1 Utvalgets mandat, sammensetning og arbeid

Regjeringen Bondevik II nedsatte ved kongelig resolusjon av 2. juli 2004 et utvalg som skulle drøfte sentrale utviklingstrekk for industrisektoren og viktige veivalg i den fremtidige næringspolitikken med særlig vekt på betydningen for industrien. Utvalget skulle spesielt se på kompetansen i arbeidsstyrken, nyskaping og innovasjon, energi, infrastruktur og næringsstøtte. Utvalget ble gitt følgende mandat:

”Norsk industri står i dag overfor betydelige utfordringer. Konkurransen i internasjonale markeder blir stadig sterkere, og presset på prisene stiller økende krav til kostnadseffektivitet og innovasjon i den enkelte bedrift. Ikke bare i Norge, men også i mange andre sammenlignbare land, er det en tendens til at sysselsettingen i tradisjonelle industrinæringer synker og at arbeidskraften i større grad sysselsettes i mer kunnskapsintensiv og tjenesteytende virksomhet. Rammene for industripolitikken har dermed endret seg. Utvalget bes beskrive og drøfte sentrale utviklingstrekk for industrisektoren i Norge, sammenlignet med andre europeiske land og evt. andre relevante konkurrentland.

Store deler av norsk industri er fremdeles basert på utnyttelse av våre rike energi- og naturressurser og berøres derfor særskilt av rammebetingelsene på disse områdene. Norsk industri er også avhengig av et internasjonalt handelsregime som sikrer gjensidig god markedsadgang, blant annet som følge av høy grad av spesialisering og lite hjemmemarked. Det konkurranseutsatte næringslivet i Norge har i tillegg særskilte utfordringer som følge av den høye kostnadsveksten over flere år.

Holden II-utvalget, som la frem sin innstilling i april 2003 (NOU 2003: 13), vurderte utfordringene for konkurranseutsatt sektor og lønnsdannelsen i årene fremover. I innstillingen pekes det på behovet for en bedring av konkurranseevnen for å oppnå en balansert utvikling i norsk økonomi i tiden fremover. Stabilitet i penge- og finanspolitikken har stor betydning for mulighetene til å oppnå dette, og retningslinjene for den økonomiske politikken bør derfor ligge fast. Det industripolitiske utvalget forutsettes ikke å foreslå endringer på disse områdene. Videre pågår det for tiden et omfattende arbeid med utformingen av skattesystemet i etterkant av Skatteutvalgets innstilling (NOU 2003: 9). Utvalget forutsettes derfor heller ikke å fremme forslag til endringer på dette området.

Holden II-utvalget pekte også på næringspolitiske områder av stor betydning for konkurranseevnen som det ikke lå innenfor utvalgets rammer å gå nærmere inn på, knyttet blant annet til kompetansen i arbeidsstyrken, nyskaping og innovasjon, energi, infrastruktur og næringsstøtte.

På denne bakgrunn skal utvalget drøfte sentrale utviklingstrekk for industrisektoren og viktige veivalg i den fremtidige næringspolitikken med særlig vekt på betydningen for industrien. Utvalget skal spesielt vurdere følgende problemstillinger:

• Arbeidskraften er vår viktigste ressurs, og god tilgang på arbeidskraft er avgjørende for konkurranseevnen. Samtidig er det høy yrkesdeltakelse i Norge, noe som begrenser muligheten for utvidelse av arbeidsstyrken. Det er derfor viktig at en viderefører innsatsen for å øke produktiviteten i både offentlig og privat sektor. For å få til dette må arbeidstakerne ha høy og relevant kompetanse og utdanningssystemet må i stor grad være innrettet mot arbeidslivets behov. Utvalget bør vurdere hvordan dette kan sikres på best mulig måte.

• Innovasjonsevnen er avgjørende for at virksomheter skal klare å omstille seg til lønnsom produksjon og at dagens næringsvirksomhet evner å opprettholde sin verdiskaping når markedsforholdene endres. Nyskaping danner grunnlag for økonomisk vekst. Det kan synes som om norsk forskning og næringsliv på mange områder evner å bringe frem ny teknologi og ideer som har potensial i verdiskapingssammenheng, men i mindre grad klarer å utnytte dette kommersielt. Dette kan medføre at virksomheter ikke makter å tiltrekke seg kapital. Utvalget bør drøfte mulige veivalg for å sikre innovasjonsevnen og vurdere hvorvidt næringslivet står overfor rammebetingelser som fremmer eller hindrer økt kommersialisering av nye ideer og ny teknologi.

• Betydningen av naturressurser for utviklingen i norsk næringsvirksomhet er større enn i de fleste andre land. Deler av norsk industri bruker energi som viktig innsatsfaktor, slik at blant annet hensynet til samlet energibruk og mulige alternative anvendelser av energien legger rammer for virksomheten. Utviklingen i retning av mer integrerte energimarkeder på tvers av landegrenser kan således innebære betydelige utfordringer for den enkelte virksomhet. Utvalget skal drøfte hvilke utfordringer og avveininger en står overfor i norsk energipolitikk som følge av disse utviklingstrekkene.

• Vekstkraftige regioner er avhengig av en godt utbygd infrastruktur. Mye tyder på at tidligere prioriteringer har ført til at de delene av transportsystemet som er av spesiell betydning for næringsvirksomhet er for dårlig utviklet i og rundt de ulike regionsentre i landet (herunder Oslo-regionen). Utvalget skal vurdere prioriteringer knyttet til infrastruktur for å gi en bedre bruk av samfunnets ressurser og fremme vekstkraftige regioner.

• Skjerming av næringer ved hjelp av toll, kvoter, tekniske handelshindre eller næringsstøtte kan føre til at ellers ulønnsom næringsvirksomhet opprettholdes og at enkelte typer næringsvirksomhet får fortrinn. Ved å redusere slik støtte vil det være mulig å frigjøre ressurser, redusere kostnadsveksten i norsk økonomi samt frigjøre offentlige midler til andre formål. Reduksjon av handelsmessige hindre for adgang til det norske markedet øker også mulighetene for å oppnå bedre markedsadgang for norsk eksportrettet virksomhet. Dette kan bedre lønnsomheten i norsk industri og produktivitetsutviklingen i økonomien som helhet. Utvalget skal drøfte sentrale avveininger og vurdere mulighetene for å redusere skjerming av denne typen.

Utvalget skal legge fram sin innstilling innen utløpet av 2004.”

Utvalgets frist for fremleggelse av innstilling ble i samråd med Nærings- og handelsministeren forlenget til 1. februar 2005.

Utvalget fikk følgende sammensetning:

Advokat Karl Glad, Oslo (Leder)

Stortingsrepresentant Olav Akselsen, Stord (Arbeiderpartiet)

Selvstendig næringsdrivende Hans Antonsen, Grimstad (Venstre)

Sekretariatsleder Hans Frode Asmyhr, Sørum (Fremskrittspartiet)

Direktør Siri Bjerke, Oslo (NHO)

Nestleder Roar Flåthen, Kongsberg (LO)

Senioringeniør Hilde Karlsen, Stavanger (Representant for industrien)

Ordfører Sigmund Kroslid, Flekkefjord (Kristelig Folkeparti)

Professorstipendiat Karen Helene Midelfart, Oslo (Uavhengig ekspert)

Varaordfører Anne Irene Myhr, Steinkjer (Senterpartiet)

Førsteamanuensis Linda Orvedal, Aurland (Uavhengig ekspert)

Stortingsrepresentant Jan Tore Sanner, Bærum (Høyre)

Nestleder Henriette Westhrin, Oslo (Sosialistisk Venstreparti)

Karen Helene Midelfart og Linda Orvedal meddelte i brev til Nærings- og handelsministeren av 5. januar 2005 at de trakk seg fra utvalget.

Sekretariatet har vært ledet av fungerende avdelingsdirektør Wenche Stenberg, Nærings- og handelsdepartementet. Følgende har deltatt i sekretariatet: Seniorrådgiver Aarne Røvik, rådgiver Helga Birgitte Aasdalen (begge Finansdepartementet) og rådgiver Julie Wedege (Nærings- og handelsdepartementet). I tillegg har man trukket på ressurser i departementene.

Utvalget har avholdt 8 møter. Utvalget har invitert følgende personer til å møte utvalget: Forsker Erling Holmøy (SSB), administrerende direktør Jon Stephenson von Tetzchner (Opera Software), direktør for innovasjon og brukerinitiert forskning Knut B. Haanæs (Norges forskningsråd), direktør Dagfinn Brodtkorp (ABB), administrerende direktør Eimund Nygaard (Lyse Energi), administrerende direktør Ole Enger (Elkem), konsernsjef Jan Ove Holmen (TINE), direktør Håkon Mageli (Orkla Foods) og konsernsjef Jan Erik Korssjøen (Kongsberg-gruppen).

I tråd med mandatet ble det opprettet en kontaktgruppe bestående av representanter for Akademikerne, Bedriftsforbundet, Finansnæringens Hovedorganisasjon, HSH, IKT-Norge, Kommunenes Sentralforbund, NAVO, Norges Rederiforbund, Utdanningsgruppenes Hovedorganisasjon og YS. Det ble avholdt 2 møter mellom utvalgsleder og kontaktgruppen.

Utvalget har i tillegg foretatt en bred skriftlig høring av berørte næringslivsorganisasjoner, forbund og institusjoner. Utvalget har mottatt innspill fra mer enn 30 respondenter.