11 Utvalgets vurdering og forslag

11.1 Innledning

Utvalget har i samsvar med mandatet utredet en fortsatt pensjonsordning for fiskere som 1) en fortsettelse av dagens pensjonstrygd og som en overgang til 2) en fondsbasert pensjonsordning med individuelle rettigheter. I tillegg har utvalget sett på en kombinasjonsordning som både omfatter elementer av dagens ordning og av en fondsbasert pensjonsordning, omtalt som 3) en kombi­nert ordning. Disse tre alternativne er beskrevet i kap 7-9 foran og en sammenligning av dem framgår av kapittel 10.

Utvalget har, i samsvar med mandatet, lagt til grunn at fiskerpensjonsordningen skal være en tidligpensjonsordning for fiskere i alderen 60–67 år for å lette overgangen fra full yrkesaktivitet fram til folketrygdens pensjonsalder. Utvalget forutsetter også i alle alternativene at pensjons­ord­ningen for fiskere opprettholdes som en pliktig ordning for alle som er registrert på fiskermanntallets blad B, slik næringen ønsker. Ettersom en vesentlig del av finansieringen av pensjonsordningen kommer fra omsetningsavgiften, er det avgjørende for økonomien i ordningen hvordan dette manntallet føres. Utvalget forutsetter at manntallet i framtiden blir ført korrekt, og kun omfatter de som er reelle yrkesfiskere. Dette krever både at kravene til å stå på blad B skjerpes, og at praktiseringen av regelverket endres, slik at det sikres at kravene faktisk er oppfylt for personer som er ført på blad B.

Utvalget legger også til grunn at uansett alternativ er det nødvendig at en spesiell pensjonsordning for fiskere fortsatt baseres på en særlov. Alternativet med en fondsbasert ordning vil avvike fra lovgivningen om foretakspensjoner og innskuddspensjoner på vesentlige punkter, slik at særskilt lovregulering vil være nødvendig. For øvrig er det forutsatt i alle alternativene at en del av finansieringen fortsatt skal skje gjennom en særavgift på fiskeomsetningen, og i to av alternativene vil det være nødvendig med garanti fra staten. Også disse forhold gjør det nødvendig med lovregulering.

Utvalget mener at det uansett alternativ bør opprettes et styre for hele ordningen til erstatning for dagens styre for likviditetsfondet. Styret bør ha representanter for alle berørte parter og ha ansvaret for å inngå avtaler om administrasjon av pensjonsordningen, følge ordningens utvikling, forvalte ordningens midler og foreslå nødvendige endringer overfor departementet.

Utvalget forutsetter at uansett hvilket alternativ som velges bør en pensjonsordning for fiskere, som i dag, finansieres ved en avgift på fiskeomsetningen og en personlig avgift fra det enkelte medlem. Medlemmets andel av omsetnings­avgiften fordeles uavhengig av den faktiske omsetningen som ligger bak hvert medlems årsinntekt, likevel slik at hvis den personlige avgiften ikke blir innbetalt, vil medlemmet heller ikke oppebære noen andel av omsetningsavgiften for dette året.

11.2 Utvalgets forslag til valg av framtidig pensjonssystem

Etter å ha sammenlignet de tre alternativene foreslår utvalget enstemmig at man for framtiden går over til en pensjonsjonsordning som kombinerer en statsgarantert fastpensjon som er finansiert av omsetningsavgiften og en fondsbasert innskuddspensjon finansiert ved medlemmenes egne innskudd.

Utvalget antar at denne løsningen er å foretrekke, fordi den åpner for en delvis fondsbasert pensjonsordning uten at overgangsproblemene blir uoverstigelige når man skal finansiere en fondsoppbygging samtidig som man skal dekke tidligere opptjente pensjonsrettigheter.

Den fondsbaserte delen gir en personlig sparing for den enkelte fisker til egen pensjonering. I beregningene er det lagt til grunn et årlig G-regulert innskudd fra det enkelte medlemmet som i utgangspunktet er fastsatt til 5000 kroner. Den oppsparte fondskapitalen med renter vil bli utbetalt som pensjon til medlemmet selv etter kortere medlemskap i ordningen. Dersom medlemmet faller fra før pensjonen er fullt utbetalt, vil fonds­kapitalen bli utbetalt til de etterlatte i samsvar med lovgivningen. Den fondsbaserte delen vil også bli utbetalt til medlemmer som oppebærer uførepensjon fra folketrygden. Disse forhold vil gi en sterkere sammenheng mellom innbetalinger og utbetalinger for det enkelte medlemmet enn dagens pensjonstrygd.

Fondsoppbyggingen vil gjøre pensjonsordningen mer robust overfor demografiske endringer blant fiskerne. Den vil også føre til at fiskere som arbeider i næringen hele sitt liv vil oppnå en høyere pensjon enn i dag.

Utvalget vil også peke på at på grunn av de varierende inntektene i næringen, bør det legges til rette for at medlemmene kan betale høyere innskudd i gode lottår.

Den statsgaranterte fastpensjonen forutsettes finansiert helt ut av omsetningsavgiften og følger dagens regler som næringen er vel fortrolig med. Utvalget antar at fastpensjonen kan ligge på 3/4 av grunnbeløpet (G), men dette bør vurderes nærmere når finansieringen av ordningen er avklart. Dersom man velger en fastpensjon på 3/4 G, vil fastpensjonen utgjøre nesten halvparten av den forventede samlede pensjonen.

Utvalget har lagt til grunn at medlemmer som er eldre enn 55 år ved omleggingen, beholder ytelser beregnet etter dagens system. Med en fastpensjon på 3/4 G vil omsetningsavgiften etter utvalgets beregninger ikke være tilstrekkelig til å dekke hele den statsgaranterte pensjonen i de første 10-15 årene fordi man også må dekke pensjon beregnet etter dagens system for de eldste medlemmene. I denne perioden vil det være nødvendig med en tilleggsfinansiering gjennom at omsetningsavgiften forhøyes, ved at det betales en høyere medlemsavgift, eventuelt at det også tilføres midler fra andre kilder.

11.3 Særuttalelser

Utvalgsmedlemmene Hansen, Barstad, Mordt, Osmundsvåg og Pedersen har gitt følgende særuttalelse:

«Disse medlemmer vil understreke det positive i at et enstemmig utvalg har gått inn for en pensjonsordning som kombinerer en statsgarantert fastpensjon som er finansiert av omsetningsavgiften og en fondsbasert inn­skudds­pensjon finansiert ved med­lem­menes egne innskudd. Disse medlemmene vil imidlertid påpeke at en grunnleggende forutsetning for å få dette til, er at det er mulig å få finansiert overgangen mellom dagens ordning og den foreslåtte ordningen. Disse med­lemmene mener at dette bare kan skje ved at staten bidrar til overgangen med et kontanttilskudd. Det pekes i denne forbindelse på at statens garantiansvar vil bli vesentlig redusert ved at innskuddsdelen ikke vil ha statsgaranti. Dessuten yter staten tilskudd til førtidspensjonering i andre sektorer gjennom AFP-ordningen.»

Utvalgsmedlemmene Hansen, Barstad, Osmundsvåg og Pedersen har gitt følgende særuttalelse:

«Disse medlemmer viser til at et enstemmig utvalg følger næringens ønske om at fiskerne skal ha en pliktig pensjonsordning. Videre vises det til at et enstemmig utvalg har gått inn for en pensjonsordning som kombinerer en statsgarantert fastpensjon som er finansiert av omsetningsavgiften og en fondsbasert inn­skuddspensjon finansiert ved med­lem­menes egne innskudd. Det vises til at disse fire medlemmene samt Mordt mener at det er en forutsetning for å få til en overgang til denne løsningen, at staten bidrar med et kontanttilskudd. Disse medlemmene konstaterer at det i løpet av utvalgets arbeid ikke har framkommet omforente finansieringsløsninger.

Dersom det ikke er mulig å finansiere en tilfredsstillende overgangsløsning, anser disse medlemmene at næringen er mest tjent med å beholde dagens ordning. Dersom dette blir en realitet, må inntektene økes, slik at det blir balanse i økonomien. Samtidig må samordningen endres slik at uførepensjonister med full uførepensjon får beholde en fiskerpensjon tilsvarende grunnbeløp. Denne forbedringen må finansieres gjennom økt personlig medlemsavgift.»

Utvalgets medlem Gundersen har gitt følgende særuttalelse:

«Fiskeridepartementets representant vil bemerke at så lenge fiskerne skatte- og trygderettslig, er å anse som selvstendig næringsdrivende, kan det reises spørsmål ved at fiskerpensjonsordningen fortsatt skal være pliktig, Det tas imidlertid til etterretning at fiskernes organisasjoner ønsker ordningen videreført som obligatorisk.

Med dagens obligatoriske ordning kan det konstateres at pensjonstrygdens utgifter i form av pensjonsutbetalinger er større enn inntektene. For å ta igjen etterslep og opprette et tilstrekkelig inntektsnivå må det således påregnes at det vil kunne bli påkrevet å vurdere en økning av satsene for premieinnbetaling og/eller omsetningsavgiften.

Med dette som utgangspunkt må det være en primæroppgave i første omgang å få pensjonsordningens økonomi i balanse før det eventuelt kan forsvares å øke ytelsene eller å belaste ordningen ytterligere.

Under henvisning til det ovenstående, finner dette medlem å kunne gi tilslutning til det fremsatte forslaget om en kombinert fiskerpensjonsordning.»

Utvalgets medlem Mordt har gitt følgende særuttalelse til kapittel 6, punkt 6.5 om fiskermanntallet og konklusjonen i punkt 6.5.7:

«Norsk Sjømannsforbunds representant slutter seg i det alt vesentligste til de synspunkter og forutsetninger som utvalget gir uttrykk for i sin konklusjon i punkt 6.5.7. Imidlertid er Norsk Sjømannsforbunds representant av den oppfatning at hva som skal anses som yrkesfisker, må presiseres nærmere. Grensen for hvilke fiskere som kan opptas på blad B er av vesentlig betydning for finansiering av og utbetalinger fra pensjonsordningen i fremtiden. Pr. 1. oktober 2001 var kr. 25 500 gjennomsnittlig månedslønn i verkstedindustrien for en person ansatt i heltidsstilling. Dette medlem mener derfor at kriteriet for å kunne anses som yrkesfisker må være en inntekt fra fiske pr. år som settes til minimum 2,5 G. Det vil svare til ca. årsinntekt for en verkstedindustriarbeider. En vurdering av å øke kravet fra 1 G til 2 G vil innebære en for lav økning.»