8 Kartlegging av fartøysbevegelser på havet i det aktuelle tidsrom og område

8.1 Innledning

Undersøkelseskommisjonen har sett det som en viktig å innhente en så vidt fullstendig oversikt som mulig over hvilke fartøy og fly som kan ha befunnet seg i området, for å avklare om det kan være gjort observasjoner som kunne bidra til å avklare årsaken til «Utvik Seniors» forlis.

I dette arbeidet er det innhentet dokumentasjon i ulike tilgjengelige arkiver. Ut over dette har kommisjonen mottatt forklaring fra en rekke vitner.

Ut fra vitneforklaringer fremkommer at det generelt var stor skipstrafikk i området. Foruten fiskebåter passerte både sivil og militær skipsfart havområdet utenfor Senja både i nordlig og sydlig retning, fra territorialgrensen (4 nautiske mil) og utover.

Nedenfor redegjøres for kommisjonens henvendelser til Forsvaret, den lokale fiskeflåten og øvrige fiskefartøy, losvesen, havnemyndigheter, fiskerimyndigheter, presse, utenlandske myndigheter og NATO.

8.2 Innhenting av opplysninger fra Forsvaret

Havområdene utenfor Nord-Norge hadde betydelig nasjonal militær aktivitet og en rekke militære installasjoner, og var også arena for militær øvelsesaktivitet for styrker fra Norge og andre NATO-land. For å oppnå en oversikt over hvilke opplysninger Forsvaret eventuelt vil kunne bidra med har kommisjonen funnet det nødvendig å innhente en oversikt over Forsvarets organisasjon og installasjoner på tidspunktet for ulykken.

Kommisjonen har hatt omfattende kontakt med Forsvaret for å avklare om det skulle foreligge relevante opplysninger i Forsvarets arkiver eller hos personell som tjenestegjorde i Forsvaret på tidspunktet for forliset.

Av de opplysninger som er innhentet gjennom vitneavhør og dokumentasjon, fremkommer at Forsvaret iverksatte undersøkelser i sin egen organisasjon kort tid etter forliset. Av logg fra Senja politikammer fremgår at forespørsler ble rettet både til Forsvarskommando Nord-Norge og Harstad Sjøforsvarsdistrikt. Forsvaret mottok også forespørsler fra den tidligere kommisjon, etter at denne ble oppnevnt. 1

8.2.1 Forsvarskommando Nord-Norge (FKN)

Forsvarskommando Nord-Norge var i 1978 ledet av Øverstkommanderende for Nord-Norge (ØKN). I henhold til instruks var ØKN ansvarlig for å sørge for overvåking og varsling i og omkring eget kommandodistrikt til lands, til sjøs og i luften. Overvåkingen av norsk sjøområde innenfor ØKNs ansvarsområde fremgår i vedlagte direktiv fra ØKN. 2 Av direktivet fremgår at dette oppdrag til dels ble utøvd direkte fra FKN ved bruk av marinefartøyer (KNM) og kystvaktfartøyer (K/V), fly og kystradar og til dels av sjøforsvarsdistriktene med de midler de disponerte, samt andre ledd, sivile og militære. Overvåkingen av norsk sjøområde i Nord-Norge ble ledet via Kommandøren for sjøstridskreftene i Nord-Norge og dennes sjøoperasjonssenter.

FKN var organisert med fellesoperasjonsrom, sjøoperasjonsrom, luftoperasjonsrom og landoperasjonsrom samt felles etterretningsrom. Sjøoperasjonsrom, luftoperasjonsrom og landoperasjonsrom meldte videre innen FKN til fellesoperasjonsrom og felles etterretningsrom.

8.2.2 Sjøoperasjonssenteret

Sjøoperasjonssenteret (Sjøops) lå på Reitan og var i 1978 ledet av Kommandøren for sjøstridskreftene i Nord-Norge. Fly, marine- og kystvaktfartøyene og kystradarkjeden ble ledet fra hovedkvarteret på Reitan for overvåking av norsk sjøområde og tilstøtende område. Sjøforsvarsdistriktene var samtidig pålagt å etablere og koordinere drift av overvåkings- og rapporteringstjenesten for norsk sjøområde innen sine respektive distrikt, med prioritet til norsk indre farvann. Inn til Sjøoperasjonssenteret kom signalene fra kystradarkjeden samt meldinger fra sjøforsvarsdistriktene, kystvakten og fartøyer.

Kilde: Forsvarets overkommando/ Forsvarsstaben

Sjef ved Sjøoperasjonssenteret i 1978, daværende kommandørkaptein Ole Kristian Thomesen, har den 21. mai 2003 opplyst til kommisjonen at trafikk utenfor Nord-Norge ble registrert gjennom luftovervåking, hovedsaklig ved bruk av Orionfly fra Andøya, tidvis også ved bruk av jagerfly, Sea King eller Twin Otter. Videre ble trafikken registrert ved hjelp av kystradarer – som overførte radarbildet direkte til Sjøoperasjonssenteret – samt kystvakt, bruksvakt og marine. Disse hadde stående ordre om identifikasjon og rapportering av østblokktrafikk. Meldinger fra Orionfly samt britiske og amerikanske havovervåkingsfly ble sendt til MAOC (Maritime Air Operation Centre) som hadde operasjonsrom på Reitan. Herfra ble de formidlet til Sjøoperasjonssenteret, Felles etterretningsrom (FERO) og FO/E, MAOC i Petrievie i Skottland og MAOC ved den amerikanske base i Keflavik. Det var videre samarbeid med losvesenet på Tranøy, Lødingen, Honningsvåg og kystverket ved bl.a. fyrtjenesen. Forsvaret fikk tidvis melding fra Widerøefly om ubåtobservasjoner. Sjøforsvarsdistriktene sendte melding om observasjoner rutinemessig. Meldingene var ikke vedlagt logg fra radarobservasjoner. De meldinger som hadde etterretningsmessig betydning ble oversendt Felles etterretningsrom (FERO). Dette gjaldt meldinger om fartøy fra andre nasjoner, både allierte og østblokkland. Kystvaktfartøyene sendte rutinemessig melding to ganger pr. døgn til Sjøoperasjonssenteret. Kontakten forøvrig med kystvakt og bruksvakt ble ivaretatt av kystvaktsoffiserene ved Sjøoperasjonssenteret. 3

Forsvaret har gitt uttrykk for at fartøyer i ordinær seilas langs kysten i stor grad ble oppdaget av første radar i sør/nord og fulgt til siste radar i nord/sør. 4

Skipstrafikken utenfor Senja ble registrert av to kystradarstasjoner – Langenes nord på Langøya og Hillesøy på Sommarøy. 5

Kystradarene hadde som hovedhensikt å overvåke og kontrollere skipstrafikk langs kysten fra området rundt territorialgrensen (4 nautiske mil) og noe utover. Generelt hadde kystradarkjeden den gangen en rekkevidde på 64 nm nominelt, dog avhengig av vær- og atmosfæriske forhold. Etter det kommisjonen har fått opplyst var radardekningen fra Hillesøy og Langenes tilfredsstillende i området utenfor Senja fra omkring 4 nautiske mil og noe utover. Radardekningen nærmere land (innenfor 4 nautiske mil) fra disse to stasjonene var mer begrenset. Radaren på Langenes hadde under normale forhold ingen til liten dekning i det område hvor «Utvik Senior» forliste. Radardekningen fra Hillesøy hadde begrensninger fra Kjølva og innover på grunn av fjellformasjonene. 6

Forsvaret har opplyst at det i tillegg til radaroperatørene ved Sjøoperasjonssenteret, var bemanning på døgnbasis med menige mannskaper ute ved kystradarene. Disse fungerte som en back-up dersom linken mellom radarene og Sjøoperasjonssenteret ble brutt. Da tok operatørene ute ved radarene over, og rapporterte manuelt inn til plottet ved Sjøoperasjonssenteret. Sjøoperasjonssenteret og sjøforsvarsdistriktene mottok også innrapportering fra sivilbefolkningen på land eller på sjøen samt fiskeflåten. 7

8.2.2.1 Radarovervåkingen ved Sjøoperasjonssenteret

Daværende sjøkommandør ved FKN, Robert Helseth, har den 18. mars 2004 forklart at han i 1976/77 tok initiativ til at radarovervåkingen ble flyttet fra kystradarstasjonene til Reitan. Dette hadde sin bakgrunn i at overvåkingen fra radaroperatørene tidligere hadde vært tilfeldig, og at det på enkelte steder kun hadde blitt meldt om ca 30 % av de observasjonene som ble gjort. Åtte radarskjermer ble opprettet på Reitan. Disse var plassert på strekningen fra Træna til Vardø. Etter at radarovervåkingen ble overtatt av Sjøobs på Reitan, fungerte denne tilfredsstillende, dog slik at den nok fortsatt var avhengig av den person som betjente radaren til enhver tid. Han har forklart at alle fartøy ble registrert og plottet i plotterommet med fettstift. Det var ikke opp til den enkelte menige om et fartøy skulle registreres. 8

Kilde: Forsvarets overkommando/ Forsvarsstaben

Tore Johannes Lysfjord, som på tidspunktet for forliset var radaroffiser ved Sjøoperasjonssenteret, har den 21. mai 2003 forklart at det var 5 lag med menige som gikk i turnus ved radarene. Hvert av lagene, som besto av 6 personer, hadde en lagleder. Lagleder overvåket og fordelte arbeidsoppgavene blant de menige i laget. Radarrommet var utstyrt med 8 radarskjermer som vanligvis ble betjent av to radaroperatører av gangen. Radaroperatørene loggførte radarobservasjonene og meldte disse til plotterommet, som plottet observasjonene med fettstift på et tavlekart. De fartøy som ble loggført og plottet var i det vesentlige fartøy (ubåter og overflatefartøy) fra østblokkland eller ukjente fartøy. Fiskefartøy ble ikke loggført. Han trodde heller ikke at kjente norske marinefartøy eller kjente allierte fartøy ble loggført. Identifikasjon skjedde ofte gjennom IFF 9 som viste seg som en kode på radaren.

Vaktsjefen, som på sin vakt hadde ansvaret for hele KOMSJØNORD, hadde kontor på et operasjonsrom som hadde full oversikt over plotterommet. På kontoret hadde han også en radarmonitor hvor han enkeltvis kunne ta inn samtlige av de radarmeldinger som fremkom på radarrommet. Han mottok jevnlig signaler fra sambandsavdelingen. Dersom noen av disse skulle plottes ble dette meddelt plotterommet. Vaktsjefen gjorde tjeneste etter arbeidstidens slutt og frem til arbeidstidens begynnelse neste morgen. Vakttjenesten skjedde som hvilende vakt, men på grunn av arbeidsbelastningen var det sjelden vakthavende fikk anledning til å sove. 10

Kjetil Mellemstuen avtjente førstegangstjeneste ved Sjøoperasjonssenteret som radarplotter i februar 1978. Han har den 19. mai 2003 forklart at observasjonene fra radarene ble rapportert hver halvtime til plotterommet hvor de ble inntegnet på kart. Signalene ble visket ut på plotterommet etterhvert som de forsvant. De målte avstand og grad på signalene og beregnet ut fra dette kurs og fart. De var mest interessert i russiske fartøyer. Hvis det var fartøy som hadde en hastighet på mer enn 20 nautiske mil ble dette rapportert til daghavende på dagtid. På kvelden og nattestid plaget de sjelden vakthavende. Plotteleder vurderte i hvert enkelt tilfelle om det var behov for å ta kontakt med vakthavende. Det kom også en del meldinger inn til Sjøoperasjonssenteret fra 333 skvadronen på Andøya (orionfly), fiskerioppsynet, kystvakta og jagerfly. Disse meldingene kom inn som telefaks eller over fjernskrivere, og ble gitt til vakthavende offiser som igjen ga dem til plotteleder. Observasjonene ble nedtegnet og formidlet til alle offiserene på Reitan som hadde interesse av disse.

I enkelte tilfelle førte observasjonene på radarrommene til at det ble sendt ut jagerfly for å identifisere fartøyet. Også sivile båter ble registrert på radaren og loggført. Hvis det var flere fiskebåter som lå sammen på feltet ble disse sirklet inn. Hvis en av båtene brøt ut av sirkelen, ble disse fulgt så lenge de kunne ses på radaren. De fikk daglige meldinger om ubåtobservasjoner gjort av fly eller fartøy. Enkelte av disse ble også observert på radaren, men signalene forsvant som regel fort.

Av de seks som til enhver tid var på skift satt en eller to ved radaren, mens fire stykker satt inne på plotterommet, en av disse ved sentralbordet. Arbeidet gikk på skift, hvor de som overvåket radarene ble avløst ca hver andre time. Radarene ble overvåket hele tiden. Den eller de som overvåket disse satt på en kontorstol og skjøv seg jevnlig langs med de forskjellige radarene. Hvis det kom flere signaler samtidig, ble de avtegnet med fettstift og nedtegnet fortløpende. Regelen var at de skulle signere i loggbøkene for hver enkelt observasjon som ble foretatt. Dette var likevel en regel som ikke ble fulgt så nøye. Årvåkenheten til de som passet radarene kunne nok være noe mer redusert om kvelden og natten enn om dagen, da det var offiserer til stede. I enkelte tilfelle var det også linkstøy på noen eller samtlige radarer, noe som gjorde det umulig å foreta observasjoner. Vaktskiftene varte fra kl. 08.00 – 16.00, 16.00 – 24.00 og 24.00 – 08.00. Ved avløsning ble det nye vaktlaget satt inn i hva som hadde skjedd i løpet av natten. Orienteringen ble foretatt av hver enkelt ovenfor den som avløste ham. 11

Tidligere sjef for Sjøoperasjonssenteret Ole Kristian Thomesen har den 21. mai 2003 opplyst at han mente fartøy på 50 meter eller mer ville blitt loggført på Sjøoperasjonssenteret. Han kunne likevel ikke si med sikkerhet om kjente militære fartøy ble loggført. Uoppmerksomhet hos radaroperatørene eller dårlig vær kunne også ha medført at radarsignaler ikke ble registrert eller loggført. 12

I brev fra Forsvaret er det opplyst at kystradar og andre radarsett i hovedsak ble betjent av vernepliktig personell. Dyktigheten til operatørene ble i stor grad vunnet ved erfaring og oppfølging av det befal som ledet dem, og det tok noen måneder for en operatør å kunne betjene radarsettene på tilfredsstillende måte. Personell stasjonert ved kystradarstasjonene ble kun aktivisert for manuell rapportering over telefon når link fra radarstasjonene til Sjøoperasjonssenteret var ute av drift. I tillegg ble det holdt ukentlige øvelser med rapportering over telefon. Disse ble alltid holdt i arbeidstiden og var for opprettholdelse og trening av slik kunnskap. 13

Kommisjonen har forsøkt å oppnå tilgang til de radardagbøker som ble ført ved den enkelte radar og vaktsjefjournalene fra dagene rundt forliset. Disse har ikke vært tilgjengelige.

Forsvarets overkommando har opplyst at radardagboken ut fra retningslinjer skrevet foran i boken skulle lagres i 3 måneder etter bruk. 14 Det er videre opplyst at radardagbøkene og vaktsjefjournalene etter all sannsynlighet har blitt makulert ved omlokalisering av Sjøoperasjonssenteret i fjellet høsten 1983. 15

På bakgrunn av mangelen på skriftlig dokumentasjon, har kommisjonen søkt å komme i kontakt med menige og befal som tjenestegjorde i sentrale posisjoner i tidspunktet for forliset. Forsvaret har ikke hatt tilgjengelig vaktlister med oversikt over hvilke menige og offiserer som var på vakt på Sjøoperasjonssenteret på tidspunktet for «Utvik Senior» forlis. Det har videre kun vært mulig å innhente begrenset oversikt over hvilke menige og befal som tjenestegjorde ved Forsvarskommando Nord-Norge på tidspunktet. På bakgrunn av de opplysninger som har vært tilgjengelige, har kommisjonen søkt å få oversikt over personell som var stasjonert på Sjøoperasjonssenteret i tidsrommet rundt forliset av «Utvik Senior». Etter de undersøkelser som er foretatt mener kommisjonen å ha innhentet oversikt over en vesentlig del av det personell som tjenestegjorde på tidspunktet. Videre mener kommisjonen å ha oversikt over det vaktlag som tjenestegjorde fra kl. 16.00 til kl. 24.00 den 17. februar 1978, dog slik at det ikke har vært mulig å fastslå dette med sikkerhet. Enkelte av radaroperatørene har avgitt forklaring for kommisjonen. Opplysninger som er fremkommet om observasjoner er gjengitt under punkt 9.1 og 9.2.

8.2.3 Felles etterretningsrom

Daværende orlogskaptein Jens Rist, som i 1978 hadde stilling som sjef for Felles etterretningsrom (FERO) i FKN med grad orlogskaptein, har forklart at FERO besto av sju personer. 16 Foruten ham, besto avdelingen av to offiserer fra sjøforsvaret, to fra luftforsvaret og to fra hæren. De hadde som oppgave å følge med alt av sovjetisk aktivitet på sjøen, i luften og på land. Til dette benyttet de Orionfly, kystvakt og sjøforsvarets fartøy, fyrstasjoner, grensevakt og fikk også en del opplysninger fra den elektroniske delen av E-tjenesten. I tillegg innhentet de opplysninger fra alle relevante kilder, herunder sivile. De fikk også opplysninger fra NATO gjennom blant annet SINCNORTH og SACLANT. Dersom de mottok opplysninger om observasjoner de anså interessante, anmodet de den operative delen av FKN til å foreta nærmere undersøkelser med de ressurser som var hensiktsmessige. Dette kunne dreie seg om fly, marinebåter, radarer, fyrvoktere mv.

Av Rists forklaring siteres:

«Vitnet husker ulykken, men ikke detaljene om denne. Han husker at de arbeidet for å finne ut om det hadde vært fartøyer i området, uten at de fant opplysninger om dette. Det var FERO som sto ansvarlig for innhenting og samling av opplysninger. Avdelingen sto også ansvarlig for vurdering av de opplysningene som innkom. Det innkom ingen opplysninger fra E-tjenesten som indikerte at det hadde vært ukjent aktivitet i området. Han kan heller ikke huske at det kom meldinger fra SJØOPS som indikerte at fartøy skulle ha passert området.» 17

8.2.4 Norske marinefartøy i området

Norske marinefartøy som kom nord for Rørvik ble automatisk operativt underlagt FKN ved Sjøoperasjonssenteret. 18

Daværende sjøkommandør Helseth har forklart at han etter ulykken innhentet utskrift av loggbøker fra samtlige norske marinefartøy som befant seg i Nord-Norge. Etter at det i pressen i lengre tid ble spekulert i at et norsk marinefartøy kunne vært innblandet ved forliset, innhentet generalinspektøren for sjøforsvaret utskrift av loggbøker for samtlige norske marinefartøy. Etter dette kunne forsvaret bevise at ingen norske marinefartøy kunne ha vært involvert i forliset. 19

Loggbøker for større norske marinefartøy er utlevert til og gjennomgått av kommisjonen. Av loggbøkene fremgår det at to av de fem fregattene Forsvaret disponerte, befant seg i Nord-Norge. Disse, KNM «Stavanger» og KNM «Trondheim», lå til kai i Harstad i tidsrommet fra henholdsvis 7. februar og 10. februar til 20. februar 1978. Av de øvrige tre fregatter lå, KNM «Narvik» og KNM «Oslo» til kai på Haakonsvern, mens , KNM «Bergen», var til reparasjon ved A/S Horten Verft. Av 2 norske korvetter fremgår at begge, KNM «Sleipner» og KNM «Æger», lå til kai i Narvik fra 17. februar til 20. februar 1978. Av de ubåtene Forsvaret disponerte var tre, KNM «Kunna», KNM «Sklinna» og KNM «Utsira», stasjonert i Nord-Norge i februar 1978. Disse lå alle tre til kai i Harstad fra 17. februar til 20. februar 1978. Av de øvrige befant to seg i Skottland, fire befant seg på Haakonsvern, mens fem ikke var operative på tidspunktet. 20

Kysteskadrens vinterkonkurranser ble avholdt i Harstad i perioden 14. – 19. februar 1978. Av rapport etter Kysteskadrens vinterkonkurranser 1978 fremgår at blant annet mannskap fra KNM «Stavanger», KNM «Trondheim», KNM «Vidar» og UVB-skvadron nr. 2 deltok i vinterkonkurransene. 21

Øvelse Squadex 78 ble gjennomført i området i perioden 20. februar – 3. mars 1978. Av rapporten etter øvelsen fremgår at fartøyene KNM «Trondheim», KNM «Stavanger», KNM «Sleipner», KNM «Æger», KNM «Sklinna», KNM «Utsira», KNM «Kunna» samt mineleggeren KNM «Vidar» og to TKB skvadroner deltok. 22

Ole Kristian Thomesen har forklart at tidligere forsvarssjef Zeiner Gundersen på begynnelsen av 1970-tallet utarbeidet et direktiv, «direktiv for tilstedeværelse i Nord-Norge», som bestemte hvor mange marinefartøy inkl. ubåter som til enhver tid skulle være til stede i Nord-Norge. Han mente dette dreide seg om 2 fregatter, 4 ubåter og 2 MTB-skvadroner og 1 minelegger, uten at han kunne si dette sikkert. Han kunne ikke huske om korvetter var inkludert i direktivet. 23

Det forligger ikke opplysninger som skulle tilsi at norske marinefartøy befant seg i området utenfor Senja på det tidspunkt forliset fant sted.

8.2.5 Sjøforsvarsdistrikt

Av øverstkommanderende i Nord-Norges direktiv for overvåking av norsk sjøområde i fredstid fremgår at sjøforsvarsdistriktene «pålegges å etablere og koordinere drift av overvåkings- og rapporteringstjenesten for Norsk Sjøområde innen sine respektive distrikt med prioritet til Norsk Indre farvann». 24

Etter direktivet skal dette gjøres i samarbeid med de øvrige forsvarsgrener, sjøheimevernet, politiet, losvesenet og andre sivile instanser innen distriktet ved å opprette overvåkings- og meldekontakter fra faste militære installasjoner, heimevernet i samråd med landforsvarene, sjøheimevernet, offentlige tjenestemenn som plikter å hjelpe de sjømilitære myndigheter i oppsynet langs kysten samt andre kilder. Den overvåkingsorganisasjon som sjøforsvarsdistriktene etablerte skulle ha som oppgave å sikre full kontroll med fremmede ikke militære fartøyers bevegelse inne norsk sjøområde. Videre hadde den som oppgave å registrere og rapportere spesielle hendelser som kunne ha etterretnings- og sikkerhetsmessig interesse, herunder fremmede eller ukjente fartøy/ubåter, fartøy som ikke fulgte hovedleden eller som på annen måte avvek fra normal seilas, observasjon av signallys, bluss og lignende, funn av bøyer og andre uidentifiserte gjenstander, utenlandske lystfartøyers bevegelser samt utenlandske «ekspedisjoner» som driver dykking i forbudt sjøområde. All trafikk av østblokkfartøyer i norsk sjøområde skulle meldes til FKN. FKN skulle ha en daglig melding med rapport over all østblokktrafikk i norsk sjøområde innen de respektive sjøforsvarsdistrikt. Denne skulle baseres på siste døgns trafikk og gi status i rapporteringsøyeblikket. Telefonrapport skulle gis når østblokkfartøyer ankom, eller forlot norsk sjøområde innen FKN samt ved uregelmessigheter i trafikken og andre hendelser av spesiell interesse.

Av brev fra Forsvarets overkommando av 19. februar 2003 vedrørende sjøforsvarsdistriktenes (SD) overvåkning av farvannene i respektive distrikter siteres:

«Overvåkning av indre led og farvann ble i stor grad ivaretatt av Sjøforsvarsdistriktene med underlagt og samarbeidende enheter. Kgl res av 9. febr 68 ga regler for om såkalte «forbudte sjøområder» i norsk indre farvann. Fremmede ikke militære fartøyer måtte her følge bestemte seilingsleder. Fartøyer over 50 br reg tonn måtte ha norsk statslos om bord. Indre farvann på strekningen Honningsvåg – til Vestfjorden var forbudt sjøområde i 1978.

Sjøforsvarsdistriktene innhentet opplysninger primært fra havne/loskontorer og fartøyene ble meldt når de passerte forter og signalstasjoner […].

Denne informasjon ble kontinuerlig videresendt fra SD til FKN/Sjøops, med en oppsummerende melding hver morgen. FKN/Sjøops førte plott/oversiktstavle over disse fartøyer.

I tillegg til dette hadde sjøforsvarsdistriktene enkle radarer på egne stasjoner og fyr. Disse ble i fredstid kun bemannet og brukt under øvelser […]. En radar på Krøttøy opererte kontinuerlig. Kystmeldemenn på fyr og andre steder meldte forhold de mente var av spesiell interesse.» 25

Forsvarets overkommando har i brev av 8. november 2002 redegjort for hvilke installasjoner som stod for overvåkingen av skipstrafikken på indre led:

«Kystradarene dekker altså bare i liten grad indre led. Eneste registrering av aktivitet i indre led var det som signalstasjonene ved Nes (Narvik SD), Trondenes, Skrolsvik, Grøtavær og Krøttøy (alle Harstad SD) og Rødbergodden (Tromsø SD) registrerte. Alle disse distriktene er som kjent nedlagt i dag.» 26

Harstad sjøforsvarsdistrikt og Tromsø sjøforsvarsdistrikt dekket indre led på hver side av Senja.

8.2.5.1 Harstad sjøforsvarsdistrikt (HSD)

Trondenes fort, Skrolsvik fort, Grøtavær fort og Krøttøy radarstasjon tillå Harstad sjøforsvarsdistrikt (HSD) i 1978. Kun Krøttøy radarstasjon hadde kontinuerlig radarovervåking. Fortene Skrolsvik og Grøtavær hadde radarer som kun ble benyttet når fortene trente sine mannskaper eller deltok i øvelser. Ved Trondenes fort var det døgnkontinuerlig optisk tjeneste.

Forsvaret har meddelt kommisjonen at man ikke har lyktes i å oppspore loggboken fra HSD som omfattet tidsrommet for forliset. Det er opplyst at alle aktuelle arkiver i Forsvaret og i Forsvarets avdeling i Riksarkivet er gjennomgått, samtidig som avdelinger og enkeltpersoner har lett på steder hvor gammelt materiale kan ha vært forlagt. 27

Under punkt 9.3 er det redegjort for opplysning om fartøysbevegelse som skal ha blitt meddelt enten fra Harstad sjøforsvarsdistrikt eller fra Sjøoperasjonssenteret.

8.2.5.2 Tromsø sjøforsvarsdistrikt (TRSD)

Tromsø sjøforsvarsdistrikt omfattet installasjonene Gibostad fort, Grøtsund fort og Rødbergodden fort. 31 Rødbergodden fort kontrollerte skipstrafikk inn og ut av Malangen. Til overvåkingen ble benyttet radar og visuell utkikk. 32

Forsvaret har opplyst overfor kommisjonen at arkivene er grundig gjennomsøkt i tillegg til at alt materiale innsamlet i forbindelse med nedleggelsen av Rødbergodden fort og signalstasjon er gjennomgått uten at logger, rapporter eller andre relevante dokumenter er funnet. 33

Av politilogg fremgår at observasjon av fartøy ble gjort fra Rødbergodden fort kvelden 17. februar 1978. Opplysninger som er fremkommet om observasjoner er gjengitt under punkt 9.11.

8.2.6 Kystvaktskvadron Nord

Kystvaktskvadronen Nord-Norge hadde ansvaret for kystvaktsfartøy og bruksvaktfartøy i regionen. Regionen dekket fra Rørvik i sør til Grense Jakobselv i øst, og så langt nord isen tillot. Dette inkluderte Svalbard og Bjørnøya. På tidspunktet var det fem regulære kystvaktfartøy, «Heimdal», «Farm», «Senja», «Nordkapp» og «Nornen» samt enkelte innleide fartøyer som ble benyttet til kystvakt. Det var forøvrig ca. 20 bruksvaktfartøy i regionen.

Bruksvakten passet på fiskernes faste bruk og varslet kystvakten dersom trålere likevel skulle komme for nær. I slike tilfelle varslet vitnet et kystvaktfartøy og ba det dra til stedet. Samtidig ble Sjøoperasjonssenteret informert om episoden. Ombord i kystvaktfartøyene ble det ført fiskeridagbøker over aktiviteten

For KOMSJØNORD utførte kystvakten overvåking og identifisering av fartøy og redningstjeneste. 34

Bruks- og kystvaktfartøyene rapportere rutinemessig alle fiskefartøy de observerte både innenlandske og utenlandske. Disse opplysningene ble ført både i fiskeridagbøkene og i de rapporter Kystvaktskvadron Nord utarbeidet. Kommisjonen har fått oversendt kopi av fiskeridagbok fra Kystvaktskvadron Nord for perioden 11. februar – 11. mars 1978. 35

Observasjoner av ukjente fartøy ble gjort av militære og sivile fartøy. Kommisjonen har fått opplyst at slike observasjoner blant annet ble meldt på særskilte skjemaer, «fremmedskjema», til FKN. Forsvaret har meddelt ikke å inneha rapporter eller meldinger som sier noe om observasjoner i det aktuelle område og tidsrom arkivert. Det er opplyst at alle relevante arkiver tilhørende Forsvarets avdelinger i Nord-Norge, Forsvarets etterretningstjeneste samt sentrale arkiver er gjennomsøkt. Også Nasjonal sikkerhetsmyndighet på Kolsås med Forsvarets sikkerhetsavdeling har søkt i sine arkiver. 36

8.2.6.1 Fartøyenes posisjoner den 17. februar 1978

Den 17. februar 1978 var kystvaktskipene K/V «Heimdal» og K/V «Farm» og bruksvaktskipene B/S «Aarvak» og B/S «Polartrans» i området.

KV «Heimdal» befant seg i henhold til loggbok kl. 19.00 på Nordtåga. Da værmeldingen var dårlig, bestemte de seg for å gå i le bak Hekkingen mens stormen raste. De kom i le bak Hekkingen kl. 21.50.

Av KV «Farms» loggbok fremgår at fartøyet passerte området utenfor Senja om kvelden 17. februar 1978.

«Polartrans» gikk inn mot Hekkingen sammen med tråleren «Vestvågøy» og «Heimdal». Kl. 21.30 var de 2 nautiske mil nord for Hekkingen. 37

«Aarvak» befant seg i området nord for Grimsbakken. Kl. 16.00 ble fartøyet anmodet av Roald Sørensen på «Senjasund» om å komme til Grimsbakken på grunn av det lå et ukjent større fartøy og drev mellom brukene deres. Etter å ha snakket med KV «Farm», begynte «Aarvak» i 16.30 tiden å bevege seg mot Grimsbakken. Kl. 19.30 bestemte de seg for å gå til havn I Senjahopen, da det var meldt storm og dårlig sikt. De ankom Senjahopen kl. 21.40. 38

Kyst- og bruksvaktsfartøyenes posisjoner og tidspunkt for disse er oppgitt i tabell 8.1. For kystvaktfartøyene er posisjonene hentet fra loggbøker. For bruksvaktfartøyene er posisjonene i det alt vesentlige beregnet ut fra opplysninger i avhør og plott på kart i den tidligere kommisjonens rapport av 19. januar 1979.

Opplysninger som er fremkommet om observasjoner fremkommer i punktene 9.7, 9.10 og 9.11.

8.2.7 Forsvarets etterretningstjeneste

Etter Forsvarssjefens oppdrag og operative direktiv til etterretningstjenesten av 1978 skal:

«Etterretningstjenesten[…] følge, registrere og holde oversikt over ikke-alliert militær aktivitet innen områder som støter opp mot norsk territorium og følge utviklingen innen andre områder av betydning for norsk sikkerhet.

Etterretningstjenesten skal dekke den militære trussel og forhold forbundet med denne og gi det etterretningsmessige grunnlag for norske forsvarstiltak i fred og krig.» 39

Kommisjonen har mottatt etterretningsrapport for 1978 fra FKN og nedgradert månedsrapport fra Forsvarets etterretningstjeneste (FO/E). Det er meddelt at opplysninger ut over dette er ikke registrert. 40

Rapportene omhandler ikke-alliert aktivitet som er registrert utenfor norsk territorialfarvann. Ut fra disse rapportene var det ikke enheter fra disse nasjoners styrker i det aktuelle området den 17. februar 1978, hverken i luften, over vann eller under vann. Etterretningsrapporten for 1978 fra FKN inneholder også informasjon om aktivitet fra sivile ikke-allierte fartøyer. Denne aktiviteten er knyttet til tidsrommet sommeren 1978, og til havområdene utenfor kysten av Finnmark. Det dreide seg alt vesentlig om stans og oppankring i norsk sjøområde. Ingen av rapportene gir detaljerte situasjonsdata for den enkelte dag i februar 1978.

I møte mellom Etterretningstjenesten og kommisjonen, ble det gitt en oversikt over hvilke tekniske muligheter Etterretningstjenesten hadde for registrering av trafikk i havområdene utenfor Senja. Det ble i møtet opplyst at Etterretningstjenesten ikke hadde systemer for radarovervåking i det aktuelle havområdet. Det ble opplyst at avlytting av radiofrekvenser og kommunikasjonsetterretning var konsentrert rundt spesifikke frekvenser som ble benyttet av «ikke-alliert» militær trafikk, samt at tjenesten ikke berørte trafikk relatert til sivil skipsfart eller alliert militær trafikk. Registreringene dreide seg om trafikk utenfor norsk territorium. I forbindelse med havariet ble alt tilgjengelig materiale kontrollert.

Grunnet vær- og deteksjonsforhold ville det ikke ha vært mulig å registrere en eventuell kollisjon i forlisområdet. En eventuell eksplosjon tilsvarende 5 kg TNT ekvivalent eller mer ville derimot ha blitt registrert. Analyser og etteranalyser av alt materiale som ble foretatt rundt tidspunktet for «Utvik Seniors» havari viste ingen registreringer som kan relateres til en eksplosjon. Lydbånd og utskrifter fra akustiske sensorer ble oppbevart i 90 dager før de ble makulert.

Etterretningstjenesten presiserte at eventuelle registreringer som de kunne ha hatt i tilknytning til havariet ville blitt meddelt – både denne kommisjonen og den tidligere kommisjonen. Spesielt ville registreringer som kunne relateres til at et «ikke-alliert» militært fartøy var skadet, eller hadde vært involvert i en eventuell kollisjon, sannsynligvis blitt registrert. Slike registreringer er ikke fremkommet.

Når det gjelder eventuelt billedmateriale av fartøyer i og utenfor havariområdet i angjeldende tidspunkt, ble slikt materiale makulert rutinemessig etter ca. 3 år. 41

To representanter fra Etterretningstjenesten har avgitt forklaring for kommisjonen i møte 16. mars 2004.

Nåværende seniorrådgiver Olav Aune, som på tidspunktet for forliset arbeidet som analytiker og saksbehandler, har forklart at Etterretningstjenesten hadde i oppdrag å følge ikke-alliert militær trafikk, både ubåter og overflatefartøy, med de ressurser de hadde så langt de kunne. Det alt vesentlige av utstyr var relatert til aktivitet østover og nordover.

Det ville ikke vært mulig å registrere kommunikasjon i området «Utvik Senior» gikk ned, på frekvenser på VHF, UHF og SHF . På HF (kortbølge) ville dette teoretisk kunne la seg gjøre. E-tjenesten hadde imidlertid ingen oppdrag som gikk ut på å dekke dette området. Aune ga uttrykk for at etter hans personlige oppfatning ville slik trafikk heller ikke ville blitt registrert tilfeldig, i tilfelle ville han anse dette som sensasjonelt. For å kunne oppfange trafikk som passerte eller hadde passert Senja, måtte man vite hvilken trafikk man så etter og kjenne kortbølgefrekvensene de sendte fra.

Aune har forklart at han selv ikke husker forliset, men at han i ettertid har fått vite at det kom en henvendelse fra ØKN til Etterretningstjenesten med spørsmål om de kunne bidra med opplysninger som kunne relateres til ulykken. Selv om han ikke husket dette konkret, var han sikker på at slike undersøkelser ble foretatt. Det som ble undersøkt var om det forelå logg fra operatør som hadde vært på frekvensen som eventuelt fartøyet hadde sendt fra, og om det forelå opptak av signaler på frekvensen med analog båndopptaker. Hvis man ikke kjente frekvensen på de fartøyer man søkte etter, ville det blitt stilt en generell forespørsel til stasjonene om man hadde noe som kunne indikere trafikk i det området det gjaldt. 42

Nåværende analysekonsulent Ragnar Schaug-Pettersen arbeidet i 1978 ved sonaravdelingen i Oslo. Han har forklart at det ut fra de faste installasjoner på tidspunktet ikke ville vært mulig å detektere signal fra fartøy i den posisjonen hvor motoren til «Utvik Senior» ble funnet. Dette fordi forlisstedet har så vidt lang avstand fra den faste installasjonen, samtidig som det ligger på grunt vann. Han var likevel sikker på at det ville vært mulig å oppfange en eksplosjon på forlisstedet som hadde hatt en styrke større enn 5 kg TNT ekvivalent. Til sammenligning opplyste han at den minste minen han kjente til har en sprengkraft på ca. 180 kg TNT ekvivalent.

Schaug-Pettersen har videre forklart at det etter forliset kom henvendelse fra FKN med forespørsel om det var registreringer som kunne relateres til forliset av «Utvik Senior». Papirutskrifter hvor støyen fra havaridagen var gjengitt, ble da undersøkt. I dagene fremover fikk de flere henvendelser med spørsmål om det var registrert fartøy som kunne være av interesse, og de undersøkte samtlige utskrifter for å finne fartøy også nord og sør for ulykkesstedet. Undersøkelsene gjaldt alle fartøy som kunne vært i området, både sivile og militære fartøy, uavhengig av nasjonalitet. Værforholdene var slik at det første fartøy ble detektert først om formiddagen den 19. februar 1978. De fant på bakgrunn av undersøkelsene ingen fartøy som kunne relateres til ulykken.

Utskriftene fra lyddetekteringen ble oppbevart i 90 dager. Det er kun tatt vare på spesielle utskrifter av marinefartøy i historisk øyemed, og med henblikk på utdanning. Ingen av de utskrifter som i dag foreligger i arkivet relaterer seg til området og tidspunktet for «Utvik Seniors» forlis. 43

8.3 Den lokale fiskeflåten og øvrige fartøy

Det ble foretatt politiavhør av en rekke skippere i 1978. Den tidligere kommisjonen mottok også enkelte forklaringer fra personer med kunnskap om «Utvik Senior» og de lokale forhold.

Undersøkelseskommisjonen har mottatt forklaringer fra personer som var på havet den 17. februar 1978, herunder også en del av dem som tidligere har avgitt forklaring for politiet. For så vidt gjelder de opplysninger som er fremkommet gjennom dette arbeidet med hensyn til observasjon av fartøysbevegelser vises det til punktene 9.5, 9.6, 9.8, 9.9, 9.12 og 9.14.

Ut fra de opplysningene som er fremkommet har kommisjonen utarbeidet en oversikt over hvilke fartøy som var på fiskefeltene utenfor Senja fra kl. 16.00 og utover kvelden på forlisdagen. I det etterfølgende er de lokale fiskefartøy listet opp, fordelt på de feltene de var på når de forlot og gikk til land.

8.4 Losvesen og havnemyndigheter

I henhold til logg fra Senja politikammer var politiet i tidsrommet 18. – 21. februar 1978 i kontakt med en rekke losstasjoner, havneloser og losoldermenn i den hensikt å kartlegge skipstrafikken i havområdet utenfor Senja omkring forlistidspunktet.

Ved brev av 30. januar 2003 rettet kommisjonen en forespørsel om Kystdirektoratet om de skulle inneha opplysninger i tilknytning til saken. 49 Kystdirektoratet opplyste i brev av 11. februar 2003 at de ikke hadde opplysninger i sine arkiver. 50 Losoldermannen i Nordland, Lødingen, og havnemyndighetene i Harstad og Tromsø er blitt kontaktet av etterforsker Rødås på vegne av kommisjonen, uten at det er fremkommet ytterligere opplysninger i saken.

8.5 Fiskerimyndigheter

Ved brev av 30. april 2003 rettet kommisjonen forespørsel til Fiskeridepartementet om de kunne bidra med opplysninger i anledning «Utvik Seniors» forlis. 51 På bakgrunn av nye opplysninger fremmet kommisjonen nye forespørsler til departementet 6. juni og 2. juli 2003. Dette gjaldt forespørsler om rapporter fra fly i kystvaktoppdrag, fiskeridagbøker og loggbøker. 52 Fiskeridepartementet opplyste i brev av 21. juli 2003, at man ikke hadde funnet noen opplysninger vedrørende «Utvik Seniors forlis ved søk i egne arkiver, samt at kommisjonens brev av 30. april og 6. juni var forelagt Fiskeridirektoratet og Kystdirektoratet. 53 I vedlagt brev av 8. juli 2003 fra Fiskeridirektoratet ble det opplyst at man var ikke i besittelse av aktivitetsdagbøker eller fiskeridagbøker fra Kystvaktskvadron Nord-Norge for 1978. Direktoratet opplyste forøvrig at en undersøkelse av fangstdagbøker fra konsumtrålere viste at ingen konsumtrålere var i aktivt fiske i det aktuelle området i dagene rundt forliset. Samtlige regionkontorer var tilskrevet, uten at det var funnet noen opplysninger av interesse.

Kommisjonen ba ved brev av 16. desember til Fiskeridepartementet om ytterligere opplysninger. 54 Brevet er opplyst videresendt fra Fiskeridepartementet til Fiskeridirektoratet. Nytt brev til Fiskeridirektoratet ble oversendt fra kommisjonen 23. februar 2004. 55 Ved Fiskeridirektoratets brev av 2. april 2004 ble kommisjonens henvendelse av 23. februar 2004 besvart. Oversendelsen omfattet opplysninger om utenlandske fartøy som hadde lisens for å fiske i norsk økonomisk sone nord for 62. breddegrad i 1978. Oversikten inneholder ikke opplysninger om fartøyenes posisjoner 17. februar 1978. 56

Kommisjonen har hittil ikke mottatt svar fra Fiskeridirektoratet på sine forespørsler av 2. juli og 16. desember 2003.

8.6 Politiets sikkerhetstjeneste

Kommisjonen har rettet forespørsel til Politiets sikkerhetstjeneste de skulle inneha opplysninger i tilknytning til saken. 57 I sitt svar til kommisjonen av 6. desember 2002 opplyser Politiets sikkerhetstjeneste de har foretatt en gjennomgang av sine arkiver med på tanke på dokumenter som kan være av interesse for kommisjonen. 58 De dokumenter Politiets sikkerhetstjeneste fant i sine arkiver refererer seg til funn av russiske skipspapirer på Senja og på Andøya. Av dokumentene fremgår at disse funnene ikke gir holdepunkter for at russiske skip befant seg i det aktuelle havområde ved tidspunktet for forliset av «Utvik Senior». I brev av 19. desember 2002 har Politiets sikkerhetstjeneste opplyst ikke å inneha relevant informasjon vedrørende øvelsen Arctic Express 78. 59

8.7 Utenlandske fartøy

Hovedbestemmelsene for kontrollen med fremmede ikke-militære fartøyers adgang til norsk territorium fremgikk av kongelig resolusjon 9. februar 1968. Denne resolusjon ga regler om såkalte «forbudte havområder» i norsk indre farevann. Fremmede ikke militære fartøyer måtte her følge bestemte seilingsleder. Fartøy over 50 brutto registreringstonn måtte ha norsk statslos om bord. Indre farevann på strekningen Honningsvåg til Vestfjorden var forbudt sjøområde i 1978. Fremmede ikke-militære fartøy har adgang til uskyldig gjennomfart på sjøterritoriet. Fremmede ikke-militære fartøy i ervervsmessig virksomhet fikk adgang til norsk indre farevann på visse vilkår. For øvrig måtte det innhentes tillatelse på forhånd ad diplomatisk vei dersom ikke-militære fartøy skulle ha adgang til indre farevann. Reglene gjaldt ethvert utenlandsk fartøy, herunder fiskefartøy og handelsfartøy. 60

Kommisjonen har på bakgrunn av dette regelverk forespurt Forsvarsdepartementet og Utenriksdepartementet om opplysninger vedrørende utenlandske fartøyers tilgang til norske farvann og havner. 61 Av oversendte anløpstillatelser for utenlandske fartøyer fremkommer ingen i det aktuelle området i det aktuelle tidsrom. 62

De fartøy som drev fiske i området ble registrert i fiskeridagbøkene og i de rapporter Kystvaktskvadron Nord-Norge utarbeidet. Det er ikke rapportert om utenlandske trålere i området hvor «Utvik Senior» forliste. 63

Kommisjonen har for øvrig også foretatt henvendelser til fiskerimyndighetene samt havnemyndigheter og losvesen, se punktene 8.3 og 8.4.

Hovedbestemmelsene for kontrollen med fremmede militære fartøyers adgang til norsk territorium fremgikk i 1978 av kongelig resolusjon 19. januar 1951 om regler for fremmede krigsskips og militære luftfartøyers adgang til norsk territorium under fredsforhold. I henhold til denne kunne slike anløp bare finne sted etter at det i hvert enkelt tilfelle var innhentet tillatelse fra norske myndigheter. Innenfor rammen av disse hovedbestemmelsene var det fastsatt særskilte regler for adgang til norsk territorium for militære fartøyer og krigsskip tilhørende NATO-land. Reglene for fremmede militære fartøyers adgang til norsk territorium under fredsforhold var fastsatt av Forsvarsdepartementet. Disse reglene ga Forsvarssjefen myndighet til å klarere allierte militære sjø- og luftfartøyer for adgang til norsk territorium når Forsvarsdepartementet på forhånd hadde approbert disse gjennom forelagte øvingsprogrammer. 64

Tidligere sjøkommandør Robert Helseth har forklart at i tilfelle allierte fartøy skulle delta i øvelser ble dette meldt minst 6 måneder i forveien gjennom Northwood. Ved høflighetsvisitter til norske havner fra allierte fartøy kunne dette bli meldt inntil 48 timer i forveien, som regel innkom søknad mye tidligere enn dette. 65

Kommisjonen rettet 20. august 2002 forespørsel til Forsvaret om informasjon vedrørende øvelsen Arctic Express 78 som ble gjennomført i området i februar – mars 1978. Opplysninger om øvelsen ble oversendt kommisjonen 19. februar og 2. april 2003. 66

Øvelsen Arctic Express 78 ble avholdt i tidsrommet 20. februar – 14. mars 1978 i Troms. I øvelsen deltok styrker fra Canada, Italia, Nederland, Storbritannia, USA og Vest-Tyskland foruten Norge. Følgende land deltok med observatører; Canada, Danmark, Finland, Frankrike, Jugoslavia, Nederland, Polen, Sovjetunionen, Storbritannia, Sverige, USA og Vest-Tyskland. Av operasjonsordre nr. 1 for øvelse Arctic Express 78 og avsluttende rapport for NATOs uttrykningsstyrkes feltøvelse Arctic Express 78 fremgår blant annet deltagende styrker, mål og hensikt med øvelsen, ansvarsforhold, kommando og kontroll og operasjonskonsepter for landstyrker og maritime styrker. Av operasjonsordren fremgår ikke når og hvordan de utenlandske styrkene ankom Nord-Norge for å delta i øvelsen Arctic Express 78. 67

I brev av 2. april 2003 fra Forsvarets overkommando fremgår at Forsvaret ikke har kunnet finne dokumenter eller annen skriftlig informasjon som kan bidra til belyse spørsmålet om når og hvordan de utenlandske styrkene ankom Nord-Norge. 68

Ved kommisjonens brev av 30.04.03 til Utenriksdepartementet ble det blant annet forespurt om departementet hadde opplysninger i tilknytning NATO-øvelsen Arctic Express – 78. På bakgrunn av opplysninger gitt i forklaring for kommisjonen 21. mai 2003 av tidligere sjef på Sjøoperasjonssenteret, Ole Kristian Thomesen, rettet kommisjonen ytterligere forespørsel til Utenriksdepartementet ved brev av 27. mai 2003 med forespørsel om opplysninger om hvorvidt det var gitt tillatelse for utenlandske fartøy til norske farvann eller havner i tidsrommet for ulykken. Forespørslene ble, etter purring 29. august 2003, besvart ved Utenriksdepartementets brev av 8. oktober 2003. Det er ikke fra Utenriksdepartementet opplyst om noen utenlandske fartøy som skal ha søkt tilgang til norske farvann eller havner i området i perioden. 69

Ved brev av 27. mai 2003 til Justisdepartementet fremmet kommisjonen anmodning om at det ble rettet henvendelse til de utenlandske myndigheter som var deltagere og observatører om de skulle være kjent med fartøy som kunne ha befunnet seg i området på forlistidstidspunktet. Anmodningen ble oversendt utenriksdepartementet via Justisdepartementet og ble videresendt fra Utenriksdepartementet 10. november 2003. Henvendelsen ble rettet til 13 land.

Robert Helseth har forklart at de nasjoner som deltok ved slike øvelser som Arctic Express 78 ofte brukte å benytte landgangsfartøy for å frakte soldater og utstyr til øvelsesområdet. Det kunne også befinne seg andre allierte militære fartøy ved øvelsesområdet under slike øvelser. I slike tilfeller lå disse under NATO-kommando og KOMSJØNORD hadde funksjon som NATO-kommandør. Det var innimellom allierte fartøy i Troms. Disse la som regel til land i Harstad eller Tromsø. Etter ulykken undersøkte han om det kunne ha vært allierte fartøy i området, med negativt resultat. Samtlige fartøy ble bedt om å opplyse hvor de hadde vært i perioden fra «Utvik Senior» gikk ut på feltet til den ble savnet. 70

Jens Rist har opplyst at meldinger om allierte marinefartøy som kunne ha befunnet seg i Nord-Norge ville også blitt meddelt ham i forbindelse med innsamling av opplysninger om aktiviteten rundt forlisområdet. Han kunne ikke huske om det var allierte fartøyer i Nord-Norge på dette tidspunktet. 71

Kommisjonen har mottatt svar fra nederlandske og tyske myndigheter. Hverken nederlandske eller tyske myndigheter har hatt opplysninger som har kunnet bidra til å opplyse saken ytterligere.

Etter anmodning fra kommisjonen har Forsvaret vært i kontakt med NATO gjennom de norske representantene i SHAPE (NATOs militære kommando i Europa). Det er opplyst at NATO ikke har kunnet fremskaffe opplysninger utover det Forsvaret selv har funnet i sine egne arkiver. 72 Forsvarsstaben rettet videre forespørsel om opplysninger til NATO-kommandoene AFNORTH (Brunssum) og CINCEASTLANT (Northwood). Forsvarsstaben opplyser i brev til kommisjonen av 15. januar 2004 at ingen av de to nevnte kommandoene innehar opplysninger som indikerer at undervannsfartøyer opererte i det aktuelle området på det aktuelle tidspunkt. 73 Forsvarsstaben oversendte i samme brev opplysninger fra den britiske Royal Navy-kommandoen hvor det fremgår at det ikke opererte britiske undervannsfartøyer utenfor norskekysten 17. – 18. februar 1978.

Kommisjonen har ikke kunnskap om utenlandske fartøy, så vel handelsfartøy, fiskefartøy eller utenlandske militære fartøyer, som kan ha befunnet seg i havariområdet på tidspunktet for «Utvik Seniors» forlis.

8.8 Presse

Kommisjonen har foretatt gjennomgang av aviser fra 1978 og vært i kontakt med journalister som i 1978 refererte fra ulykken, for å søke å fremskaffe en best mulig oversikt over forholdene på ulykkestidspunktet. To av disse har avgitt forklaring for kommisjonen. For opplysninger om mulige observasjoner av fartøysbevegelser vises det til kapittel 9.4.