9 Opplysninger om mulige fartøysbevegelser på havet i det aktuelle tidsrom og område

9.1 Observasjon ved Sjøoperasjonssenteret av to sammenfallende radarekko

Arve Ola Laugen avtjente førstegangstjenesten som radaroperatør ved Sjøoperasjonssenteret i perioden 28. desember 1977 – 13. mars 1978. Laugen har forklart at han var på vakt kvelden 17. februar 1978. Av hans forklaring for kommisjonen i møte 20. mai 2003 siteres:

«I løpet av kvelden var det stor trafikk mens han satt ved radaren. Han tegnet ekkoene inn på skjermen med tusj og meldte fra til plottet. Han mener det var en del militære båter uten at han i dag kan si noe nærmere om hvilke båter det dreide seg om. Han husker ikke om det var en øvelse på gang, men det var i alle fall mye trafikk. Under vakten observerte han to ekko som gikk inn i ett. Det var kun ett av ekkoene som fortsatte. Han mener de møtte hverandre på kryssende kurs, uten at han kan si noe sikkert om vinkelen de møttes i. Han observerte dette på sin radar, men regner med han fortalte om dette til de som satt ved siden av han. Han regner som sikkert med at han meldte fra til plottet eller til vakthavende, uten at han husker hvem han meldte fra til.

[…]

Han har en svak erindring om at det var en «runde» vedrørende observasjonen etterpå, uten at han kan si dette sikkert. Selv reagerte han og tenkte på om observasjonen kunne hatt noe med Utvik Seniors forlis å gjøre.

De hadde radare som dekket området fra Træna til russergrensen. Han husker ikke hvilken radar han observerte ekkoene på. Han har en svak erindring om at det kunne vært radaren på Værøy uten at han på noen måte kan si dette sikkert.

Han leste en del om forliset i avisene og lurte hele tiden på om hans observasjon hadde sammenheng med dette. Etter at han kom hjem pratet han med familien om dette, bl.a. mener han at han fortalte om hendelsen til sin bror Snorre. Etterhvert har han mer eller mindre glemt episoden, men da han ble oppringt av etterforsker Rødås, husket han episoden med en gang og fortalte om den.

Det ble ført logg for hver radar, men han husker ikke om dette skjedde på radarrommet eller på plottet. Han husker ikke om han selv loggførte hendelsen, men mener at alternativt skjedde dette av plottet.

[…]

En del fartøy, bl.a. marinens fartøy, NATO fartøy og hurtigruten sendte signaler som viste koder på ekkoene på radarskjermene. Han husker ikke om noen av de to ekkoene han observerte avga slike signaler. Han har en erindring om at det ene ekkoet var større enn det andre uten at han er sikker på dette. Han mener det var det største ekkoet som fortsatte. Han mener han hadde fulgt ekkoene en stund, før de gikk sammen, men husker ikke hvor lenge han hadde fulgt dem eller hvor de kom fra. Han husker heller ikke om ekkoet gikk over til en annen radarskjerm.

[…]

Han kunne ingenting om posisjoner og avstander før han kom inn på radarskolen og ville heller ikke i dag klart og plassert noen posisjoner på en radarskjerm. Han mener bestemt at den skjermen han observerte ekkoene på, dekket området hvor Utvik Senior forliste» 1

Snorre Ove Laugen, avga i telefonavhør forklaring samme dag. Av hans forklaring siteres:

«Ganske tidlig, vitnet mener dette var før broren avsluttet sin militærtjeneste, fortalte han at han hadde observert to ekko som gikk inn og et som kom ut. Vitnet mener broren sa dette skjedde sent en kveld. Videre at det ikke skulle ha vært noe spesielt uvær på tidspunktet. Broren antydet at han hadde sett en kollisjon. Etterhvert ble han mer og mer sikker på at han hadde sett en kollisjon. Han relaterte tidlig Utvik Senior til den observasjonen han hadde foretatt da han mente det kunne ha vært Utvik Senior som var ett av ekkoene. Broren nevnte tidlig at det var forskjell på ekkoene. De har snakket mange ganger om observasjonen opp gjennom årene. Temaet kom ofte opp i forbindelse med forlis og lignende situasjoner. Han kan ikke huske at tema har vært berørt i den senere tid. Heller ikke etter at saken ble gjenopptatt. Broren mente observasjonen ble meddelt videre i forsvaret. Vitnet husker ikke om det ble snakket om å ta kontakt med myndigheter i ettertid, men mener å huske at broren ved en anledning spurte ham om han kanskje burde ta slik kontakt. Han mener broren ga uttrykk for at ekkoene gikk skrått inn i hverandre.

Vitnet forklarer at han ikke har diskutert saken med sin bror hverken etter at han fikk vite at broren skulle møte kommisjonen, eller senere. Han har heller ikke snakket med sin bror etter at broren har avgitt forklaring for kommisjonen.» 2

Odd Nyborg avtjente sin førstegangstjeneste som radaroperatør ved Sjøoperasjonssenteret i februar 1978. Han har forklart at han på tidspunktet var utskrevet ledende menig, noe som innebar at han var vaktleder på kveld og nattskift, hvor det ikke var befal til stede. Av hans forklaring siteres:

«Han mener at han var på vakt da Utvik Senior forliste. Dette fordi han etter forliset ble innkalt til overordnet eller politi hvor han ble spurt om hvorfor de hadde få plott denne kvelden eller natten. Vitnet husker han begrunnet få plott med at det hadde vært dårlig vær. Han husker ikke om han på tidspunktet hadde kveld eller nattvakt.

[…]

Under vakten oppholdt han seg på plotterommet ca 30 meter fra radarrommet. Vaktledere satt ikke fast ved radaren og observerte, men hadde som oppgave å følge med de øvrige på laget

[…]

Vitnet ble foreholdt at det tidligere vitnet har forklart at han på sin vakt denne kvelden observerte to ekko som smeltet sammen. Vitnet benekter å ha hørt om en slik observasjon og mener bestemt at han ville ha husket det dersom han hadde hørt om en slik observasjon. Særlig hvis observasjonen var blitt knyttet opp mot en ulykke.» 3

Walter Haugland, som avtjente førstegangstjeneste som radaroperatør på Sjøoperasjonssenteret i februar 1978 på samme vaktlag som Nyborg, erindret ikke om han var på vakt på tidspunktet Utvik Senior gikk ned, og kunne ikke huske om han i løpet av tjenestetiden på Reitan i løpet av sin vakt hørte om noen observasjon av to ekko som skulle ha smeltet sammen til ett. Haugland opplyste at han heller ikke ville lagt vekt på en slik opplysning mens han tjenestegjorde ved radarene, ettersom det var mye tøv med disse. 4

Kommisjonen har ikke lyktes i å innhente dokumentasjon som kan bidra til å bekrefte eller avkrefte om ovennevnte observasjon kan settes i sammenheng med «Utvik Seniors» forlis. En slik registrering fremkommer ikke av Senja politikammers registrering i logg av observasjoner fra Hillesøy og Langenes. Da det ikke har vært mulig å finne arkivmateriale, er det også uklart om en slik observasjon kan ha vært registrert i loggbøker fra radarer på Sjøoperasjonssenteret.

På tidspunktet for sin observasjon var Laugen nyutdannet fra radarskolen, og hadde kun oppholdt seg ved Sjøoperasjonssenteret i underkant av to måneder. Han har forklart at han ikke kunne noe om posisjoner og avstander før han kom inn på radarskolen. Det er fra Forsvaret opplyst at dyktigheten til operatørene i stor grad ble vunnet ved erfaring og oppfølging, og at det tok noen måneder for en operatør å kunne betjene radarsettene på tilfredsstillende måte. Radarforholdene på tidspunktet synes å ha vært vanskelige på bakgrunn av dårlige værforhold. Det må på denne bakgrunn antas å hefte en viss usikkerhet, både vedrørende hva som ble observert og fra hvilken radar observasjonen ble gjort.

Kommisjonen finner likevel ikke å kunne utelukke at observasjonen kan relateres til «Utvik Seniors» forlis.

9.2 Observasjon ved Sjøoperasjonssenteret av radarekko fra kystradarstasjonen på Hillesøy

Ifølge melding i loggbok fra Fellesoperasjonssenteret ved FKN datert 19. februar 1978 kl. 13.15, var det innkommet en forespørsel fra Senja politikammer til Sjøoperasjonssenteret om kystradarstasjoner hadde observert fartøy i det området «Utvik Senior» gikk ned. Av loggboken siteres:

«En del opplysninger foreligger i loggen fra Hillesøy og Langenes som kan være av betydning. […] Sjøops (vo) meldte at KK Thomesen hadde klarert formidling til Senja politikammer av de opplysninger som forefinnes.»

Av politilogg fra Senja politikammer fremgår at Sjøoperasjonssenteret den 19. februar 1978 kl. 1550 ga slik tilbakemelding om fartøysbevegelser om kvelden 17. februar:

«18 – 20 kontakt med K/V «Heimdal» og 2030 – 2330 ingen kontakter fra Hillesøy. Rad.st. Langenes, innløpet til Gavlfjorden ingen registreringer i flg logg. Hillesøy rad.st. hadde kontakt 17.2 kl 2400 i retning 282o 31 naut. mil av og kl 0030 var kontakten borte.» 5

Daværende sjøkommandør Robert Helseth har den 18. mars 2004 forklart:

«De fant ikke noe fra radarplottene på Reitan som de mente tilsa at det kunne ha skjedd en kollisjon. Han husker at det var registrert et plott langt ute, som han mener gikk i retning nordøstover. Dette ekkoet ble av forsvaret avskrevet som et fartøy som var på vei oppover langs kysten

[…]

Vitnet ble foreholdt at radarekkoet fra Hillesøy er registrert fra vaktskiftet natt til 18.02.78. Han utelukker ikke at observasjonen også kunne ha blitt gjort tidligere, uten at denne har blitt nedtegnet. […] Ekkoet, som han mener gikk i nordøstlig retning, ble ikke identifisert. Man gjorde ikke noe spesielt for å identifisere radarekkoet, ettersom man ikke oppfattet det som interessant i forhold til forliset.» 6

Daværende orlogskaptein Jens Rist har forklart:

«Vitnet ble foreholdt radarobservasjonen som var gjort fra Hillesøy i melding 29 i politilogg. Han kan i dag ikke huske denne observasjonen, men er sikker på at den må ha blitt vurdert på tidspunktet som ikke interessant i forhold til forliset. Han vet ikke hvilken retning ekkoet kan ha beveget seg i.» 7

Opplysningen om kontakten som ble registrert av kystradaren på Hillesøy fremkommer kun i logg fra Senja politikammer. Det har ikke vært mulig å finne dokumentasjon om slike registreringer i Forsvarets arkiver, dog slik at det i logg fra Fellesoperasjonsrom ble notert at opplysninger om observasjoner som forefinnes fra logg på Hillesøy og Langenes kan gis ut til politiet. Ifølge politiloggen har Langenes rapportert om ingen observasjoner ved innløpet til Gavlfjorden. Rapporteringen fra de to kystradarene omfatter ikke «Farm», «Aarvak» og «Polartrans» samt diverse trålere som «Vestvågøy», «Nord-Rolness» og en ukjent tråler på Grimsbakken, som alle befant seg i radarområdet denne kvelden. Kommisjonen finner det uklart om dette skyldes dårlige radarforhold, rapporteringsrutiner eller andre forhold.

Vakthavende som rapporterte observasjonen til Senja politikammer har opplyst at han i dag ikke har noen erindring om dette. Kommisjonen ved engasjert etterforsker har vært i kontakt med en rekke av de radaroperatører og annet personell som tjenestegjorde på Sjøoperasjonssenteret i tiden rundt observasjonen, uten å komme i kontakt med noen som kan huske å ha gjort, sett, plottet, loggført eller på annen måte hatt befatning med observasjonen. Kontaktens retning, nasjonalitet og fartøystype er således ukjent, og kommisjonen finner ikke å kunne knytte observasjonen til et identifisert fartøy i området på tidspunktet.

Den radarkontakt som er loggført er registrert umiddelbart etter vaktskifte kl. 24.00. Kommisjonen finner det sannsynlig at radarekkoet også må ha vært observerbart forut for vaktskiftet. Selv om mulighetene for observasjoner var begrenset av værforhold, så synes det lite trolig at et utslag på radaren skulle bli synlig nøyaktig ved vaktskiftets begynnelse. Dette særlig ettersom observasjonen kl. 24.00 er opplyst å være midt i dekningsområdet for radaren på Hillesøy. Til tross for dårlig vær i denne perioden synes kontakten å ha vært observerbar i løpet av en halv time fra midnatt. På bakgrunn av vitneforklaringer (punkt 8.2.2) synes det usikkert både hvilke radarobservasjoner som ble registrert og loggført, og i hvor stor grad dette skjedde.

Kystradarenes rekkevidde var optimalt 64 nautiske mil, men værforholdene denne kvelden ville ha begrenset rekkevidden betraktelig. Da radarekkoet følges i en halv time for så å bli borte, forutsettes at fartøyet da forsvinner ut av dekningsområdet. Dekningsområdet ville vært kortest i vestlig og nordvestlig retning. I sydlig og sydvestlig retning ville det fartøy som ble observert gått over i dekningsområdet for kystradaren på Langenes. Hadde radarekkoet beveget seg i nordøstlig retning, burde det fortsatt befunnet seg innen dekningsområdet for radaren på Hillesøy i et betydelig lengre tidsrom. Såfremt radarforholdene fortsatt var tilfredsstillende finner kommisjonen det ut fra fartøyets posisjon på observasjonstidspunktet, mest sannsynlig at fartsretningen var mot vest eller nordvest.

Kommisjonen finner ikke å kunne utelukke at det fartøy som ble registrert kan ha befunnet seg i havariområdet på tidspunktet for «Utvik Seniors» forlis.

9.3 Opplysninger om fregatt på yttersiden av Senja

Olav Arne Wilsgård, som var lensmannsbetjent ved Berg lensmannskontor da forliset fant sted, har den 12. september 2002 forklart at han i anledning etterforskningen fikk i oppgave å søke å kartlegge trafikken i området mellom Salta og Stordjupta inn mot ytre Senja fra ettermiddagen 17. februar til morgenen 18. februar 1978. Av forklaringen siteres:

«For å få avklart trafikken i området tok vitnet kontakt med skipperne ombord på flere av båtene i lensmannsdistriktet og med Forsvaret v/Harstad sjøforsvarsdistrikt. Da han følte seg sikker på at all trafikk som ville ha passert forsvarets radarstasjoner, måtte være registrert av forsvaret, fant han det ikke nødvendig å kontakte flere instanser mht skipstrafikken.

[…]

Noen timer etter at han forespurte Forsvaret den 18 02 78, ble han oppringt, enten fra Reitan eller Harstad sjøforsvarsdistrikt, og fikk beskjed om at det hadde gått en fregatt fra Harstad til Tromsø via ytre Senja med ankomst ca kl 0100 18 02 78. Han mener han fikk navnet på fregatten, men kan i dag ikke huske dette.

[…]

Etter møtet konsentrerte lensmannskontoret seg om å finne det fartøyet Fredriksen hadde sett ekko av. Vitnet koblet ekkoet umiddelbart til den fregatten Forsvaret hadde informert han om, og tok opp med lensmannen ønsket om å få tatt lakkprøve av fregattens baug samt å få undersøkt om fregatten viste tegn på å være påført skade. Dette for å få avkreftet eller bekreftet om fregatten kunne vært innblandet i et sammenstøt. Han mener temaet ble tatt opp med lensmannen allerede da de forlot fiskebåten samme kveld. Lensmannen uttalte umiddelbart mistro mht at en norsk marinebåt kunne ha forårsaket et sammenstøt og bare gått uten å yte bistand. Vitnet forsøkte å forklare lensmannen hvordan forholdene kunne være til sjøs i hardt vær og med dårlig sikt, herunder at det i slike situasjoner ikke ville være utenkelig at sammenstøt kunne ha skjedd uten at man ombord på fregatten ville ha merket dette. Lensmannen ga ham beskjed om å glemme tanken om slik etterforskning, da det ikke var aktuelt å mistenke fregatten for et slikt forhold. Vitnet gjorde herunder oppmerksom på at han har vært fisker i 5 år og således har god kunnskap om forholdene til sjøs, særlig forholdene utenfor ytre Senja, hvor han selv fisket. Da lensmannen kom fra Bjorelvnes antok vitnet at han ikke var like kjent med forholdene.

Vitnet gjorde ikke mer med saken, men var dypt uen ig i lensmannens avgjørelse og det ble en svært dårlig stemning ved lensmannskontoret.» 8

Liv Heidi Bjerkmo var ved forliset lensmannsbetjent ved Berg og Torsken lensmannskontor, har forklart at det «etter ulykken oppsto uoverensstemmelser mht om Wilsgård skulle sjekke noe som han mente var et spor i forbindelse med en norsk fregatt, som de hadde fått vite skulle ha vært i området angjeldende tidsrom». 9

Edmund Strøm har den 11. september 2002 forklart at han ganske tidlig etter «Utvik Seniors» forlis hørte rykter om at et marinefartøy hadde kommet ut Andfjorden med kurs mot Tromsø, utenfor Senja. Han tok ikke selv noe initiativ i forhold til dette, da han regnet med at de som foresto etterforskningen i saken undersøkte dette ryktet. 10

Vakthavende offiser ved Harstad sjøforsvarsdistrikt har den 10. september 2003 opplyst at han ikke kunne huske å ha blitt oppringt fra politiet. Dersom han hadde fått en slik henvendelse ville det naturlige ha vært å be vedkommende henvende seg til KOMSJØNORD, som hadde det operative ansvaret for fartøyene ettersom det ville det være her man kjente bestemmelsesstedet. Dersom vakthavende offiser skulle være kjent med slike opplysninger ville dette bero på en ren tilfeldighet. 11

Daværende kommandørkaptein Ole Kristian Thomesen har den 21. mai 2003 avvist at det kunne ha gått en fregatt eller annet militært fartøy – verken norsk eller utenlandsk – på strekningen på dette tidspunkt. Herunder opplyste han at det kl 1300 forlisdagen ble holdt en brief på Fellesoperasjonsrommet på Reitan, hvor det ble redegjort for hvor alle norske og utenlandske fartøy befant seg, og hvor de ville befinne seg i løpet av helgen. Hvis det hadde blitt opplyst om et norsk eller utenlandsk fartøy som skulle gå strekningen Harstad – Tromsø i løpet av helgen, ville han husket dette. 12

Sjøkommandør Helseth har opplyst at en fregatt ordinært ville gått denne strekningen gjennom indre lei. I et slikt tilfelle ville den ikke blitt forbundet med ulykken. De fleste allierte fregatter ville også brukt los, dog slik at engelske fregatter i enkelte tilfelle valgte å passere uten los. Han kjente ikke til at en fregatt skal ha passert denne strekningen via ytre Senja ulykkesdagen, og fant det underlig at en slik opplysning ikke skulle ha blitt oppfanget gjennom de undersøkelser Forsvaret foretok. Når det gjelder norske marinefartøy, ble samtlige av loggbøkene undersøkt etter ulykken, jf. punkt 8.2.4. Han undersøkte også om det kunne ha vært allierte fartøy i området, med negativt resultat. Samtlige fartøy ble bedt om å opplyse hvor de hadde vært i perioden fra «Utvik Senior» gikk ut på feltet, til fartøyet ble savnet. 13

Jens Rist, som hadde ansvaret for koordinering av Forsvarets kunnskap om fartøysbevegelser i området etter ulykken, har den 18. mai 2004 opplyst ikke å kunne huske å ha hørt om en slik fregatt. 14

På bakgrunn av forklaring fra daværende lensmannsbetjent Wilsgårds sammenholdt med forklaring fra daværende lensmannsbetjent Bjørkmo, legger kommisjonen til grunn at Wilsgård fikk opplyst fra Forsvaret at et fartøy, sannsynligvis en fregatt, skulle gått fra Harstad til Tromsø via Ytre Senja med ankomst ca. kl. 01.00. Kommisjonen vil bemerke at en fregatt med beregnet ankomsttid i Tromsø kl. 01.00, ville passert forlisområdet på ulykkestidspunktet, ut fra en gjennomsnittshastighet på ca. 13 knop.

Kommisjonen har ingen konkrete opplysninger som er egnet til å bekrefte eller avkrefte hvorvidt en fregatt faktisk gikk denne strekningen, dog slik at det ut fra tilgjengelig informasjon fremstår som lite sannsynlig at en norsk fregatt kan ha passert området, jf. punkt 8.2.4. Det foreligger forøvrig ikke opplysninger som skulle tilsi at en utenlandsk fregatt har befunnet seg i området på tidspunktet. Det fremstår for øvrig også som lite sannsynlig at en fregatt kan ha passert Rødbergodden fort denne natten, da dette burde vært registrert både av «Heimdal», «Polartrans» og fortet, jf. punkt 9.10.

Kommisjonen finner likevel ikke å kunne utelukke at en fregatt kan ha befunnet seg i havariområdet på tidspunktet for «Utvik Seniors» forlis.

9.4 Opplysninger om radarekko observert fra Grøtavær fort

Av forfatter og journalist Kjell Fjørtofts artikkel i Dagbladet av 20. februar 1978 siteres:

«Om bord i «Svein Roger» oppdaget man omkring klokka 20 fredag kveld et større fartøy på radarskjermen da de var på inntur fra Stordjupta. «Utvik Senior» var da noen kvartmil bak oss. Skipet kom ut Andfjorden og krysset kursen vår.»

[…]

Også på radioskjermen på Grøtavær Fort ble det registrert et fartøy på nordtur i samme område som «Svein Roger» gjorde sin registrering.»

Fjørtoft har den 8. september 2003 forklart at:

«[H]an ringte Grøtavær fort for å høre om de hadde observert andre fartøyer i området der Utvik Senior hadde forlist. Bakgrunnen for at han ringte var at han visste at Grøtavær hadde radarskjermer som dekket forlisområdet. Dette hadde han fått opplyst av kilder han ikke ønsker å opplyse om. Han ringte et direktenummer han hadde innhentet tidligere i forbindelse med en annen ulykke i skipsfarten i Nordland. Ved denne anledningen ringte han ikke fortet.

Da han ringte Grøtavær fort snakket han med en person som besvarte telefonen ved fortet. Vitnet spurte om noen ved fortet kunne fortelle om det hadde blitt observert noe på radarskjermen i tidspunktet for forliset. Vedkommende svarte at på radarskjermen ble det registrert et fartøy på nordtur. Etter dette oppsøkte vedkommende en annen person ved fortet. Da han kom tilbake til telefonen fikk vitnet beskjed om å ringe tilbake neste dag. Han er usikker på om han snakket med denne personen en eller to ganger denne dagen.

Dagen etter ringte vitnet på nytt til Grøtavær fort. Denne gangen ble han avfeid av samme person som han hadde snakket med før. Han husker ikke konkret hva som ble sagt.

Etter at han hadde snakket med Grøtavær fort snakket han med Sigmund Fredriksen som var skipper på fiskebåten «Svein Roger». Fredriksen fortalte vitnet at han hadde observert et radarekko i området Utvik Senior gikk ned. Han kan ikke huske om Fredriksen fortalte noe om at han hadde vært i kontakt med Grøtavær.

Under oppholdet på Senja tok vitnet kontakt med en rekke instanser, bl.a. Reitan. Han ble foreholdt notater i logg fra Fellesobs 18.2.78. 15 Vitnet opplyser at han forespurte Reitan om opplysninger vedrørende marinefartøyer. Bakgrunnen for at han stilte et slikt spørsmål mener han skyldes at han på tidspunktet var blitt kjent med at det skulle være registrert et marinefartøy i området. Han husker likevel ikke hvordan han mottok denne opplysningen. Han fikk samme kveld fra Reitan opplyst at det ikke var registrert norske marinefartøy i området, dette refererte han i sin artikkel i Dagbladet 20.2.78., Da han skrev «norske marinefartøyer» utelukket han ikke at det kunne ha befunnet seg utenlandske marinefartøy i området. Han forsøkte å skaffe seg oversikt over dette, uten å lykkes. Han husker ikke i dag hvordan han forsøkte å fremskaffe disse opplysningene.

[…]

Vedkommende han snakket med på Grøtavær hadde ikke selv gjort radarobservasjon, men visste at det hadde blitt gjort et radarplott på Grøtavær i forlisområdet. Vitnet mener at vedkommende ikke hadde myndighet til å gi en slik opplysning til ham. Dette begrunner vitnet med at han oppfattet denne personen som underordet samtidig som vitnet ble avvist da han kontaktet Grøtavær neste dag.» 16

Arthur Arntzen, som var kollega med Fjørtoft, har den 8. september 2003 forklart at han husker at Fjørtoft hadde vært i kontakt med en person som befant seg på en militær eller sivil overvåkningssentral, som hadde sett et fartøy som kanskje kunne være forklaringen til forliset. 17

Av Sigmund Fredriksens forklaring til kommisjonen den 10. september 2003 siteres:

«Kort tid senere, han mener dette må ha vært søndag 19 02 78, ble han oppringt av en person som sa han var fra Grøtavær eller Krøttøy Fort. Vitnet er ikke helt sikker på hvilket fort som ble nevnt. Vedkommende sa at han hadde observert et fartøy identisk med den posisjon og det klokkeslett vitnet selv hadde opplyst. Han mottok samtalen hjemme. Han husker ikke om vedkommende oppga navnet sitt, og husker eventuelt heller ikke navnet. Det var så mange som ringte på tidspunktet, og han tenkte ikke på å skrive navnet ned. Det var en kort samtale og han husker ikke hvordan denne ble avsluttet. Senere samme dag, eller dagen etter, ble han oppringt på ny. Han mener bestemt det var samme person. Han fikk igjen samme beskjed, og han husker at den som ringte sa: «Stå bare på, Fredriksen». Også denne samtalen mottok han hjemme. Han har ikke i ettertid hørt mer fra den som ringte, og vet heller ikke hvem dette var.» 18

Åge Renland var i 1978 sjef på Grøtavær fort. Han har den 9. september 2003 forklart at det i 1978 var det ca. 20 befal og ca. 90 – 100 menige stasjonert på Grøtavær fort. Fortet hadde to radarer, en ildledningsradar og en varslingsradar. Disse ble kun benyttet ved øvelser. Av forklaringen siteres:

«Det var tre sivile telefonlinjer inn til fortet. Disse gikk gjennom sentralbordet, dog slik at en av linjene i en periode var koblet direkte til fortsjefen. I tillegg disponerte man en rekke militære direktelinjer. Grøtavær hadde kommunikasjon med andre forsvarsenheter gjennom slike linjer. Slike linjer hadde man til HSD og alle fortene som var underlagt HSD, Reitan, CRC Sørreisa (luftforsvarets stasjon). De hadde også mulighet til å koble seg opp mot Andøya og resten av militære stasjoner i Norge gjennom det militære telefonnettet. I tillegg hadde de VHF, UHF og HF som kunne benyttes til kommunikasjon til fartøyer. En rekke av de militære telefonlinjer gikk igjennom sentralbordet på Grøtavær. Det var likevel mulig å sette telefoner direkte til enkelte dedikerte, fastoppkoblede, linjer. Slike linjer var opprettet på operasjonsrommet, ildledningssentralen, målestasjonen, aggregatstasjonen m.v. Ingen av telefonsamtalene ble loggført. Under øvelse ble det ført logg i krigsdagbok. Denne ble destruert etter øvelsen.

[…]

Det var stående ordre fra HSD ved sjef HSD om at all mediakontakt skulle formidles gjennom HSD. Denne orden var kjent av befalet, men han tviler på at de menige var orientert. Han kan aldri huske at media har kontaktet fortet. Hvis han som fortsjef hadde fått spørsmål fra media ville han satt dem over til HSD. Hvis media hadde ringt sentralbordet regner ham med som ganske sikkert at de hadde blitt satt videre til daghavende, nestkommanderende eller fortsjef.» 19

Renland stilte seg uforstående til at Fjørtoft skulle ha ringt Grøtavær fort, og mente han måtte ha tatt feil av Grøtavær og Krøttøy. Han var heller ikke kjent med at Sigmund Fredriksen i media skulle ha opplyst å ha blitt oppringt fra Grøtavær og fått fortalt at det var registrert et radarekko. Forøvrig bemerket han at «dersom noen hadde ringt inn på sivillinje til Krøttøy ville telefonen blitt satt til forlegningsbrakke på Krøttøy. Her befant det seg menige og deres kvartemester. Det er mulig at vedkommende kan få fått kontakt med en menig som kan ha uttalt seg om et radarekko uten at kvartermesteren var tilstede. I tilfelle kvartermesteren senere ble kjent med dette, ville han naturlig ha fullt stående ordre om ikke å gjennomføre videre mediakontakt.« 20

Av logg fra Senja politikammer fremkommer at Harstad sjøforsvarsdistrikt innmeldte følgende vedrørende fartøysbevegelser:

«Vakthavende befal […] oppl. at St Gerome forlot Harstad og drog ut Toppsundet ved 1900 tiden den 17.2. Videre ankom TKB «Traust» Harstad ved 2135 tiden den 17.2.»

Det foreligger ikke dokumentasjon i Forsvarets arkiver som er egnet til å bekrefte eller avkrefte opplysningene om at det skulle vært foretatt henvendelse fra Fjørtoft til Grøtavær fort, eller fra Grøtavær fort til Fredriksen. Det foreligger heller ikke opplysninger om radarobservasjoner fra Grøtavær fort. Da det kun var øvingsradarer ved fortet, anses det likevel lite sannsynlig at det kan ha blitt foretatt radarobservasjon herfra. Det foreligger forøvrig ikke opplysninger om observasjoner fra Krøttøy radarstasjon, hverken i logg fra Senja politikammer eller for øvrig. Da fartøyene «St. Gerome», «Sula» og «Farm» befant seg i radarens dekningsområde denne kvelden, finner kommisjonen det usikkert om Krøttøy ble kontaktet om fartøysobservasjoner i forbindelse med Forsvarets undersøkelser etter ulykken. Daværende stasjonssjef kunne ikke huske å ha vært kontaktet vedrørende eventuelle observasjoner. 21 Også vakthavende på HSD har gitt uttrykk for usikkerhet med hensyn til om Krøttøy ble kontaktet i forbindelse med undersøkelsene etter forliset. 22 Kommisjonen, ved engasjert etterforsker, har vært i kontakt med en rekke av det personell som tjenestegjorde på Grøtavær fort og på Krøttøy radarstasjon. Enkelte av radarobservatørene fra Krøttøy har forklart seg for kommisjonen. 23 Ingen av disse har kunnet huske å ha foretatt eller formidlet en slik observasjon.

Kommisjonen finner likevel ikke å kunne utelukke at en slik observasjon faktisk fant sted, og ble meddelt fra en av Forsvarets installasjoner.

9.5 Ukjent tråler på Grimsbakken

Av fiskeridagbok fra kystvaktskvadron Nord fremgår at en vestlig tråler ble observert av et Orionfly på Grimsbakken i posisjon N69 44, Ø16 35 om morgenen 17. februar 1978.

Skipper Roald Sørensen på «Senjasund» har forklart at han ca. kl. 16.00 observerte et for ham ukjent større fartøy på fiskefeltet ved Grimsbakken. Han var da ca. 5 mil øst/sydøst for Stordjupta. Fartøyet han observerte kunne ligne et tysk «Pickenpack» fartøy. Det var stort med fallbaug, og var utstyrt med et kraftig overbygg ca. midt på båten. Ettersom fartøyet gikk frem og tilbake mellom brukene som stod i sjøen, ble kystvakten anmodet om bistand for å få identifisert det fremmede fartøyet. 24

Også skipperne på «Sundskjær», «Mefjordværing» og «Berntsen Senior» har forklart å ha observert en ukjent tråler i forskjellige posisjoner på Grimsbakken. Observasjonene ble foretatt i perioden mellom ca. kl. 13.00 – ca. kl. 18.00 denne dagen. Fra «Nontind» ble det opplyst at etter at han over VHF fikk fortalt om tråleren ca. kl. 16.00, observerte han denne på radar. Han hadde også kontakt med den på radar etter at han ca. kl. 17.30 begynte å gå mot land. Skipper Martinsen på «Dalbuen» har opplyst at mens de gikk på kurs 140o mot land, observerte de kl. 18.10 et radarekko av et større fartøy under fart på sørvestlig kurs. 25

Bruksvaktskipet «Aarvak» ble kontaktet ca. kl. 16.00 av skipper Roald Sørensen på «Senjasund», som opplyste at det lå et større ukjent fartøy og gikk mellom brukene deres. De antok det var en tråler, og de anmodet «Aarvak» om å komme til deres garnfelt på Grimsbakken. «Aarvak» begynte å gå mot Grimsbakken ca. 16.30 og kl. 19.30 var de i posisjon på Grimsbakken. På grunn av stormvarsel, tett snekov og en del ising besluttet de ca. kl. 19.30 å gå til land. De ség med redusert fart mot Mefjorden, og ankom havn i Senjahopen kl. 21.40. 26

Av de som har opplyst å ha observert den ukjente tråleren visuelt, har Steinar Berntsen, skipper på «Berntsen Senior», ment den lignet på de russiske fabrikktrålerne, mens Henry Solbakken, skipper på «Sundskjær», har forklart at han ikke var i tvil om at den ukjente tråleren var russisk. Skipper Roald Sørensen på «Senjasund» har opplyst at fartøyet kunne ligne et tysk «Pickenpack»-fartøy. Fartøyet er av Orionfly definert som vestlig i fiskeridagbok av 17. februar 1978 fra kystvaktskvadron Nord.

Tabell 9.1 og figur 9.2 gjengir de observasjoner som er foretatt og hvilke fartøy som befant seg i området. Når det gjelder de posisjoner som er benyttet er Orions posisjon nedtegnet fra logg, mens de øvrige er beregnet ut fra opplysninger i avhør.

Skipper Johan Lorentzen om bord i «Lutnes» har forklart at da han passerte Grimsbakken ca. kl. 19.00 kunne han ikke få radarkontakt med noen båter i dette området. 27 Hverken skipper Johansen eller styrmann Bjørklo på «Aarvak» opplyste under politiavhøret i 1978 å ha observert angjeldende tråler på Grimsbakken eller på turen mot Mefjorden. 28

Kommisjonen finner det overveiende sannsynlig at ovennevnte observasjoner gjelder den samme ukjente tråleren, og legger til grunn at «Dalbuen» gjorde den siste kjente observasjon av fartøyet ca. kl. 18.10.

Ut fra de opplysninger som foreligger finner kommisjonen det uklart når den ukjente tråleren forlot Grimsbakken. Fartøyets posisjon etter ca. kl. 18.10 er ukjent. På bakgrunn av forklaringer fra skipperen på «Dalbuen», synes tråleren å ha vært på sydvestlig kurs på dette tidspunktet.

På bakgrunn av den posisjon som er oppgitt ca. kl. 18.10 finner kommisjonen å kunne utelukke at det fartøy som ble observert fra «Dalbuen» kan være det fartøy som ble observert fra «Svein Roger», jf. punkt 9.6. Kommisjonen finner ikke å kunne utelukke at fartøyet kan være identisk med det fartøy som ble observert av kystradaren på Hillesøy kl. 24.00, jf. punkt 9.2, og finner forøvrig ikke å kunne utelukke at den ukjente tråleren kan ha befunnet seg i havariområdet på tidspunktet for «Utvik Seniors» forlis.

9.6 Ekko observert av «Svein Roger»

Lensmann Gudmund Trulssen i Berg ble, etter at fartøyene kom til land i Torsken etter avsluttet leting den 18. februar 1978, informert om at skipper Sigmund Fredriksen på «Svein Roger» hadde observert et radarekko av et ukjent fartøy. Fartøyet ble opplyst å ha krysset «Svein Rogers» kurs, på ferden fra fiskefeltet på Stordjupta fredag 17. februar. Lensmannen tok kontakt med Fredriksen, som plottet inn på kart den kurs og posisjon han hadde da det ukjente fartøyet ble observert på radaren. Det ble anmodet om at det ble igangsatt etterforskning. 29

Den 18. februar 1978 kl. 18.20 meldte lensmann Trulssen til Senja politikammer at det var blitt observert et fremmed fartøy som hadde kommet ut Andfjorden og skåret av kursen som «Utvik Senior» hadde hatt. Senja politikammer tok umiddelbart kontakt med blant annet Harstad radio, vakthavende offiser ved Harstad sjøforsvarsdistrikt, losstasjonen i Lødingen, havnelosen på Andenes og losoldermannen i Tromsø. Politimesteren ba om at Harstad radio ble kontaktet for å videreformidle til øvrige radiostasjoner langs kysten nordover om å være på utkikk etter et eventuelt fremmed fartøy. Videre ble Forsvaret bedt om å være på utkikk etter fremmede fartøy ved sine radarstasjoner.

Sigmund Fredriksen, forklarte i politiavhør den 22. februar 1978 at han den 17. februar, ca. kl. 19.30, fikk inn et ekko på radaren foran på styrbord side ca. 3,5 – 4 nautiske mil unna. Han mente fartøyet gikk på nordøstlig kurs, og hadde kryssende kurs i forhold til «Svein Roger». Ekkoet passerte foran «Svein Roger» i en avstand på ca. 1 nautisk mil. Radarkontakten ble opprettholdt til fartøyet var ca. 4 nautiske mil bak tvers av babord. Fredriksen hevdet at fartøyet var en stålbåt på grunn av det kraftige ekkoet han hadde på radaren. Dette da en trebåt ville gitt et langt dårligere ekko, særlig under de spesielt dårlige radarforholdene som da var. Fredriksen hadde ikke visuell kontakt med fartøyet. 30

Fredriksen har den 10. september 2002 anslått «Svein Rogers» hastighet inn mot land til 8 – 9 nautiske mil i timen. Videre har han forklart:

«På grunn av radar/værforholdene tok han ikke frivakt, men sto ved radaren hele tilbaketuren. Foruten ham, var Arvid Pettersen i rorhuset som rorvakt. I tillegg var det periodevis også andre av mannskapet til stede, uten at han i dag husker hvem dette var.» 31

Arvid Pettersen, mannskap på «Svein Roger», har den 10. september 2002 forklart at han sto til rors hele turen mot land. Fredriksen var hele tiden i rorhuset, og holdt øye med radaren på grunn av den dårlige sikten. Etter at de hadde gått en tid mot land, oppdaget Fredriksen et ekko på radaren. Ekkoet, som viste en båt på kryssende kurs, kom foran på deres styrbord side i retning østover. På grunn av tiden de fulgte ekkoet mente vitnet at de oppdaget dette på ca. 3 – 4 nautiske mils avstand. Det ble snakket en del om de burde slakke ned farten, da ekkoet kom nærmere. De gjorde likevel ikke dette, da de så at fartøyet ville krysse i tide. Pettersen var sikker på at fartøyet krysset deres kurs med en avstand på 0,7 nautiske mil. De målte opp avstanden på radaren, og bildet av dette sto spikret for han. Etter at fartøyet hadde krysset deres kurs, så han at det dro videre østover på radaren. Da det var et kraftig ekko mente han at det måtte dreie seg om en stor stålbåt, kanskje på flere tusen tonn. Han anslo «Svein Rogers» hastighet inn mot land til ca. 9 nautiske mil i timen. 32

Skipperen på linebåten «Sula», Kjell Lorgen, fikk høre om leteaksjonen etter «Utvik Senior» og at det var observert et ekko fra en båt i området. Han tok kontakt med politiet da han tenkte det kunne ha vært «Sula» som var blitt observert, ettersom de hadde befunnet seg i området. 33

Skipper Lorgen ble avhørt i Harstad 20. februar 1978. I politiavhøret forklarte han at «Sula» den 17. februar satte line på Sveinsgrunnen. Ca. kl. 14.00 var han i kontakt med garnbåtene «Johan Martin» og «Svein Roger», som opplyste at de beste forholdene for linefiske var i nordkanten av Fallbakkjuvet. «Sula» gikk deretter sørover, og satte ca. kl. 18.10 linen i posisjon N 69 28, Ø 16 38 (sør på Sveinsgrunnen). Kl. 20.10 var han i en posisjon rettvisende øst av Månestind 316 grader, avstand 6 nautiske mil. I kommisjonsmøte den 2. desember 2002 har han forklart at de satte linen i den oppgitte posisjon og 2 nautiske mil i retning sørover. Linen var ferdigsatt kl. 18.10, og settingen tok 20 minutter. Han har opplyst at posisjonen kl. 20.10 skal være rettvisende vest, ikke rettvisende øst av Månestind. Da han skulle dra linen kl. 21.15, frisknet vinden til nordvestlig liten storm og kraftig snevær. Han lot linen stå, snudde og satte kursen sørover, hvor «Sula» gikk i le utenfor Tømmervik på sørsiden av Senja. Lorgen merket ikke noe ekko på radaren denne kvelden, bortsett fra et ekko kl. 21.00 4 nautiske mil nord for «Sula». Dette ekkoet gikk sørover og inntil Andøya. 34

Noen dager senere, den 22. februar kl. 13.05, var lensmann Trulssen i kontakt med Senja politikammer. Av logg fra Senja politikammer siteres:

«Ut fra de opplysninger lensm. Trulssen kom fram med – hva angå kursen m/k «Svein Roger» holdt inn mot land kl. 2000 (17.02.) – er det mye som tyder på at de signal «Svein Roger» mottok på sin radar, stammer fra m/k «Sula». Båtene var på nevnte tidspunkt, nokså nær hverandre, jfr. forklaringen fra skipperen omb. på «Sula», dok. 3.»

I politiavhør av 22. februar 1978, kl. 19.30, opplyste Fredriksen at han hadde blitt kontaktet av «Sula» tidligere på dagen for å gi informasjon om hvor «Sula» kunne sette line. Fredriksen hadde da anbefalt ham å gå til et område vest i Salta. Av avhøret siteres:

«På grunn av at «Sula» sa han skulle gå i den posisjon som vitnet hadde gitt han og sette sitt bruk regnet han med at «Sula» hadde gått dit, og var derfor ikke i hans tanker da han hadde fartøyet på kryssende kurs ca. 8 nautiske mil av Månesodden.» 35

Lensmannsbetjent Wilsgård, Berg lensmannskontor, meldte 23. februar at skipperen på «Svein Roger» hadde avgitt politiforklaring. Av logg fra Senja politikammer siteres:

«Av forklaringen fremgår at skipperen nå ikke utelukker at det ar fiskebåten «Sula» han hadde radarkontakt med på turen fra fiskefeltet inn mot Gryllefjord, den 17.02., ca. kl 2000. Når han tidligere har avvist teorien om at det kunne dreie seg om «Sula», kommer dette av radiokontakten disse båtene imellom tidligere på dagen. «Sula» skulle – etter de opplysninger som da fremkom – være på et annet sted på feltet.»

Posisjoner og tidspunkt for «Svein Roger», radarobservasjonen og «Sula» er oppgitt i tabell 9.2 og plottet i kart, jf. figur 9.3. Posisjonene er beregnet ut fra opplysninger fremkommet i avhør gjennomført av politiet og forklaringeSr mottatt av kommisjonen.

Ut fra fartøyenes posisjoner på tidspunktet observasjonen ble foretatt, burde fartøyene ha observert hverandre på radar. Fra «Svein Roger» er det kun meldt om observasjon av ett radarekko i området, en slik observasjon burde også vært registrert fra «Sula» ut fra den posisjon det er opplyst at fartøyet befant seg i på tidspunktet. Fra «Sula» er det ikke er meldt om noen observasjoner i tidsrommet mellom kl. 18.00 – 20.10. Kommisjonen har ikke funnet holdepunkter for at ett eller begge fartøyer kan ha feilberegnet posisjonene de hadde i tidsrommet i betydelig grad. Når det gjelder «Svein Rogers» posisjonsangivelse ble kurs og posisjon plottet på kart dagen etter forliset. Kommisjonen legger i hovedsak de angitte posisjoner til grunn, på bakgrunn av opparbeidet lokalkunnskap etter mange års fiske i området. «Sulas» posisjonsangivelser er i politiavhør opplyst å være nedtegnet fra fartøyets loggbok. Når det gjelder posisjoner og tidspunkt for setting av line er det også tatt hensyn til opplysninger fremkommet forklaring for kommisjonen den 2. desember 2002.

Det radarekko som ble observert fra «Svein Roger» er opplyst å ha gått på kryssende kurs i nordøstlig retning. Skipper Lorgen på «Sula» har forklart at de lå og drev mens de ventet på å dra lina. Dette er også i samsvar med vanlig kutyme ved setting av line. Ut fra «Sulas» oppgitte posisjon ca. kl. 20.10, hadde fartøyet i løpet av to timer beveget seg ca. 1,5 nautiske mil nordover fra posisjonen der settingen ble avsluttet. Den hastighet man fra «Svein Roger» har opplyst at ekkoet har hatt i tidsrommet man har observert dette, synes ikke forenlig med den hastighet «Sula» skulle forventes å ha hatt mens fartøyet ventet på å dra linen. Ut fra fartøyenes posisjoner, sannsynlige fart, tilbakelagte avstand og kurs i den perioden radarekkoet ble observert, finner kommisjonens det lite sannsynlig at «Svein Rogers» observasjon kan ha vært «Sula».

Avstanden mellom den siste radarobservasjonen som er opplyst fra «Svein Roger» og Utvik Seniors forlissted er om lag 12 nautiske mil. Kommisjonen finner på denne bakgrunn ikke å kunne utelukke at det fartøyet som ble observert kan ha befunnet seg i havariområdet på tidspunktet for «Utvik Seniors» forlis. Videre finner kommisjonen ikke å kunne utelukke at fartøyet kan være identisk med det fartøy som ble observert av kystradaren på Hillesøy kl. 24.00.

9.7 Ekko observert av «Aarvak»

Kommandørkaptein Stolpestad, sjef Kystvaktskvadron Nord, opplyste den 23. februar 1978 kl. 15.00 til Senja politikammer at han hadde vært i kontakt med skipper Johan Johansen på bruksvaktskøyten «Aarvak», og at Johansen hadde oppfanget et ekko av ukjent fartøy som befant seg ca. 2 nautiske mil av Oksen.

Skipper Johan Johansen opplyste i politiforklaring av 24. februar 1978 at det fra «Aarvak» kl. 20.05 ble observert et radarekko som han mente ikke kunne være noe større fartøy. Dette ekko var sett i vestsørvestlig retning 3,5 til 4 nautiske mil unna. Ekkoet forsvant gradvis, både på grunn av dårlige radarforhold og det at fartøyene gikk i hver sin retning. Hans forklaring ble tiltrådt av styrmann Bjørklo, som var tilstede i avhøret. Av politiforklaringen fremgår at «Aarvaks» forskjellige posisjoner var avmerket på sjøkart som ble vedlagt saken sammen med utskrift av loggbok. Disse dokumenter lå ikke ved politiforklaringen, og har ikke blitt funnet under kommisjonens undersøkelser. 36

For så vidt gjelder den posisjon «Aarvak» befant seg i kl. 20.05, samt ekkoets posisjon og avstand, legger kommisjonen i det vesentlige til grunn de posisjoner som er nedtegnet på sjøkart under politiavhør den 24. februar 1978. Både «Aarvaks» og ekkoets nedtegnede posisjon på oppgitte kart kl. 20.05 er i underkant av 12 nautiske mil fra Oksen, slik at 2 nautiske mil som er opplyst i politiloggen antas å kunne være en skrivefeil.

Når det gjelder tidspunkt for observasjonen legger kommisjonen til grunn at denne må anses noe omtrentlig. Det vises herunder til at det av politiavhøret fremgår at «Aarvak» på samme tidspunkt har opplyst observasjoner av fem fiskefartøy og ett radarekko.

I møte for kommisjonen 11. september 2002 har Johansen forklart at da «Aarvak» befant seg ca. 5 – 6 mil fra Oksen ble det observert et kraftig ekko som befant seg ved Kråa i Stordjupta. Johansen peilet ekkoet på radaren over en periode på 10 – 12 minutter eller mer. Han registrerte at ekkoet gikk i sørvestlig retning med en hastighet på 11 – 12 knop. Han husket ikke avstanden mellom «Aarvak» og ekkoet. 37

Kommisjonen har vurdert om det radarekko som ble observert kan ha vært «Utvik Senior» med kurs for Kjølva. 38 Det radarekko som er iakttatt fra «Aarvak» er opplyst å ha beveget seg vekk fra «Aarvak» i vestsørvestlig retning. Ut fra kommisjonens vurdering var «Utvik Senior» på tidspunktet for Aarvaks observasjon, omkring 12 nautiske mil fra «Aarvaks» posisjon, og beveget seg mot «Aarvak» i østsørøstlig kurs, jf. kapittel 4. Observasjonen kan på denne bakgrunn etter kommisjonens oppfatning ikke ha dreid seg om «Utvik Senior».

Kommisjonen finner det overveiende sannsynlig at den observasjon som er opplyst i 1978 gjaldt kystvaktfartøyet «Farm», som på dette tidspunktet var i området noe innenfor Kråa. Det vises til at «Farm» i følge egen logg gikk igjennom området for «Aarvaks» observasjon med sørvestlig kurs i tidsrommet mellom kl. 19.00 – 20.00. I betraktning av at forklaringen for kommisjonen ble gitt over tjuefire år etter observasjonen, finner kommisjonen det sannsynlig at Johansen i 2002 har referert til samme radarobservasjon som tidligere.

«Aarvaks» posisjoner og radarobservasjon er beregnet ut fra opplysninger i avhør og plott på kart i den tidligere kommisjonens rapport av 19. januar 1979, jf. tabell 9.3 og figur 9.4.

Johansen forklarte videre ovenfor kommisjonen i møte 11. september 2002 at han ca. 15 – 20 minutter etter at han hadde observert det store ekkoet observerte et mindre ekko som befant seg ca. 5 – 6 mil fra Oksen retning sørvest. Han har forklart at «Aarvak» på tidspunktet for observasjonen befant seg på tur inn Mefjorden. Johansen fikk ikke plottet dette ekkoet på grunn av forstyrrelser grunnet sjøekko på radaren. 39

Kommisjonen finner observasjonen noe usikker, og viser til at den ikke fremkommer i det politiavhør som ble gjennomført kort tid etter forliset. Det kan likevel ikke utelukkes at det fartøy som ble observert var fiskebåten «Lutnes», som på dette tidspunktet befant seg sørvest for «Aarvak» i en avstand av 5 – 7 nautiske mil, på vei fra Kjerringbergryggen mot Trælen. 40 «Lutnes» var et trefartøy, noe som kan forklare det svake ekkoet det vises til.

Av tabell 9.4 og kart i figur 9.5 fremkommer beregnede posisjoner for «Aarvak» og «Lutnes». «Lutnes» posisjoner er beregnet ut fra opplysninger i politiavhør.

9.8 Ekko observert av «Leiranger»

Skipper Jan Mikalsen på «Leiranger» har forklart at han så et radarekko 12 nautiske mil akterut idet han var ved Okseneset. 41 Tidspunktet for observasjonen bli oppgitt til kl. 20.45. Mikalsen regnet med at dette var «Utvik Senior», da det ikke var andre fartøy som kurset på Oksen på dette tidspunkt denne dagen.

Kommisjonen viser til kapittel 4 ovenfor, hvor det er redegjort for «Utvik Seniors» antatte seilas mot land. På bakgrunn av «Leirangers» posisjon på tidspunktet for observasjonen, finner kommisjonen det overveiende sannsynlig at det radarekko som ble observert av Mikalsen var «Utvik Senior» på kurs mot land.

Posisjoner og tidspunkt for «Leirangers» radarobservasjon er beregnet ut fra opplysninger fremkommet i politiavhør, jf. tabell 9.5 og kart i figur 9.6, sammen med «Utvik Seniors» posisjoner.

9.9 Ekko observert av «Sula»

Skipper Kjell Lorgen på «Sula» har i politiavhør forklart at han om kvelden 17. februar 1978 kl. 21.00 observerte et radarekko ca. 4 nautiske mil nord for seg. Dette ekkoet gikk sørover inn til Andøya. På dette tidspunktet var «Sula» i posisjon vest av Ytre Teisten, avstand 5,5 – 6 nautiske mil. 42

På bakgrunn av opplysninger fra «Farms» loggbok legger kommisjonen til grunn at kystvaktfartøyet på tidspunktet var i posisjon nord for «Sula» med kurs sørover mot Andfjorden. I perioden mellom kl. 21.00 og kl. 21.50 var avstanden mellom «Farm» og «Sula» mellom 3,5 – 6 nautiske mil. Kommisjonen finner det på denne bakgrunn overveiende sannsynlig at det radarekko Lorgen observerte, var kystvaktfartøyet «Farm».

Posisjoner og tidspunkt for «Sulas» antatte seilas etter kl. 20.00 er gitt i tabell 9.6 og plottet i kart, jf. figur 9.7, sammen med posisjonene til «Farm».

9.10 Ekko av fartøy ved Hekkingen

Kystvaktfartøyet «Heimdal» og bruksvaktfartøyet «Polartrans» passerte Hekkingen 17. februar 1978 ca. kl. 21.50. På grunn av værforholdene oppholdt de seg i Malangen frem til de forlot Hekkingen for å bistå i søket etter «Utvik Senior.» «Heimdal» forlot Hekkingen ca. kl. 04.00 og «Polartrans» ca. kl. 06.20.

Av politilogg fra Senja politikammer fremkommer flere meldinger vedrørende observasjon av kysttankbåt på vei inn Malangen gjennom Hekkingen. Kysttankbåten ble observert av «Heimdal», «Polartrans» og Rødbergodden fort. 43

Løytnant Wiklund ved Rødbergodden fort meldte 22. februar til Senja politikammer at signalvakten hadde hatt kontakt med en tankbåt som kom inn Malangen og gikk sørover. Navnet på båten var M/T «Rigg». Samme dag ble det opplyst fra «Rigg», via Farsund radio og hovedredningssentralen, at båten passerte Hekkingen kl. 21.45 angjeldende dag. «Rigg» ble undersøkt av havnepolitiet i Oslo 23. februar 1978. Det ble ikke funnet skader som kunne tyde på sammenstøt med større eller tyngre ting. 44

Da det i meldingene ble gitt noe varierende opplysninger om tidspunkt for observasjonene, har kommisjonen søkt å få avklart hvorvidt flere fartøy enn «Rigg» passerte Hekkingen og gikk inn Malangen denne kvelden. Hverken «Heimdal», «Polartrans» eller Rødbergodden fort meldte i 1978 om mer enn en observasjon hver.

Torstein Myhre har opplyst følgende for kommisjonen 20. mai 2003:

«Den 17 02 78 var Heimdal på veg fra nordvestbanken på patrulje sørover. Ca kl 0900 dro de fra Teisengrunn og sørover Malangsgrunn. Kl 2100 var de 6,9 naut mil nord for Hekkingen og 6,1 av Håja. Kl 2200 passerte de Hekkingen 0,3 naut mil øst og befant seg nå midt mellom Hekkingen og Edøya.

Etter dette drev de i ca 2 – 3 knops fart mellom Skorliodden og Hekkingen. Ca 4 naut mil fra Hekkingen, utenfor Botnhamn, observerte han ekkoet av en båt passere Hekkingen ca kl 2300. Han så båten visuelt da den passerte. Det dreide seg om en tankbåt med svart skrog og hvitt overbygg som han anslo til ca 500 tonn.

Vitnet ble foreholdt at Stolpestad i følge politilogg den 21 02 78 meldte at Heimdal ankom Hekkingen ca kl 2150, samt at de etter kl 2200 observerte en kysttankbåt som kom fra yttersiden av Senja og videre inn Malangsfjorden. Videre at meldingen ble korrigert til ca kl 2300 den 22 02 78. Vitnet ble videre foreholdt at Rødbergodden iflg politilogg den 22 02 78 skal ha meldt at Rigg passerte Rødbergodden Fort kl 2240, og den 23 02 78 har meldt at Rigg passerte Rødbergodden fort kl 2250. Han ble videre foreholdt at Rigg iflg. politirapport av 23 02 78 skal ha opplyst at de ca kl 2200 var på veg inn Malangen. Vitnet uttaler til dette at han er 100% sikker på at tankerens innpassering ved Hekkingen fant sted ca kl 2300. Han mener videre at det må være kysttankbåten Rigg han observerte denne kvelden, samt at opplysningene fra Rødbergodden og fra Rigg må være ukorrekte med en time. Han opplyser videre at etter å ha sett bilde av Rigg fra «Illustrert norsk skipsliste» fra 1982 under møte, at fartøyet kan være identisk med den båten han observerte. Herunder legger han særlig vekt på samsonpostene i bakkant av bakken.

Vitnet mener at fartøyene bruksvaktsfartøyet Polartrans og tråleren Vestvågøy lå sammen med Heimdal og drev i Malangen. Kl 0230 ga hovedredningssentralen beskjed om at de måtte være standby for å gå ut på leting etter Utvik Senior. Kl 0315 fikk Heimdal beskjed om å dra ut å lete. Ut fra loggen mener han de var nord av Hekkingen ca kl 0400. Vitnet utelukker at det kunne ha passert noe fartøy mens Heimdal befant seg i Malangen, uten at dette hadde blitt observert fra Heimdal. Han mener bestemt at det ikke passerte noe fartøy i dette tidsrommet utenom de han har forklart seg om. Han ble foreholdt at vitnet Alfsen ovenfor kommisjonen har opplyst at det fra Rødbergodden Fort var registrert en båt passere inn Malangen fra Hekkingen i perioden fra kl 2400 til kl 09 eller 1000. Vitnet uttaler til dette at så fremt en båt har passert må dette ha skjedd etter at Heimdal forlot Hekkingen.» 45

På bakgrunn av opplysningene i saken, legger kommisjonen til grunn at fartøyet «Rigg» passerte gjennom Hekkingen inn Malangen forbi Rødbergodden fort i tidsrommet mellom kl. 22.00 – kl. 23.00 den 17. februar 1978. Det foreligger ingen opplysninger som skulle tilsi at flere fartøy har passert gjennom samme område angjeldende tidspunkt. Kommisjonen finner det videre lite sannsynlig at noe fartøy kunne passert området uten å ha blitt observert av hverken «Heimdal», «Polartrans» eller Rødbergodden fort, i tidsrommet frem til fartøyene forlot området for å delta i redningsaksjonen.

9.11 Ekko observert av «Farm»

Av logg fra Senja politikammer den 21. februar 1978 fremkommer at kommandørkaptein Stolpestad, sjef Kystvaktskvadron Nord, meldte at «Farm» den 17. februar 1978 ca. kl. 21.00 – 22.00 var på tur inn Andfjorden. På radaren ble det observert et annet fartøy som gikk litt foran inn Andfjorden.

På samme tidspunkt var «Sula» på vei sørover inn Andfjorden. Skipper Kjell Lorgen har den 20. februar 1978 forklart at «Sula» om kvelden 17. februar 1978 kl. 21.00 befant seg i posisjon vest av Ytre Teisten, avstand 5,5 – 6 nautiske mil. 46 Kl. 21.15 satte fartøyet kursen sørover, og gikk i le utenfor Tømmervik ved sørsiden av Senja. Kommisjonen finner det på denne bakgrunn overveiende sannsynlig at den radarobservasjon «Farm» har rapportert var linebåten «Sula». Det vises for øvrig til de posisjoner og tidspunkt som er angitt under punkt 9.9.

Oddbjørn Martin Luther, mannskap på «Farm», har den 2. desember 2002 forklart at han hadde rorvakt i tidsrommet kl. 20.00 – 24.00. 47 På vei inn Andfjorden oppdaget Luther et kraftig ekko på radarskjermen på «Farms» styrbord side. Ekkoet hadde nordlig kurs og Luther holdt øye med dette for å være sikker på at det ikke kom på kryssende kurs. Han kunne ikke si noe om avstanden mellom ekkoet og «Farm», og mente han observerte ekkoet over et tidsrom på mer enn 10 minutter og kanskje helt oppimot en time.

Luther ble i avhøret foreholdt «Farms» tidligere observasjon av et fartøy som gikk litt foran inn Andfjorden. Han kunne ikke utelukke at det dreide seg om samme observasjon, men var likevel sikker på at radarekkoet gikk nordover. Etter å ha blitt forevist kart med inntegninger av de posisjoner som fremkommer av «Farms» loggbok for perioden 17. februar 1978 kl. 19.00 til 22.00, opplyste han at han kunne vært på rorvakt i tidsrommet kl. 20.00 – 21.00. Dette ettersom han ikke så land på radaren, da ekkoet ble observert. Han var likevel langt fra sikker på tidspunktet.

Kommisjonen finner observasjonen noe usikker, og viser til muligheten for feilerindring så vidt lang tid etter forliset. Det vises likevel til at skipperen på «Prestfjord» tidlig på ettermiddagen den 17. februar 1978 opplyste å ha observert et fartøy på vei nordover, jf. punkt 9.14. Avhengig av det observerte fartøyets hastighet og kurs, kunne dette ha befunnet seg vest av «Farm» på vei nordover. Kommisjonen kan derfor ikke utelukke at dette fartøyet kan knyttes til Luthers observasjon denne kvelden. 48

9.12 Observasjon av ubåt

Leif Hugo Andreassen var mannskap på «Eidegutt» 17. februar 1978. 49 I kommisjonsmøte 12. september 2002 forklarte Andreassen at han på vei mot land observerte en stor ubåt i overflatestilling på «Eidegutts» styrbord side i kryssende kurs. Ubåten hadde ikke tente lanterner, og krysset noen hundre meter foran «Eidegutt». På dette tidspunkt stod Andreassen alene til rors. Det var måneskinn og god sikt når observasjonen ble gjort.

Kommisjonen vil bemerke at Andreassen var på sin første tur som fisker da han gjorde observasjonen, og at værforholdene var varierende denne kvelden. Han har opplyst at ubåten var uten tente lanterner, og passerte i en avstand av flere hundre meter. Det må på denne bakgrunn antas å hefte en viss usikkerhet vedrørende hva som ble observert.

Observasjonen ble foretatt etter at «Eidegutt» hadde begynt å gå mot land i Senjahopen. Andreassen var utover dette usikker på hvor og når observasjonen ble gjort. Utover opplysningene fremkommet i Andreassens forklaring, har kommisjonen ingen opplysninger egnet til å bekrefte eller avkrefte hvorvidt en ubåt faktisk befant seg i området utenfor Senja denne kvelden.

9.13 M/S «Proserpina»

Av logg fra Senja politikammer 20. februar 1978, kl. 15.00, siteres:

«Vest-Tysk båt m/s «Proserpina», 80.000 t, lastebåt, hjh. Hamburg, kapt. Rudolf Schult, f. 26 05 22, forlot Kirkenes 16.2. Best.sted: Baltimore.»

Den 21. februar ble Kriminalpolitisentralen, Oslo, anmodet om bistand til å få undersøkt hvor “Proserpina» befant seg 17. februar i tidsrommet kl. 20.00 – 24.00.

Av logg fra Senja politikammer 2. mars 1978 siteres:

«mottatt svar fra Kripos, Oslo, i anledn. forespørselen om den vest-tyske båten m/s «Proserpina». Ingen mistanke om at m/s Proserpina var i det aktuelle området på angjeldende tidspunkt.»

Av oversendte telex av 2. mars 1978 fra Interpol Wiesbaden siteres:

«m/s Proserpina tilhører rederiet laeisz i hamburg. på forespørsel har skipets kaptein underrettet rederiet laeisz i hamburg som følger: avreise kirkenes 16.2.78 kl. 1930. posisjon 17.2.78 kl. 2130: 71 grader 09 minutter nord, 23 grader 04 minutter øst. tarhalsen fyr kontrollstasjon peilet 163 grader, avstand 17.4 sjømil. korrekt kurs 248 grader. proserpina passerte området hvor skipbruddet angivelig var foregått 18.2.78. ca. kl. 11.00 i en avstand av 25.2 mil. under turen ultra kortbølge vhf på broen alltid på for lytting. alle navigasjonsdata er tilgjengelige. det regnes med ankomst til baltimore 2 mars 78 ved middagstid.»

Den 22. mars mottok Senja politikammer telegram fra Interpol, Washington, USA i anledning forespørselen. Av telegrammet siteres:

«[…] angående forliset av den norske båt «Utvik Senior» og båten M/V Proserpina. Den amerikanske kystvakten meddeler at muligheter var tilstede for at M/V Proserpina kolliderte med Utvik Senior, med at dette er høyst usannsynlig. Det foreligger ikke flere opplysninger.»

Kommisjonen tok på bakgrunn av ovennevnte den 25. mars 2004 kontakt med Kystverket i Honningsvåg, og fikk opplyst at fartøy på størrelse med «Proserpina», på vei til Baltimore, la kursen vestlig på seilas fra Kirkenes.

På bakgrunn av opplysningene i saken legger kommisjonen til grunn som lite sannsynlig at «Proserpina» befant seg i havariområdet på forlistidspunktet.

9.14 Fartøy observert fra «Prestfjord»

Av rapport fra Senja politikammer, datert 15. mars 1978, fremgår at skipper Ole Helge Holmøy på tråleren «Prestfjord» tidlig på ettermiddagen den 17. februar 1978 observerte et for ham ukjent fartøy på tur nordover skipsleia i retning mot Finnmark, som teoretisk kunne rukket frem til det antatte havaristedet ca. kl. 22.00 – 23.00. «Prestfjord» var i posisjon N69 23, Ø15 22 kl. 22.35 den 17. februar 1978. 50

I politiavhør den 6. april 2004 har Holmøy forklart at «Prestfjord» på tidspunktet observasjonen ble foretatt lå og bakket på været, i området rundt den posisjonen som var oppgitt i 1978. Han så ikke båten, kun lanterneføringen på denne. Ut fra signalføringen med to hvite lanterner tett sammen, antok han at det kunne dreie seg om en taubåt eller et lignende fartøy. Han observerte båten i normal seilingslei, vest i havet sett fra egen båt, og mente båten gikk på nordøstlig kurs. Holmøy hadde ingen antagelse om hastigheten, utover at det var sannsynlig at denne var redusert ut fra det dårlige været på tidspunktet. 51

Det er ikke opplyst når på dagen observasjonen fant sted, dog slik at dette skjedde tidlig på ettermiddagen. Holmøy anga i 1978 at det fartøyet han observerte teoretisk kunne ha rukket frem til det antatte havaristedet ca. kl. 22.00 – 23.00. Ved å løselig beregne fartøyets hastighet til ca. 6 – 7 nautiske mil under de rådende værforhold, ville observasjonen ha funnet sted ca. kl. 15.00 samme dag. I tilfelle fartøyet ikke svingte inn mot havaristedet, men fortsatte i normal seilingslei nordover ville fartøyet passert området for den angitte posisjon for radarobservasjonen fra Hillesøyradaren ca. kl. 21.00 – 22.00, jf. 9.2. I et slikt tilfelle finner kommisjonen det lite sannsynlig at det var dette fartøyet som ble observert i dette området kl. 24.00.

Kommisjonen har ingen holdepunkter for at det fartøy som ble observert har beveget seg innover mot land i tiden etter observasjonen. Da kun fartøyets lanterneføring ble observert, foreligger ingen sikre opplysninger om fartøystype, nasjonalitet og størrelse.

På bakgrunn av opplysningene i saken finner kommisjonen likevel ikke å kunne utelukke at fartøyet kan ha befunnet seg i havariområdet på forlistidspunktet.

9.15 Øvrige opplysninger om observasjoner

I kommisjonsmøte 11. september 2002 ble det forøvrig forklart om observasjon av ytterligere ett fartøy fra «Aarvak» og om observasjon av radarekko fra «Vestvågøy» den 17. februar 1978. I møte 2. desember 2002 ble det opplyst om observasjon av radarekko fra «Johan Martin». 52 Kommisjonen finner ikke å kunne tillegge disse opplysningene avgjørende vekt. For så vidt gjelder opplysningene fra «Aarvak» og «Johan Martin», er disse observasjonene ikke er fremkommet i den kontakt med politiet begge vitnene hadde kort tid etter forliset. Opplysningene fra «Vestvågøy» er ikke meddelt i den skriftlige orientering som ble oversendt politiet kort tid etter forliset. 53 Kommisjonen kan forøvrig ikke se at de tidspunkt som er opplyst for observasjonene er i overensstemmelse med de tidspunkter for fartøyenes posisjoner og fart som er opplyst i politiavhør og i den skriftlige orienteringen til politiet.

Kommisjonen legger til grunn at de observasjoner som er opplyst kan skyldes en forveksling med andre opplevelser på fiskefeltene. Slike feilerindringer finner kommisjonen naturlig på bakgrunn av den lange tiden som er gått siden forliset.