15 Lovforslagets økonomiske og administrative konsekvenser

15.1 Økonomiske konsekvenser

De generelle samfunnsøkonomiske konsekvenser av tilbudspliktregler er nærmere omtalt i forarbeidene til dagens tilbudspliktregler, jf. NOU 1996: 2 kapittel 13 og Ot.prp. nr. 15 (1995-96) kapittel 7. Det vises særlig til NOU 1996: 2 pkt. 2.4.7 og kapittel 9. Lovforslagets samfunnsøkonomiske konsekvenser fremgår videre underveis i utvalgets vurderinger i utredningen her.

Av konkrete forhold kan det blant annet trekkes frem at utvalget foreslår en lavere tilbudspliktgrense enn dagens grense på 40 prosent. Dette forslaget vil etter utvalgets vurdering medføre at det i færre situasjoner enn tidligere vil kunne oppnås kontroll i målselskapet uten at det fremsettes pliktig tilbud, og i så måte vil hensynet til minoritetsaksjeeierne ivaretas bedre. Utvalget har vurdert de negative sider ved å sette tilbudspliktgrensen for lavt, og mener her å ha funnet en fornuftig balansegang mellom minoritetsvern og frie markedsmekanismer. En slik fornuftig balansegang antas å gi positive samfunnsøkonomiske virkninger i form av et mer effektivt og likvid kapitalmarked og i sin tur bedre kapitaltilgang for bedriftene. Utvalget finner grunn til å bemerke at også dagens regelverk antas å fungere hensiktsmessig, og at det således er tale om eventuelle ytterligere forbedringer.

Av andre forhold som utvalget mener gir samfunnsøkonomiske gevinster kan blant annet nevnes forslaget om gjentatt tilbudsplikt. Gjentatt tilbudsplikt vil kunne motvirke såkalte krypende oppkjøp, der reell kontroll først oppnås, og kontrollpremie betales, etter at førstegangs pliktig tilbud er gjennomført. Forslaget om gjentatt tilbudsplikt vil således i større grad sikre at kontrollpremien kommer alle aksjeeierne til gode.

Av forslag som primært er begrunnet i potensielle tilbyderes behov, kan trekkes frem at utvalget foreslår en eksplisitt adgang til å stille betingelser om myndighetsgodkjennelse (eller unnlatt inngripen fra offentlige myndigheter) også ved pliktige tilbud. Dette forslaget medfører at tilbyder ikke behøver å bære risikoen ved etterfølgende nedsalg (etter at pliktig tilbud er gjennomført) til lavere kurser i de tilfeller hvor ervervet ikke tillates av konsesjons- eller konkurransemyndigheter. Forslaget vurderes å legge bedre til rette for ellers samfunnsøkonomisk ønskelige oppkjøp og restruktureringer, se nærmere NOU 1996: 2 pkt. 2.4.6.

15.2 Administrative konsekvenser

Som en følge av at tilbudsmyndigheten fortsatt som hovedregel vil være det regulerte marked hvor aksjene i målselskapet er notert, vil forslaget ikke medføre vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for det offentlige. For Oslo Børs (som per i dag er det eneste norske regulerte marked for aksjer) vil forslaget heller ikke medføre vesentlige endringer i forhold til de oppgaver Oslo Børs allerede har i dag.