11 Ytelsesbaserte pensjonsordninger

11.1 Innledning

Utvalget har i kapittel 8 skissert seks ulike alternative virkemidler for å sikre større pensjonsmessig likebehandling av kvinner og menn i kollektive pensjonsordninger. Enkelte av disse virkemidlene har utvalget funnet grunn til å vurdere nærmere i forhold til pensjonsordninger opprettet etter lov om foretakspensjon og innskuddspensjonsloven. Dette gjelder krav om kjønnsnøytral premietariff, som skissert i alternativ 3 i kapittel 9, samt krav om høyere innbetaling for kvinner enn for menn, slik at årlig pensjon ikke avhenger av den forsikredes kjønn.

I dette kapittelet drøftes ovennevnte to virkemidler i forhold til ytelsesbaserte pensjoner etter lov om foretakspensjon, dvs. alderspensjon, uføre- og etterlattepensjon. Som følge av at det betales ulik premie for kvinner og menn for ytelsesbasert pensjon etter lov om foretakspensjon, er dette virkemiddelet bare kort og generelt omtalt i punkt 11.2.

Ulik innbetaling for kvinner og for menn og kjønnsnøytral premietariff er begge virkemidler som normalt vil kunne føre til like store årlige pensjonsytelser for en kvinne og en mann. Forskjellen mellom de to virkemidlene er på kostnadssiden. Mens høyere premie for kvinner fører til noe høyere samlede arbeidskraftskostnader for kvinner, kan en kjønnsnøytral premietariff medvirke til å utlikne denne kostnadsforskjellen, slik at hvert enkelt foretak står overfor samme pensjonsutgift for en kvinnelig og en mannlig ansatt.

11.2 Ytelsesbasert foretakspensjon

Kjønnsnøytrale premietariffer

Lov om foretakspensjon inneholder to ulike hovedprinsipper for opptjening av rett til alderspensjon; ytelsesbasert alderspensjon og engangsbetalt alderspensjon. Ytelsesbasert alderspensjon er hva en tradisjonelt har hatt anledning til å tegne innenfor skatteloven i Norge, mens adgangen til å tegne engangsbetalt alderspensjon etter skatteloven ble innført fra 1. januar 2001, samtidig med ikrafttredelsen av lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold. De langt fleste pensjonsordninger som er opprettet i Norge har derfor ytelsesbasert alderspensjon etter bestemmelsene i lov om foretakspensjon. Sett i forhold til hvor mange foretak og forsikrede som eventuelt vil bli påvirket av en overgang til en kjønnsnøytral premietariff, vil derfor eventuell overgang til kjønnsnøytrale premietariffer for slike ytelser ha stor betydning.

Lov om foretakspensjon inneholder, i tillegg til regler om alderspensjon, også regler om ytelser som utløses dersom medlemmet blir ufør eller dør. Disse ytelsene er uførepensjon, herunder premiefritak ved uførhet, barnepensjon og pensjon til etterlatt ektefelle, samboer eller partner, i det videre kalt uføre- og etterlattepensjon. Det er ikke påkrevet å ha uføre- og etterlattepensjon i ordningen, men historisk sett er det vanlig at ordningene gir rett til slike ytelser i tillegg til alderspensjon, jf. kapittel 6. Uføre- og etterlattepensjon etter lov om foretakspensjon er alle ytelsesbaserte pensjoner, som kan knyttes ikke bare til ytelsesbasert alderspensjon, men også til engangsbetalt alderspensjon og til innskuddspensjon etter innskuddspensjonsloven. Omtalen av uføre- og etterlattepensjon etter lov om foretakspensjon er samlet i punkt 11.4 nedenfor.

I hvor stor grad et foretaks samlede pensjonskostnader vil påvirkes dersom en går over til en kjønnsnøytral premietariff, avhenger både av kjønns- og ytelsessammensetningen i ordningen. For ordninger som inneholder ytelsesbasert alderspensjon, vil en eventuell overgang til en kjønnsnøytral premietariff få stor betydning for foretakets samlede pensjonskostnader. Foretak med en stor andel mannlige ansatte vil da få økte pensjonsutgifter, mens foretak med en stor andel kvinnelige ansatte vil få redusert sine kostnader. Fordi utjevningsmekanismens virksomhet vil bestå av overføringer til og fra pensjonsinnretninger, vil «gjennomsnittsordningen» verken motta eller gi fra seg midler, når en ser bort fra utgifter til drift av sammenslutningen. For ordninger som avviker i kjønns- eller ytelsessammensetning kan imidlertid kostnadene knyttet til ordningen påvirkes som følge av en eventuell overgang til kjønnsnøytral premietariffering, jf. kapittel 9.

Som vist i kapittel 6 kan ytelsene i en ordning som inneholder ytelsesbasert alders-, uføre-, og etterlattepensjon, settes sammen på en slik måte at den samlede premie for ytelsene er tilnærmet uavhengig av om medlemmet er mann eller kvinne. For ordninger som har en slik ytelsessammensetning vil eventuell overgang til en kjønnsnøytral premietariff kunne være uten nevneverdig betydning for et foretaks samlede pensjonsutgifter, selv om premien for hver enkelt ytelse kan påvirkes i betydelig grad. Overgang til kjønnsnøytral premietariffering vil derfor endre de relative kostnadene mellom ulike ytelser, og på lengre sikt kan en derfor ikke se bort fra at eventuell innføring av et slikt virkemiddel i seg selv vil påvirke ytelsessammensetningen i ordningene.

Eventuell innføring av kjønnsnøytral premietariffering kan medføre ikke ubetydelige overgangsproblemer. Går en f.eks. i denne sammenheng over til kjønnsnøytrale avsetninger, vil pensjonsinnretningene i flere tiår måtte skille mellom pensjonsrettigheter sikret ved kjønnsspesifikke avsetninger, med ditto risikoresultat, og øvrige pensjonsrettigheter. Foretakene vil likevel kanskje være de nærmeste til å merke overgangen, i det premiene for ytelsene vil kunne endres betydelig på kort tid. I kjølvannet av en slik eventuell omlegging av premietariffene, vil en derfor også måtte kunne forvente betydelig omlegninger av eksisterende ordninger, og med tilhørende usikkerhet for de ansatte.

Ulik premiebetaling for kvinner og menn

I ytelsesbaserte ordninger fastsettes årlig pensjon i ordningens regelverk. Nettokostnaden for foretaket ved å sikre disse ytelsene avhenger av en rekke ulike forhold, bl.a. hvilken avkastning pensjonsinnretningen garanterer på innbetalte midler, hvor stor avkastning/overskudd pensjonsinnretningen oppnår ut over dette garanterte nivået, medlemmets lønnsvekst, alder, kjønn mv.

Lovens grunnprinsipp er at medlemmer i ytelsesbaserte ordninger skal likebehandles når det gjelder ytelser. Med unntak for at nyansatte med mindre enn 10 år igjen til pensjonsalder kan holdes utenfor ordningen, er det etter loven ikke anledning til å skille mellom «dyre» og «billige» medlemmer, heller ikke dersom kostnadsforskjeller skyldes kjønn. Prinsippet om ulik premiebetaling for kvinner og menn for å sikre lik pensjonsopptjening er således et prinsipp som allerede følger av lov om foretakspensjon når ytelsene er ytelsesbaserte.

Ulik premiebetaling for kvinner og menn fører til ulik premiereserve for de to kjønn. Overskudds-/avkastningsevnen til slike kontrakter vil derfor avhenge av den forsikredes kjønn. Ved utstedelse av fripoliser, hvor medlemmet selv har rett til overskudd/avkastning på premiereserven, vil imidlertid effekten av ulikt nivå på overskudd eller avkastning kunne motsvares av ulik premietariffering, slik at pensjonsopptjeningen blir lik, jf. tabell 9.4. Utvalget anser derfor at ulik overskudds/avkastningsevne knyttet til fripoliser fra ytelsesbaserte ordninger ikke utgjør noen vesentlig innvending så lenge et slikt virkemiddel benyttes for å sikre arbeidstakere av ulikt kjønn like stor årlig pensjon.

11.3 Ytelsesbasert alderspensjon etter lov om foretakspensjon

Premieberegning for ordningen

Premietariffen vil være uten direkte betydning for det enkelte medlems rett til årlig alderspensjon når alderspensjonen er ytelsesbasert etter lov om foretakspensjon, siden det da er pensjonens størrelse som spesifiseres i regelverket. Premietariffen – med ulike premier for kvinner og menn – kan imidlertid ha stor betydning for hvilke premier et foretak hvert år skal betale for å sikre en gitt årlig pensjonsytelse.

De forhold som påvirker hvordan foretakets utgifter vil endres ved eventuell overgang til kjønnsnøytrale premietariffer, avhenger av alderspensjonens varighet, alderssammensetningen i foretaket, samt hvordan kjønnssammensetningen er i foretaket i forhold til i den forsikringsmassen som den kjønnsnøytrale premietariffen er konstruert for. For alderspensjon vil det typisk være slik at dersom foretaket har relativt flere mannlige medlemmer enn i gjennomsnittsordningen, så vil premien øke ved overgang til en kjønnsnøytral premietariff.

Ytelsesbasert alderspensjon kan være organisert med alminnelig forvaltning av kapitalen, eller med investeringsvalg. Også for ordninger med investeringsvalg skal det foreligge et beregningsgrunnlag for ytelsene når pensjonen er ytelsesbasert, men ansvaret for at beregningsgrunnlagets forutsetninger om avkastning på kapitalen oppfylles, altså renteforutsetningen, kan primært være lagt på foretaket. Det vises i denne sammenheng til de nærmere bestemmelser om dette i lov om foretakspensjon § 11–1 fjerde ledd. Overskudd eller avkastning ut over beregningsgrunnlaget for ordningen dersom ordningen er opprettet med investeringsvalg, skal overføres premiefondet, jf. lov om foretakspensjon henholdsvis § 8–5 første ledd og § 11–1 tredje ledd. Slikt overskudd – eller slik avkastning – vil altså bidra til å redusere foretakets netto pensjonskostnader. For foretakets netto pensjonskostnader vil det derfor kunne ha betydning om avsetningene gjøres kjønnsnøytralt eller på bakgrunn av kjønnspesifikk risiko, jf. omtale i henholdsvis punkt 9.3 og 9.4.

Utstedelse av fripoliser

Etter lov om foretakspensjon § 4–7 skal det utstedes en fripolise til et medlem som slutter i foretaket. Fripolisen kan omfatte bare alderspensjon, men kan også omfatte uførepensjon og pensjon til etterlatte. Fripolisen gir rett ikke bare til opptjent pensjon, men også til tilhørende premiereserve, og fripolisen utgjør et eget rettsforhold mellom institusjonen og medlemmet. Den som har fått utstedt en fripolise har rett til å flytte denne mellom pensjonsinnretninger, jf. lov om foretakspensjon § 4–9. Systemet med fripoliser reiser en rekke problemstillinger i tilknytning til eventuelle kjønnsnøytrale premietariffer, jf. kapittel 9.

Fortsettelsesforsikring

Forsikringsavtaleloven § 19–7 gir den som har fått utstedt en fripolise rett til å tegne en såkalt fortsettelsesforsikring. Etter lov om foretakspensjon § 4–9 skal fortsettelsesforsikringen tegnes på samme vilkår som fripolisen, likevel slik at det kan avtales at forsikringen utvides til å omfatte uførepensjon og pensjoner til etterlatte. Det legges i denne sammenheng til grunn at dersom premiereserven for fripolisen beregnes etter en kjønnsspesifikk risikovurdering, og engangspremier finansiert ved overskudd på fripolisen beregnes etter en kjønnsspesifikk premietariff, vil bestemmelsen måtte forstås som at det skal benyttes en ikke-kjønnsnøytral premietariff ved eventuell tegning av fortsettelsesforsikring.

Medregning og sammenslåing

I lov om foretakspensjon §§ 4–11 til 4–13 er det gitt regler om medregning av tjenestetid i annet foretak når opptatt medlem har fått utstedt fripolise fra tidligere ordning. Bestemmelsene innebærer noe forenkelt sagt at medlemmet «kjøper» tjenestetid i ordningen mot å overføre fripolisens premiereserve til ordningen. En eventuell overgang til kjønnsnøytral premietariff ser ikke ut til å forårsake spesielle problemer knyttet til medregning.

11.4 Uføre- og etterlattepensjon etter lov om foretakspensjon

Uførepensjon

Lov om foretakspensjon kapittel 6 omhandler uførepensjon og premiefritak ved uførhet. Som nevnt innledningsvis er uførepensjon etter lov om foretakspensjon ytelsesbasert, og den kan tegnes også for ordninger som har alderspensjon etter innskuddspensjonsloven. Premiefritak ved uførhet er obligatorisk for ordninger som har uførepensjon.

Som følge av høyere uførhet blant kvinner enn menn er den premie som må betales for uførepensjon større for et kvinnelig enn et mannlig medlem. Eventuell overgang til en kjønnsnøytral premietariff for uførepensjon innebærer derfor at foretakets premier for denne ytelsen reduseres dersom foretaket har relativt mange kvinnelige ansatte, og øker dersom foretaket har relativt mange menn ansatt.

Uførepensjon kan finansieres enten ved rene risikopremier, hvor det ikke er et spareelement i premien, eller ved premier hvor det er et element av oppsparing. I den grad premien er en ren naturlig årlig risikopremie, noe det ble åpnet for fra og med 1. januar 2001, vil en kjønnsnøytral premietariff også medføre en kjønnsnøytral kostnad for foretakets uførepensjon. 1 Etter de såkalte 1968-reglene måtte det være et element av oppsparing for slik pensjon for å oppnå premieutjevning. Er det et element av oppsparing i den premie som betales for uførepensjonen, oppstår imidlertid problemstillinger knyttet til om ulik premiereserve for kvinner og menn vil føre til en ulik netto pensjonskostnad for foretak med ulik kjønnssammensetning etter tilbakeføring av overskudd til premiefond, jf. omtale ovenfor om ytelsesbasert alderspensjon.

I den grad uførepensjon finansieres med premier som inkluderer et element av oppsparing, skal det utstedes fripolise etter bestemte regler når medlemmet slutter i ordningen. Dette reiser i prinsippet de samme problemstillinger som for alderspensjon sikret ved fripoliser. For nærmere vurdering av premietariff for uføreytelser sikret ved fripoliser vises derfor til omtale ovenfor om alderspensjon sikret ved fripolise. Se for øvrig også omtale ovenfor om medregning, da heller ikke medregning av uførepensjon sikret ved fripoliser synes å reise problemstillinger ut over det som gjelder for alderspensjon.

Etterlattepensjon

Lov om foretakspensjon kapittel 7 omhandler pensjoner til etterlatte, i denne sammenheng barn, ektefelle, samboer og registrert partner. Som nevnt innledningsvis er etterlattepensjon etter lov om foretakspensjon ytelsesbasert, og den kan tegnes også for ordninger som har alderspensjon etter innskuddspensjonsloven.

Lov om foretakspensjon er slik at det utbetales etterlattepensjon til etterlatte av motsatt kjønn og etterlatte av samme kjønn. Siden noen har etterlatte og andre ikke har etterlatte (og noen har etterlatte av motsatt kjønn mens andre har etterlatte av samme kjønn) kunne en i teorien ha tenkt seg at premietariffen gjenspeilet medlemmets faktiske situasjon med hensyn til etterlatte. Praksis i livsforsikring når det gjelder kollektive pensjonsordninger er imidlertid at premien beregnes uavhengig av den enkeltes sivilstand. Det beregnes imidlertid ulik premie for kvinner og menn, på bakgrunn av medlemmenes ulike dødssannsynlighet. Som følge av dette er premien større for etterlattepensjon etter et mannlig enn et kvinnelig medlem. Eventuell overgang til en kjønnsnøytral premietariff for etterlattepensjon innebærer derfor at foretakets premier til denne ytelsen reduseres dersom foretaket har relativt mange menn ansatt, og øker dersom foretaket har relativt mange kvinner ansatt.

Etterlattepensjon innebærer et element av oppsparing, dvs. kan ikke tegnes som en risikoforsikring slik tilfellet er for uførepensjon. Spørsmålet om avsetninger skal foretas på kjønnsnøytralt eller reellt grunnlag har derfor samme grunnleggende betydning for slik dekninger som for eksempel alderspensjon, jf. omtale i blant annet punkt 10.2.

For etterlattepensjon utstedes det fripolise når medlemmet slutter i ordningen. Dette reiser i prinsippet de samme problemstillinger som for alders- og uførepensjon sikret ved fripoliser. For nærmere vurdering av premietariff for etterlatteytelser sikret ved fripoliser vises derfor til omtale ovenfor om alderspensjon sikret ved fripolise. Se for øvrig også omtale ovenfor om medregning, da heller ikke medregning av etterlattepensjon sikret ved fripoliser synes å reise problemstillinger ut over det som gjelder for alderspensjon.

11.5 Utvalgets vurdering

Eventuell innføring av kjønnsnøytrale premietariffer i ytelsesordninger vil kunne innebære til dels vesentlige overgangsproblemer. I tillegg vil slik premietariffering medføre ikke ubetydelige ulemper av mer permanent karakter, jf. kapittel 9.

Ulike premier for kvinner og menn er pålagt etter lov om foretakspensjon i den grad dette fører til en opptjent pensjon som er uavhengig av medlemmets kjønn. Etter utvalgets vurdering innebærer dette en akseptabel forskjellsbehandling.

Etter utvalgets vurdering fungerer dagens ytelsesbaserte ordninger etter lov om foretakspensjon tilfredsstillende.