3 Beskrivelse av dagens pensjonstrygd for fiskere

3.1 Innledning. Historikk

Pensjonstrygden for fiskere er en statsgarantert tidligpensjonsordning, og en del av vårt offentlige, samordningspliktige pensjonssystem. Pensjonstrygden er regulert ved lov 28. juni 1957 nr. 12 om pensjonstrygd for fiskere (heretter kalt fiskerpensjonsloven). Loven trådte i kraft 1. januar 1958, og er senere endret en rekke ganger.

Spørsmålet om å opprette en offentlig pensjonsordning for fiskere ble reist i 1950-årene, både av fiskernes organisasjoner og i Stortinget. På den tiden var det i Norge en behovsprøvd alderstrygd der pensjonsalderen var 70 år, og det ble framholdt at det var behov for en ordning for fiskerne som gav rett til pensjon fra en lavere alder. Det ble blant annet pekt på at fiskeryrket var slitsomt, at fiskerne vanligvis måtte oppgi eller redusere yrkesaktiviteten før den alminnelige pensjonsalderen, og at fortjenesten for fiskere flest ikke var så stor at de hadde særlige muligheter for å sikre alderdommen økonomisk. Dessuten hadde både sjømenn og skogsarbeidere fått lovfestede pensjonsordninger med lavere pensjonsalder enn ellers.

Fra begynnelsen av var pensjonsalderen i pensjonstrygden for fiskere 65 år, og pensjonen løp til fylte 70 år. Det kunne ytes pensjon selv om ­vedkommende hadde inntekt gjennom fiske eller annen inntekt. Det ble også gitt enkepen­sjoner.

Samordningsloven trådte i kraft 1. januar 1959 samtidig med at det ble innført alderstrygd uten behovsprøving. I og med at fiskerpensjonen opphørte ved fylte 70 år, var samordning med alderstrygden ikke aktuelt. Samordningsloven fikk blant annet betydning for pensjonstrygden for fiskere når det også var opptjent rettigheter i pensjonstrygden for sjømenn. Videre skulle personskadetrygdene – krigspensjon og yrkesskadetrygd – samordnes med fiskerpensjonen. Da lov om uføretrygd ble innført fra 1. januar 1961, ble det bestemt at fiskerpensjonen skulle falle bort for personer som fikk uføretrygd. Bestemmelsen om dette ble gitt i fiskerpensjonsloven.

Folketrygden ble innført fra 1967 og avløste flere lover, blant annet lovene om alderstrygd og uføretrygd. Pensjonstrygden for fiskere ble da tilpasset folketrygden. Regelen om at fiskerpensjonen skulle falle bort for den som fikk uføretrygd, ble videreført, slik at fiskerpensjonen faller bort for den som har full uførepensjon fra folketrygden. Ordningen med enkepensjon fra pensjonstrygden for fiskere ble opphevet for nye pensjonstilfeller fordi enkene kunne få etterlattepensjon fra folketrygden.

Fra 1. januar 1973 ble det innført rett til å ta ut alderspensjon fra folketrygden fra fylte 67 år. Fiskerpensjonsloven ble da endret slik at pensjonsalderen ble satt ned til 62 år, og pensjonen skulle løpe til fylte 67 år.

Etter at en arbeidsgruppe med representanter for myndighetene og næringen hadde gjennomgått pensjonstrygden for fiskere, ble det med virkning fra 1994 foretatt en større revisjon av pensjonsordningen, som blant annet omfattet pensjonsnivået, pensjonsalderen og finansieringen. Ved denne revisjonen ble pensjonsalderen for fiskerpensjonen senket til 60 år.

Dermed er fiskerpensjonen i dag en tidligpensjonsordning fra 60 til 67 år, som skal gi fiskerne muligheter til å trappe ned arbeidsinnsatsen før den ordinære pensjonsalderen. Pensjonen er fortsatt ikke ment som noen fulltids pensjonsordning, men som et supplement til arbeidsinntekt.

Pensjonstrygden for fiskere har hele tiden vært finansiert av næringen selv, men trygden er garantert av staten. Finansieringskildene var opprinnelig premie fra medlemmene, en utførselsavgift på fisk og en avgift på omsetning av fisk. I 1964 opprettet Stortinget Sosialfondet for fiske- og fangstnæringen ved en bevilgning over fiskeri­avtalen. Sosialfondet ble brukt til flere formål, blant annet ble det før 1976 gitt tilskudd til pensjonstrygden for fiskere fra fondet. Utførselsavgiften ble opphevet fra 1. januar 1993, og Sosialfondet ble avviklet i 1994. Kapitalen ble da overført til likviditetsfondet i pensjonstrygden for fiskere. Medlemspremien ble økt vesentlig i forbindelse med revisjonen av ordningen fra 1. januar 1994.

Pensjonstrygden ble fra først av administrert sentralt av Rikstrygdeverket og lokalt av trygdekassene (trygdekontorene fra 1971). Fra 1. januar 1996 ble den daglige administrasjonen overført til Garantikassen for fiskere.

3.2 Omfang

3.2.1 Pliktig trygd – manntallsførte yrkesfiskere

Som utgangspunkt er alle som er registrert på blad B i fiskermanntallet pliktige medlemmer av pensjonstrygden for fiskere. Medlemskapet gjelder for hele kalenderåret.

Plikten til å være omfattet av pensjonstrygden for fiskere, og dermed til å betale medlemspremie, foreligger selv om medlemmet er registrert med full opptjeningstid (minst 1560 pensjonsgivende uker). Det skal også betales premie for det året fiskerpensjonen blir tatt ut.

Fiskermanntallet ble opprettet tidlig på 1900-tallet i forbindelse med innføring av en ulykkestrygd for fiskere. Gjennom årene har hjemmelen for å ha et fiskermanntall skiftet fra lovgivningen om yrkesskadetrygd og folketrygd til lov om rettledningstjenesten for fiskerinæringen, som nå er opphevet. Fiskermanntallet er i dag hjemlet i fiskerpensjonsloven § 4. Manntallet sikrer en registrering av alle som er bosatt i Norge og som har saltvannsfiske eller dyrefangst i havet som næring. Flere sosiale ordninger og en rekke rettigheter i fisket er i dag knyttet til fiskermanntallet. Det er sider ved regelverket for fiskermanntallet og manntallsføringen som ikke fungerer tilfredsstillende, se kapittel 6 punkt 6.5 der det gis en nærmere omtale av manntallet.

Det er frivillig å søke opptak på blad B i fiskermanntallet. Opptaket fører imidlertid til at fiskeren er pliktig medlem av pensjonstrygden for fiskere for hele året. Det er imidlertid visse unntak fra trygdeplikten, se nedenfor.

3.2.2 Unntak fra trygdeplikten

Det gjelder visse unntak fra trygdeplikten for personer som er oppført på blad B i fiskermanntallet. Unntatt er

• den som har alderspensjon fra pensjonstrygden for fiskere

• den som har fylt 60 år og krevd å få tilbakebetalt medlemspremie

• den som er omfattet av pensjonstrygden for sjømenn eller en annen offentlig pensjonsordning som departementet finner likeverdig med pensjonstrygden for fiskere

• den som antas å ville ha sitt hovedarbeid i annen næring enn fiske eller fangst i store deler av kalenderåret

• den som er over 46 år når han første gang fyller vilkårene for pliktig medlemsskap i trygden.

I tabell 3.1 er det gitt en oversikt over antall fiskere som var registrert på blad B i fiskermanntallet i årene etter at Garantikassen for fiskere overtok administrasjonen av pensjonstrygden for fiskere fra 1. januar 1996, og hvor mange av disse som var pliktig omfattet av pensjonstrygden for fiskere. Tabell 3.2 gir en oversikt over antall fritak fordelt på ulike fritaksgrunner.

Som det fremgår er det et vesentlig antall personer som er registrerte på fiskermanntallets blad B, dvs. har fiske som hovedyrke, som er unntatt fra trygden av forskjellige årsaker.

3.2.3 Frivillig trygd

I visse tilfeller er det adgang til å være frivillig medlem i trygden. Dette gjelder

• de som er fritatt for medlemskap fordi de omfattes av pensjonstrygden for sjømenn eller annen offentlig pensjonsordning. De kan stå som frivillig medlem av pensjonstrygden for fiskere i de delene av kalenderåret de ikke går inn under pensjonstrygden for sjømenn mv.

• personer med tillitsverv innen næringen. I disse tilfellene gjelder det frivillige medlemsskapet for hele året.

3.2.4 Premiefrie uker/premierefusjon

Pliktig eller frivillig medlem av trygden kan kreve premierefusjon eller premiefritak for den tid han avtjener verneplikt eller tar utdanning som har studieretning for sjøfartsfag, fiskerifag, tekniske fag eller annen studieretning som fiskere kan ha nytte av. Premierefusjon gis likevel ikke for de første seks hele kalenderukene av verneplikten eller skolegangen, og ikke for mer enn 98 uker for samme tilfelle.

Det må betales årspremie på vanlig måte det året verneplikten eller skolegangen begynner. Krav om premierefusjon skal settes fram etter utløpet av kalenderåret. Dersom verneplikten eller skolegangen fortsetter etter årsskiftet, gis det premiefritak så lenge verneplikten eller skolegangen varer.

3.3 Alderspensjon

3.3.1 Vilkår

Pensjonsalderen i pensjonstrygden for fiskere er 60 år. Pensjonen løper fra og med kalendermåneden etter at vedkommende har fylt 60 år og til og med den kalendermåneden pensjonisten fyller 67 år. Settes kravet fram etter pensjonsalderen, ytes pensjonen ikke lenger tilbake enn tre år.

Minstekravet til tjenestetid for å få rett til pensjon er 750 premieuker.

Den som ikke har 750 pensjonsgivende uker ved fylte 60 år, har anledning til å opparbeide premieuker etter fylte 60 år dersom vedkommende står på blad B i fiskermanntallet. Pensjon kan da ytes fra 1. januar det året pensjonsrett oppnås.

Den som også har opptjent tjenestetid (pensjonsgivende fartsmåneder) i pensjonstrygden for sjømenn, kan på visse vilkår gis fiskerpensjon for mindre enn 750 uker. Vilkårene for dette er

• det må være opptjent minst 52 premieuker (dvs. ett år) i pensjonstrygden for fiskere

• samlet tjenestetid i pensjonstrygden for sjømenn og pensjonstrygden for fiskere må være minst 750 uker.

Slik sammenlegging av tjenestetid har bare betydning for retten til å få pensjon, og det er en tilsvarende regel i lov om pensjonstrygd for sjømenn (se kapittel 5, punkt 5.6.3). Fiskerpensjonen beregnes på grunnlag av den tjenestetiden (antall premieuker) som pensjonisten har. Dersom størrelsen på samlet pensjon fra de to ordningene tilsier det, vil en av pensjonene bli satt ned ved samordning, se punkt 3.4.2.

Det er ikke noe vilkår for å få pensjon at yrkeslivet som fisker er avsluttet. Pensjonsretten inntrer uavhengig av om pensjonisten har inntekt som fisker eller i et annet yrke.

3.3.2 Pensjonsberegning

Det ytes pensjon for maksimalt 1560 premieuker (30 år). Årspensjon for 1560 uker utgjør 1,6 ganger folketrygdens grunnbeløp. Med gjeldende grunnbeløp (fra 1. mai 2002 kr 54 170) utgjør en fullt opptjent fiskerpensjon kr 86 672 per år. Pensjonen reduseres forholdsmessig hvis det er opptjent mindre enn 1560 premieuker.

Fra 1. januar 1994 ble maksimal fiskerpensjon økt fra ett grunnbeløp til 1,6 ganger grunnbeløpet. Fra samme tidspunkt ble pensjonsalderen satt ned fra 62 til 60 år. Disse endringene førte til at pensjonsutgiftene økte vesentlig fra og med 1994, se tabell 3.3 som viser antall pensjonister og pensjonsutbetalinger fra 1990 til 2001.

Tabell 3.3 viser at antallet pensjonister steg for hvert år utover i 1990-årene, til det kulminerte i 1996. Senere har antallet pensjonister vist en svak nedgang.

3.3.3 Forsørgertillegg

Forsørger pensjonisten barn under 18 år, ytes det barnetillegg med 30 prosent av folketrygdens grunnbeløp for hvert barn. Er det opptjent mindre enn 1560 pensjonsgivende uker, reduseres barnetillegget forholdsmessig. Det er om lag 4 prosent av fiskerpensjonistene som har barnetillegg, og utgiftene til tilleggene utgjør om lag 1 prosent av de samlede pensjonsutgiftene.

3.4 Samordning/tilpassing til andre pensjoner

3.4.1 Innledning

Samordningsloven (lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser) omfatter bl.a. tjenestepensjonsordninger fastsatt ved lov, herunder pensjonstrygden for fiskere. Fiskerpensjonsloven har imidlertid egne bestemmelser om tilpassing til bl.a. folketrygden. Der fiskerpensjonsloven har egne bestemmelser, gjelder ikke samordningsloven.

3.4.2 Samordning etter samordningsloven

For fiskerpensjon kommer samordningsloven i dag til anvendelse ved samordning med annen tjenestepensjon og med etterlattepensjon fra folketrygden.

Samordning med annen tjenestepensjon (såkalt horisontal samordning) er særlig aktuelt når pensjonisten også har pensjon fra pensjonstrygden for sjømenn.

Den av pensjonene der opptjeningen er avsluttet først (første ordning) skal alltid utbetales i sin helhet. Samordningsfradrag foretas i tilfelle i den ordningen der opptjeningen er avsluttet sist (siste ordning).

Hovedregelen er at summen av pensjonene ikke skal utgjøre mer enn en fullt opptjent pensjon i siste ordning. Utgjør pensjonene mer, settes pensjonen fra siste ordning ned med det overskytende beløpet. Dersom pensjonen som er opptjent i første ordning er større (har bedre «kvalitet») enn om opptjeningen hadde vært i siste ordning, skal differansen holdes utenfor samordningen.

I forholdet mellom pensjonstrygden for fiskere og pensjonstrygden for sjømenn er i utgangspunktet størrelsen på samlet pensjon avgjørende for om det skal foretas noe samordningsfradrag. Det må dessuten tas hensyn til at sjømannspensjonen har høyere ytelser (mao. har bedre «kvalitet») enn fiskerpensjonen. Hvilken av ordningene som eventuelt skal avkorte pensjonen, avhenger av hvor opptjeningen er avsluttet sist.

Samordning med etterlattepensjon fra folketrygden skjer ved at fiskerpensjonen settes ned. Det skal som hovedregel gjøres fradrag med hele særtillegget og med av folketrygdens grunnbeløp (fradrag for grunnpensjon). Er fiskerpensjonen ikke beregnet for full tjenestetid (1560 premieuker), skal fradragsbeløpene avkortes forholdsmessig.

Tilleggspensjon fra folketrygden etter en avdød ektefelle skal ikke gå til fradrag i fiskerpensjonen, fordi det følger av samordningsloven at det ikke skal foretas samordning av tjenestepensjon med tilleggspensjon når pensjonene ikke er opptjent av samme person.

3.4.3 Tilpassing etter fiskerpensjonsloven

Tilpassingen skjer etter fiskerpensjonsloven når det ytes uførepensjon, rehabiliteringspenger eller attføringspenger fra folketrygden, eller avtalefestet pensjon (AFP). Fiskerpensjonen faller bort når det ytes uførepensjon mv. fra folketrygden for hel uførhet, eller det ytes uredusert AFP. Er ytelsen fra folketrygden/avtalefestet pensjon gradert, faller fiskerpensjonen bort med en prosentdel som svarer til uføregraden eller pensjonsgraden. I slike tilfeller skal den reduserte pensjonen fra pensjonstrygden for fiskere beregnes etter minst 1100 uker såframt pensjonisten er godskrevet 750 pensjonsgivende uker eller mer.

3.5 Tilbakebetaling av premie

3.5.1 Innledning

Når det ikke kommer pensjon til utbetaling, er det en begrenset rett til tilbakebetaling av en del av innbetalt premie for medlemmet eller i visse tilfeller for medlemmets etterlatte. Det er et vilkår for tilbakebetaling at det ikke er opptjent 750 premieuker.

3.5.2 Tilbakebetaling til medlemmet

Tilbakebetaling til et medlem kan skje ved fylte 60 år. Premie kan likevel ikke tilbakebetales dersom vedkommende mottar full uførepensjon fra folketrygden eller avtalefestet pensjon (AFP).

Det er den faktisk innbetalte premien som tilbakebetales, med fradrag for de første 75 ukene. Det gis ikke renter.

I tabell 3.4 gis det en oversikt over tilbakebetalt medlemspremie til personer med mindre enn 750 uker for perioden 1996–2001.

3.5.3 Tilbakebetaling til etterlatte

Enker/samboere har på visse vilkår rett til å få tilbakebetalt premie beregnet på samme måte som medlemmet, når medlemmet dør før fylte 60 år. Det samme gjelder barn under 18 år som var forsørget av avdøde.

Etterlatte som får utbetalt full uførepensjon fra folketrygden eller avtalefestet pensjon (AFP) kan ikke kreve tilbakebetaling av premie. Det samme gjelder den som har etterlattepensjon fra folketrygden. Dersom en etterlatt har så høy inntekt at det ikke utbetales etterlattepensjonen fra folketrygden på grunn av inntektsprøving, kan det dermed tilbakebetales medlemspremie fra pensjonstrygden for fiskere.

I perioden 1996 til 2001 har det vært foretatt tilbakebetaling til etterlatte i få tilfeller.

3.6 Finansiering

3.6.1 Innledning

Pensjonstrygden for fiskere finansieres av næringen selv gjennom et utligningssystem, der utgiftene i et år i prinsippet skal dekkes av inntekter det samme året. Det er således ikke kapitaldekning for forpliktelsene gjennom fondsoppbygging, men det er gjennom årene bygd opp et likviditetsfond som fungerer som en buffer ved variasjoner i inntektene.

Trygden er garantert av staten, noe som innebærer at fiskerne er sikret sine pensjoner dersom finansieringen svikter. Det har imidlertid ikke vært lagt opp til at staten skal bidra til finansieringen av ordningen. I forarbeidene til fiskerpensjonsloven er det uttalt at premier og tilskott må reguleres ved stigende utgifter med sikte på at trygden skal bære sine egne utgifter, uten tilskudd fra staten (Ot.prp. nr. 46 for 1957 side 46).

Finansieringskildene er i dag medlemspremie og en avgift på omsetning av fisk. Videre gir avkastningen av likviditetsfondet et viktig bidrag til finansieringen. I flere år har det dessuten vært nødvendig å tære på kapitalen av likviditetsfondet. Som nevnt ovenfor var det tidligere også finansiering gjennom en utførselsavgift på fisk. Dagens likviditetsfond er først og fremst bygd opp gjennom utførselsavgiften. Dessuten ble kapitalen som var igjen i det tidligere Sosialfondet for fiskere, overført til likviditetsfondet i pensjonstrygden for fiskere i 1994 med nær 78 mill. kroner.

I forbindelse med at utførselsavgiften var falt bort som finansieringskilde og fiskerpensjonen ble forbedret fra 1. januar 1994, ble medlemspremien økt vesentlig fra 1994.

3.6.2 Medlemspremie

Medlemspremien fastsettes årlig ved kongelig resolusjon. Den reguleres med virkning fra 1. januar hvert år. Endringen i premien skal minst svare til den prosentvise endringen i grunnbeløpet foregående år. Medlemspremien (årspremien) for 2001 var fastsatt til 3 012 kroner og innbrakte om lag 24 mill. kroner. For 2002 er medlemspremien 3 200 kroner.

I 2001 betalte 60,9 prosent av fiskere ført på fiskermanntallet blad B medlemspremie.

Medlemspremien i pliktig trygd innbetales (siden 1998) i to terminer i kalenderåret, henholdsvis for tidsrommet 1. januar – 30. juni og 1. juli – 31. desember.

Økningen fra 1994 skyldes at ordningen ble forbedret vesentlig. I de følgende årene har det flere ganger vært nødvendig å øke premien mer enn den prosentvise endringen i grunnbeløpet. Det vises til tabell 3.5.

Innkreving

Dersom den pliktige medlemspremien ikke er innbetalt ved forfall, må den tvangsinndrives. Skyldig medlemspremie er tvangsgrunnlag for utlegg, slik at det ikke er nødvendig med dom for kravet for å drive det inn gjennom namsmyndighetene.

En regel om at den som ikke betalte pliktig medlemspremie skulle strykes fra fiskermanntallet ble opphevet i 2002.

3.6.3 Omsetningsavgift på fisk

Etter lov 14. desember 1951 nr. 3 om omsetning av råfisk (råfiskloven), skal råfisk og råfiskprodukter i første hånd omsettes gjennom eller med godkjenning av en salgsorganisasjon av fiskere.

Salgslagene krever inn en produktavgift på råfisk og råfiskprodukter, som blant annet skal dekke en rekke sosiale ytelser for fiskerne, se nærmere kapittel 4 om sosiale ordninger for fiskerne.

Da pensjonstrygden for fiskere ble etablert fra 1. januar 1958, ble det innført en egen avgift på omsetning av fisk som et ledd i finansieringen av fiskerpensjonen (fiskerpensjonsloven § 15). Det ble bestemt at salgslagene også skulle kreve inn denne avgiften. Omsetningsavgiften er 0,25 prosent av førstehåndsverdien av omsetningen.

Salgslagene betaler omsetningsavgiften inn til Rikstrygdeverket. I 2001 utgjorde innbetalt avgift om lag 31,2 mill. kroner.

3.6.4 Likviditetsfondet

Som nevnt ovenfor er fondet vesentlig bygget opp av den tidligere utførselsavgiften. Dessuten ble midlene i Sosialfondet overført til likviditetsfondet i 1994.

Likviditetsfondet utgjør i dag et viktig bidrag til finansieringen av pensjonsordningen. Pensjonstrygdens utgifter har gjennom flere år vært høyere enn inntektene, medregnet avkastningen av likviditetsfondet. Dermed har likviditetsfondet blitt redusert de senere årene, se tabell 3.6.

Som det framgår økte fondskapitalen sterkt i begynnelsen av 1990-årene, da man ennå hadde utførselsavgiften som finansieringskilde. At fondskapitalen økte fra 31.12.93 til 31.12.94 skyldes at Sosialfondet for fiske- og fangstnæringen ble overført til likviditetsfondet i 1994 med 78 856 754,96 kroner. Uten denne overføringen, ville kapitalen ha blitt redusert. Senere har kapitalen gått ned hvert år, bortsett fra ett år (1999) da den stod omtrent stille i nominelle kroner. Gjennomsnittlig årlig reduksjon i årene 1995-2001 er om lag 11,3 mill. kroner.

Fondet har tidligere vært plassert i Norges Bank som kontolån til staten. Ved forskrift av 10.11.2000 ble ansvaret for forvaltningen av fondet lagt til et eget fondsstyre oppnevnt av departementet. Forskriften trådte i kraft 01.01.2001.

Garantikassen for fiskere er sekretariat for fondsstyret og regnskapsfører for fondet.

Fondsmidlene ble overført fra Norges Bank til Garantikassen per 12.01.01 med et samlet beløp på. 667 489 658 kroner.

3.6.5 Nærmere om den økonomiske situasjonen

Reduksjonen i fondskapitalen som er vist i tabell 3.6 ovenfor skyldes at pensjonstrygdens ordinære inntekter i form av medlemspremie og omsetningsavgift ikke har vært høye nok til å finansiere pensjonene, heller ikke med årlige tilskudd som svarer til avkastningen av fondskapitalen.

I tabell 3.7 er det gitt en oversikt over inntektene og utgiftene i årene 1995–2001, medregnet avkastningen fra likviditetsfondet, der resultatet for hvert år framkommer.

Som det framgår, har det de fleste årene vært nødvendig med betydelige tilskudd fra likviditetsfondet for å dekke utgiftene. Samlet tilskudd fra fondet, medregnet avkastningen, lå i årene 1995-95 på om lag 44-46 mill. kroner i året. I 1999 var det på 41 mill. kroner, i 2000 på 51 mill. kroner og i 2001 på om lag 39 mill. kroner.

For å kunne vurdere den økonomiske situasjonen i dagens ordning nærmere, er det for utvalget utarbeidet prognoser over pensjonstrygdens pensjonsutbetalinger og inntekter, og virkningen for beholdningen av likviditetsfondet. Prognosene gjelder årene 2003-2017.

Det er utarbeidet tre ulike prognoser. Flere av forutsetningene er usikre. Prognosene er like når det gjelder utgiftene, og bygger på disse forutsetningene:

• Antall pensjonister forutsettes å være 1 665 personer i 2003. Antallet synker deretter ned med 15 personer per år.

• Gjennomsnittlig opptjening er 1070 uker i 2003, og synker deretter med 5 uker per år.

• Full pensjon er 1,6 G per år. Gjennomsnittlig G er 53 233 kroner i 2002, og forutsettes å øke med 4 prosent hvert år.

• Refusjon av medlemspremie forutsettes å utgjøre 350 000 kroner årlig.

Når det gjelder inntektene, er det følgende felles forutsetninger:

• Antallet som betaler medlemspremie forutsettes å være 8 500 personer i 2003. Antallet synker med 100 personer per år.

• Medlemspremien utgjør 3 200 kroner i 2002, og det forutsettes at den øker i samme takt som folketrygdens grunnbeløp (G).

• Likviditetsfondet forutsettes å utgjøre 630 mill. kroner per 31.12.02. Den årlige avkastningen av fondet anslås til 7 prosent.

Det som skiller de tre prognosene, er inntektene fra avgiften fra omsetningen av fisk .

Det tas utgangspunkt i at omsetningsavgiften vil utgjøre 28 000 kroner i 2002, men det legges til grunn forskjellige forutsetninger om hvordan den vil øke. I den ene prognosen forutsettes det at inntektene fra omsetningsavgiften vil øke med 1,5 prosent i året (se tabell 3.9). I de øvrige prognosene forutsettes det at disse inntektene vil øke med henholdsvis 4,0 prosent og 8,0 prosent i året (se tabellene 3.10 og 3.11).

I alle prognosene er det videre lagt til grunn at utgifter til pensjonsutbetalinger mv. som ikke dekkes av medlemspremie og omsetningsavgift, dekkes av avkastningen og/eller beholdningen av likviditetsfondet.

Det forutsettes at pensjonsutbetalinger og uttak fra/innbetalinger til likviditetsfondet skjer jevnt gjennom året. Inntektene fra medlemspremien og omsetningsavgiften forutsettes å bli tilført gjennomsnittlig per 1. april hvert år.

I tabell 3.8 vises den delen av prognosene som er felles, nemlig over utgiftene til pensjonsutbetalinger i årene 2003-2017.

Som det framgår, antas det at både antallet pensjonister og gjennomsnittlig tjenestetid (premieuker) pensjonistene har opptjent vil synke i årene framover. Dermed vil pensjonsutbetalingene regnet i faste kroner gå ned.

Tabellene 3.9, 3.10 og 3.11 viser resultatet av de tre forskjellige prognosene for trygdens inntekter, og beholdningen av likviditetsfondet når pensjonsutgiftene forutsettes å være som vist ovenfor.

Som det framgår, vil det under ellers like forutsetninger ha stor betydning for økonomien i pensjonstrygden for fiskere hvordan verdien av fiskeomsetningen og dermed inntektene fra omsetningsavgiften utvikler seg. Dette er usikkert. Fiskeridirektoratet har utarbeidet en prognose for fangstverdien for de nærmeste årene der en ikke regner med noe økning av førstehåndsverdien. På den annen side har utviklingen i tidligere år vist seg å være mer positiv enn det har vært antatt i tidligere prognoser.

Utvalget regner det som sannsynlig at det vil skje en viss nominell økning av fangstverdien, i det minste tilsvarende inflasjonen og antakelig noe mer. Utvalget legger alternativet med 4,0 prosent økning av verdien av fiskeomsetningen til grunn for sine beregninger.

Utvalget vil presisere at også andre av de forutsetningene som er lagt til grunn ved prognosene er usikre, blant annet avkastningen av likviditetsfondet.

Dersom en ser på nedgangen som har vært i fondskapitalen i årene 1995-2001, vil det være nødvendig å styrke finansieringen med 11-12 mill. kroner i året for å unngå at fondet svekkes ytterligere.

3.7 Administrasjon av pensjonstrygden for fiskere

Pensjonstrygden for fiskere administreres sentralt av Rikstrygdeverket. Den daglige administrasjonen ble fra 1. januar 1996 overført fra trygdekontorene til Garantikassen for fiskere.

Rikstrygdeverket har det overordnede ansvar for praktisering av regelverk og administrasjon av ordningen. Rikstrygdeverket kan oppheve eller endre vedtak som Garantikassen har truffet med hjemmel i fiskerpensjonsloven, og er ankemotpart for Trygderetten.

Garantikassen informerer om pensjonsordningen, krever inn medlemspremie, fatter vedtak om ytelser, beregner, samordner og utbetaler pensjonene og beregner og utbetaler medlemspremie som skal tilbakebetales.

Garantikassens vedtak kan ankes inn for Trygderetten. Rikstrygdeverket er da ankemotpart. Dette innebærer at Rikstrygdeverket prøver Garantikassens vedtak på ny, og at det er Rikstrygdeverket som fremmer saken for Trygderetten. I 2001 var det i alt 10 ankesaker som ble oversendt Trygderetten.

Garantikassen fører rettighetsregisteret (sentralregisteret) for pensjonstrygden for fiskere. Garantikassen fikk overført registeret over opptjente rettigheter fra Rikstrygdeverket i februar 1996. Innbetalinger foretatt fra 1996 har blitt godskrevet den enkelte fortløpende. Garantikassen har i dag registrert ca. 35 000 – 40 000 personer som har opptjent rettighet i pensjonstrygden for fiskere, og som er under 60 år.

Videre er Garantikassen sekretariat for styret som administrerer likviditetsfondet, og er regnskapsfører for fondet.