11 Økonomiske og administrative konsekvenser

Utvalget skal i henhold til sitt mandat og utredningsinstruksens kapittel 2 analysere og vurdere konsekvensene av sine forslag. Utredningsinstruksen omhandler særskilt økonomiske og administrative konsekvenser. Slike konsekvenser er sentrale aspekter i hele utvalgets utredning. Dette følger av mandatet om å utrede en bedre forvaltning og organisering av et statlig eierskap med det formål å «sikre statens verdier og en god industriell utvikling for selskapene». Samtidig vil det abstraksjonsnivå utvalget har lagt seg på i fremstillingen, gjøre en konkret tallfesting problematisk. Det følgende er derfor en generell vurdering av de ulike forslagenes konsekvenser.

Utvalget tar for det første til orde for at det utarbeides avkastningsmål basert på hvilken avkastning staten kan forvente i sammenlignbare investeringer. En sammenligning av resultatene i ettertid vil bidra til å synliggjøre kostnader og gevinster med det direkte statlige eierskapet, i forhold til annen plassering eller anvendelse av midlene. Dette gjør det enklere å beregne de økonomiske konsekvensene av statens eierskap.

En annen endring av relevans er innføringen av aksjelovens normalregler for utbyttebehandling også i heleide selskaper. Endringen innebærer at styret fastsetter maksimalrammen for utbyttet, ikke staten i generalforsamling eller foretaksmøte. Forslaget endrer ikke eierens mulighet til å ha en utbyttepolitikk, men gjør det mulig for styret å fastsette de årlige utbyttevedtakene ut fra en samlet vurdering av selskapets finansielle situasjon. Utvalget anser at en slik endring vil bidra til økt verdiskapning i form av verdivekst i selskapene og utbytteutbetalinger over tid.

De forbedringer utvalget foreslår innenfor rammen av en departementsorganisering er hovedsakelig økt organisatorisk samarbeide, fullmakter, selskapsanalyser og rapportering. Økt vekt på å bruke kompetanse på tvers av departementene vil være kostnadsbesparende. Økt bruk av fullmakter vil redusere belastningen på det offentlige beslutningssystemet. Utvalget mener at det som ledd i eierskapsutøvelsen bør legges vekt på analyser av selskapenes prestasjoner og situasjon i forhold til sammenlignbare selskaper. Dette vil isolert sett virke kostnadsdrivende, men må vurderes ut fra målet om at eierbeslutningene i sterkere grad bidrar til økt avkastning. Økt vekt på rapportering til politiske myndigheter og allmennhet vil også påføre staten kostnader. Motivasjonen bak forslaget er at slik rapportering skal bidra til en opplyst diskusjon og påfølgende gode beslutninger ut fra målene med eierskapet. Utvalgets hensikt med endringene er å øke verdiskapningen; kostnadene ved å gjennomføre endringene forventes å være lave i forhold til gevinstene ved økt verdiskapning. Endringene innenfor rammen av en departementsorganisering antas uansett ikke å medføre noen vesentlige endringer i ressursbruken.

Opprettelsen av et eller flere holdingselskap vil medføre økte direkte utgifter til eierskapsforvaltningen i form av økte lønns- og administrasjonskostnader. Om økte utgifter mer enn oppveies av økt avkastning på eierandelene, vil avhenge av hvor mange og hvilke eierandeler som legges inn i et holdingselskap. Dette må vurderes nøye i den oppfølgende beslutningsprosessen. Et sentralt spørsmål blir da om staten eier og kommer til å eie et tilstrekkelig antall selskaper i den rent verdimaksimerende kategorien til at holdingselskap lar seg forsvare ut fra økonomiske og administrative kostnader ved etableringen.

Konsekvensene for næringslivet, herunder finansmarkedet, er også av betydning som følge av det statlige eierengasjementets omfang. Utvalget har vurdert det slik at en klargjøring av målene med staten eierskap vil være fordelaktig ved at usikkerheten om en stor eiers mål reduseres.