8 Forventet sakstilfang ved desentralisert håndheving

Flere faktorer kan tas i betraktning når man skal forsøke å estimere det sakstilfang norske myndigheter kan forvente etter EØS-avtalens artikkel 53 og 54.

For det første vil antallet saker som ESA tar opp til behandling etter EØS-avtalen artikkel 53 og 54, kunne gi en indikasjon. Opplysninger innhentet fra ESA tyder på at dette ligger i størrelsesorden 5 til 12 nye saker per år. Konkurransetilsynet antas å ha bedre kjennskap til norske forhold og befinner seg nærmere de norske markedene enn ESA. Dette kan tale for at Konkurransetilsynet vil kunne ta opp flere saker av eget initiativ enn ESA. Dersom næringslivet har en oppfatning om at Konkurransetilsynet kan behandle sakene raskere enn ESA, vil det kunne medvirke til at flere saker blir innklaget til Konkurransetilsynet.

For det andre kan antall saker behandlet etter EF-traktaten 81 nr. 1 og 82 av nasjonale myndigheter i EUs medlemsstater gi en pekepinn på hvor mange saker norske myndigheter kan forvente å få. I ti EU-stater som har innført hjemmel for desentralisert håndheving, synes det årlige sakstilfanget å ligge i størrelsesorden null til fem saker per år. Gjeldende konkurranselov inneholder ikke et forbud mot misbruk av dominerende stilling tilsvarende EØS-avtalen artikkel 54. Hvorvidt og eventuelt i hvilken utstrekning denne forskjellen kan føre til at det genereres flere saker i Norge etter EØS-avtalen artikkel 54 enn i stater der den nasjonale konkurranselovgivningen er mer harmonisert med EU-reglene, er usikkert.

Videre har utvalget sett hen til antall saker som er behandlet i Konkurransetilsynet de fire siste årene. Bakgrunnen for dette er at mange av de sakene Konkurransetilsynet har behandlet etter konkurranseloven, etter utvalgets oppfatning kunne vært behandlet etter EØS-avtalen artikkel 53 og 54. Det skyldes at Norge har en liten, åpen økonomi, der hovedtyngden av både eksport og import retter seg mot stater i EU, og en struktur som i stadig større grad går mot stordrift, samtidig som det skal lite til før samhandelen mellom EØS-stater anses påvirket slik at forbudene i EØS-avtalen artikkel 53 og 54 får anvendelse. Slik samhandelskriteriet er tolket, vil EØS-avtalen artikkel 53 og 54 komme til anvendelse på en rekke konkurransebegrensende aktiviteter iverksatt i Norge. Hvis næringslivet har en formening om at det for eksempel er mer effektivt å klage til tilsynet etter EØS-avtalen artikkel 54 enn etter konkurranseloven § 3-10, vil det kunne være en faktor som taler for at flere saker vil bli brakt inn for tilsynet.

En nærmere oversikt over saker behandlet av ESA, statistikk over nasjonal håndheving av EF-traktaten artikkel 81 nr. 1 og 82 i EUs medlemsstater og statistikk over antall behandlede saker i Konkurransetilsynet finnes i vedlegg til innstillingen.

På bakgrunn av disse opplysninger mener utvalget at det ikke er mulig å trekke sikre konklusjoner om antall saker Konkurransetilsynet kan forvente å behandle etter EØS-avtalen artikkel 53 og 54 som følge av at tilsynet får kompetanse til å håndheve disse bestemmelsene. Utvalget legger imidlertid til grunn at en økning i sakstilfanget på rundt fem saker som følge av innføring av kompetanse for Konkurransetilsynet til å håndheve forbudene i EØS-avtalen artikkel 53 og 54, kan synes som et rimelig anslag.