13 Økonomiske og administrative konsekvenser

13.1 Innledning

Utvalget tilrår at lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold og lov om foretakspensjon endres, slik at det innføres en plikt for foretak med innskuddsbaserte ordninger til å foreta høyere innskudd eller innskuddspremier for kvinner enn for menn, dersom dette er nødvendig for at årlig pensjon beregningsmessig skal bli uavhengig av medlemmets kjønn. Forslaget innebærer endringer i valgadgangen i innskuddspensjonsloven og lov om foretakspensjon slik at det bl.a. er foretaket som bestemmer om pensjonskapitalen skal konverteres, og utbetalingsperiodens lengde.

Utvalget er av den oppfatning at de foreslåtte endringene vil bidra til større pensjonsmessig likebehandling av kjønn. Forslaget medfører enkelte økonomiske og administrative konsekvenser for myndighetene og for private aktører. Forslaget berører ikke ytelsesbaserte tjenestepensjonsordninger. Forslaget berører heller ikke innskuddsordninger hvor kapitalen ikke skal konverteres til forsikring med dødelighetsarv.

13.2 Økonomiske og administrative konsekvenser for myndighetene

De foreslåtte lovendringer forventes å legge beslag på noe forvaltningsmessig kapasitet hos myndighetene i en overgangsperiode, i hovedsak som følge av en oppfølging av utvalgets tilråding. Lovforslaget inneholder også bestemmelser som forutsetter at nærmere regler fastsettes i forskrift. I en overgangsperiode vil dermed Finansdepartementet og Kredittilsynet måtte bruke ressurser til utarbeidelse av slike utfyllende regler. Dessuten kan ulike aktører (pensjonsinnretninger, foretak og medlemmer av private kollektive tjenestepensjonsordninger) ha behov for informasjon i forbindelse med implementering og praktisering av nytt regelverk. Utvalget vil for øvrig vise til at Kredittilsynets utgifter utlignes på tilsynsobjektene.

I forskrift 22. desember 2000 nr. 1413 er det fastsatt maksimale innskuddsgrenser for innskuddsbaserte pensjonsordninger. Utvalget forutsetter at disse maksimalsatsene gjøres kjønnsspesifikke for ordninger hvor dette er aktuelt, og at dette skjer på en slik måte at dette virker provenynøytralt for staten.

13.3 Økonomiske og administrative konsekvenser for private aktører

For pensjonsinnretningene (livsforsikringsselskapene og pensjonskassene), foretakene, medlemmene av pensjonsordningene og aktørene i arbeidsmarkedet vil forslaget kunne ha ulike økonomiske og administrative konsekvenser.

For pensjonsinnretningene synes konsekvensene å være begrensede. Innretningene vil som følge av lovforslaget kunne pålegges nye krav til forsikringstekniske beregninger overfor de aktuelle pensjonsordningene. Lovforslaget vil også i en overgangsperiode kunne medføre merarbeid knyttet til informasjon og oppfølging med hensyn til at disse ordningene skal tilfredsstille nytt regelverk. Eventuelle engangskostnader i denne sammenheng anses å være begrensede.

Etter gjeldende rett kan foretaket betale inn mer for kvinner enn for menn. For foretak som benytter seg av denne muligheten vil lovforslaget ha liten betydning. For øvrige foretak vil et krav om høyere innbetaling for kvinner enn for menn i innskuddsbaserte ordninger kunne medføre økte arbeidskraftskostnader, dersom ikke innbetalingene for menn reduseres tilsvarende. Merkostnaden for foretak som eventuelt ikke reduserer innbetalingene for mannlige ansatte avhenger av kjønnssammensetningen i foretaket.

Mannlige medlemmer i ordninger som ligger på høyeste tillatte innskuddssats, vil, som følge av lovforslaget, kunne få lavere samlet og årlig pensjon. Det at kvinnelige medlemmer vil ha større opptjent pensjonskapital medfører at etterlatte også vil kunne arve mer fra kvinnelige enn fra mannlige medlemmer av innskuddsbaserte tjenestepensjonsordninger.

Forslaget vil kunne innebære noe økte arbeidskraftskostnader for kvinnelig arbeidskraft.