12 Administrative og økonomiske konsekvenser

12.1 Konsekvenser i form av oppfølgingsarbeid

Det gjenstår et betydelig arbeid med oppfølgingen av denne utredningen før en ny straffelov kan bli vedtatt og tre i kraft. De vesentligste oppfølgingsoppgavene er gjengitt i avsnitt 2.5 foran. I tillegg til det som er nevnt der, vil kommisjonens anbefalinger i avsnittene 11.5 og 11.6.2 medføre arbeid. Dessuten anbefaler kommisjonen at de prinsipielle drøftelsene i kapitlene 4, 5 og 6 legges til grunn for framtidig lovarbeid på strafferettens område.

12.2 Administrative og økonomiske konsekvenser av forslagene i kapittel 7

I avsnitt 7.8 om påtalereglene foreslår kommisjonen å oppheve ordningen med at påtale i visse tilfeller er avhengig av begjæring fra den fornærmede. Når denne ordningen faller bort, vil det være adgang for påtalemyndigheten til å reise straffesak i tilfeller hvor den fornærmede etter de tidligere reglene ville avverget påtale. Samtidig foreslår kommisjonen at det skal være en betingelse at allmenne hensyn tilsier påtale ved alle overtredelser som har en strafferamme på fengsel i 2 år eller lavere, og at påtalemyndighetens adgang til å henlegge mindre alvorlige saker av kapasitetsgrunner blir lovfestet, jf utkastet til strpl § 67 sjuende ledd. Samlet sett er det liten grunn til å anta at de endrede påtalereglene vil føre til noen økning av påtalemyndighetens arbeidsbyrde.

I avsnitt 7.9 foreslår kommisjonen at ordningen med private straffesaker oppheves. Private straffesaker reises sjelden, og forslaget vil derfor bare i liten grad lette presset på domstolene.

Den nåværende kompetansefordelingen innenfor påtalemyndigheten bygger på skillet mellom forbrytelser og forseelser, som kommisjonen foreslår opphevet. I avsnitt 7.10 foreslår kommisjonen at strafferammene som utgangspunkt blir avgjørende for hvem som har kompetanse til å påtale en overtredelse, men at det innføres unntaksregler som i størst mulig grad sikrer at de samme organene som i dag har påtalekompetanse i forhold til de enkelte overtredelsene.

12.3 Administrative og økonomiske konsekvenser av forslagene i kapittel 8

Forslagene i kapittel 8 foran er stort sett sammenfallende med den tidligere kommisjonens forslag i delutredning V. De administrative og økonomiske konsekvensene er derfor i all hovedsak utredet i delutredning V s 275–276, hvor den generelle konklusjonen er at forslagene sannsynligvis ikke vil bety noen vesentlig reduksjon eller økning av det offentliges utgifter. Ingen av den nåværende kommisjonens avvikende forslag synes å rokke ved dette. Det samme vil gjelde den nåværende kommisjonens forslag til endringer i straffeprosessloven, jf avsnitt 11.6.

12.4 Administrative og økonomiske konsekvenser av forslagene i kapittel 9

I avsnitt 9.11 foran foreslås det blant annet å avkriminalisere bruk av narkotika og erverv og besittelse til eget bruk. Dette vil blant annet føre til at politiet kan frigjøre ressurser som i dag er rettet inn mot brukermiljøene. Tallene i kriminalstatistikken 1999 viser at rundt 5 prosent av de forbrytelsene som ble etterforsket av politiet det året, var forbrytelser mot bestemmelsene om – hovedsakelig – bruk og besittelse av narkotika i legemiddelloven 4. desember 1992 nr 132, og at det samlede antallet forelegg og tiltaler i slike saker utgjorde rundt 11 prosent av det samlede antallet forelegg og tiltaler.

Det foreslås videre blant annet å senke så vel strafferammene som straffutmålingen i narkotikasaker, og å heve terskelen for hva som regnes som grov narkotikaovertredelse, jf utk § 25–2. Dette vil frigjøre ressurser innenfor fengselsvesenet. Tallene i kriminalstatistikken 1999 viser at rundt 12 prosent av dommene på (helt eller delvis) ubetinget fengsel det året gjaldt narkotikaforbrytelser. Mange av de lengste fengselsdommene gjelder denne typen saker.

De øvrige forslagene om senking av de øvre strafferammene for ulike overtredelser tar i stor utstrekning sikte på å legge strafferammene på et realistisk nivå i forhold til straffutmålingen i rettspraksis, jf avsnitt 5.5.2.2 foran. Det er derfor ikke i utgangspunktet grunn til å regne med noen reduksjon av fengselsvesenets ressursbruk i forhold til andre lovbrudd enn narkotikalovbruddene. Forslagene om opphevelser av minstestraffer vil i prinsippet kunne føre til at det idømmes lavere straffer enn i dag i enkelte saker. Det er imidlertid ikke grunn til å anta at straffenivået som sådan vil bli nevneverdig påvirket.

Kommisjonens andre forslag i kapittel 9 kan muligens samlet få en viss betydning for strafferettsapparatets arbeidsbyrde, uten at det er grunn til særskilt å framheve noe enkeltforslag. For eksempel vil forslagene om fjerning av handlingsalternativer i gjerningsbeskrivelsene i eksisterende straffebud stort sett berøre forhold som nok er straffbare, men som ikke forfølges strafferettslig i dag. Det kan likevel tenkes at slike handlingsalternativer av og til blir aktualisert i for eksempel anmeldelser til politiet. Det samme vil stort sett gjelde forslagene om at gjerningsbeskrivelser blir innsnevret ved at det stilles strengere vilkår for straffbarhet enn i dag. Rene presiseringer av straffebudene vil ikke ha annen betydning enn at det blir lettere å sette seg raskt inn i hva de dreier seg om. Det samme vil gjelde forslagene om endret disposisjon av straffeloven og om overskrifter til hver enkelt paragraf. Kommisjonens forslag om i en rekke tilfeller å endre skyldkrav som i dag er simpel eller grov uaktsomhet til enten grov uaktsomhet eller forsett, vil føre til at terskelen for det straffbare heves. Samtidig vil kravene til bevis bli skjerpet i en del slike tilfeller. Den samlede økonomiske betydningen er her vanskelig å bedømme, men vil antakelig være begrenset.

12.5 Administrative og økonomiske konsekvenser av forslagene i kapittel 10

I kapittel 10 foran foreslås det en rekke opphevelser. Også disse berører stort sett straffebud eller deler av straffebud som ikke er i bruk i dag, og hvor en opphevelse ikke vil ha noen administrativ eller økonomisk virkning. Enkelte forslag, for eksempel forslaget om opphevelse av strl § 142 om blasfemi, berører likevel overtredelser som av og til blir anmeldt, men hvor de administrative eller økonomiske konsekvensene av en opphevelse likevel er minimale.

Det samme vil gjelde forslagene til opphevelser i den strafferettslige særlovgivningen, jf avsnitt 11.4.

12.6 Administrative og økonomiske konsekvenser av forslagene i kapittel 11

Avsnitt 11.2 foran inneholder kommisjonens forslag om overføringer fra særlovgivningen til straffeloven. Her foreslås det blant annet å overføre en rekke bestemmelser om skatte- og avgiftsunndragelser til straffeloven. Bestemmelsene skal omfattes av utk § 32–4 om skatte- og avgiftssvik, § 32–5 om grovt skatte- og avgiftssvik og § 32–6 om grovt uaktsomt skatte- og avgiftssvik. Dette innebærer en harmonisering ved at forhold som i dag er regulert ulikt i de enkelte særlovene, føres inn under samme bestemmelse i straffeloven. Det er likevel vanskelig å se for seg konsekvenser for eksempel i form av at det blir begått flere eller færre overtredelser på de aktuelle områdene.

Avsnitt 11.3 inneholder kommisjonens forslag til overføringer av straffebud fra straffeloven til særlovgivningen. Her foreslås det blant annet å overføre de fleste bestemmelsene om ærekrenkelser, jf strl kap 23, til sivilretten. Dette vil føre til at påtalemyndigheten ikke lenger har ansvaret for å håndheve bestemmelsene. Som det framgår av begrunnelsen, dreier det seg imidlertid om et regelverk som i dag er lavt prioritert i påtalemyndighetens praksis.

Avsnittene 11.4, 11.5 og 11.6 er behandlet tidligere i dette kapitlet.

12.7 Oppsummering

Med et visst unntak for narkotikabestemmelsene, jf avsnitt 12.4 foran, er det ikke grunn til å forvente nevneverdige økonomiske eller administrative konsekvenser av de enkelte forslagene i utredningen.