1 1 Bakgrunnen for rapporten
1.1 Ulykken
Om formiddagen den 17. februar 1978 forlot fiskefartøyet «Utvik Senior» Steinfjord i Berg kommune på Senja. Fartøyet hadde kurs for fiskefeltet Stordjupta, hvor mannskapet hadde garnbruk stående. Sammen med dem på feltet var en rekke andre fartøy fra den lokale fiskeflåten. «Utvik Senior» returnerte fra Stordjupta ca. kl. 19.00 med kurs for Steinfjord, hvor fartøyet skulle levere fangsten på det lokale fiskebruket. Beregnet ankomsttid var ca. kl. 22.40.
Den 18. februar 1978 kl. 01.40 kontaktet disponenten ved Steinfjord fiskemottak Hovedredningssentralen i Bodø (HRS), og meldte at «Utvik Senior» var savnet. Det ble satt i gang leteaksjon hvor en rekke lokale fiskefartøyer, to kystvaktfartøyer, to redningsskøyter og helikopter deltok. Under leteaksjonen ble det funnet en rekke vrakgods fra fartøyet, og det ble fastslått at «Utvik Senior» hadde forlist.
Fartøyet hadde en besetning på ni mann. Ingen av mannskapet ble funnet etter ulykken.
1.2 Den tidligere undersøkelseskommisjonens arbeid
I medhold av sjøfartloven § 314 nedsatte Justisdepartementet den 23. februar 1978 en undersøkelseskommisjon for å klarlegge og vurdere årsaksforholdene omkring forliset av «Utvik Senior». Undersøkelseskommisjonen, som avga sin rapport 18. januar 1979, konkluderte med at den ikke kunne gi noe entydig svar på årsaken til forliset. Som sannsynlige årsaker konkluderte kommisjonen med at:
«Fartøyet kan ha kantret etter nedising, og deretter drevet inn i fallene, eller gått inn i fallene på grunn av feilnavigering. Deretter har fartøyet blitt delvis knust.»
I august 1979 ble det i regi av de etterlatte satt i gang søk i området ved Bøgrunnen. Det ble lokalisert flere vrakdeler fra «Utvik Senior» i løpet av søket, blant annet lukekarmen og deler av styrhusfronten. På grunnlag av funnene rettet Norges Fiskarlag ved brev av 27. september 1979 til Justisdepartementet anmodning om gjenoppnevning av undersøkelseskommisjonen og igangsetting av nye undersøkelser. Justisdepartementet ba ved brev av 8. oktober 1979 Sjøfartsdirektoratet om uttalelse, hvor det ble forutsatt at direktoratet innhentet uttalelse fra sorenskriver Fugleberg som hadde ledet kommisjonen. I brev av 13. november 1979 til Sjøfartdirektoratet opplyste sorenskriver Fugleberg at kommisjonens tre øvrige medlemmer hadde gjennomgått de filmer som ble tatt opp under ovennevnte søk, og at «en enstemmig var kommet frem til at en ikke fant grunnlag for å anbefale at kommisjonen skulle gjenoppnevnes». 1
Kommisjonen offentliggjorde samme dag en pressemelding i sakens anledning. Fra meldingen siteres:
«Når det gjelder det gjelder teorien om mulig feilnavigering, viser funnene at man om bord i Utvik Senior kan ha tatt feil av Kjølva og Oksen.
Det uidentifiserte radarekko som ble observert fra bruksvaktfartøyet Aarvak kl. 2005 den 17.2.1978 […] kan ha vært Utvik Senior med kurs for Kjølva.
Området utenfor Kjølva er urent langs den aktuelle kurslinjen under de rådende værforhold. Utvik Senior kan først ha blitt delvis knust av et grunnbrott, og deretter blitt malt i stykker på bunnen i løpet av natten 17/18. februar 1978.
Når det gjelder kollisjon som mulig forlisårsak, er dette tidligere grundig behandlet i kommisjonens rapport. De nye vrakdelfunnene styrker ikke teorien om kollisjon, verken når det gjelder delenes beskaffenhet eller deres beliggenhet.» 2
Sjøfartsdirektoratet avga den 21. januar 1980 uttalelse til departementet, hvor gjenoppnevning av kommisjonen ikke ble tilrådd. Det ble gitt følgende begrunnelse:
«I likhet med Sakkyndig Råd vil Sjøfartsdirektoratet ikke utelukke annen årsak til forliset enn de kommisjonen er kommet frem til. En kom imidlertid til at filmen ikke gir noe entydig svar på hva som kan ha vært årsak til forliset, og en finner ikke å ville tilrå at kommisjonen gjenoppnevnes. En eventuell kollisjon som årsak til forliset har ikke spesiell betydning for det forebyggende arbeid i Sjøfartsdirektoratet i forbindelse med fiskefartøyers sikkerhet.» 3
Justisdepartementet meddelte i brev av 10. mars 1980 til Sjøfartsdirektoratet sin beslutning om ikke å gjenoppnevne undersøkelseskommisjonen. Det ble lagt til grunn for beslutningen at det ikke var kommet nye momenter til saken etter at undersøkelseskommisjonen hadde lagt frem sin rapport med tillegg. Samtidig påpekte Justisdepartementet at de, i likhet med Sakkyndig råd og Sjøfartsdirektoratet, ikke ville utelukke noen annen årsak til forliset enn det som fulgte av kommisjonens rapport, men at den film som var tatt opp under ovennevnte søk ikke kunne gi noe entydig svar på hva som kunne ha vært årsaken til forliset. 4
1.3 Bakgrunn for oppnevnelse av ny undersøkelseskommisjon
Etter søk i regi av NRK Brennpunkt ble «Utvik Seniors» hovedmotor lokalisert 23. april 2002. Funnet medførte krav fra de etterlatte om opprettelse av en undersøkelseskommisjon, for på ny å søke og klarlegge årsaksforholdene omkring forliset. Justisdepartementet oppnevnte den 8. mai 2002 en ny undersøkelseskommisjon etter «Utvik Seniors» forlis. Oppnevningen ble foretatt i samråd med Fiskeridepartementet.
1.4 Rapportens struktur
I rapportens kapittel 2 presenteres kommisjonens mandat og arbeidsmåte. Her gis også en redegjørelse for det arbeid kommisjonen har gjort for å få oversikt over allerede foreliggende opplysninger, innsamling av ikke tidligere kjente opplysninger samt innhenting av sakkyndige uttalelser.
«Utvik Seniors» konstruksjon, utrustning, eierforhold og besetning beskrives i kapittel 3. Hensikten med kapitlet er å gi en redegjørelse for den faktiske tilstand fartøyet befant seg i forut for forliset.
Kommisjonen foretar i kapittel 4 en vurdering av «Utvik Seniors» sannsynlige seilas den 17. februar 1978 fra Steinfjord til fiskefeltet Stordjupta, perioden på feltet og ferden tilbake mot land. Det redegjøres også for de vurderinger som kommisjonen har foretatt om tidspunktet for forliset.
En kort orientering om redningsaksjonen som ble iverksatt fra Hovedredningssentralen i Bodø etter at «Utvik Senior» ble meldt savnet, er gitt i kapittel 5.
Kapittel 6 omhandler de søk etter vrakdeler som er gjennomført i havområdet på yttersiden av Senja fra 1978 og frem til og med kommisjonens søk i 2002 og 2003.
I kapittel 7 gis det en oversikt over de vrakdeler som er funnet, vrakdelenes lokalisering og beskaffenhet. Videre redegjøres det for de undersøkelser kommisjonen har tatt initiativ til vedrørende ulike vrakdeler som fartøyets hovedmotor, skrog mv.
En oversikt over det arbeid som er utført for å kartlegge fartøysbevegelser i havområdene utenfor Senja i tidsrommet rundt forliset er gitt i kapittel 8.
Kommisjonen foretar i kapittel 9 en gjennomgang av den informasjon som er innhentet om mulige fartøysbevegelser i havområdene utenfor Senja i det aktuelle tidsrom.
I kapittel 10 redegjøres det for Meteorologisk institutts vurdering av vær- og bølgeforholdene på yttersiden av Senja den 17. februar 1978, og undersøkelser vedrørende drivbaner for vrakgods.
Kommisjonens konklusjoner vedrørende årsaken til «Utvik Seniors» forlis fremkommer i kapittel 11.
I kapittel 12 redegjøres det for hvorfor kommisjonen har funnet det hensiktsmessig å avgi rapport, til tross for at det fortsatt avventes svar på en del av de spørsmål som har vært fremmet som ledd i undersøkelsene.
Til rapporten er det vedlagt en del dokumentasjon. I øvrige tilfeller er det vist til de dokumenter informasjonen er hentet fra. I tilfelle det er vist til brev, er informasjonen hentet fra brevet eller vedlegg til dette.
Fotnoter
Brev til Sjøfartsdirektoratet fra den tidligere undersøkelseskommisjonen etter Utvik Senior forlis 13. november 1979, se vedlegg 5.1.
Pressemelding 13. november 1979 fra den tidligere undersøkelseskommisjonen etter Utvik Seniors forlis, se vedlegg 5.2.
Brev til Justisdepartementet fra Sjøfartsdirektoratet 21. januar 1980, se vedlegg 8.1.
Brev til Sjøfartsdirektoratet fra Justisdepartementet 10. mars 1980, se vedlegg 8.2.