1 Sammendrag

1.1 Generelt

Dette kapitlet gir et sammendrag av innholdet i de enkelte kapitlene i utredningen. Det tas ikke sikte på å gi noen utførlig omtale av innholdet i hvert enkelt kapittel, eller av alle de forslagene kommisjonen fremmer. Det gis heller ikke noen detaljert omtale av de forslagene som nevnes her.

1.2 Innledning (kapittel 2)

I avsnittene 2.1 til 2.3 gjøres det rede for Straffelovkommisjonens oppdrag og sammensetning, tidligere utredninger og arbeidet som har vært utført i forbindelse med denne utredningen.

I avsnitt 2.4 gjøres det nærmere rede for hva kommisjonen tar for seg i denne delutredningen, herunder bakgrunnen for at det presenteres et nytt lovutkast med motiver til straffelovens alminnelige del, jf avsnitt 2.4.2, og for hvorfor det ikke presenteres lovutkast til straffelovens spesielle del i denne omgangen. I stedet presenteres det såkalte «kapittelskisser», jf avsnitt 2.4.3. Her gis det også en generell omtale av de problemstillingene kommisjonen har tatt for seg i kapittelskissene. I avsnitt 2.4.4 redegjøres det for at kommisjonen bare i meget begrenset grad har gjennomgått den strafferettslige særlovgivningen, og dermed heller ikke har kunnet foreta noen fullstendig vurdering av hvilke straffebud som bør overføres til straffeloven. I avsnitt 2.4.5 gjøres det særskilt rede for militær straffelov 22. mai 1902 nr 13. Avsnitt 2.5 inneholder kommisjonens generelle anbefalinger med hensyn til oppfølgingen av denne utredningen.

1.3 Utviklingslinjer i straffe- lovgivningen i det 20. århundre (kapittel 3)

Kapittel 3 er i sin helhet skrevet av kommisjonens medlem professor Ragnar Hauge. Det gir et historisk innblikk i straffelovgivningens utvikling fra og med vedtakelsen av straffeloven 22. mai 1902 nr 10, blant annet med sikte på å presentere hvordan endringer i kriminalpolitisk grunnsyn har nedfelt seg i lovendringer, og hvordan tyngdepunktet i straffelovgivningen har blitt forskjøvet ved at den strafferettslige særlovgivningen har fått et stadig større omfang.

1.4 Kriminalisering (kapittel 4)

I kapittel 4 gis det en generell framstilling og drøftelse av hvilke kriterier som tilsier at en handling bør være straffbar. Kommisjonen mener generelt at det bør vises tilbakeholdenhet med bruk av straff. I avsnitt 4.2 tas det utgangspunkt i et skadefølgeprinsipp, som innebærer at straff bare bør brukes som reaksjon på handlinger som medfører, eller kan medføre, at noen påføres skade. Prinsippet utdypes blant annet i underavsnittene om straffens begrunnelse, berettigelse og hensiktsmessighet og om andre mulige rettsvirkninger av lovbrudd enn straff. Etter kommisjonens syn er det et betydelig potensial for avkriminalisering ved at dels privatrettslige rettsvirkninger, dels administrative sanksjoner i mange tilfeller er tilstrekkelig for å motvirke lovbrudd.

I avsnitt 4.3 drøftes kriminalisering av uaktsomme handlinger. Kommisjonens generelle utgangspunkt er at straffelovgivningen skal ramme forsettlige overtredelser, og at det krever en særlig begrunnelse å belegge uforsettlige overtredelser med straff. I de tilfellene hvor man finner grunn til å fravike kravet om forsett, bør man fortrinnsvis nøye seg med å kriminalisere grovt uaktsomme handlinger. På denne bakgrunn har kommisjonen i kapittel 9 foreslått at skyldkravet i en rekke straffebud endres fra simpel til grov uaktsomhet, eller fra uaktsomhet til forsett.

Kriminalisering av forsøkshandlinger drøftes i avsnitt 4.4. Her går kommisjonen blant annet inn for å fjerne de fleste reglene om at forsøk på bestemte overtredelser straffes som fullbyrdet overtredelse, jf avsnitt 4.4.2.

Avsnitt 4.5 handler om kriminalisering av forberedelseshandlinger. På oppdrag fra kommisjonen har professor dr juris Erling Johannes Husabø skrevet en utredning om dette, som delvis er gjengitt i avsnittet. Utredningen er senere blitt publisert i sin helhet som del 3 i Husabø, Straffansvarets periferi. Et grunnleggende synspunkt, som kommisjonen er enig i, er at det ikke bør være noe generelt straffebud rettet mot forberedelse, heller ikke begrenset til visse typer forberedelseshandlinger. I den utstrekning forberedelseshandlinger blir kriminalisert, bør det skje på grunnlag av en konkret vurdering i tilknytning til den aktuelle overtredelsen. Vedrørende spørsmålet om hva slags handlinger som i tilfelle skal utgjøre straffbar forberedelse til en overtredelse, har kommisjonen i samsvar med Husabøs syn stort sett gått inn for bare å ramme avtale om å begå en slik overtredelse.

1.5 Strafferammer (kapittel 5)

Både i straffeloven og i den strafferettslige særlovgivningen finnes det mange eksempler på straffebud med strafferammer som synes lite gjennomtenkt eller dårlig tilpasset dagens situasjon. Dette gjelder både når strafferammen for det aktuelle lovbruddet veies mot strafferammene for andre lovbrudd, og når strafferammen holdes opp mot straffenivået i rettspraksis. Som grunnlagsmateriale for kommisjonens revisjon av strafferammene har daværende stud jur Runar Torgersen avgitt en utredning som særlig tar for seg hvilke hensyn som henholdsvis har hatt og bør ha betydning for lovgivers fastsetting av strafferammer. Deler av utredningen er gjengitt i avsnitt 5.2.

De følgende avsnittene i kapittel 5 inneholder kommisjonens generelle synspunkter og forslag når det gjelder strafferammene og strafferammesystemet i en ny straffelov. Det gis blant annet uttrykk for at lovgiver bare i begrenset grad bør gripe inn for å styre domstolenes straffutmåling. Kommisjonen går ellers blant annet inn for

• et sett av strafferammer som er mer begrenset enn i dagens straffelov, jf avsnittene 5.4.2 og 5.4.3,

• å fjerne alle særlige sidestrafferammer for gjentakelsestilfeller, jf avsnitt 5.4.4,

• at grunndelikter med stort spenn i straffverdighet inndeles etter grovhet, på den måten at de særlige bestemmelsene med egne strafferammer for grov og eventuelt liten overtredelse bør komme til anvendelse etter en totalvurdering av handlingen, jf avsnitt 5.4.5,

• å oppheve alle minstestraffer i straffeloven, bortsett fra minstestraffene i strl § 233, jf utk §§ 27–5 og 27–6 om vanlig og grovt drap, og i strl § 195, jf utk § 28–6 om grov seksuell omgang med barn under 14 år. Et mindretall går dessuten inn for å beholde minstestraffen i strl § 148, jf utk § 29–5 om grov brannstiftelse og annen særlig farlig ødeleggelse. Et annet mindretall går inn for å oppheve samtlige minstestraffer;

• at bot som utgangspunkt angis som selvstendig straffalternativ i straffebud hvor strafferammen er fengsel i 3 år eller lavere, jf avsnitt 5.4.7.

I avsnitt 5.5 gjøres det nærmere rede for kommisjonens generelle vurderinger i forbindelse med fastsettelsen av strafferammene i de enkelte straffebudene. Kommisjonen har i stor utstrekning forholdt seg til det straffenivået som kan utledes av rettspraksis, og på denne bakgrunn foreslått til dels vesentlige reduksjoner av de øvre strafferammene. Målsettingen har her vært at strafferammene skal utgjøre realistiske skranker for domstolenes straffutmåling. I enkelte straffebud har likevel forslag om sammenslåing av bestemmelser og forslaget om et mer begrenset sett av strafferammer ledet til forslag om høyere strafferammer. Kommisjonen går ellers blant annet inn for

• at strafferammen for en forsettlig overtredelse i utgangspunktet skal være høyere enn for en tilsvarende, uaktsom overtredelse,

• at strafferammen for en uaktsom grov overtredelse i utgangspunktet skal være like høy som strafferammen for en tilsvarende, forsettlig vanlig overtredelse,

• at strafferammen for avtale om en overtredelse i utgangspunktet skal være lavere enn strafferammen for en tilsvarende, fullbyrdet overtredelse,

• at lovtekniske hensyn i utgangspunktet ikke bør ha betydning for fastsettelse av strafferammene, med mindre det dreier seg om strafferammer i det lavere sjiktet,

• at strafferammene for rene vinningslovbrudd skal være bot eller fengsel i 2 år for vanlig overtredelse og fengsel i 6 år for grov overtredelse,

• at strafferammer på fengsel i 10 år og mer som utgangspunkt bare brukes i bestemmelser som verner liv, legeme eller statsdannelsen,

• at strafferammene i straffebud rettet mot uaktsomme eller grovt uaktsomme overtredelser bare i sjeldne tilfeller skal være høyere enn bot eller fengsel i 2 år.

1.6 Plassering av straffebud i straffeloven eller særlovgivningen (kapittel 6)

Kommisjonen legger til grunn at det ikke er aktuelt å samle alle straffebud i straffeloven, heller ikke alle straffebud som hjemler fengselsstraff. I kapittel 6 drøftes momenter som bør tillegges vekt ved avgjørelsen av om et straffebud bør plasseres i straffeloven eller i den strafferettslige særlovgivningen. Kommisjonen mener at lovbruddets alvorlighet bør stå sentralt ved en slik vurdering; de alvorligste straffebudene bør stå i straffeloven. Gjelder det mindre alvorlige overtredelser, bør hensynet til oversiktlighet og saklig sammenheng ofte være utslagsgivende. I forbindelse med drøftelsen av lovtekniske hensyn peker kommisjonen på at det noen ganger kan være hensiktsmessig at man i straffeloven tar inn såkalte «standardstraffetrusler» rettet mot overtredelse av en rekke handlingsnormer i ulike særlover. Hensynet til allmennprevensjonen kan etter omstendighetene tale for plassering av et straffebud i en særlov, men er mindre relevant som argument for en plassering i straffeloven. Hensynet til tradisjonen vil først og fremst gjøre seg gjeldende når ingen av de øvrige momentene tilsier at et straffebud blir flyttet over i en annen lov enn den nåværende. Momenter som etter kommisjonens oppfatning bør ha liten eller ingen betydning for plasseringen, er plasseringens eventuelle symbolvirkning og plasseringens eventuelle betydning for den kriminalpolitiske innsatsen.

1.7 Andre generelle spørsmål av betydning for arbeidet med en ny straffelov (kapittel 7)

I kapittel 7 drøfter kommisjonen enkelte spørsmål av mer overordnet betydning for arbeidet med en ny straffelov. Kommisjonen foreslår blant annet

• at paragrafnummereringen i en ny straffelov skal være to-leddet, jf avsnitt 7.3. Et mindretall foretrekker en fortløpende paragrafnummerering;

• at inndelingen av straffbare handlinger i forbrytelser og forseelser ikke videreføres, jf avsnitt 7.4,

• at man i straffeloven i størst mulig utstrekning begrenser seg til skyldformene forsett og uaktsomhet eller grov uaktsomhet, og dermed så vidt mulig unngår særlige skyldformer som hensikt, overlegg, kunnskap mv, som brukes i de enkelte straffebudene i dag, jf avsnitt 7.5,

• at ordningen med forhøyet strafferamme for uforsettlige følger beholdes i form av straffebud rettet mot grove overtredelser av grunndeliktene, men at det i forhold til slike følger kreves uaktsomhet, i stedet for skyldformen culpa levissima, jf avsnitt 7.6,

• at man i den nye straffelovens alminnelige del ikke tar inn legaldefinisjoner av offentlig tjenestemann, trykt skrift, påtaleunnlatelse og den fornærmede, jf avsnittene 7.7.1 til 7.7.4,

• at de nåværende kravene om påtalebegjæring fra den fornærmede ikke videreføres, jf avsnitt 7.8. Hovedregelen skal være ubetinget påtale, men for straffebud med strafferammer inntil 2 års fengsel foreslås påtalen gjort betinget av allmenne hensyn;

• at den fornærmedes adgang til å reise privat straffesak i medhold av strpl kap 28 oppheves, jf avsnitt 7.9.

1.8 Utkast til ny straffelov – første del. Alminnelige bestemmelser (kapittel 8)

Kapittel 8 inneholder motiver til kommisjonens reviderte utkast til straffelovens alminnelige del. Kommisjonen foreslår blant annet

• at det ved domfellelse etter gjenopptakelse benyttes samme lov som ved den opprinnelige pådømmelsen, selv om det i ettertid er vedtatt en ny, mildere lov, jf avsnitt 8.1.4. Et mindretall i kommisjonen mener at den nye, mildere loven bør benyttes;

• at den delen av et fortsatt straffbart forhold som er begått før en lovendring i skjerpende retning, bedømmes etter den eldre loven,

• at tidspunktet for siktelse skal være avgjørende for om en person ansees å ha bosted i Norge i forhold til reglene om straffelovens virkeområde, jf avsnitt 8.1.9,

• at straffeloven skal inneholde følgende legaldefinisjoner, jf avsnitt 8.2:

  • de nærmeste, jf utk § 2–1,

  • offentlig sted og offentlig handling, jf utk § 2–2,

  • betydelig skade på legeme og helse, jf utk § 2–3,

  • gjenstand, jf utk § 2–4,

• at forsøk på en handling som kan medføre fengsel i mer enn 6 måneder, skal være straffbart når ikke annet er bestemt, jf avsnitt 8.3.4,

• at det i stedet for strl § 48 fjerde ledd, som gir en ubetinget rett til straffrihet når grensene for nødverge er overskredet, innføres skjønnsmessige regler om straffritak, jf utk § 3–16 nr 6, og straffnedsettelse, jf utk § 14–1 nr 6. Et mindretall ønsker å beholde regelen i strl § 48 fjerde ledd;

• at skyldkravet i straffeloven og den strafferettslige særlovgivningen som hovedregel skal være forsett, jf avsnitt 8.3.9,

• at forsettsformen dolus eventualis ikke opprettholdes, jf avsnitt 8.3.10. Et mindretall i kommisjonen mener dolus eventualis bør beholdes;

• at det lovfestes en definisjon av skyldkravet grov uaktsomhet i tillegg til de tidligere foreslåtte definisjonene av uaktsomhet og forsett, jf avsnitt 8.3.11,

• at det ikke innføres noen bestemmelse som gir generell adgang til straffritak ved særdeles formildende omstendigheter, slik den tidligere kommisjonen foreslo i tidl utk § 86 andre ledd, jf avsnitt 8.3.17. Et mindretall vil opprettholde forslaget om en slik generell straffritaksregel;

• at lengstestraffen for lovbrytere som var under 18 år på gjerningstidspunktet, begrenses til fengsel i 8 år, jf avsnitt 8.6.4. Et mindretall går inn for at lengstestraffen begrenses til fengsel i 15 år. Kommisjonen går samlet inn for at regelen om maksimumsstraff for unge lovbrytere også bør gjelde når det fastsettes en fellesstraff ved konkurrens mellom flere lovbrudd;

• at det gjeninnføres et krav om at bruddet på vilkår for samfunnsstraff må være alvorlig for at det skal kunne treffes beslutning om fullbyrding av den subsidiære fengselsstraffen, og at fristen for å kreve slik fullbyrding settes til 3 måneder etter at gjennomføringstiden gikk ut, jf avsnitt 8.8.7,

• at det ikke lenger skal fastsettes noen subsidiær fengselsstraff ved ilegging av bot, men at denne fastsettes og idømmes av forhørsretten etter påtalemyndighetens begjæring når boten ikke blir betalt, jf avsnitt 8.9.4,

• at det innføres en overprøvingsadgang for alle typer tidsbegrensede rettighetstap, og at statsadvokaten gis adgang til å oppheve enhver type rettighetstap, jf avsnitt 8.10.4,

• at forvaringsinstituttet opprettholdes. Et mindretall i kommisjonen er imot forvaringsinstituttet;

• at man gjeninnfører det opprinnelige vilkåret i lov 17. januar 1997 nr 11 om at gjerningspersonen må ha begått mer enn ett lovbrudd for at det skal kunne idømmes forvaring, jf avsnitt 8.11.2,

• at det innføres et forbud mot å dømme lovovertredere under 18 år til forvaring. Et mindretall mener at også lovovertredere under 18 år bør kunne dømmes til forvaring;

• at overføring til tvungent psykisk helsevern ikke bare skal kunne skje når lovovertrederen er psykotisk, jf utk § 3–15, men også når vedkommende er frifunnet i henhold til utk § 3–16 nr 1 og 3. Et mindretall går imot å åpne for overføring til tvungent psykisk helsevern i slike tilfeller;

• at overføring til tvungen omsorg for lovovertredere som er psykisk utviklingshemmede i høy grad, også skal kunne skje når lovovertrederen er frifunnet i henhold til utk § 3–16 nr 2. Et mindretall går imot å åpne for overføring til tvungen omsorg i slike tilfeller;

• at det ikke videreføres noen egen hjemmel for inndragning av trykt skrift, jf tidl utk § 78 og strl § 38, men at særreglene om slik inndragning beholdes, jf avsnittene 8.13.1 og 8.13.11,

• at det ved utmåling av straff skal kunne gis fradrag for varetekt som er utholdt i forbindelse med andre saker enn den som pådømmes, at det skal gis én dags fradrag for del av et døgn i varetekt, og at frihetsberøvelse i forbindelse med framstilling for utåndingsprøve, blodprøve eller klinisk legeundersøkelse skal gi grunnlag for varetektsfradrag, jf avsnitt 8.14.6,

• at det ikke innføres en regel om absolutt foreldelsesfrist, slik den tidligere kommisjonen foreslo i tidl utk § 108, jf avsnitt 8.15.1,

• at verken straffansvar eller idømt straff etter bestemmelsene i utk kap 16 om krigsforbrytelse, folkemord og forbrytelse mot menneskeheten skal være gjenstand for foreldelse, jf avsnittene 8.15.9 og 8.15.14.

1.9 Utkast til ny straffelov – andre del. De straffbare handlingene (kapittel 9)

1.9.1 Innledning (avsnitt 9.1)

Kommisjonen framlegger ikke i denne omgangen noe lovutkast til straffelovens spesielle del. I stedet presenteres det såkalte «kapittelskisser». Bakgrunnen for dette valget av arbeidsmåte er beskrevet i avsnitt 2.4. Kapittelskissene tar hovedsakelig for seg

• hvilke kapitler kommisjonen foreslår at den spesielle delen i en ny straffelov skal inneholde,

• hvilke bestemmelser som bør inntas i de ulike kapitlene,

• generelle spørsmål av betydning for hvert enkelt kapittel,

• viktige eller prinsipielle spørsmål i tilknytning til de enkelte bestemmelsene,

• hvilke strafferammer som bør fastsettes i de ulike bestemmelsene.

1.9.2 Utk kap 16. Krigsforbrytelse, folkemord og forbrytelse mot menneskeheten (avsnitt 9.2)

Avsnitt 9.2 handler om utk kap 16 om krigsforbrytelse, folkemord og forbrytelse mot menneskeheten. Noe tilsvarende kapittel finnes ikke i dagens straffelov. Forslaget om et slikt kapittel, og om egne straffebud rettet mot slike handlinger, har sammenheng med Norges tilslutning til Roma-vedtektene 17. juli 1998 for Den internasjonale straffedomstol. Kommisjonen foreslår blant annet

• at kapitlet skal inneholde straffebud rettet mot krigsforbrytelse, jf § 16–1, folkemord, jf § 16–2, forbrytelse mot menneskeheten, jf § 16–3, avtale om krigsforbrytelse, folkemord eller forbrytelse mot menneskeheten, jf § 16–4, og en særregel om overordnedes ansvar for krigsforbrytelse, folkemord og forbrytelse mot menneskeheten, jf § 16–5. Utk § 16–4 om avtale om krigsforbrytelse, folkemord eller forbrytelse mot menneskeheten rekker til dels lenger enn Roma-vedtektene;

• at disse handlingene unntas fra foreldelse,

• at kravet om dobbelt straffbarhet i utk § 1–6 ikke skal gjelde når slike handlinger er begått i utlandet,

• at strafferammen for utk §§ 16–1 til 16–3 om henholdsvis krigsforbrytelse, folkemord og forbrytelse mot menneskeheten skal være 21 års fengsel, og at strafferammen for utk § 16–4 om avtale om krigsforbrytelse, folkemord og forbrytelse mot menneskeheten skal være 10 års fengsel,

• at det ikke skal gjelde noen minstestraffer for overtredelser av bestemmelsene i dette kapitlet.

1.9.3 Utk kap 17. Vern av statens selv- stendighet og sikkerhet (avsnitt 9.3)

Utk kap 17 om vern av statens selvstendighet og sikkerhet foreslås å tilsvare strl kap 8 om forbrytelser mot statens selvstendighet og sikkerhet. Kommisjonen foreslår i avsnitt 9.3 at arbeidet med dette kapitlet overlates til et særskilt utvalg, som bør behandle reglene i sammenheng med enkelte andre, tilgrensende regelverk, særlig den militære straffeloven. Forslaget om et særskilt utvalg er av kommisjonen tatt opp med Justisdepartementet, og utvalget ble nedsatt 21. desember 2001.

1.9.4 Utk kap 18. Vern av statsforfatningen og det politiske system (avsnitt 9.4)

Dette kapitlet foreslås i hovedsak å omfatte bestemmelsene i strl kap 9 om forbrytelser mot Norges statsforfatning og statsoverhode og kap 10 om forbrytelser med hensyn til utøvelsen av statsborgerlige rettigheter. Kommisjonen foreslår blant annet

• at strl § 104 a andre ledd ikke videreføres,

• at strl §§ 100, 101 og 102 ikke videreføres,

• at det særskilte vernet for offentlige tjenestemenn i strl § 99 a andre handlingsalternativ utgår. I denne bestemmelsen foreslår kommisjonen dessuten at det at gjerningspersonen «sette(r) betydelige samfunnsinteresser i fare», ikke skal være noe selvstendig handlingsalternativ, men et generelt tilleggsvilkår for anvendelse av bestemmelsen;

• at anvendelsesområdet for strl §§ 105 til 108 avgrenses til stemmegivning ved nasjonale folkeavstemninger eller offentlige valg som nevnt i valgloven 1. mars 1985 nr 3,

• at det for de alvorligste overtredelsene i dette kapitlet, jf utk § 18–2 om grovt høyforræderi og § 18–4 om grovt angrep mot de høyeste statsorganenes virksomhet, fastsettes en strafferamme på fengsel i 21 år,

• at minstestraffene i strl §§ 98 og 99 a oppheves.

1.9.5 Utk kap 19. Vern av offentlig myndighet (avsnitt 9.5)

Utk kap 19 foreslås i hovedsak å svare til strl kap 12 og 34 om forbrytelser og forseelser mot den offentlige myndighet. En del av straffebudene i disse kapitlene foreslås ikke videreført, jf kapittel 10 nedenfor, mens kommisjonen på den annen side foreslår at straffebestemmelsene mot organisert menneskesmugling i utlendingsloven 24. juni 1988 nr 64 § 47 fjerde ledd og mot rømning fra fengsel i straffegjennomføringsloven 18. mai 2001 nr 21 § 40 sjuende ledd tas inn i kapitlet. Kommisjonen drøfter blant annet hvilke offentlige tjenestemenn som bør ha et særlig strafferettslig vern, og slutter seg til forslaget i tidl utk § 17 om en snevrere legaldefinisjon av uttrykket «offentlig tjenestemann». I stedet for en legaldefinisjon i straffelovens alminnelige del foreslår kommisjonen at definisjonen tas inn i gjerningsbeskrivelsen i de aktuelle bestemmelsene.

For øvrig foreslår kommisjonen blant annet

• at utk § 19–4 om bevisforspillelse og unndragelse fra strafferettslig forfølgning i hovedsak skal svare til strl § 132, men avgrenses slik at den rammer nærmere angitte handlinger rettet mot etterforskning og oppklaring av straffbare forhold. I utk § 19–5 om hjelp til rømning mv foreslås det en bestemmelse som svarer til strl § 131, men avgrenset slik at den rammer unndragelse fra idømt straff eller strafferettslig særreaksjon;

• at utk § 19–4 utvides i forhold til strl § 132, slik at den omfatter «planting» av falske bevis («bevisfabrikasjon»),

• at den nåværende straffrihetsregelen for nærstående i strl § 132 tredje ledd blir noe innskrenket,

• at det for de fleste av bestemmelsene i dette kapitlet fastsettes strafferammer i det lavere sjiktet eller bare bot. I enkelte straffebud foreslås det høyere strafferammer, opp til fengsel i 6 år i utk § 19–17 om grov organisert menneskesmugling.

1.9.6 Utk kap 20. Vern av den offentlige ro og orden (avsnitt 9.6)

Utk kap 20 foreslås i første rekke å videreføre straffebud i strl kap 13 og 35 om henholdsvis forbrytelser og forseelser mot den alminnelige orden og fred. Dette gjelder blant annet strl § 135 a, jf utk § 20–4 om hets, og § 349 a, jf utk § 20–5 om diskriminering. Mange av straffebudene i disse kapitlene foreslås imidlertid ikke videreført, og enkelte andre av bestemmelsene foreslås tatt inn i andre kapitler i utkastet til ny straffelov.

For øvrig foreslår kommisjonen blant annet

• at strl § 350 og løsgjengerloven 31. mai 1900 nr 5 § 17 slås sammen til én bestemmelse, jf utk § 20–1 om ordensforstyrrelse,

• at strl §§ 136 og 137 omarbeides vesentlig og slås sammen i én bestemmelse, jf utk § 20–2 om opptøyer,

• at utk § 20–6 om falsk alarm skal svare til strl § 349, men innsnevret slik at alternativene om «alminnelig forbitrelse» og spredning av falske rykter utgår,

• at strl § 352 første ledd, som videreføres i utk § 20–7 om uforsvarlig omgang med skytevåpen, ammunisjon eller sprengstoff, blir utvidet med alternativet ammunisjon, mens alternativene «Maskiner, Dampkjedler, elektriske Ledninger eller lignende Gjenstande» sløyfes,

• at strl § 150 ikke videreføres, med unntak av første ledd bokstav e, som videreføres i utk § 20–10 om trafikksabotasje,

• at det for den alvorligste overtredelsen i dette kapitlet, jf utk § 20–8 om kapring, fastsettes en strafferamme på fengsel i 21 år, men uten minstestraff, jf strl § 151 a.

1.9.7 Utk kap 21. Generelle bestemmelser til forebygging av andre straffbare handlinger (avsnitt 9.7)

Her foreslås det innført et nytt kapittel, som avviker fra straffelovens nåværende kapittelinndeling. Kapitlet skal omfatte straffebud som særlig har til formål å forebygge at andre straffbare handlinger blir begått, og som har en mer generell rekkevidde enn straffebud rettet mot forberedelse av enkelthandlinger. Blant annet foreslås strl § 139 første og andre ledd, § 431 og § 382 videreført i dette kapitlet, jf utk § 21–6 om brudd på avvergingsplikt, § 21–7 om redaktøransvaret og § 21–8 om utilbørlig bruk av grove voldsskildringer.

For øvrig foreslår kommisjonen blant annet

• at våpenloven 9. juni 1961 nr 1 § 27 b andre og tredje ledd, jf § 33 første ledd, overføres til straffeloven og tas inn i utk § 21–1 om bæring av våpen på offentlig sted, sammen med strl § 352 a,

• at våpenloven § 33 første ledd andre punktum overføres til straffeloven og tas inn i utk § 21–2 om ulovlig befatning med skytevåpen, ammunisjon eller sprengstoff, som også skal dekke alvorlig overtredelse av lov 14. juni 1974 nr 39 om eksplosive varer § 41. Våpenloven § 33 andre ledd foreslås tatt inn i utk § 21–3 om grov ulovlig befatning med skytevåpen, ammunisjon eller sprengstoff, som imidlertid utformes etter det samme mønsteret som de andre bestemmelsene om grove overtredelser i utkastet til ny straffelov;

• at strl § 140 første ledd videreføres i utk § 21–5 om oppvigling, likevel slik at det her er tilstrekkelig å ramme offentlig oppfordring til straffbare handlinger. Strl § 140 andre ledd foreslås ikke videreført;

• at det for den alvorligste overtredelsen i dette kapitlet, jf utk § 21–10 om grovt heleri og hvitvasking, fastsettes en strafferamme på fengsel i 6 år. Hvis overtredelsen gjelder heleri og hvitvasking av utbyttet av en grov narkotikaovertredelse, foreslås strafferammen forhøyet til fengsel i 10 år.

1.9.8 Utk kap 22. Vern av tillit (avsnitt 9.8)

I utk kap 22 foreslår kommisjonen å ta inn de fleste av de bestemmelsene som videreføres fra strl kap 11 og 33 om forbrytelser og forseelser i den offentlige tjeneste. Dette gjelder blant annet strl §§ 324 og 325 første ledd nr 1, som foreslås videreført i utk §§ 22–1 til 22–3 om henholdsvis vanlig, grovt og grovt uaktsomt misbruk av offentlig myndighet. Et unntak er strl § 121, som foreslås videreført i utk § 23–1 om brudd på taushetsplikt. Kapitlet foreslås videre å omfatte straffebud rettet mot korrupsjon, både i offentlig forvaltning og private forhold. Europarådets konvensjon om korrupsjon 27. januar 1999 bør legges til grunn for utformingen av disse bestemmelsene, jf utk §§ 22–4 til 22–9. Videre foreslås strl §§ 275 og 276 om økonomisk utroskap og forbudet mot innsidehandel i verdipapirhandelloven 19. juni 1997 nr 79 § 2–1 med enkelte mindre justeringer videreført i kapitlet, jf utk §§ 22–10 til 22–14. Sist i kapitlet foreslår kommisjonen å ta inn strl § 286, jf utk §§ 22–15 til 22–17, samtidig som regnskapsloven 17. juli 1998 nr 56 § 8–5 foreslås opphevet. Det foreslås strafferammer på fengsel i 6 år for en rekke overtredelser i dette kapitlet. I en del av straffebudene foreslås det lavere strafferammer.

1.9.9 Utk kap 23. Vern av informasjon og informasjonsutveksling (avsnitt 9.9)

Her foreslår kommisjonen et nytt kapittel, som avviker fra straffelovens nåværende kapittelinndeling. Det er særlig utviklingen med hensyn til ny kommunikasjons- og datateknologi som tilsier at straffebud rettet mot informasjonsrelaterte overtredelser blir samlet i et eget kapittel. Det tas sikte på å innarbeide de obligatoriske delene av konvensjon 23. november 2001 om datakriminalitet i straffeloven, og det foreslås nye bestemmelser om skadeverk på elektronisk lagret informasjon.

For øvrig foreslår kommisjonen blant annet

• at strl § 121 første og tredje ledd videreføres i utk § 23–1 om brudd på taushetsplikt, som skal erstatte alle andre hjemler for straff for brudd på taushetsplikt i lovgivningen,

• at strl §§ 249 nr 2 og 390 første ledd slås sammen til én bestemmelse, jf utk § 23–2 om offentliggjøring av private forhold,

• at strl § 145 deles opp, slik at første ledd videreføres dels i utk § 23–10 om åpning eller hindring av brev mv, dels i utk § 26–11 om ulovlig inntrenging eller opphold, mens andre ledd videreføres dels i utk § 23–3 om brudd på informasjonsbeskyttelse, dels i utk § 23–8 om overvåking,

• at konvensjon om datakriminalitet art 6 nr 3 tas inn i en ny bestemmelse, jf utk § 23–7 om videreformidling av passord mv,

• at utk § 23–8 om overvåking svarer til strl § 145 a og deler av nåværende § 145 andre ledd, men utvidet slik at den dessuten omfatter overvåking av produksjonen av data på en fremmed datamaskin eller et datasystem. Kommisjonen mener at de nåværende uttrykkene «hemmelig lytteapparat» og «avlytter» trekker for snevre rammer rundt straffebudet;

• at strl § 145 første ledd første handlingsalternativ og § 146 slås sammen i utk § 23–10 om åpning eller hindring av brev mv,

• at det for den alvorligste overtredelsen i dette kapitlet, jf utk § 23–12 om grovt skadeverk på elektronisk lagret informasjon, fastsettes en strafferamme på bot eller fengsel i 6 år.

1.9.10 Utk kap 24. Uriktig forklaring og anklage (avsnitt 9.10)

Utk kap 24 foreslås å omfatte bestemmelsene i strl kap 15 om falsk forklaring og kap 16 om falsk anklage. En foreslått endring av de sentrale bestemmelsene i kapitlet er å sløyfe det subjektive elementet som i dag ligger i kravet om «falsk» forklaring og anklage. Kravet innebærer neppe noe vesentlig annet enn det alminnelige kravet om forsett, som framgår av straffelovens alminnelige del, jf utk § 3–8. Straffebudene foreslås på vanlig måte å angi hva gjerningspersonen må ha forsett om, det vil her si at en forklaring eller anklage objektivt sett er uriktig. Bestemmelsene er derfor omdøpt til uriktig forklaring og uriktig anklage . Som følge av dette er det heller ikke behov for egne medvirkningsregler, jf strl §§ 165 og 166 andre ledd, ved siden av den alminnelige medvirkningsregelen i utk § 3–2.

For øvrig foreslår kommisjonen blant annet

• at strl § 163 om falsk forklaring under forsikring ikke videreføres,

• at strl § 166 første ledd videreføres sammen med § 167 første og andre ledd i utk § 24–1 om uriktig forklaring. Bestemmelsen foreslås supplert med et ledd som angir internasjonale domstoler som det bør være straffbart å avgi uriktig forklaring for;

• at strl §§ 170 og 171 nr 2 slås sammen til én bestemmelse i utk § 24–4 om vilkårlig anmeldelse mv. Kommisjonen gir likevel uttrykk for tvil om behovet for en bestemmelse som strl § 170;

• at det for den alvorligste overtredelsen i dette kapitlet, jf utk § 24–3 om grov uriktig anklage mv, fastsettes en strafferamme på fengsel i 10 år,

• at minstestraffene i strl §§ 168 og 169 oppheves.

1.9.11 Utk kap 25. Vern av helse og miljø (avsnitt 9.11)

Utk kap 25 foreslås blant annet å omfatte flere straffebud som man i dag finner i strl kap 14 om allmennfarlige forbrytelser, som ikke foreslås videreført som noe eget kapittel. Alkoholloven 2. juni 1989 nr 27 § 10–1 tredje ledd om ulovlig befatning med et betydelig kvantum alkoholholdig drikk og vegtrafikkloven 18. juni 1965 nr 4 § 22, jf § 31, om alkoholpåvirkning av motorvognfører foreslås overført til straffeloven og tatt inn i kapitlet. Det samme gjelder lov 6. mai 1994 nr 10 § 1, som rammer ulovlig befatning med kjemiske våpen.

Kommisjonen foreslår at bruk av narkotika, samt erverv og besittelse til eget bruk, blir avkriminalisert. Et mindretall går inn for at dette fortsatt skal være straffbart. En samlet kommisjon går inn for en reduksjon i strafferammene og straffutmålingen for narkotikaovertredelser.

For øvrig foreslår kommisjonen blant annet

• at terskelen for hva som regnes som grov narkotikaovertredelse etter utk § 25–2 skal ligge høyere enn den nåværende terskelen for grov narkotikaforbrytelse, jf strl § 162 andre og tredje ledd. Etter kommisjonens oppfatning bør utk § 25–2 bare kunne komme til anvendelse på overtredelser som gjelder et meget betydelig kvantum av et særlig farlig stoff. Det foreslås dessuten at det i bestemmelsen inntas en oppregning av de praktisk viktigste av de stoffene som i lovens forstand er særlig farlige, med en generell tilføyelse om «andre stoffer som i farlighetsgrad kan sidestilles med disse»;

• at utk § 25–8 om kjøring i påvirket tilstand skal svare til vegtrafikkloven § 22 første ledd, jf § 31 første ledd, men slik at grensen for når en bilfører i alle tilfeller ansees som påvirket av alkohol, igjen blir satt ved en alkoholkonsentrasjon i blodet på 0,5 promille, slik det var før lov 22. september 2000 nr 79. Kommisjonen anbefaler at det ved den senere utformingen av lovteksten tas nærmere stilling til hvordan grensen for straffbar påvirkningsgrad bør være regulert når det gjelder andre stoffer enn alkohol;

• at strl § 155 videreføres i utk § 25–10 om påføring av smitte eller fare for smitte, men uten det nåværende kravet i lovteksten om at gjerningspersonen selv må være smittet. Det foreslås et unntak fra hovedregelen om ubetinget påtale ved at påtale her skal være betinget av allmenne hensyn dersom den fornærmede er gjerningspersonens nærmeste;

• at det for de alvorligste overtredelsene i dette kapitlet fastsettes en strafferamme på fengsel i 10 år,

• at minstestraffene i kapitlet oppheves, jf strl § 152 a andre ledd, jf § 148, § 154 andre ledd og § 162 tredje ledd.

1.9.12 Utk kap 26. Vern av den personlige frihet og fred (avsnitt 9.12)

I utk kap 26 foreslår kommisjonen at det særlig tas inn straffebud fra strl kap 21 om forbrytelser mot den personlige frihet, med tillegg av enkelte straffebud fra ulike andre kapitler i den nåværende straffeloven. Blant annet foreslås det i utk § 26–12 om ærekrenkelse en bestemmelse som i hovedsak svarer til strl § 247, mens de øvrige bestemmelsene i strl kap 23 om ærekrenkelser, blant annet strl § 253 om mortifikasjon, anbefales overført til sivilretten. Dessuten foreslås strl § 147, som rammer innbrudd, tatt inn i utk § 26–11 om ulovlig inntrenging eller opphold.

For øvrig foreslår kommisjonen blant annet

• at strl §§ 223 andre ledd og 224 erstattes av en bestemmelse om grov frihetsberøvelse, jf utk § 26–4,

• at utk § 26–5, som viderefører strl § 223 tredje ledd, fortsatt bare skal ramme avtale om grov frihetsberøvelse,

• en bestemmelse om unndragelse fra omsorg, jf utk § 26–7, som i hovedsak svarer til strl § 216. Kommisjonen er likevel i tvil om behovet for bestemmelsen, og drøfter dette nærmere;

• at utk § 26–11 om ulovlig inntrenging eller opphold, som i utgangspunktet viderefører strl §§ 147 og 355 og deler av § 145 første ledd, blir utformet etter mønster av dansk strl § 264 stk 1 om å skaffe seg adgang til fremmed hus eller annet ikke fritt tilgjengelig sted eller om å unnlate å forlate fremmed grunn etter å ha blitt oppfordret til det. Bestemmelsen bør søkes utformet slik at den også kan anvendes mot blindpassasjerer;

• at utk § 26–12 om ærekrenkelse blir innskrenket til å ramme usanne beskyldninger, jf strl § 249 nr 2, og at det innføres et krav om grov uaktsomhet med hensyn til at beskyldningen er usann. Det foreslås å beholde regelen om omvendt bevisbyrde med hensyn til at beskyldningen er sann. Det foreslås videre innført et krav om at ærekrenkelsen har skjedd offentlig. Kommisjonen drøfter ellers blant annet hvordan straffebudet kan søkes innskrenket til å ramme mer alvorlige overtredelser enn i dag, og hvilken betydning EMDs praksis bør få for utformingen;

• at det for den alvorligste overtredelsen i dette kapitlet, jf utk § 26–6 om slaveri, fastsettes en strafferamme på fengsel i 15 år,

• at minstestraffene i strl §§ 223 og 225 oppheves.

1.9.13 Utk kap 27. Vern av liv og legeme (avsnitt 9.13)

Utk kap 27 foreslås å omfatte bestemmelsene i strl kap 22 om forbrytelser mot liv, legeme og helbred. Det foreslås forenklinger i lovteksten og lovens oppbygging med hensyn til strl §§ 228 til 232, slik at den nåværende, svært detaljerte graderingen av legemsovertredelser erstattes med fem straffalternativer. Dette foreslås oppnådd blant annet ved ikke å videreføre strl § 230, og ved at § 232 innarbeides i utk §§ 27–2 og 27–4 om henholdsvis grov legemskrenkelse og grov legemsskade, sammen med uforsettlige følger av grunndeliktene, som i dag har egne straffalternativer. Det foreslås videre at nåværende strl §§ 235 og 236 deles inn i tre bestemmelser, henholdsvis utk § 27–8 om samtykke fra den fornærmede, § 27–9 om medvirkning til selvmord og til selvpåført betydelig skade på legeme og helse og § 27–10 om medlidenhetsdrap.

For øvrig foreslår kommisjonen blant annet

• at gjentakelse og overlegg, jf strl § 233 andre ledd, ikke skal nevnes i lovteksten som momenter ved vurderingen av om et drap skal subsumeres som grovt etter utk § 27–6,

• at regelen om at samtykke til legemsskade fritar for straff, jf strl § 235 første ledd, videreføres i utk § 27–8. Det bør framkomme i et eget ledd i bestemmelsen at samtykke til kjønnslemlestelse ikke fritar for straff, jf kjønnslemlestelsesloven 15. desember 1995 nr 74 § 1 tredje ledd. Kommisjonen foreslår å opprettholde regelen i § 235 andre ledd om at straffen for drap med samtykke kan settes lavere enn minstestraffen eller til en mildere straffart. Et mindretall foreslår at regelen suppleres med en hjemmel for helt å frita for straff dersom drapet er begått etter en bestemt og veloverveid anmodning fra den drepte, og den drepte var terminalt syk eller døden av andre grunner var nært forestående;

• at den tilsvarende regelen om medvirkning til selvmord i strl § 236 første ledd videreføres i utk § 27–9. Et mindretall foreslår at regelen suppleres med en bestemmelse som gir adgang til straffritak på tilnærmet identiske vilkår som for den regelen det samme mindretallet foreslår om adgang til å frita for straff for drap med samtykke;

• at den tilsvarende regelen om medlidenhetsdrap i § 235 andre ledd videreføres i utk § 27–10. Et mindretall foreslår at regelen suppleres med en adgang til straffritak, under forutsetning av at det var klare holdepunkter for å kunne anta som sikkert at den drepte selv ønsket at en slik handling skulle foretas, og at vedkommende var terminalt syk eller at døden av andre grunner var nært forestående;

• at skyldkravet i nåværende strl §§ 238 og 239 endres til et krav om grov uaktsomhet, jf utk § 27–11 om grovt uaktsom betydelig skade på legeme og helse og § 27–12 om grovt uaktsomt drap,

• at strl § 387 andre ledd ikke videreføres i utk § 27–13 om forsømmelse av hjelpeplikt,

• at strl § 242 tredje ledd ikke videreføres i utk § 27–14 om hensettelse i hjelpeløs tilstand mv,

• at det for den alvorligste overtredelsen i dette kapitlet, jf utk § 27–6 om grovt drap, fastsettes en strafferamme på fengsel i 21 år,

• at minstestraffen på 6 års fengsel for drap, jf strl § 233, beholdes i utk §§ 27–5 og 27–6, mens minstestraffen i strl § 231 oppheves.

1.9.14 Utk kap 28. Seksuallovbrudd (avsnitt 9.14)

Utk kap 28 foreslås i hovedsak å videreføre strl kap 19 om seksualforbrytelser, som nylig ble revidert ved lov 11. august 2000 nr 76. Kommisjonen foreslår blant annet å endre skyldkravet ved voldtekt, som ved lovendringen ble vedtatt å være grov uaktsomhet, jf strl § 192 fjerde ledd, til forsett. Strl § 208, som begrenser adgangen til å reise ærekrenkelsessak i forhold til beskyldninger om seksuelle overgrep, foreslås ikke videreført. Dessuten foreslås skyldkravet i utk § 28–17 om pornografi endret fra uaktsomhet til grov uaktsomhet.

For øvrig foreslår kommisjonen blant annet

• at strl § 192 første ledd andre punktum ikke videreføres i utk § 28–1 om voldtekt,

• at strl § 192 andre ledd bokstav a om at den seksuelle omgangen besto i samleie og tredje ledd bokstav c om gjentakelse ikke skal inngå som momenter ved vurderingen av om voldtekten var grov, jf utk § 28–2. I § 192 andre ledd bokstav b nevnes et forhold som etter kommisjonens oppfatning bør inngå i en slik vurdering, men som er for spesifikt til å nevnes i lovteksten. Oppregningen av momenter ved grovhetsvurderingen foreslås supplert med at voldtekten ble begått under omstendigheter som var egnet til å skape særlig frykt hos offeret;

• at uttrykket «allmennfarlig smittsom sykdom», jf strl § 192 tredje ledd bokstav d, ikke brukes i utk § 28–2 om grov voldtekt. Det samme foreslås når det gjelder strl § 195 andre ledd bokstav e, jf utk § 28–6 om grov seksuell omgang med barn under 14 år, og § 196 andre ledd bokstav d, jf utk § 28–8 om grov seksuell omgang med barn under 16 år;

• at strl § 194 andre ledd ikke videreføres,

• at strl § 206 første til tredje punktum, som beskriver samleie og seksuell omgang likestilt med samleie, tas inn i opplistingen av momenter ved grovhetsvurderingen etter utk § 28–6 om grov seksuell omgang med barn under 14 år og at første punktum tas inn som vilkår for straff i utk § 28–10 om søskenincest,

• at alternativet om gjentakelse i strl § 195 andre ledd bokstav d ikke videreføres i utk § 28–6,

• at det nåværende skyldkravet med hensyn til villfarelse om barnets alder i strl § 196 tredje ledd endres til et krav om uaktsomhet i utk § 28–7 om seksuell omgang med barn under 16 år,

• at den fornærmede må ha vært under 18 år for at utk § 28–11 om seksuell omgang med andre nærstående, som svarer til strl § 199 første ledd, skal komme til anvendelse,

• at strl § 199 andre ledd ikke videreføres,

• at strl § 200 tredje ledd ikke videreføres,

• at Seksuallovbruddsutvalgets forslag om innsnevring av strl § 204 i forhold til hvilke kjønnslige skildringer som rammes, blir lagt til grunn som et utgangspunkt for utformingen av utk § 28–17 om pornografi, og at § 204 tredje ledd ikke videreføres,

• at det for de alvorligste overtredelsene i dette kapitlet, jf utk § 28–2 om grov voldtekt og § 28–6 om grov seksuell omgang med barn under 14 år, fastsettes en strafferamme på fengsel i 15 år,

• at minstestraffen for voldtekt til samleie mv, jf strl § 192 andre ledd, oppheves, jf utk § 28–2. Minstestraffen i strl § 195 andre punktum foreslås videreført og utvidet til å gjelde ethvert tilfelle av grov seksuell omgang med barn under 14 år, jf utk § 28–6.

1.9.15 Utk kap 29. Vern mot tingsskade (avsnitt 9.15)

Utk kap 29 foreslås å omfatte de tradisjonelle bestemmelsene om skadeverk i strl §§ 291, 292 og 391, samt strl § 148 og de tilhørende bestemmelsene i §§ 149, 151 og 159. Strl § 294, som i dag er plassert i strl kap 28 om skadeverk, foreslås dels opphevet, dels videreført i utk kap 23 om vern av informasjon og informasjonsutveksling.

For øvrig foreslår kommisjonen blant annet

• at utk §§ 29–1 til 29–3 om skadeverk avgrenses mot skadeverk på elektronisk lagret informasjon, som i stedet foreslås rammet av utk §§ 23–11 til 23–13,

• at skyldformen uaktsomhet i forbindelse med grovt skadeverk, jf strl § 391 tredje ledd første straffalternativ, endres til et krav om grov uaktsomhet,

• at det for den alvorligste overtredelsen i dette kapitlet, jf utk § 29–5 om grov brannstiftelse og annen særlig farlig ødeleggelse, fastsettes en strafferamme på fengsel i 21 år,

• at minstestraffene i strl §§ 148 og 149 oppheves. Et mindretall vil beholde minstestraffen i § 148.

1.9.16 Utk kap 30. Tyveri, underslag, ran, utpressing mv (avsnitt 9.16)

Utk kap 30 foreslås å omfatte en del straffebud til vern av formuesgoder og -rettigheter. Kapitlet vil blant annet inneholde nesten alle straffebestemmelsene i strl kap 24 om underslag, tyveri og ulovlig bruk og strl kap 25 om utpressing og ran. I tillegg kommer enkelte forseelsesbestemmelser. Kommisjonens forslag om at det nåværende kravet om vinnings hensikt endres til et krav om forsett om vinning, jf avsnitt 7.5.5, får betydning for mange av bestemmelsene i kapitlet.

For øvrig foreslår kommisjonen blant annet

• en begrensning i forhold til hvilke innbrudd som bør ha betydning for om et tyveri ansees som grovt etter utk § 30–2, jf strl § 258, og at det ikke lenger skal ha betydning at det er stjålet «fra person på offentlig sted»,

• at det i utk § 30–4 om underslag uttrykkelig bør framgå at uberettiget overføring fra en konto som gjerningspersonen har disposisjonsretten til, rammes av bestemmelsen,

• at strl § 260 fjerde ledd ikke videreføres,

• at den nærmere utformingen av utk § 30–14 om ulovlig bruk av løsøregjenstand, jf strl § 393, vurderes i forhold til avgjørelsen i Rt 1998 s 1971,

• at det for den alvorligste overtredelsen i dette kapitlet, grovt ran med døden eller betydelig skade på legeme og helse til følge, jf utk § 30–8, fastsettes en strafferamme på fengsel i 21 år.

1.9.17 Utk kap 31. Vern av tilliten til dokumenter og penger (avsnitt 9.17)

Utk kap 31 foreslås å omfatte de sentrale straffebudene i strl kap 17 og 18, likevel slik at det foreslås til dels betydelige forenklinger. Strl §§ 182 til 185 foreslås forenklet ved at de framtidige bestemmelsene først og fremst skal rette seg mot forfalskning og anskaffelse, og ikke mot bruk av falsk dokument. Bruken foreslås bare gjort straffbar som selvstendig overtredelse i de tilfellene hvor den som bruker det falske dokumentet, ikke kan straffes for forfalskning eller anskaffelse av det. Strl § 183 foreslås ikke videreført. I forhold til pengefalsk foreslås det blant annet ikke å videreføre strl §§ 175 første handlingsalternativ og 176 tredje ledd, som rammer forminsking av verdien av mynt ved filing, beklipping eller på annen måte. Kommisjonen har ellers vurdert behovet for nye bestemmelser rettet mot forfalskning av andre betalingsmidler enn kontanter, så som bank-, betalings- og kredittkort, giroblanketter og liknende, men foreslår ingen slike bestemmelser.

For øvrig foreslår kommisjonen blant annet

• at det i tillegg til definisjonen av «dokument» i strl § 179, jf utk § 31–1, utformes en egen definisjon av «falsk dokument»,

• at strl § 178 sammen med §§ 182 og 185 blir erstattet av utk § 31–2 om dokumentfalsk,

• at nåværende strl § 184, som er en mildere bestemmelse for enkelte tilfeller av bruk av visse forfalskede dokumenter, erstattes av en generell bestemmelse om lite dokumentfalsk, jf utk § 31–3,

• at handlingsalternativet i strl § 187 om å fragå sin underskrift på et dokument ikke videreføres i utk § 31–4 om dokumentunndragelse,

• at ligningsloven 13. juni 1980 nr 24 § 12–1 nr 1 bokstav b overføres til straffeloven, og dekkes av utk § 31–6 om uriktig erklæring bestemt til bruk som bevis, likevel slik at det bare kreves grov uaktsomhet med hensyn til at dokumentet er egnet til å oppnå en skatte- eller avgiftsmessig fordel. Utk § 31–6 foreslås også å dekke strl §§ 189 og 190, slik at det ikke lenger vil være aktuelt å benytte disse bestemmelsene i konkurrens;

• en nykriminalisering av innførsel og mottakelse av forfalskede penger i utk § 31–8 om pengefalsk,

• at det for den alvorligste overtredelsen i dette kapitlet, jf utk § 31–9 om grov pengefalsk, fastsettes en strafferamme på fengsel i 6 år,

• at minstestraffen i strl § 174 ikke videreføres.

1.9.18 Utk kap 32. Bedrageri, skattesvik og annen økonomisk uredelighet (avsnitt 9.18)

Utk kap 32 foreslås å inneholde de fleste straffebudene i strl kap 26 om bedrageri og utroskap, og mange av bestemmelsene i strl kap 40 om forseelser mot formuesrettigheter. Strl §§ 275 og 276 om utroskap foreslås imidlertid plassert i utk kap 22 om vern av tillit. Kommisjonen foreslår at bestemmelser rettet mot de alvorligste formene for skatte- og avgiftssvik overføres til dette kapitlet i straffeloven. Dessuten foreslås forbudet mot kursmanipulering i verdipapirhandelloven § 2–6, jf § 14–3 første ledd, overført hit.

For øvrig foreslår kommisjonen blant annet

• at utk § 32–1 om bedrageri, som skal svare til strl § 270, utvides noe med hensyn til kretsen av personer som ifølge bestemmelsen må rammes av handlingen,

• at skyldkravet grov uaktsomhet i forhold til bedrageribestemmelsene, jf strl § 271 a, reserveres for utk § 32–2 om grovt bedrageri,

• at skyldkravet endres fra simpel til grov uaktsomhet når det gjelder skatte- og avgiftssvik, jf ligningsloven § 12–1 nr 1 bokstav a og utk § 32–6, og kursmanipulering, jf verdipapirhandelloven § 14–3 og utk § 32–12,

• at skyldkravet grov uaktsomhet i strl § 274 fjerde ledd utgår, jf utk § 32–9 om villedende og uriktig selskapsinformasjon,

• at strl § 278 første ledd ikke videreføres,

• at det for en rekke straffebud i dette kapitlet fastsettes strafferammer på fengsel i 6 år, mens det for de øvrige straffebudene fastsettes lavere strafferammer.

1.9.19 Utk kap 33. Kreditorvern (avsnitt 9.19)

Utk kap 33 foreslås i hovedsak å svare til strl kap 27 om forbrytelser i gjeldsforhold. Kommisjonens forslag er blant annet utarbeidet på bakgrunn av Straffelovrådets utredning i NOU 1999: 23. Mange av forslagene der foreslås fulgt opp, men det er også enkelte forslag kommisjonen ikke er enig i. I forhold til nåværende strl kap 27 foreslås det ellers betydelige redaksjonelle endringer, ved at utk kap 33 er søkt disponert etter gangen i en konkurssak.

For øvrig foreslår kommisjonen blant annet

• å videreføre strl § 282, jf utk § 33–2 om eksekusjonshindring,

• at det i utk § 33–8 om boforringelse under lovbestemt fellesforfølgning, som i hovedsak svarer til Straffelovrådets utkast til strl § 281 første ledd første punktum, ikke presiseres uttrykkelig at bestemmelsen også rammer en skyldner som under konkurs unnlater å bidra til at formuesgoder som befinner seg utenfor riket, gjøres tilgjengelige for kreditorene,

• å ikke innføre noen bestemmelse som svarer til Straffelovrådets forslag til strl § 281 andre ledd nytt andre punktum, som fastsetter at man ved manglende eller mangelfulle regnskaper skal kunne presumere at skyldneren var insolvent. Etter kommisjonens oppfatning bør man i slike tilfeller anvende de straffebudene som retter seg mot regnskapsovertredelsen, jf utk §§ 22–15 til 22–17;

• at det for de alvorligste overtredelsene i dette kapitlet, jf utk § 33–5 om grov formuesforringelse ved insolvens mv og § 33–9 om grov boforringelse under lovbestemt fellesforfølgning, fastsettes en strafferamme på fengsel i 6 år. I motsetning til Straffelovrådet i NOU 1999: 23 foreslår kommisjonen ikke en like høy strafferamme for grovt uaktsomme overtredelser av disse bestemmelsene, jf utk §§ 33–6 og 33–10. Her er det etter kommisjonens oppfatning tilstrekkelig med en strafferamme på bot eller fengsel i 2 år.

1.10 Bestemmelser i straffeloven som ikke foreslås videreført (kapittel 10)

I kapittel 10 omtales de forslagene til opphevelser i straffeloven som ikke er omtalt i forbindelse med gjennomgåelsen av de enkelte straffebudene i kapittel 9. Mange av forslagene innebærer samordning av eksisterende bestemmelser, for eksempel der hvor kommisjonen foreslår generelle bestemmelser rettet mot en handlingstype i stedet for en rekke mer kasuistiske straffebud i den nåværende straffeloven. Andre forslag innebærer hel eller delvis avkriminalisering av de handlingene som rammes av bestemmelsene. Kommisjonen foreslår blant annet ikke å videreføre:

• strl § 95 første ledd om offentlig forhånelse av fremmed stats flagg eller riksvåpen,

• strl § 104 a andre ledd om å danne, delta i eller støtte foreninger med visse ulovlige formål,

• strl § 134 tredje ledd om offentlig å søke å opphisse vernepliktige mv til uvilje mot tjenesten eller hat mot militære foresatte eller overordnede,

• strl § 142 om blasfemi,

• strl § 150 om ulike former for fareforvoldelse,

• strl § 163 om falsk forklaring under forsikring,

• strl § 192 fjerde ledd om grovt uaktsom voldtekt,

• strl § 207 om plikt for domstolene til å vurdere å idømme rettighetstap når noen kjennes skyldig i visse alvorlige seksualovertredelser,

• strl § 208, som på nærmere vilkår begrenser det strafferettslige og sivilrettslige ansvaret for ærekrenkende beskyldninger om at noen har begått seksuelle overgrep,

• strl § 220 om bigami,

• strl § 330 om deltakelse i forbudte foreninger mv,

• strl § 342 første ledd bokstav a om tilbakevending til Norge etter å ha vært utvist herfra,

• strl §§ 351 og 354 om diverse former for fareforvoldelse,

• strl § 384 om å delta i eller medvirke til slagsmål hvor noen omkommer eller tilføyes betydelig skade på legeme eller helse,

• strl § 404 om sammenblanding av betrodde penger mv med egne midler eller annen disponering over dem i strid med gyldig fastsatte regler,

• strl kap 43 om forseelser forøvet ved trykt skrift (§§ 428 til 436), med unntak av § 431 om redaktøransvar og § 433 om utbredelse av inndratt eller beslaglagt skrift.

1.11 Forslag til endringer i og virkninger på annen lovgivning (kapittel 11)

1.11.1 Forslag fra Lovstrukturutvalget (avsnitt 11.1)

Kommisjonen gir i dette avsnittet en oversikt over sine vurderinger i tilknytning til Lovstrukturutvalgets anbefalinger i NOU 1992: 32 s 231–232. De fleste av de særlovene som der foreslås overført til straffeloven, foreslår kommisjonen i stedet opphevet. Den nærmere omtalen av forslagene gjenfinnes i avsnitt 11.4. Et par av særlovene foreslås opprettholdt som i dag.

1.11.2 Overføring av straffebud fra særlovgivningen til straffeloven (avsnitt 11.2)

I dette avsnittet gir kommisjonen en omtale av de enkelte straffebudene som foreslås overført fra særlovgivningen til straffeloven. Kommisjonen har ikke hatt foranledning til å vurdere fullt ut hvilke straffebud som bør overføres. Ved utvelgelsen av bestemmelser som har vært vurdert, har kommisjonen dels forholdt seg til den tidligere kommisjonens forslag i delutredning I s 77, dels føyd til bestemmelser som etter den nåværende kommisjonens oppfatning bør plasseres i straffeloven. Kommisjonen foreslår blant annet å overføre

• bestemmelser rettet mot skatte- og avgiftssvik,

• vegtrafikkloven § 22 første og andre ledd om promillekjøring og etterfølgende inntak av rusmidler,

• alkoholloven § 10–1 tredje ledd om alvorlige alkoholovertredelser,

• kjønnslemlestelsesloven.

1.11.3 Overføring av straffebud fra straffeloven til særlovgivningen (avsnitt 11.3)

Dette avsnittet inneholder kommisjonens forslag til overføringer av straffebud fra straffeloven til særlovgivningen. I tillegg er det avslutningsvis også tatt med tre bestemmelser som foreslås overført fra en særlov til en annen. Kommisjonen foreslår blant annet å overføre

• strl § 245 om abort,

• de fleste bestemmelsene i strl kap 23 om ærekrenkelser,

• strl kap 30 og 42 om forbrytelser og forseelser i sjøfartsforhold,

• strl § 400 om plukking av bær mv, herunder molter.

1.11.4 Opphevelser i strafferettslig særlovgivning (avsnitt 11.4)

I dette avsnittet presenterer kommisjonen sine forslag til opphevelser i den strafferettslige særlovgivningen. Den nåværende kommisjonen har ikke hatt anledning til å foreta en uttømmende gjennomgåelse av særlovgivningen med sikte på å identifisere straffebestemmelser som bør oppheves. Kommisjonens forslag har sin bakgrunn dels i at andre utvalg har henvist særlovsbestemmelser til nærmere vurdering av kommisjonen, dels i at forslagene er nødvendige følger av, eller har en naturlig sammenheng med, kommisjonens øvrige forslag. Kommisjonen foreslår blant annet å oppheve

• løsgjengerloven, med unntak av § 17, som foreslås tatt inn i straffeloven, og § 24, som foreslås overført til alkoholloven. Dette innebærer blant annet opphevelse av en rekke bestemmelser rettet mot ulike former for tigging;

• uniformsforbudsloven 13. mai 1937 nr 1, som forbyr det å bære uniform, uniformsdeler, armbind mv som utpeker bæreren som tilhenger av en politisk organisasjon eller meningsretning,

• ligningsloven § 12–1 nr 1 bokstav c, som rammer overtredelse av valutaloven 14. juli 1950 nr 10 eller bestemmelser gitt i medhold av loven, når vedkommende forstår eller bør forstå at overtredelsen er egnet som forberedelse til å oppnå skatte- eller avgiftsmessige fordeler,

• legemiddelloven 4. desember 1992 nr 132 § 24 første ledd første handlingsalternativ og § 31 andre ledd, som rammer bruk av narkotika og besittelse til eget bruk,

• regnskapsloven § 8–5, som rammer regnskapsovertredelser.

1.11.5 Virkninger på annen lovgivning som følge av forslagene til ny straffelov (avsnitt 11.5)

Dette avsnittet gir en oversikt over oppfølgingsoppgaver i annen lovgivning – med unntak av straffeprosessloven – som vil oppstå som følge av kommisjonens forslag. Kommisjonen har ikke utformet konkrete forslag til lovendringer, og presenterer heller ikke noen uttømmende liste over bestemmelser som må endres. De oppfølgingsoppgavene som omtales, er blant annet

• àjourføring som følge av at skillet mellom forbrytelser og forseelser ikke videreføres,

• gjennomgåelse av skyldkravene i strafferettslig særlovgivning,

• gjennomgåelse av særlovgivningen som følge av den nye, alminnelige bestemmelsen om medvirkningsansvar, jf utk § 3–2,

• fjerning av rettsstridsreservasjoner i straffebudene som følge av forslaget til utk § 3–7 om innskrenkende tolking,

• harmonisering av strafferammene i særlovgivningen, og endringer i en rekke bestemmelser som er utformet på bakgrunn av de någjeldende strafferammene,

• gjennomgåelse av påtaleregler i særlovgivningen i forhold til de generelle påtalereglene kommisjonen foreslår i avsnitt 7.8,

• gjennomgåelse av den strafferettslige særlovgivningen med sikte på å identifisere eventuelle behov for særregler om påtalekompetansen,

• gjennomgåelse av særlovgivningen med sikte på å identifisere straffbare forhold som kan avkriminaliseres,

• gjennomgåelse av særlovgivningen med sikte på å identifisere straffebud som bør overføres til straffeloven,

• gjennomgåelse av særlovgivningen med sikte på å identifisere andre endringsbehov som følge av endringer i straffelovens alminnelige del,

• endringer som følge av at ikke alle straffebud i straffeloven videreføres,

• oppdatering av alle henvisninger til paragrafer i straffeloven.

1.11.6 Særlig om straffeprosessloven (avsnitt 11.6)

I forhold til straffeprosessloven 22. mai 1981 nr 25 har kommisjonen gått noe grundigere til verks enn når det gjelder særlovgivningen, jf avsnitt 11.5. Kommisjonens forslag til ny straffelov vil få en rekke konsekvenser som ikke i denne omgangen har gitt seg utslag i noe forslag til lovendringer fra kommisjonens side, jf avsnitt 11.6.2. Det dreier seg blant annet om konsekvensene av at skillet mellom forbrytelser og forseelser ikke videreføres, av at strafferammene i de eksisterende bestemmelsene blir endret, og av at de særlige reglene som forhøyer strafferammen ved gjentakelse bortfaller.

Kommisjonen har også konkrete forslag til lovendringer på noen punkter, jf avsnitt 13.2 og motivene i avsnitt 11.6.3. Ved disse lovendringene vil blant annet kommisjonens forslag om endringer i påtalereglene, opphevelse av adgangen til å reise privat straffesak og begrenset bruk av fengselsstraff overfor unge lovbrytere bli gjennomført. Det siste foreslås for straffeprosesslovens vedkommende gjennomført ved en endring av strpl § 174, som innebærer at det ikke lenger vil være adgang til varetektsfengsling av lovbrytere under 16 år. Et mindretall i kommisjonen går imot dette forslaget.

Den nåværende kommisjonen har ellers gjennomgått forslagene til endringer i straffeprosessloven i delutredning V og foretatt visse endringer.

1.12 Administrative og økonomiske konsekvenser (kapittel 12)

I kapittel 12 gjennomgås de forslagene i utredningen som kan tenkes å få konsekvenser av administrativ eller økonomisk art. På de fleste punktene konkluderes det med at eventuelle konsekvenser ikke vil være store. Unntaket er kommisjonens forslag med hensyn til narkotikaovertredelser, jf avsnitt 9.11, som blant annet kan antas å lede til at påtalemyndigheten, rettsvesenet og fengselsvesenet vil få frigjort noen ressurser.