2 Direktivets hovedinnhold

Direktivet fastsetter de grunnleggende spillereglene for oppkjøp av selskaper med aksjer notert på et regulert marked i en EØS-stat. Regulert marked er definert i direktiv 93/22/EØF (ISD) art. 1(13). Regulering av overtakelsestilbud er nytt i EU-rettslig sammenheng. Direktivet omfatter i likhet med verdipapirhandelloven kapittel 4 både pliktige og frivillige tilbud, og innebærer i forhold til gjeldende norsk rett nye krav, særlig til frivillige tilbud. EU-kommisjonen har adgang til å fastsette utfyllende regler – level 2 – på enkelte punkter. Etter hva utvalget er kjent med, vil EU-kommisjonen foreløpig ikke fastsette slike utfyllende regler.

Hovedhensynet bak direktivet er beskyttelse av minoritetsaksjeeierne i målselskapet, særlig ved at disse skal gis muligheten til å selge sine aksjer når kontrollen i selskapet endres til en pris som sikrer dem en del av den kontrollpremien tilbyder har betalt for sin posisjon i målselskapet. Samtidig skal direktivet legge til rette for strukturendringer i næringslivet.

Direktivet har bestemmelser om pliktige tilbud ved erverv av kontroll i målselskapet og nærmere krav til frivillige tilbud der formålet er å oppnå kontroll. Utredningen kapittel 5 til kapittel 7 omhandler pliktige tilbud særskilt mens utredningen kapittel 8 omhandler frivillige tilbud. Utredningen kapittel 9 til 14 omhandler direktivbestemmelser som får betydning for overtakelsestilbud generelt, dvs. både for pliktige og frivillige tilbud.

Direktivet oppstiller krav til tilbudspris ved pliktige tilbud og beregning av denne, samt formen for vederlag, se utredningen kapittel 7.

Direktivet oppstiller nærmere bestemmelser om fremsettelse av overtakelsestilbud. Det stilles krav til melding om at tilbud vil bli fremsatt, prosedyrer for å fremme overtakelsestilbud samt regler om tilbudsperiodens lengde, dvs. krav til hvor raskt tilbudet må fremsettes og frist for aksjeeierne til å akseptere tilbudet. Videre oppstiller direktivet krav til informasjon til tilbyders og målselskapets ansatte i forbindelse med overtakelsestilbud.

Det oppstilles krav til gjensidig anerkjennelse av andre EØS-staters forhåndsgodkjennelse av tilbudsdokumentet, såkalt «single passport» for tilbudsdokumenter, med visse modifikasjoner. Direktivet oppstiller videre visse minstekrav til tilbudsdokumentets innhold og offentliggjøring av tilbudsdokument. Det vises til utredningen kapittel 9.

Styret i målselskapet skal utarbeide og offentliggjøre et dokument som inneholder styrets begrunnede vurdering av pliktige og frivillige tilbud. Direktivet oppstiller videre prosedyrer for samtidig offentliggjøring av uttalelse fra målselskapets ansatte om tilbudets innvirkning på sysselsetningen. Det vises til utredningen pkt. 10.2.

Direktivet har nærmere regler om tvangsinnløsning av og innløsningsrett for minoritetsaksjeeiere i forbindelse med overtakelsestilbud, jf. utredningen kapittel 13.

Direktivet oppstiller videre bestemmelser om oppkjøpsvern som omfatter begrensninger i styrets handlefrihet, forbud mot såkalte «poison pills», og tilsidesettelse av særrettigheter for aksjeeierne i målselskapet. Disse bestemmelsene er i hovedsak gjort frivillige. Hvis medlemsstatene velger å fravike direktivet på disse områdene, overlates det til selskapene selv å avgjøre om direktivet skal komme til anvendelse. Det vises til utredningen pkt. 10.1 og 10.3. Direktivet oppstiller krav om at årsberetningen skal inneholde nærmere opplysninger som er av betydning for vurderingen av et selskaps oppkjøpsvern, jf. utredningen kapittel 11.

Direktivet krever at hver medlemsstat utpeker en nasjonal «supervisory authority» – tilsynsmyndighet – med ansvar for kontroll og etterlevelse av oppkjøpsregelverket. Videre oppstilles lovvalgsregler for grensekryssende overtakelsestilbud, jf. utredningen pkt. 14.1.

Det er etter direktivet krav om effektive og forholdsmessige sanksjoner ved overtredelser av bestemmelser gjennomført i henhold til direktivet. Det nærmere innhold av slike sanksjoner er overlatt til medlemslandene. Det vises til utredningen pkt. 14.2

Enkelte direktivbestemmelser gjelder forhold som i norsk rett reguleres i selskaps- og regnskapsretten. For eksempel inneholder direktivet bestemmelser om tvangsinnløsning av verdipapirer i datterselskap mv., sml. allmennaksjeloven § 4-25. I tillegg oppstilles det krav om at årsberetningen til aktuelle selskaper skal inneholde opplysninger som er relevante i forbindelse med oppkjøp, jf. regnskapsloven §§ 3-2 og 3-3.

Fem år etter at direktivet skal være gjennomført i medlemsstatene skal kommisjonen foreta gjennomgang av direktivet i lys av de erfaringer som er gjort, og om nødvendig foreslå endringer. Med henblikk på denne gjennomgangen skal medlemsstatene informere EU-kommisjonen årlig om overtakelsestilbud som er fremmet mot selskaper hvis aksjer er notert på regulert marked i medlemsstaten.