1 Sammendrag

1.1 Oversikt over utredningen

Innledningsvis tar utredning for seg generelle forhold, og beskriver nærmere pensjonsordninger i Norge, internasjonale forpliktelser, forsikringstekniske forhold m.m. Deretter følger de ulike handlingsalternativene utvalget har vurdert. Disse vurderes så opp mot de to tjenestepensjonslovene i privat sektor, henholdsvis lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold og lov om foretakspensjon. Avslutningsvis følger utvalgets tilråding. Utredningen inneholder fire vedlegg.

1.2 Bakgrunn, oppnevning og mandat, sammensetning m.m.

I kapittel 2 gis det en omtale av bakgrunnen for utredningen, utvalgets oppnevning, mandat og sammensetning.

1.3 Pensjonsordninger i Norge

Utvalget har konsentrert sitt arbeid med utredningen omkring private pensjonsordninger i arbeidsforhold etter lov om foretakspensjon og lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold. Kapittel 3 omhandler kollektive pensjonsordninger i Norge, med vekt på de ovennevnte lovene.

I punkt 3.1 gis en kortfattet beskrivelse av folketrygden og de supplerende tjenestepensjonsordningene. I punkt 3.2 følger så en omtale av tjenestepensjonsordningene både for statlig og kommunalt ansatte. Punkt 3.3 omhandler kollektive tjenestepensjonsordninger i privat sektor. Det skilles i utgangspunktet mellom to hovedtyper av tjenestepensjonsordninger, på bakgrunn av om det er ytelsene eller innskuddene som er definerte. Innskuddsbasert pensjon skiller seg fra ytelsesbasert pensjon først og fremst ved at den bygger på et annet opplegg for opptjening av pensjon. Det bærende prinsippet er at foretaket gjennom de innskudd som betales, beregnet ut fra regler fastsatt i en innskuddsplan for pensjonsordningen, skal bygge opp en pensjonskapital for arbeidstakerne. I en innskuddsbasert ordning vil den pensjonen som medlemmet får være definert ut fra størrelsen på pensjonskapitalen ved pensjonsalder og lengden på den tiden pensjonen blir utbetalt. Medlemmenes pensjon i ordningen avhenger således av innskuddene og av den avkastning som tilføres pensjonskapitalen. Dette står til en viss grad i motsetning til de ytelsesbaserte pensjonsordningene, hvor selve pensjonsytelsen er definert av foretaket, mens premien fastsettes ut fra ytelsen. Dette innebærer at risikoen for pensjonenes størrelse i innskuddsbaserte ordninger er overført fra arbeidsgiver til arbeidstaker. Innskuddsbaserte ordninger omfatter også engangsbetalt alderspensjon, som skiller seg fra innskuddspensjon etter innskuddspensjonsloven ved at det er knyttet dødelighetsarv til alderspensjonen. Innskuddsbaserte ordninger omfatter bare alderspensjon.

Under punkt 3.3 følger det også en redegjørelse for investeringsvalg i private tjenestepensjonsordninger, parallelle og kombinerte ordninger, samt kollektive livrenter.

1.4 Internasjonale forpliktelser

I kapittel 4 behandles forholdet mellom eventuelle regler om kjønnsnøytrale premier og Norges internasjonale forpliktelser, særlig etter EØS-avtalen. Med kjønnsnøytrale premier forstås i dette kapittelet ordninger som med lik årlig innbetaling gir lik årlig utbetalt pensjon, uavhengig av kjønn, jf. kapittel 9.

I punkt 4.2 gjøres det rede for EØS-reglenes forhold til gjeldende rettstilstand og praksis, for det tilfellet at det med grunnlag i forsikringstekniske beregninger gjøres forskjell mellom kjønn med hensyn til premie eller samlet pensjonsytelse i pensjonsforhold. Det anses ikke i strid med EØS-avtalens bestemmelser om likebehandling mellom kjønnene at det tas hensyn til kjønn i denne sammenheng.

I punkt 4.3 foretas det en drøftelse av hvordan eventuelle regler om kjønnsnøytrale premietariffer vil forholde seg til de skranker som Norges forpliktelser etter EØS-avtalen setter. Konklusjonen er at krav om kjønnsnøytrale premietariffer, for å unngå å komme i konflikt med EØS-avtalen, bør angis som ett (blant flere) vilkår for å komme inn under de særlige skattereglene som gjelder for lov om foretakspensjon og lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold. Det antas videre at et eventuelt krav om deltakelse i en utjevningsmekanisme kan forsvares i forhold til EØS-avtalen, så lenge denne organiseres slik at det ikke gjøres endringer i forhold til gjeldende rett med hensyn til selskapenes forsikringstekniske avsetninger, jf. også utvalgets vurdering i punkt 4.6.

I punkt 4.4 gjøres det kort rede for regelverksutviklingen i EU med hensyn til institusjoner som tilbyr pensjoner i arbeidsforhold, jf. EU-kommisjonens direktivforslag COM (2000) 507 final. Det antas at det med hensyn til ordninger med skattemessig gunstig behandling er langt frem før retten til å yte grensekryssende virksomhet er en realitet, da dette vil kreve koordinering av de enkelte medlemslands skatteregler.

I punkt 4.5 gjøres det rede for forholdet til Norges forpliktelser som følger av medlemskap i Verdens handelsorganisasjon (WTO). Det legges til grunn at WTO-forpliktelsene ikke vil innebære noen skranker i adgangen til å gi regler om kjønnsnøytrale premier i pensjonsforhold.

1.5 Premieberegning, avsetninger og risiko m.m. i livsforsikring

For utvalgets videre arbeid var det nødvendig med en innføring i premieberegning, avsetninger og risiko m.m. i livsforsikring. Dette gjøres generelt i kapittel 5, punkt 5.2. Det er særlig sammenhengen mellom premie, avsetninger og tilbakeføring av oppsamlede midler («overskudd») til kunden som er interessant for den videre framstillingen.

Hovedinntektskildene til pensjonsinnretninger (livsforsikringsselskap og pensjonskasser) er premier selskapet mottar fra forsikringstakerne og den avkastningen selskapet har på midlene fram til en eventuell utbetaling foretas til forsikringskundene. Pensjonsinnretningenes virksomhet er regulert i forsikringsvirksomhetsloven.

For å skille mellom ulike deler av pensjonsinnretningenes virksomhet i analyseformål deles gjerne regnskapsresultatet inn i tre komponenter. Disse er renteresultatet, risikoresultatet og omkostningsresultatet (administrasjonsresultatet). Skillet i regnskapene tilsvarer skillet som gjøres mellom spare-, risiko- og omkostningsdelen av premien. Etter forsikringsvirksomhetsloven skal et forsikringsselskap benytte premier som står i rimelig forhold til den risiko som overtas, og i forhold til selskapets økonomi.

Forsikringsselskapet garanterer for oppfyllelsen av forsikringsavtalen. Dette innebærer at selskapet garanterer for de forutsetninger som er lagt til grunn i forsikringens beregningsgrunnlag, i den forstand at det er selskapet som må ta de tap som eventuelt oppstår dersom rett til utbetaling etter avtalen inntreffer oftere enn selskapet har lagt til grunn i det forsikringstekniske beregningsgrunnlaget.

At premiene på betalingstidspunktet står i et rimelig forhold til den risiko som er overtatt, er i seg selv ikke nok til å sikre at selskapet har de midler som er nødvendige når utbetaling skal foretas. Det kan gå flere tiår mellom tidspunktet for premiebetalingen og det tidspunktet hvor forsikringstilfellet inntreffer. Strømmen av premieinntekter må derfor i første omgang gjøres om til en beholdning av midler i selskapet. For å møte forsikringsforpliktelsene, er det derfor i forsikringsvirksomhetsloven inntatt en bestemmelse om at selskapet i sin årsbalanse skal føre opp et forsikringsfond.

Normalt bygger beregningsgrunnlaget for premier og avsetninger på forsiktige anslag, slik at selskapet genererer et overskudd på de inngåtte kontrakter. Dersom selskapet samler opp mer kapital enn nødvendig i henhold til inngåtte forsikringsforpliktelser, skal i hovedsak også disse midlene tilbakeføres til forsikringstakerne eller de forsikrede.

Etter norsk forsikringslovgivning kan et forsikringsselskap enten ha fellesforvaltning av oppsamlede midler, eller tilby livsforsikring med investeringsvalg, også kalt unit link eller fondsforsikring. I punkt 5.3 og 5.4 blir sammenhengen mellom premieberegning, avsetninger og risiko m.m. for den enkelte kontrakt gått gjennom i noe større bredde.

1.6 Statistiske forskjeller mellom kvinner og menn i premietariffering

Det er en grunnleggende forutsetning i forsikring at premien står i forhold til den risikoen kunden representerer for selskapet ut fra statistiske kjennetegn. Det at premien for en forsikring kan være ulik for menn og kvinner, gjenspeiler nettopp ulik risiko. I kapittel 6 ser utvalget nærmere på statistiske forskjeller mellom menn og kvinner som kan påvirke premieberegningen.

Utvalget har i sitt arbeid fokusert på risikodelen av premietariffen, ettersom det er her de ulike statistiske egenskaper knyttet til kjønn er relevante. For å fastsette risikodelen av premietariffene i livsforsikring, benyttes statistiske og forsikringstekniske metoder som tar utgangspunkt i blant annet forventet gjenstående levetid i forskjellige aldre eller sannsynligheten for uførhet.

I punkt 6.2 ser en nærmere på statistiske forskjeller i forventet levealder og uførhet mellom kjønn. Ut fra dødelighetsforholdene i 1999 kan en nyfødt jente forvente å bli 81,1 år, og en nyfødt gutt 75,6 år. Dette innebærer med andre ord en forskjell i forventet levealder på 5,5 år. Forventet levealder øker med personens alder. Differansen i forventet levealder for nyfødte gutter og jenter har vært relativ stabil fra 1970 og utover. I livsforsikring er dødelighet av særlig betydning for tariffen som benyttes i premieberegningen av alders- og etterlattepensjoner til livsledsager (ektefelle, samboer og registrert partner) og barn.

Uførefrekvensen er også ulik for kvinner og menn. Andelen uførepensjonister i folketrygden i pst. av befolkningen under folketrygdens pensjonsalder, var vel 3 prosentpoeng høyere for kvinner enn for menn ved utgangen av 1999. Dette har betydning for risikodelen i tariffen for uførepensjonsforsikringer.

Utvalget ser i punkt 6.3 nærmere på premietariffering. Oppgavene til forsikringsselskapene når det gjelder premietariffering er å finne en administrativt håndterbar og saklig objektiv metode for å dele inn forsikringsbestanden i egnede risikogrupper, plassere forsikringstakerne i rett gruppe, kontrollere i hvor stor grad forsikringstakerne bytter risikogruppe og bedømme om forsikringstakerens opplysninger er korrekte. Kjønn og alder er to karakteristika som det er enkelt å konstatere, og som over tid har vist en god evne til å forklare den risiko selskapet påtar seg ved livsforsikring. I gjeldende beregningsgrunnlag for kollektive pensjonsforsikringer er det lagt inn ulike forutsetninger for kvinner og menn på flere områder, slik som dødelighet, uførhet, sannsynlighet for å være gift, aldersdifferanse mellom ektefeller, sannsynligheten for å ha barn, samt barnas alder.

På bakgrunn av de statistiske egenskapene som kan knyttes til de to kjønn vil en årlig alderspensjon for kvinner være dyrere å finansiere enn samme årlige alderspensjon for menn, dersom det er dødelighetsarv knyttet til pensjonen. Kvinner har også større statistisk sannsynlighet for å bli arbeidsuføre enn menn. En uførepensjonsforsikring for kvinner er derfor også tilsvarende dyrere for kvinner enn for menn. Etterlattepensjon etter menn er imidlertid dyrere enn etterlattepensjon etter kvinner, bl.a. fordi kvinner statistisk sett dør senere enn menn. Generelt vil sammensetningen av forsikringsdekninger bestemme om en betaler høyest premie for kvinner eller menn. Den kombinasjonen av alders, uføre- og etterlattepensjoner som er mest vanlig innenfor de ytelsesbaserte ordningene gir i dag om lag lik premie for kvinner og menn i disse ordningene. Gjennomgangen i punkt 6.4 belyser bl.a. betydningen av medlemmets kjønn og ytelseskombinasjoner for premien i livsforsikring.

1.7 Pensjonsmessig likebehandling av kvinner og menn

I mandatet bes utvalget gi en vurdering av kjønnsnøytrale forsikringspremier og andre innbetalingsordninger som gir like årlige ytelser for kvinner og menn. Det har i denne sammenheng vært nødvendig for utvalget å vurdere nærmere hva som er pensjonsmessig likebehandling av kjønn, og hvilke virkemidler som eventuelt kan gi større pensjonsmessig likebehandling enn tilfellet er etter dagens regelverk. I kapittel 7, punkt 7.2, gjøres det rede for sentrale bestemmelser i likestillingsloven, og det vises i enkelte sammenhenger også til ulike forarbeider til loven. I punkt 7.3 følger drøftelser av begrepet pensjonsmessig likebehandling.

Et grunnleggende spørsmål for Likestillingsombudet har vært om kjønnsdifferensierte premier innebærer forskjellsbehandling på grunn av kjønn. Likestillingsombudet behandlet denne problemstillingen høsten 2000. Ombudet konkluderte i brev av 17. november 2000 med at kjønnsdifferensiert premieberegning ved pensjonsforsikring innebærer en forskjellsbehandling av kvinner og menn. Ombudet konkluderte videre med at forskjellsbehandlingen må anses som saklig, og at den dermed ikke er i strid med likestillingsloven.

I saklighetsvurderingen la Likestillingsombudet særlig vekt på at det ikke er praktisk mulig å beregne risiko for den enkelte person. I tillegg la ombudet vekt på at statistisk beregnet levealder benyttes konsekvent og kan føre til både høyere og lavere premie for kvinner enn for menn, avhengig av type forsikringsdekning. Likestillingsombudet viste bl.a. også til at ulik premieberegning for kvinner og menn har vært akseptert i årene etter at likestillingsloven ble vedtatt.

Ombudet uttalte seg likevel kritisk til forsikringsbransjens praksis, særlig når det gjelder kollektive pensjoner i arbeidsforhold, og uttalte bl.a. at «hvis man presenteres for ulike premier, kan dette lettere gi arbeidsgiver et økonomisk motiv for å ansette menn fremfor kvinner». For å fremme likestilling mellom kjønnene er det derfor ønskelig etter ombudets oppfatning at arbeidsgiver får et tilbud som fremstår kjønnsnøytralt, selv om det i de underliggende beregningene er tatt hensyn til kjønn.

I punkt 7.4 legger utvalget til grunn for det følgende at a) pensjonsmessig likebehandling innebærer ordninger hvor årlige innbetalinger og årlige utbetalinger er like for de to kjønn, og b) ordninger hvor ulike årlige innbetalinger gir like årlige utbetalinger er mer akseptabelt ut fra likestillingshensyn enn c) like årlige innbetalinger og ulike årlige utbetalinger for de to kjønn.

1.8 Alternative virkemidler for større pensjonsmessig likebehandling

Kapittel 8 tar for seg seks alternative virkemidler for større pensjonsmessig likebehandling. I punkt 8.2 ser en nærmere på kjønnsnøytralitet i de private tjenestepensjonsordningene. I ytelsesbaserte ordninger etter lov om foretakspensjon, skal det betales ulike premier for kvinner og menn dersom dette er nødvendig for å sikre begge kjønn like store årlige ytelser. Dette gjelder ikke bare alderspensjon etter denne loven, men også eventuelle uføre- og etterlattepensjoner. Dette gjelder også om disse ytelsene tegnes som tilleggsytelser til innskuddsbasert alderspensjon.

Innskuddspensjon etter innskuddspensjonsloven inneholder ikke dødelighetsarv i oppsparingsperioden. Ved pensjonsalder kan medlemmene, dersom ikke annet fremkommer i ordningens regelverk, velge om pensjonskapitalen skal konverteres til en forsikring med dødelighetsarv eller opprettholdes som en sparekontrakt. Hvis medlemmene velger utbetalinger fra en ren sparekontrakt, over en avgrenset periode på minst 10 år, vil samme pensjonskapital med lik forvaltning og utbetalingsperiode kunne gi like store årlige ytelser og lik samlet utbetaling for kvinner og menn. Dersom kapitalen imidlertid konverteres til et forsikringsprodukt med dødelighetsarv (dvs. produkter med risiko knyttet til liv), vil premietariffer som bygger på forutsetninger om kjønn legges til grunn, som i ytelsesbaserte ordninger. Dette vil dermed gi seg utslag i lavere årlig alderspensjon for kvinner enn for menn for samme pensjonskapital. I en innskuddsbasert ordning kan det betales høyere innskudd (innskuddspremie) for kvinner enn for menn, slik at de to kjønn forventningsmessig får om lag like stor årlig alderspensjon.

Det forhold at like årlige ytelser oppnås gjennom at det innbetales forskjellig premie (eller innskuddspremie) for menn og kvinner gjelder bare for produkter med dødelighetsarv, ettersom rene spareprodukter vil kunne gi årlig like ytelser for kvinner og menn ved like innskudd. Utvalget har derfor fokusert på kjønnsnøytralitet i tilknytning til forsikringskontrakter, dvs. produkter med dødelighetsarv.

Utvalget anser tradisjonelle ytelsesbaserte ordninger i kapittel 7 å være tilfredsstillende ut fra likestillingshensyn. På denne bakgrunn ser en i den videre utredningen i hovedsak nærmere på engangsbetalt alderspensjon etter foretakspensjonsloven og innskuddspensjon etter innskuddspensjonsloven hvor pensjonskapitalen konverteres til et forsikringsprodukt med dødelighetsarv.

I punkt 8.3 redegjøres det for seks ulike virkemidler utvalget har vurdert med sikte på å oppnå større pensjonsmessig likebehandling i forhold til kjønn. Nedenfor følger en punktvis gjennomgang av de seks virkemidlene utvalget har vurdert, og hvor hensikten har vært å oppnå like årlige pensjonsytelser for de to kjønn. Disse er som følger:

1. «Kjønnsnøytral premietariff». Det vil si lik premietariff for kvinner og menn i samme pensjonsordning. En slik premietariff innebærer like pensjonsytelser for samme pensjonskapital for to personer av motsatt kjønn.

2. Krav om høyere innbetaling for kvinner enn for menn i ordninger med engangsbetalt alderspensjon og innskuddspensjon, der dødelighetsarv er knyttet til pensjonen. Herunder drøftes også en innsnevring av adgangen for den enkelte til å velge sparing eller forsikring, for å forhindre ulik årlig pensjon som følge av at personer velger ulike utbetalingsalternativer.

3. «Kjønnsnøytrale systemer». Det vil si krav om at dekningene i de enkelte ordningene er sammensatt slik at pensjonskostnadene for foretakene blir om lag den samme for kvinner og menn.

4. Tilskuddsordning for engangsbetalt alderspensjon og for innskuddspensjon ved konvertering til forsikring.

5. Endrede informasjonskrav rettet mot pensjonsinnretninger hvor innbetalingene er ulike for de to kjønn, slik at det ikke blir fokusert på slike forskjeller.

6. Krav om at foretaket skal etterspørre pensjonsprodukter som gir like årlige innbetalinger og ytelser for de to kjønn, for å kunne opprette en pensjonsordning i henhold til foretakspensjonsloven eller innskuddspensjonsloven.

Hvor dyptgripende konsekvenser de ulike virkemidlene har for pensjonsinnretningene (livsforsikringsselskapene og pensjonskassene), foretakene og arbeidstakerne vil kunne variere. I forhold til virkemiddel b) blir det i kapittel 8 presentert beregninger knyttet til forskjeller i årlig innbetaling til de to kjønn i innskuddsbaserte ordninger, hvor begge kjønn skal sikres samme årlige pensjon. Utvalget vurderer på bakgrunn av disse beregningene at arbeidsmarkedsvirkningene av et slikt virkemiddel er begrensede.

Ut i fra vurderingene i kapittel 8 vil utvalget i de etterfølgende kapitler ta nærmere for seg virkemiddel a) Kjønnsnøytrale premietariffer og virkemiddel b) Krav om høyere innbetaling for kvinner enn for menn i ordninger med engangsbetalt alderspensjon og innskuddspensjon ved konvertering til forsikring med dødelighetsarv. I kapittel 9 gis det en nærmere redegjørelse for kjønnsnøytrale premietariffer. De to nevnte virkemidlene vurderes særskilt i forhold til innskuddsbaserte og ytelsesbaserte pensjonsordninger i henholdsvis kapittel 10 og 11. Utvalget anser det ikke som hensiktsmessig å utrede virkemiddel c) til f) nærmere.

1.9 Kjønnsnøytrale premietariffer

I kapittel 9 gjøres det rede for kjønnsnøytrale premietariffer. Med kjønnsnøytrale premietariffer menes her lik premietariff for kvinner og menn i samme pensjonsordning. Det vil si at premien for hver enkelt ytelse sett separat, ikke tar hensyn til at risiko avhenger av forsikringstakers kjønn. Dette innebærer at like årlige innbetalinger gir like årlige ytelser for de to kjønn.

Kjønnsnøytrale premietariffer kan konstrueres på flere ulike måter. Dersom en skal unngå situasjoner hvor det vil være over- eller underfondering innenfor forsikringsbestanden med hensyn til de forpliktelser livsforsikringsselskapene og pensjonskassene overtar, må en eventuell kjønnsnøytral tariff beregnes ut fra gjennomsnittsverdier med hensyn til dødelighets- og eventuelt uførerisikoen for kvinner og menn i bestanden. En slik premietariff kan i prinsippet sikre at årlige innbetalinger og pensjonsytelser blir like for menn og kvinner, samtidig som totale inntekter og utgifter i forsikringsbestanden balanserer.

I punkt 9.2 er det angitt tre alternative forsikringsbestander som en kjønnsnøytral premietariff kan bygge på innen kollektiv pensjonsforsikring. I alternativ 1 (foretaksmodellen) er premietariffen basert på den enkelte pensjonsordnings bestand av forsikrede. Premietariffen i alternativ 2 (selskapsmodellen) er basert på alle forsikringstakere hos den enkelte pensjonsinnretning (livsforsikringsselskap eller pensjonskasse). I alternativ 3 (bransjemodellen) er premietariffen felles for alle pensjonsinnretningene. Alle de tre alternative konstruksjoner av kjønnsnøytrale premietariffer faller inn under begrepet pensjonsmessig likebehandling av kvinner og menn i kapittel 7. Virkningen av kjønnsnøytral premietariffering på det private kollektive tjenestepensjonsmarkedet (tilbydere, etterspørrere og medlemmer) vil bl.a. være avhengig av om ordningen er ytelses- eller innskuddsbasert, og om det er foretaket eller medlemmet som har rett til det overskuddet kontraktene genererer.

Avsetninger gjort med hensyn til kjønnsspesifikk risiko medfører i en ren ytelsesbasert alderspensjon at premiereserven for en kvinne vil måtte være større enn for en mann for at disse to skal kunne få om lag like årlige ytelser. Overskuddet målt i kroner vil dermed være høyere for kvinnen enn for mannen.

I en pensjonsordning der overskudd tilbakeføres til foretaket, vil det kunne være forskjell på foretakets brutto og netto pensjonskostnader. Dette vil ikke være tilfellet dersom avsetningene gjøres kjønnsnøytralt, dvs. er like for de to kjønn. Virkningen av bl.a. overskudd, samt kjønnsnøytrale og kjønnsspesifikke avsetninger, for de tre ulike alternative konstruksjoner av kjønnsnøytrale premietariffer gjøres det nærmere rede for i punkt 9.3 og 9.4. Kjønnsspesifikke avsetninger er for øvrig i samsvar med gjeldende forsikringsvirksomhetslov. I punkt 9.3 ser en også nærmere på flytting av ordninger, fripoliser og medregning.

Foretaks- og selskapsmodellen fører til at premietariffen vil avhenge av kjønnssammensetningen i pensjonsordningen eller hos pensjonstjenesteyteren. Størrelsen på forsikringskollektivet i de to alternativene, vil også bidra til at kjønnssammensetningen er mindre stabil sammenlignet med bransjemodellen (alternativ 3) hvor bestanden omfatter langt flere medlemmer. Høy mobilitet på arbeidsmarkedet kan derfor, særlig i foretaksmodellen, være med på å vanskeliggjøre foretakenes beregning av fremtidige pensjonskostnader. Selskapsmodellen vil i tillegg etter utvalgets vurdering kunne medføre økt risiko for ustabilitet i forsikringsmarkedet. Dette følger av at foretak, uavhengig av kjønnssammensetningen, tenderer mot å ønske ordningene inn i samme livsforsikringsselskap, samtidig som selskapene ønsker å tiltrekke seg bare enkelte utvalgte foretak, og unngå andre. Verken foretaksmodellen eller selskapsmodellen sikrer således at like innbetalinger gir like årlige ytelser for kvinner og menn. De to modellene vil også medføre redusert konkurranse i pensjonsmarkedet, som følge av at flytting mellom pensjonsinnretninger vil kunne vanskeliggjøres. Beregningsteknisk er det viktig at et tilstrekkelig likt beregningsgrunnlag benyttes i avgivende og mottakende pensjonsinnretning. I foretaksmodellen og selskapsmodellen vil tariffene kunne være til dels svært forskjellige enten fra ordning til ordning eller fra en pensjonsinnretning til en annen.

Bransjemodellen for fastsettelse av kjønnsnøytrale premietariffer er mer komplisert enn de to andre alternativene. Det må i slike tilfeller opprettes en premieutjevningsordning eller risikopool for å sikre kjønnsnøytralitet både for brutto og netto pensjonskostnader, samt ytelsene. Dette er således det eneste alternativet som kan sikre like innbetalinger for samme årlige pensjonsytelse for kvinner og menn, uavhengig av ordning og pensjonsinnretning. Utvalget anser dermed bransjemodellen som mer tilfredsstillende ut i fra likestillingshensyn enn med foretaks- og selskapsmodellen. Som det fremgår av punkt 9.4 vil bransjemodellen i større grad enn de to andre modellene kunne virke i retning av å redusere konkurransen i forsikringsmarkedet, og redusere incentivene til skadeforebyggende arbeid.

I punkt 9.4 beskrives to forskjellige premieutjevningsordninger, samt en ordning basert på en risikopool. Premieutjevningsordningene fremstår som til dels kompliserte, samtidig som de i utgangspunktet ikke sikrer kjønnsnøytralitet når det gjelder netto pensjonskostnad, dvs. like store pensjonskostnader for de to kjønn etter tilførsel av overskudd/avkastning. Tilnærmet kjønnsnøytralitet forutsetter i tilfellet med premieutjevningsordning at en skiller mellom premie betalt fra premiefond på bakgrunn av avkastning/overskudd og premie betalt direkte av foretaket. En risikopool vil derimot sikre kjønnsnøytralitet også mht. overskuddet. Alle forslagene er likevel kompliserte. I punkt 9.5 redegjøres det nærmere for mulige organiseringer av slike utjevningsmekanismer.

Ingen av de tre ovennevnte alternative konstruksjoner til kjønnsnøytrale premietariffer vil etter utvalgets syn fungere på en egnet måte. De tre modellene, og særlig bransjemodellen som er det eneste alternativet som kan sikre like innbetalinger for samme årlige pensjonsytelse for kvinner og menn uavhengig av ordning og pensjonsinnretning, vil være kompliserte og administrativt krevende. En slik løsning stiller også særskilte spørsmål i forhold til Norges internasjonale forpliktelser. Spørsmålet om risikoutligning har for øvrig blitt drøftet i Danmark, og ble der vurdert som uhensiktsmessig. Utvalget er på denne bakgrunn skeptisk til innføringen av kjønnsnøytrale premietariffer. Det er derfor av utvalget ikke gitt detaljert redegjørelse for oppretting og organisering av en premieutjevningsordning eller risikopool. Utvalget har derfor heller ikke sett på nødvendige lover og regler i forhold til kjønnsnøytrale premietariffer. Det er heller ikke gjort beregninger av kostnadene knyttet til etablering og drift av slike utjevningsmekanismer.

I punkt 9.6 redegjøres det for kjønnsnøytrale premietariffer i Danmark. Grunnleggende forskjeller i pensjonsmarkedet i Norge og Danmark, bl.a. med hensyn til flytterett, egne regnskapsførende enheter, ytelsessammensetninger mv., innebærer at det ikke er tilrådelig å «kopiere» den danske løsningen vedrørende pensjonsmessig likebehandling av de to kjønn. Utvalget vil på bakgrunn av det ovennevnte, og som følge av at forholdene på det kollektive tjenestepensjonsmarkedet i Danmark i betydelig grad avviker fra situasjonen i Norge, heller ikke tilrå en særlig lov som regulerer likebehandling av kjønn innen det private kollektive tjenestepensjonsmarkedet, slik det skisseres i virkemiddel f) i kapittel 8, og som det er gjort i Danmark.

For øvrig legger utvalget til grunn at de grunnleggende problemstillinger som belyses i denne utredningen ser ut å være de samme også under ev. ny lovgivning, jf. NOU 2001: 24 Ny livsforsikringslovgivning (Utredning nr. 7 fra Banklovkommisjonen) som ble lagt fram 29. juni 2001.

1.10 Innskuddsbaserte pensjonsordninger

I kapittel 10 vurderes kjønnsnøytrale premietariffer og krav om høyere innbetaling for kvinner enn for menn nærmere. Vurderingen i forhold til innskuddsbaserte pensjonsordninger er delt i to. I punkt 10.2 følger en vurdering i forhold til lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold, og i punkt 10.3 følger en vurdering i forhold engangsbetalt alderspensjon etter lov om foretakspensjon.

Begge de to vurderte virkemidlene vil, under ellers like forutsetninger, normalt føre til like store årlige pensjonsytelser for en kvinne og mann. Forskjellen mellom de to virkemidlene ligger på kostnadssiden. Mens høyere innskudd for kvinner fører til noe høyere samlede arbeidskraftskostnader for kvinner, kan en kjønnsnøytral premietariff medvirke til å utlikne denne kostnadsforskjellen, slik at hvert enkelt foretak står overfor samme pensjonsutgift for en kvinnelig og en mannlig ansatt.

Etter utvalgets vurdering vil de generelle ulempene ved kjønnsnøytrale premietariffer beskrevet i kapittel 9, også gjelde for eventuelle kjønnsnøytrale premietariffer innenfor innskuddsbaserte ordninger.

Skal en sikre like årlige pensjonsytelser for de to kjønn, framstår større tilskudd (innskudd eller innskuddspremie) for kvinner enn for menn som et vesentlig enklere virkemiddel enn å innføre kjønnsnøytrale premietariffer. Utvalget konkluderer med at høyere tilskudd for kvinner enn for menn bør gjøres obligatorisk i engangsbetalte alderspensjonsordninger og i innskuddspensjonsordninger der pensjonskapitalen skal konverteres til en forsikring med dødelighetsarv ved pensjonsalder.

1.11 Ytelsesbaserte pensjonsordninger

Utvalget vurderer i kapittel 11 kjønnsnøytrale premietariffer og krav om ulik innbetaling for kvinner enn for menn i forhold til ytelsesbaserte pensjoner etter lov om foretakspensjon, dvs. ytelsesbasert alders-, uføre- og etterlattepensjon.

Etter utvalgets vurdering vil de generelle ulempene ved kjønnsnøytrale premietariffer, beskrevet i kapittel 9, også gjelde for eventuelle kjønnsnøytrale premietariffer innenfor ytelsesbaserte ordninger.

Utvalget legger til grunn at ulike premier for kvinner og menn, slik at disse i medlemstiden sikres en opptjent pensjon som er uavhengig av medlemmets kjønn, som pålagt etter lov om foretakspensjon, er tilfredsstillende ut i fra likestillingshensyn, jf. kapittel 7. Det vises for øvrig til at det alt vesentligste av tjenestepensjonsordninger de siste ti årene har inneholdt en kombinasjon av alders-, uføre- og etterlattepensjon som har medført at premiene for kvinner og menn har vært tilnærmelsesvis like.

1.12 Utvalgets tilrådinger

I ordninger hvor dødelighetsarv er av betydning for utmålt pensjon, har utvalget konkludert med at full likebehandling bare kan sikres ved at det opprettes én felles premietariff for kvinner og menn. Dersom det skal opprettes en kjønnsnøytral premietariff, legger utvalget til grunn at det også må opprettes en premieutjevningsordning eller en risikopool, slik utvalget har beskrevet i kapittel 9. Kompleksiteten, de økonomiske kostnadene og de administrative ulempene ved en kjønnsnøytral premietariff er imidlertid betydelige.

Ut fra hensynet til likebehandling framstår ikke alternativet med høyere tilskudd for kvinner enn for menn som helt ut likeverdig med kjønnsnøytrale premietariffer.

Etter en samlet vurdering har utvalget likevel kommet til at arbeidsmarkedsvirkningen, som følge av et eventuelt krav om høyere tilskudd for kvinner enn for menn, vil være beskjeden. Disse vil uansett måtte veies opp mot virkningene av forskjeller i årlig alderspensjon for kvinner og menn ved like innbetalinger for de to kjønn. Blant annet på denne bakgrunn tilrår utvalget at lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold endres, slik at det innføres en plikt for foretaket til å foreta høyere innskudd for kvinner enn for menn, slik at årlig pensjon beregningsmessig blir uavhengig av medlemmets kjønn. Utvalget legger til grunn at endringene i innskuddspensjonsloven vil få tilsvarende virkning for ordninger med engangsbetalt foretakspensjon, og at endringer i lov om foretakspensjon ikke er nødvendig.

For at den kompensasjon som gis for ulik dødelighetsarv skal føre til lik årlig alderspensjon, er det nødvendig på forhånd å fastslå innslaget av dødelighetsarven i ordningen. Utvalget foreslår at det i ordningens regelverk fastsettes om kapitalen i utbetalingsperioden skal forvaltes i en spareavtale eller konverteres til pensjonsforsikring med dødelighetsarv. Videre skal det i ordningens regelverk også fastsettes utbetalingsperiodens lengde og profil.

1.13 Økonomiske og administrative konsekvenser

I kapittel 13 gjøres det rede for økonomiske og administrative konsekvenser for myndighetene og private aktører av utvalgets tilråding.

1.14 Utkast til endring i lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold og merknader til bestemmelsene

Kapittelet inneholder utvalgets forslag til endringer i lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold, og merknader til de enkelte bestemmelser.