringskontrakt med dødelighetsarv. Utbetales alderspensjonen fra en sparekontrakt vil pensjonskapitalen, og derfor også størrelsen på eventuell etterlattepensjon etter § 7–4, normalt avta etter hvert som utbetaling av alderspensjon finner sted.

I alle aktuelle aldersklasser er dødeligheten statistisk sett høyere for menn enn for kvinner. Statistisk sett har derfor livsledsager eller barn etter mannlig medlem større sannsynlighet for å komme i den situasjon at det skal utmåles pensjon etter innskuddspensjonsloven § 7–4 enn livsledsager eller barn etter kvinnelig medlem. Ser en for eksempel på dødeligheten blant menn som blir 21 år, viser SSBs dødelighetstabell for 1999 at nesten 20 prosent av de menn som fyller 20 år (laveste pliktige medlemsalder i en ordning med innskuddspensjon) dør før tidligste pensjonsalder i ordningen, altså 67 år. Sannsynligheten for at en mann dør før det har vært mulig å få utbetalt alle midlene som alderspensjon, altså dø før fylte 77 år, er ifølge samme statistikk over 40 prosent. De tilsvarende tallene for kvinner er vesentlig lavere. Av kvinnene vil bare om lag 11 prosent av de som lever ved fylte 20 år, dø før fylte 67 år, og kun om lag 20 prosent vil dø før fylte 77 år. Selv om dødeligheten blant dem som har tjenestepensjonsordninger avviker noe fra dødeligheten generelt i befolkningen, illustrerer dette at menn i større grad enn kvinner vil overlate oppspart pensjonskapital til barn og livsledsager, jf. innskuddspensjonsloven § 7–3, eventuelt som en engangsbetaling til dødsbo dersom vedkommende verken har barn eller livsledsager. At gjennomsnittsalder ved giftermål er høyere for menn enn for kvinner, jf. kapittel 6, forsterker inntrykket av at kvinner oftere arver pensjonskapital fra menn enn omvendt.

Når etterlatte skal benytte pensjonskapitalen til å tegne en pensjon, kan de velge en spareordning eller en forsikringsordning (med dødelighetsarv). Velges det siste, vil årlig pensjon kunne avhenge av kjønnet til den etterlatte. Det kan derfor diskuteres om slike pensjoner skal tegnes etter kjønnsnøytrale tariffer, eller om dette forholdet skal påvirke fastsettelsen av innskuddssatsene for medlemmene.

Viktigere enn medlemmets kjønn er imidlertid dødsfallstidspunktet i forhold til den pensjonskapitalen de etterlatte arver. Ved dødsfall i ung alder vil det være svært liten pensjonskapital oppspart. Ved dødsfall nær pensjonsalder, vil pensjonskapitalen være på et tilnærmet maksimalt nivå.

Nedenfor er det likevel kort redegjort for hvordan dødeligheten påvirker pensjon til barn og livsledsager som tegnes ved medlemmets død, gitt at disse tegnes med dødelighetsarv.

Når det gjelder barnepensjon etter innskuddspensjonsloven § 7–4 er det verdt å merke seg at dødeligheten – og ikke minst forskjellen i dødelighet mellom de to kjønn – er beskjeden for barn under 21 år. Praksis i livsforsikringsselskapene er derfor at dødeligheten i beregningsgrunnlagene settes lik null ved premiefastsetting til barnepensjoner som påløper. Det beregnes altså ingen dødelighetsarv i slike tilfeller. Selv om både dødeligheten – og selskapenes beregningsgrunnlag – kan endres over tid, har utvalget lagt til grunn at forskjellen i dødelighet i overskuelig framtid vil ha liten praktisk betydning ved utmåling av barnepensjon etter innskuddspensjonsloven § 7–4.

Ved utmåling av pensjon til livsledsager etter innskuddspensjonsloven § 7–4 vil dødeligheten – og forskjellen i dødelighet mellom kvinner og menn – være mer markant enn ved utmåling av barnepensjon. Også i dette tilfellet vil betydningen kunne avhenge av hvor mange år den etterlatte er når utbetalingsperioden starter, og over hvor mange år pensjonen utbetales. Variasjonen, både i etterlattes alder og i valg av utbetalingsperiode kan imidlertid være stor, og det er derfor vanskelig å si noe bestemt om betydningen av ulik dødelighet for slik etterlattepensjon. Tar en utgangspunkt i SSBs dødelighetstabell for 1999 ville om lag 22 prosent av de menn som kjøpte en tiårig pensjon fra fylte 65 år, ikke overleve hele utbetalingsperioden. Det tilsvarende tallet for kvinner var på om lag 12 prosent. Selv om dette bare er et tilfeldig valgt eksempel, gir det likevel grunn til å tro at forholdet mellom premie/årlig etterlattepensjon i betydelig grad kan påvirkes av at kvinner og menn representerer ulik risiko for et forsikringsselskap ved utmåling av pensjon etter § 7–4, dersom pensjonene utbetales med dødelighetsarv.

10.2.3 Noen virkninger av kjønnsnøytrale premietariffer

Spørsmålet om kjønnsnøytrale premietariffer i ordninger opprettet etter lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold forholder seg noe annerledes enn spørsmålet om kjønnsnøytrale premietariffer i andre kollektive pensjonsordninger. Dette skyldes dels at ordningen er innskuddsbasert, ved at foretakets kostnader fastlegges i innskuddsplanen, og dels skyldes det at produkter med dødelighetsarv ikke er et obligatorisk innslag i ordningene.

For alderspensjonen i en innskuddsordning vil kjønnsnøytrale premietariffer innebære at en kvinne og en mann som ved pensjonsalder konverterer den samme pensjonskapitalen til en pensjonsforsikring med dødelighetsarv, vil få rett til samme årlige alderspensjon i pensjonsinnretningen. En eventuell innføring av kjønnsnøytrale premietariffer for forsikringsdekninger etter innskuddspensjonsloven vil derfor fjerne grunnlaget for den adgang som er gitt til å foreta høyere innskudd for kvinner enn for menn. Det må imidlertid her tillegges at beslutningene om eventuell konvertering er frivillig for medlemmet, dersom det ikke følger av ordningens regelverk.

En komparativ analyse kan illustrere noen inntektseffekter ved eventuell innføring av kjønnsnøytrale premietariffer, som det virker rimelig å anta vil virke vridende på etterspørselen etter spare- og forsikringsprodukter dersom pensjonskapitalbevis kan konverteres.

Hvorvidt samlede forventede utbetalinger fra et spareprodukt, altså når en kalkulerer inn de utbetalinger som foretas etter innskuddspensjonsloven § 7–4 dersom rettighetshaver dør, er større, mindre eller like stor som samlede forventede utbetalinger fra et sammenlignbart forsikringsprodukt med dødelighetsarv, avhenger blant annet av forholdet mellom kontraktens tilførte dødelighetsarv og dødsfallstidspunktet til rettighetshaver. De samlede utbetalingene fra forsikringskontrakten vil derfor være større enn fra sparekontrakten dersom den forsikrede lever lenger enn det som er lagt til grunn i forsikringens beregningsgrunnlag, og omvendt. For nærmere om denne sammenhengen vises blant annet til boks 6.1 om forsikringsteknisk riktig premie.

Ved en eventuell overgang til en kjønnsnøytral premietariff, vil både årlig og forventet utbetaling fra forsikringskontrakten påvirkes. I hvilken retning – og hvor mye – vil variere fra person til person og fra tilfelle til tilfelle, avhengig av forsikredes kjønn, ytelsesperiodens lengde og hvordan den kjønnsnøytrale tariffen er fastsatt. Slik dødeligheten er i befolkningen, vil en kjønnsnøytral tariff øke både årlig forventet utbetaling og samlet forventet utbetaling fra en forsikringskontrakt som yter alderspensjon til en kvinne, og tilsvarende vil den redusere både årlig og samlet alderspensjon dersom den forsikrede er mann.

Forventet utbetaling fra et rent spareprodukt – altså et produkt uten dødelighetsarv – påvirkes ikke ved eventuell overgang til en kjønnsnøytral premietariff. Dette kan føre til at det både for kvinner og menn oppstår et større skille i den utbetaling som kan forventes fra et spare- og et forsikringsprodukt ved overgang til kjønnsnøytral premietariff på forsikringsproduktet. Skillet kan framstå som et konkurransefortrinn for spareordninger uten dødelighetsarv vis-à-vis menn og overfor ordninger med mange menn, og et konkurransefortrinn for forsikringsprodukter med dødelighetsarv vis-à-vis kvinner og overfor ordninger med mange kvinner. Dette kan føre til at forsikringskollektivet blir bestående av relativt mange kvinner.

Det er imidlertid forhold som kan bidra til å moderere en utvikling i retning av at forsikringskollektivet domineres av kvinner. Blant annet vil dødelighetsarven i forsikringsalternativet isolert sett bidra til større samlet alderspensjon til medlemmet og høyere årlige alderspensjonsytelser enn en ren sparekontrakt – også for menn. Blant annet kan det være grunn til å anta at menn uten nærstående arvinger, eller hvor disse arvingene uansett anses å være rimelig sikret økonomisk, av disse årsaker i mange tilfeller vil kunne foretrekke et forsikringsprodukt med dødelighetsarv framfor et rent spareprodukt. Ved kjønnsnøytrale premietariffer vil imidlertid den økonomiske gevinsten mannen vil kunne få ved å velge sparing framfor forsikring med dødelighetsarv, være mindre enn ved kjønnsspesifikk premietariff.

Valg av forsikringsprodukt i utbetalingsperioden øker altså egen alderspensjon, på bekostning av eventuell etterlattepensjon etter innskuddspensjonsloven § 7–4. Som nevnt i punkt 10.2.2 er det grunn til å anta at mannlige medlemmers pensjonskapital i større utstrekning går til kvinner enn motsatt. Dersom kvinner i større grad enn menn også velger å plassere pensjonskapitalen i et forsikringsprodukt, vil dette i tilfelle forsterke tendensen til at kvinner arver mannlige medlemmers pensjonskapital, og at den omvendte situasjonen ikke blir like utbredt.

Dersom foretaket bestemmer at konvertering skal skje til et forsikringsprodukt med dødelighetsarv, vil dette ikke nødvendigvis føre til tilsvarende seleksjonsvirkninger som dersom medlemmet selv skal velge. For det første vil foretakets pensjonsutgifter ikke påvirkes av om midlene konverteres eller ei, i og med at foretakets pensjonsutgifter er fastlagt i innskuddsplanen. Foretaket vil derfor ikke på samme måte som medlemmene ha en direkte økonomisk interesse av det valg som gjøres, og derfor kanskje i mindre grad enn det enkelte medlem være opptatt av de inntektsmessige effektene av en kjønnsnøytral premietariff.

Pensjon etter medlem som dør

Når det gjelder etterlatt ektefelle, samboer eller partner som får utbetalt pensjon på grunnlag av arvet pensjonskapital (innskuddspensjonsloven § 7–4), vil en kunne få de samme seleksjonsvirkningene av eventuell overgang til kjønnsnøytral premietariff på etterlattepensjonen, som beskrevet for alderspensjon ovenfor. I tillegg vil livsledsager indirekte påvirkes av om medlemmet velger sparing eller forsikring i utbetalingsperioden.

10.2.4 Noen virkninger av høyere innskudd for kvinner enn for menn

Effekten av at kvinner i utbetalingsperioden får lavere dødelighetsarv enn menn, kan beregningsmessig kompenseres ved at kvinner mottar et større innskudd enn menn, slik at årlig pensjon blir om lag like stor. En årsak til at slike høyere innskudd ikke kan gi nøyaktig like store årlige ytelser, er at framtidige premietariffer ikke er kjent på det tidspunkt innskuddene foretas. Etter gjeldende lov er det imidlertid andre forhold som i langt større grad gjør at det vil være vanskelig å fastsette størrelsen på det ekstra innskuddet som må foretas for en kvinne enn for en mann om årlige ytelser skal bli de samme.

Kompensasjon for lavere dødelighetsarv for kvinner enn for menn forutsetter forhåndskunnskap om pensjonskapitalen skal konverteres til en forsikring med dødelighetsarv, og i tilfelle hvor mange år pensjonskapitalen forvaltes i slik kontrakt. Denne kunnskapen må foreligge når innskuddene foretas. Det er derfor naturlig at et eventuelt lovpålagt krav om høyere innskudd for kvinner enn for menn, følges av enkelte endringer i innskuddspensjonsloven, slik at beslutninger om konvertering fastsettes i ordningens regelverk, og i tilfelle alderspensjonen skal konverteres, at regelverket også angir alderspensjonens varighet og utbetalingsprofil.

Dersom regelverket skal være bestemmende for om pensjonskapitalen skal konverteres til forsikring med dødelighetsarv eller forbli i sparekontrakt mv., vil en få flere atskilte grupper av pensjonskapitalbevis, som ikke kan slås sammen fordi det er ulike regler for hvilken alderspensjon pensjonskapitalbevisene skal produsere. Det legges i denne sammenheng til grunn at det vil være behov å fastsette nærmere regler i forskrift.

Pensjon etter medlem som dør

Høyere innskudd for kvinner enn for menn i ordninger hvor pensjonskapitalen etter regelverket skal konverteres til pensjonsforsikring med dødelighetsarv, vil innebære at denne kompensasjonen tilfaller etterlatte eller dødsbo (dersom medlemmet dør før konvertering foretas). Isolert sett bidrar dette til at etterlattepensjon etter innskuddspensjonsloven § 7–4 vil bli større etter kvinnelige medlemmer enn etter mannlige.

10.2.5 Utvalgets vurdering

Av de seks virkemidlene utvalget har skissert i kapittel 8 har utvalget valgt å vurdere to virkemidler særskilt i forhold til lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold. Det ene er kjønnsnøytrale premietariffer, fordi de kan sikre både like pensjonskostnader for kvinner og menn og samtidig lik årlig alderspensjon. Det andre virkemidlet som vurderes er høyere innskudd for kvinner enn for menn for å sikre lik årlig alderspensjon.

Kjønnsnøytral premietariff

Utvalget viser til den generelle omtale av ulempene ved kjønnsnøytral premietariffering som er gitt i kapittel 9. Etter utvalgets vurdering vil disse ulempene også gjelde ved eventuell kjønnsnøytral premietariffering innenfor lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold.

I tillegg kommer at enkelte ulemper blir særskilt store dersom kjønnsnøytral premietariffering skal anvendes ved konvertering av pensjonskapital. Blant annet kan seleksjonsproblemene bli forsterket om den enkelte rettighetshaver selv kan velge om konvertering skal foretas eller ei. I slike tilfeller er faren for at forsikringsbestanden i overveiende grad vil bestå av kvinner særlig stor. Videre vil dette forsterke problemene med å fastslå kjønnssammensetningen i den samlede forsikringsbestand, noe som er viktig for å beregne en riktig og stabil kjønnsnøytral premietariff.

Høyere innskudd for kvinner enn for menn

Det enkleste virkemiddelet for å sikre beregningsmessig og om lag like stor årlig alderspensjon for kvinner og menn innenfor en innskuddsordning, er å fjerne den adgang det er for det enkelte medlem til å velge produkt (spare- eller forsikringsprodukt), utbetalingslengde og -profil, for eksempel om utbetalinger skal avta etter 10 år. Samtidig må en i tilfelle gjøre det obligatorisk for foretak som i regelverket har fastsatt bestemmelser om konvertering, å foreta større innskudd for kvinner enn for menn, slik at årlig alderspensjon blir om lag like stor etter konverteringen.

Større innskudd for kvinner enn for menn, sammen med betingelsene om at konverteringsvilkårene skal være fastsatt i pensjonsplanen, tilfredsstiller de vilkår utvalget har satt for større pensjonsmessig likebehandling. Dette vil innebære at foretakenes pensjonsutgifter blir noe større for en kvinne enn for en mann. Utvalget legger imidlertid til grunn at denne kostnadsforskjellen neppe vil ha avgjørende betydning for foretakene ved ansettelser eller oppsigelser.

Pensjon etter medlem som dør

Spørsmålet om kjønnsnøytral premietariffering av pensjon utbetalt til etterlatte etter innskuddspensjonsloven § 7–4 er et spørsmål som etter utvalgets vurdering må vurderes noe annerledes enn spørsmålet om kjønnsnøytral premietariffering av alderspensjon.

Når det gjelder etterlattepensjon etter § 7–4 i innskuddspensjonsloven, vil forskjellene i dødelighet mellom kvinner og menn være av betydning for den årlige pensjon som utmåles, forutsatt at etterlatte velger forsikring med dødelighetsarv. Forskjellen vil imidlertid kunne variere på bakgrunn av bl.a. utbetalingsperiodens lengde og alderen til den etterlatte når forsikringstilfellet inntreffer. Som følge av at alder og utbetalingsperiode kan være svært forskjellig fra tilfelle til tilfelle, ser utvalget det som lite hensiktsmessig å foreslå regler om at en premieutjevningsordning og risikopool skal tre inn og bidra til kjønnsnøytral premietariff for slike pensjoner. Utvalget foreslår at det legges til grunn en kjønnsspesifikk premie ved slik pensjonsutmåling.

Høyere innskudd for kvinner enn for menn vil, under ellers like forutsetninger, innebære at et kvinnelig medlem som dør etterlater seg mer pensjonskapital enn et mannlig. Uavhengig av om pensjon til etterlatt etter innskuddspensjonsloven § 7–4 utbetales fra et spareprodukt eller fra et forsikringsprodukt med dødelighetsarv, trekker dette isolert sett i retning av at etterlatte etter et kvinnelig medlem får høyere årlig pensjon enn etterlatte etter et mannlig medlem. Etter utvalgets vurdering er dette ikke ønskelig, men heller ikke noen avgjørende innvending mot at det foretas høyere innskudd for kvinner enn for menn for å sikre større likebehandling av ansatte.

10.3 Engangsbetalt alderspensjon

10.3.1 Dødelighetens betydning i ordninger med engangsbetalt alderspensjon

Engangsbetalt alderspensjon betegner ordninger med alderspensjon med innskuddspremie etter lov om foretakspensjon kapittel 9 del II. Suppleres ordningen med etterlattepensjon til livsledsager og barn, eller uførepensjon, vil disse ytelsene være ytelsesbaserte pensjoner. For nærmere omtale av problemstillinger knyttet til kjønnsnøytrale premietariffer for ytelsesbaserte pensjoner vises til omtale i kapittel 11.

Engangsbetalt alderspensjon kan opprettes i livsforsikringsselskap med konsesjon i Norge eller som har filial i Norge dersom livsforsikringsselskapet har konsesjon fra et annet EØS-land. Alternativt kan ordningen opprettes i pensjonskasse.

Når det gjelder opptjeningssystem minner engangsbetalt alderspensjon om alderspensjon opptjent i ordning opprettet etter innskuddspensjonsloven. Innskuddspremien i ordningen fastsettes som et beløp eller en prosent av lønn. Innskuddspremien benyttes hvert år til å kjøpe pensjonsrettigheter til den enkelte i den institusjonen hvor ordningen er opprettet. I forsikringsavtalen er både starttidspunktet for utbetalingene og ytelsesperiodens lengde avtalt. Det er altså foretaket og ikke det enkelte medlem som i en ordning med engangsbetalt alderspensjon bestemmer om pensjon for eksempel skal utbetales livsvarig. Opptjeningen hvert enkelt år betales som en engangspremie, og utgjør en selvstendig byggekloss i medlemmets samlede pensjonsopptjening, som utgjøres av summen av disse engangsbetalte forsikringene, med tillegg av det overskudd (eller avkastning) som eventuelt tilføres medlemmet. Slik avkastning benyttes som engangspremier for ytterligere ytelser.

Slutter medlemmet i ordningen vil medlemmet ha rett til å få utstedt en fripolise som sikrer medlemmet rett til opptjent pensjon og tilhørende premiereserve, jf. lov om foretakspensjon § 4–7. Tilsvarende gjelder også for medlemmer som går av med pensjon i ordninger med individuell investeringsportefølje, det vil si at premiereserven er tilknyttet en portefølje som medlemmet selv bestemmer sammensetningen av. Fripolisen utgjør et eget rettsforhold mellom institusjonen og den som har mottatt fripolisen. Fripolisen kan flyttes mellom ulike pensjonsinnretninger, og slås sammen med eventuelle andre fripoliser etter egne bestemmelser fastsatt i og i medhold av lov om foretakspensjon § 4–15. I tillegg er det i lovens kapittel 4 del IV gitt bestemmelser om at premiereserven i fripolise kan overføres til ny ordning, dersom denne har regler om medregning. Dette gjelder bare i den utstrekning premiereserven medgår for å sikre full medregning av tidligere tjenestetid. Eventuelt overskytende midler sikres fortsatt ved fripolise.

Engangsbetalt alderspensjon er basert på et forsikringsprodukt med dødelighetsarv, både i oppsparings- og i utbetalingsperioden. Tilførselen av dødelighetsarv vil derfor etter gjeldende praksis reflektere den forsikredes kjønn i den utstrekning dette har betydning for selskapets risiko. Dersom alderspensjonen garanteres av forsikringsselskapet, vil forskjellen i premietariffen for en kvinne og en mann være kjent allerede på det tidspunktet hvor innskuddspremien betales. Slik er det imidlertid ikke bestandig. Er ordningen opprettet med investeringsvalg, garanterer ikke nødvendigvis pensjonsinnretningen for de komponenter i premietariffen som gjør at alderspensjonen kan kalkuleres. Blant annet kan avtalen være uten garantert avkastning, eller slik at det bare er garantert en avkastning for deler av forsikringsperioden. Videre kan dødelighetsforutsetningene i premietariffen (altså dødelighetsarven), være avtalt for en kortere periode enn hele forsikringsperioden. I disse tilfellene vil garanterte ytelser ikke være kjent på premieberegningstidspunktet.

På tilsvarende vis som i innskuddspensjonsloven, er det i ordninger med engangsbetalt alderspensjon adgang til å fastsette høyere innskuddspremie for et kvinnelig enn for et mannlig medlem. Dette følger av at innskuddspremieplanen etter lov om foretakspensjon § 5–2 fjerde ledd skal utformes i samsvar med reglene gitt i eller i medhold av innskuddspensjonsloven kapittel 5.

Den premieforskjell som gir like store årlige ytelser for en kvinne og en mann kan variere over tid. Fordi menn vedvarende gjennom livet i gjennomsnitt har høyere dødelighet enn kvinner vil den prosentvise forskjellen i innskuddspremie, når en sammenligner et kvinnelig og et mannlig medlem av samme alder og som skal ha like store årlige ytelser, være større jo yngre medlemmene er. Differansen vil også være større jo lenger utbetalingsperiode som avtales. Den største premiedifferansen vil derfor oppstå for 20-åringer som skal sikres like stor årlig alderspensjon på livsvarig basis, og minst vil differansen være for 66-åringer som skal sikres like stor årlig alderspensjon til fylte 77 år.

I engangsbetalt alderspensjon går pensjonskapitalen til forsikringskollektivet ved medlemmets død. Det oppstår dermed ingen diskusjon knyttet til eventuelle kjønnsforskjeller for de etterlatte i en slik ordning.

10.3.2 Noen virkninger av kjønnsnøytrale premietariffer

I engangsbetalte pensjonsordninger er innskuddspremiene fastsatt i ordningens regelverk, og i loven åpnes det for at disse kan være høyere for kvinner enn for menn. Medlemmenes kjønn har derfor ingen direkte betydning for foretakenes pensjonskostnader, med mindre foretaket selv har fastsatt at det skal betale en høyere innskuddspremie for kvinner enn for menn.

En overgang til bruk av kjønnsnøytrale premietariffer vil med uendret kjønnssammensetning i foretaket ikke påvirke foretakets samlede innskuddspremie til medlemmene, ut over at anledningen til å foreta høyere innskudd for kvinner enn for menn da vil falle bort. Heller ikke foretakets samlede pensjonsutgifter vil berøres ut over dette, som følge av at overskudd, som kan bli påvirket, tilbakeføres til den enkelte forsikrede i form av kjøp av tilleggsytelser.

En kjønnsnøytral premietariff vil få betydning for alderspensjonen til det enkelte medlem, ved at det faktisk vil måtte foregå en omfordeling fra menn til kvinner, slik at den pensjon en mann oppnår for en gitt innskuddspremie blir lavere, mens den pensjon en kvinne oppnår øker. Størrelsen på omfordelingen avhenger av premiedifferansen mellom de to kjønn, som avtar med alderen, og utbetalingsperiodens lengde. Sistnevnte er i tilfellet med engangsbetalt alderspensjon fastsatt i ordningens regelverk.

I tilfellet med engangsbetalte alderspensjonsordninger byr bruken av kjønnsnøytrale premietariffer på mindre kompliserte problemstillinger enn i innskuddspensjonsloven. Det følger av at engangsbetalt alderspensjon er et forsikringsprodukt i både oppsparings- og utbetalingsperioden, uten særlige bestemmelser om arv etter medlemmer som dør, og at utbetalingsperiodens lengde er fastsatt i ordningens regelverk.

Når det gjelder seleksjonsvirkninger må det imidlertid pekes på at medlemmer i foretak med relativt mange menn i gjennomsnitt vil få mindre alderspensjon for hver krone foretaket bidrar med ved eventuell overgang til kjønnsnøytral premietariff som skissert i alternativ 3 i kapittel 9, og motsatt dersom ordningen har relativt mange kvinnelige medlemmer. Det synes derfor rimelig å anta at foretak med relativt mange menn vil anse kjønnsnøytral premietariffering som en kostnadsmessig ulempe, og motsatt dersom ordningen har mange kvinnelige medlemmer. I hvilken utstrekning dette vil få praktisk betydning for foretakenes tilpasninger er imidlertid vanskelig å anslå.

10.3.3 Noen virkninger av høyere innskuddspremier for kvinner enn for menn

Dersom premietariffen fortsatt beregnes kjønnsspesifikt kan høyere innskuddspremie for kvinner enn for menn beregningsmessig kompensere for at kvinner har en noe lavere dødelighetsarv på pensjonskapitalen enn menn. Skal en sikre like årlige alderspensjonsytelser for de to kjønn, framstår dette som et vesentlig enklere virkemiddel enn å innføre kjønnsnøytrale premietariffer.

Fordi dødeligheten til menn over livsløpet jevnt over er noe større enn dødeligheten for kvinner, avtar den premieforskjell som sikrer like stor årlig pensjon etter hvert som den forsikrede blir eldre. For å sikre beregningsmessig like store årlige pensjonsytelser er det derfor behov for å skille mellom yngre og eldre kvinner, slik at også premieforskjellen avtar. En bestemmelse om høyere innskuddspremier for kvinner vil, fordi det er behov for å skille mellom kvinner av ulik alder, i noen grad kunne bidra til å komplisere innskuddspremieplanen i foretakene. Kompleksiteten likevel vil kunne holdes innenfor rimelige grenser, for eksempel ved at det i forskrift fastsettes sjablonmessige aldersintervaller hvor innskuddspremiene skal få bestemte prosentvise tillegg.

10.3.4 Utvalgets vurdering

Av de seks virkemidler utvalget har skissert i kapittel 8 har utvalget valgt å vurdere to virkemidler særskilt i forhold til engangsbetalt alderspensjon etter lov om foretakspensjon. Den ene er kjønnsnøytrale premietariffer, fordi de kan sikre både like pensjonskostnader for kvinner og menn og samtidig lik årlig alderspensjon. Det andre er høyere innskudd for kvinner enn for menn fordi dette virkemiddelet på en enkel måte kan bidra til like stor årlig pensjon.

Kjønnsnøytrale premietariffer

Etter utvalgets vurdering vil de generelle ulempene ved kjønnsnøytrale premietariffer som er beskrevet i kapittel 9, også gjelde for eventuelle kjønnsnøytrale premietariffer innenfor ordninger med engangsbetalt foretakspensjon. Det vises derfor til kapittel 9 for nærmere vurderinger av fordelene og ulempene ved slik premietariffering.

Høyere innskuddspremie for kvinner enn for menn

Høyere innskudd for kvinner enn for menn, sammen med betingelsene om at konverteringsvilkårene skal være fastsatt i pensjonsplanen, tilfredsstiller de vilkår utvalget har satt for større pensjonsmessig likebehandling. Dette vil innebære at foretakenes pensjonsutgifter blir noe større for en kvinne enn for en mann. Utvalget legger imidlertid til grunn at denne kostnadsforskjellen neppe vil ha avgjørende betydning for foretakene ved ansettelser eller oppsigelser.