1 Mandat og sammendrag
1.1 Mandat og sammensetning
Ved kongelig resolusjon 17. desember 2004 ble det nedsatt et utvalg med følgende mandat:
«1. Innledning
Beskatningen av norsk næringsvirksomhet bygger på prinsippet om skattemessig likebehandling av ulike næringer, investeringer og spareformer. Slik nøytralitet er viktig for at ressursene skal brukes der de gir høyest mulig samfunnsøkonomisk avkastning. I St. meld. nr. 29 (2003–2004) Om skattereform la Regjeringen fram forslag om endringer i skattessystemet i tråd med dette nøytralitetsprinsippet.
For rederinæringen ble det i 1996 etablert et eget skatteregime som alternativ til den ordinære skatteordningen. I rederiskatteordningen betaler selskapet ikke skatt av det løpende overskuddet, men svarer i stedet en tonnasjeskatt for fartøyene. Netto finansinntekter beskattes likevel løpende med 28 pst. skatt. Rederiskatteordningen er basert på en modell med utsatt skatt. Selskap i ordningen vil derfor ha en latent skatteforpliktelse som forfaller ved utdeling av ubeskattet inntekt eller dersom selskapet trer ut av ordningen. Deler av næringen omfattes dessuten av støtteordninger for sjøfolk. I vedlegget er det gitt en kort oversikt over skatte- og avgiftsregler mv. som spesielt berører rederinæringen.
Skaugeutvalget (NOU 2003: 9) la vekt på at internasjonalt konkurransedyktige rammebetingelser for næringslivet bør sikres gjennom likebehandling og at skattereglene generelt bør være så gode at Norge kan beholde og tiltrekke seg næringsvirksomhet og arbeidskraft. Skaugeutvalget foreslo likevel ikke å fjerne de særskilte rederiskattereglene nå under henvisning til at en burde avvente utviklingen i andre land av hensyn til forutsigbarhet omkring rammebetingelsene.
I Skipsfartsmeldingen, St.meld. nr. 31 (2003–2004), signaliserte Regjeringen at den går inn for «at tonnasjeavgiften harmoniseres i forhold til europeisk nivå. Det er også behov for en større grad av harmonisering av det norske rederiskattesystemet med EU-nivå, jfr. ordningene i blant annet Danmark, Nederland og Storbritannia. Dette omfatter også en vurdering av de endringene som ble gjort i rederibeskatningen i 2000, herunder reglene for behandling av valutagevinster og finansaktiva...… Målet med disse endringene er at den norske tonnasjeskatteordningen igjen skal fremstå som konkurransedyktig og attraktiv for norske rederier, som også vil være i samsvar med det som var intensjonen ved innføringen i 1996.» På bakgrunn av dette foreslo Regjeringen i budsjettet for 2005 flere lettelser i rederibeskatningen, herunder reduksjon av tonnasjeskatten, jf. vedlegg 1.
I skattemeldingen ble det ikke foreslått endringer i de særlige skattereglene for rederiene, men det ble påpekt at forskjellen i skattenivå innenfor og utenfor rederiskatteordningen gjør det viktig å sikre klare regler for hva som omfattes av ordningen og ikke.
Rederinæringen vil imidlertid også påvirkes av skattereformen. Det gjelder bl.a. forslaget om å redusere formuesskatten med sikte på avvikling og forslaget om at utbytter og gevinster på aksjer skal være skattefrie innenfor selskapssektoren. Denne metoden (fritaksmetoden) kan bl.a. medføre at finansielle aksjeinntekter som i dag skattlegges løpende innenfor ordningen, vil bli fritatt for beskatning. Fritaksmetoden vil gjelde alle aksjeinntekter som norske selskapsaksjonærer har fra andre EØS-land. Det vil derfor ikke påløpe ytterligere norsk skatt ved eventuelle gevinster og utbytter fra datterselskaper i EØS-land til et norsk morselskap. Fritaksmetoden kan medføre at norske rederier velger å drive virksomhet fra andre EØS-land med gunstigere rederibeskatning enn Norge, mens eierselskapet forblir i Norge.
Fritaksmetoden sammen med forslaget om lempeligere beskatning av valutasvingninger fremsatt i budsjettet for 2005, medfører at viktige finansposter ikke lenger vil inngå i skattegrunnlaget netto skattepliktige finansinntekter, jf. vedlegg 1.
2. Nærmere om mandatet
Med utgangspunkt i prinsippene for det generelle skatte- og avgiftssystemet, og de retningslinjer og forslag som følger av skattemeldingen og budsjettdokumentene for 2005, skal utvalget vurdere den samlede beskatningen av rederinæringen samt vurdere eventuelle endringer i reglene. Utvalget må ta utgangspunkt i skipsfartsmeldingen og en helhetlig vurdering av skattepolitikken og næringspolitikken, herunder at kapital og arbeidskraft i Norge bør kanaliseres dit de kaster mest av seg. Utvalget skal bl.a. vurdere de norske rammebetingelsene for rederivirksomhet i forhold til ordninger i andre europeiske land. Dette må også ses i sammenheng med de ordinære reglene, herunder gevinst- og utbytteskattereglene i de utvalgte landene.
Utvalget må særskilt vurdere om de endringene som foreslås i skattereformen, tilsier endringer i rederiskattereglene. Utvalget skal bl.a. vurdere om reglene gir tilstrekkelig vern av de alminnelige skattegrunnlagene i andre næringer og i hvilken grad regelverket gir muligheter for uheldige tilpasninger, vridninger i kapitalbruken og skatteomgåelser.
Utvalget må vurdere de administrative og økonomiske konsekvensene av eventuelle endringsforslag. Rederiskattereglene er kompliserte, medfører omfattende avgrensnings- og tolkningsspørsmål og krever særskilt ligning og kontroll. Eventuelle forslag bør derfor også vurderes i lys av målet om enklere regler som lett kan håndheves. Gjennom EØS-avtalen er Norge underlagt EUs regler for offentlig støtte til næringslivet. Videre har EU-kommisjonen og ESA revidert sine retningslinjer om statsstøtte til skipsfartsnæringen. Eventuelle forslag må være innenfor rammen av disse reglene.
Utvalget skal levere sin innstilling til Finansdepartementet innen 1. desember 2005.»
Utvalget har hatt følgende sammensetning:
Professor Guttorm Schjelderup, Bergen, Norges Handelshøyskole, leder
Advokat Gudrun Bugge Andvord, Oslo
Forsker Erling Holmøy, Oslo, Statistisk sentralbyrå
Førsteamanuensis Lars Håkonsen, Bø, Høgskolen i Telemark
Underdirektør Lone Semmingsen, Oslo, Finansdepartementet
Ekspedisjonssjef Ida Skard, Oslo, Nærings- og handelsdepartementet
Advokat Harry Veum, Oslo, Telenor ASA
Utvalgets sekretariat har bestått av rådgiver Hallvard Rue, Finansdepartementet (sekretariatsleder fra mai 2005); rådgiver Kristian Oppebøen, Finansdepartementet (sekretariatsleder til og med mai 2005); rådgiver Tore Fugelsnes, Finansdepartementet (til desember 2005); rådgiver Michael Riis Jacobsen, Finansdepartementet (fra desember 2005); underdirektør Grete Pettersen, Nærings- og handelsdepartementet og seniorrådgiver Terje Woldbeck, Sentralskattekontoret for storbedrifter.
På grunn av det omfattende mandatet fikk utvalget utsatt tidsfristen fra 1. desember 2005 til 1. mars 2006. Utvalget har i perioden 13. januar 2005 til 24. februar 2006 avholdt 18 møter. Norges Rederiforbund deltok på møte med utvalget 12. mai 2005. Forbundet har også kommet med skriftlige innspill, som utvalget har gjort seg kjent med og vurdert.
1.2 Avgrensing av arbeidet i forhold til mandatet
Utvalgets flertall (medlemmene Guttorm Schjelderup, Gudrun Bugge Andvord, Erling Holmøy, Lars Håkonsen og Lone Semmingsen) vil peke på at mandatets ordlyd kan gis ulik tolkning avhengig av hvilken vektlegging man velger. På den ene siden vises det til Skaugeutvalget, skattemeldingen og nøytralitetshensynet som det bærende prinsipp for beskatningen. På den annen side viser mandatet til skipsfartsmeldingen og behov for å harmonisere det norske rederiskattenivået med EU-nivået. Det brede perspektivet som trekkes opp i Skaugeutvalget og skattemeldingen, snevres altså inn av skipsfartsmeldingen, som gir svært konkrete føringer for sjøfartspolitikken. Etter flertallets oppfatning er det ikke konsistens mellom disse to føringene i mandatet.
Flertallet har vurdert og gjort seg kjent med premissene i skipsfartsmeldingen, og har notert seg de målene for sjøfartspolitikken som stilles opp her. I skipsfartsmeldingen er det et uttalt mål å sikre norsk privat eierskap i sjøfartsnæringen, noe som i følge meldingen er en sentral forutsetning for å opprettholde og videreutvikle det norske maritime miljøet. Skipsfartsmeldingen impliserer at rederiskatteordningen videreføres, og at den harmoniseres med tilsvarende regler i andre land. Målet med en slik harmonisering er at den norske tonnasjeskatteordningen igjen skal fremstå som konkurransedyktig og attraktiv for norske rederier.
I mandatet heter det blant annet at utvalget skal vurdere den samlede beskatningen av rederinæringen, og at de norske rammebetingelsene for rederivirksomhet skal vurderes. Utvalgets flertall tolker dette bredt, det vil si at mandatet ber utvalget om å vurdere behovet for lempelige skatteregler for rederivirksomhet, og hvilket omfang næringsstøtte eventuelt bør ha. Utvalgets flertall har derfor tatt utgangspunkt i en helhetlig vurdering av skattepolitikken og næringspolitikken, med vekt på at kapital, arbeidskraft og andre ressurser bør kanaliseres dit de kaster mest av seg. Der det er konflikt mellom konklusjonene fra skipsfartsmeldingen og mer generelle retningslinjer for nærings- og skattepolitikken, har flertallet lagt vekt på en samfunnsøkonomisk effektiv ressursallokering.
Flertallet viser videre til at det i mandatet er angitt at utvalget skal vurdere den samlede beskatningen av rederinæringen samt vurdere eventuelle endringer i reglene, og vurdere om skattereformen tilsier endringer i rederiskattereglene. Utvalget skal blant annet vurdere om reglene gir tilstrekkelig vern av de alminnelige skattegrunnlagene i andre næringer, og i hvilken grad regelverket gir muligheter for uheldige tilpasninger, vridninger i kapitalbruken og skatteomgåelser. I lys av dette har flertallet vurdert mulige endringer i de norske skattereglene for å hindre skattetilpasninger i form av kapitalflukt fra norske rederiselskaper til rederiselskaper i utlandet, herunder innstramminger i NOKUS-reglene. Utvalgets flertall vil påpeke at beskatningen av rederivirksomhet ikke kan ses uavhengig av beskatningen av annen virksomhet. Problemstillingen vedrørende kapitalflukt til lavskatteregimer i utlandet er generell, og flertallets skisse til endringer i NOKUS-reglene er derfor utformet med sikte på anvendelse også for andre næringer. Dette vil også være mer i tråd med et generelt prinsipp om likebehandling av ulike næringer, enn et forslag med virkning bare for sjøfartsnæringen. Etter flertallets oppfatning ligger skissen til endringer i NOKUS-reglene innenfor mandatets ordlyd.
Utvalgets flertall har ikke utarbeidet konkrete lovforslag i tråd med tilrådingene. I denne sammenheng vil utvalget peke på at mandatet ikke krever en slik detaljeringsgrad, og at ressursene og tiden utvalget har hatt til rådighet har begrenset hvilken detaljeringsgrad som har vært mulig.
Medlemmene Ida Skard og Harry Veum viser til at utvalget i henhold til mandatet «må ta utgangspunkt i Skipsfartsmeldingen og en helhetlig vurdering av skattepolitikken og næringspolitikken, herunder at kapital og arbeidskraft i Norge bør kanaliseres dit de kaster mest av seg». Disse medlemmer viser til at det var bred politisk enighet om hovedmålsettingene i skipsfartsmeldingen da den ble stortingsbehandlet våren 2004. Disse medlemmer har derfor funnet at det er naturlig å ta utgangspunkt i målsettingene uttalt i denne meldingen.
Disse medlemmer har heller ikke funnet at det nødvendigvis er noen motstrid mellom hensynet til en samfunnsmessig optimal ressursallokering og en aktiv skipsfartspolitikk. I denne forbindelse finner disse medlemmer det viktig å påpeke at generelle samfunnsøkonomiske modeller for innretning av næringspolitikken må tilpasses både de nasjonale og internasjonale faktiske og legale rammevilkår som modellene skal fungere innenfor, for å kunne gis en optimal innretning. Slike rammevilkår kan det være små muligheter for å endre innen en rimelig tidsramme. Det vises til at det i mandatet er påpekt at utvalget blant annet skal vurdere de norske rammebetingelsene for rederivirksomhet i forhold til ordninger i andre europeiske land, og at utvalget særskilt må vurdere om de endringene som foreslås i skattereformen tilsier endringer i rederiskattereglene.
Disse medlemmer viser til at flertallet i utvalget har valgt å foreslå en generell utvidelse av anvendelsesområdet for reglene om NOKUS-beskatning av norske eiere av selskaper i lavskatteland. Medlemmene Ida Skard og Harry Veum vil peke på at flertallets forslag til omlegging av NOKUS-reglene vil omfatte norsk næringsvirksomhet etablert i land med et lavt skattenivå, selv om slik lokalisering ikke er skattemotivert. Flertallets forslag er heller ikke begrenset til å gjelde rederivirksomhet, men skal i prinsippet gjelde alle typer virksomhet eiet fra Norge. Mindretallet oppfatter mandatet slik at utvalget skal vurdere om endringene som ble gjennomført med skattereformen tilsier endringer i rederiskattereglene, og ikke hvorvidt skattereformen bør følges opp med endringer i de generelle skattereglene. En generell omlegging av NOKUS-reglene ligger etter disse medlemmers vurdering derfor utenfor utvalgets mandat. Mindretallet har derfor ikke kommentert flertallets forslag på dette punktet nærmere.
1.3 Sammendrag av utredningen
Rederiskatteutvalget legger i denne utredningen frem forslag til endringer i beskatningen av rederivirksomhet. Nedenfor følger en oversikt over hovedpunktene i utredningen.
I kapittel 1 gjøres det rede for utvalgets mandat, sammensetning og arbeid.
I kapittel 2 gir utvalget først en beskrivelse av verdiskaping, sysselsetting og eksport i utenriks sjøfart. Deretter beregnes det lønnsomhetsindikatorer for utenriks sjøfart og enkelte andre næringsgrupper for å sammenligne lønnsomheten mellom disse næringsgruppene. Den internasjonale mobiliteten i utenriks sjøfart benyttes gjerne som begrunnelse for særlig lempelig beskatning av næringen. Derfor diskuteres den internasjonale mobiliteten knyttet til skip og flaggstat, skipseiende selskaper, øvrig rederivirksomhet og de personlige eiere av rederivirksomhet.
Gjennom vare- og tjenestekryssløp grenser utenriks sjøfart mot en rekke andre virksomheter og næringer i maritim sektor. Det har vært hevdet at rederiene utgjør en særlig viktig del av maritim sektor. I avsnitt 2.2 gjennomgås derfor verdiskaping, sysselsetting, eksport og internasjonal mobilitet i de deler av maritim sektor som antas å bli berørt av eventuelle endringer i aktivitetsnivået i norsk utenriks sjøfart.
I kapittel 3 gis det en omtale av sjøfartspolitikk i EU, EØS og Norge. Videre omtales arbeidet mot skadelig skattekonkurranse innenfor rammene av EU, OECD og WTO.
I kapittel 4 beskrives støtteordninger for sjøfart, herunder den særlige rederiskatteordningen. Det er også gitt en beskrivelse av regelverk med særlig betydning for utvalgets innstilling, nemlig to viktige elementer i skattereformen 2004-2006, fritaksmetoden og skjermingsmetoden, samt NOKUS-reglene.
I kapittel 5 er det foretatt en sammenligning av den norske rederiskatteordningen og en del andre europeiske rederiskatteordninger. Sammenligningen viser at den viktigste forskjellen mellom den norske ordningen og de fleste ordningene i EU, er at den norske ordningen er skatteutsettende, mens de fleste av de øvrige EU-landenes ordninger gir et varig skattefritak. En annen viktig forskjell er at selskaper innenfor den norske ordningen som hovedregel ikke kan utøve annen virksomhet enn utleie og drift av skip i fart og visse innretninger for bruk i petroleumsvirksomhet, mens det i de fleste andre europeiske rederiskatteordninger ikke stilles bestemte krav til hva slags virksomhet selskapene kan utøve.
I kapittel 6 drøftes skattesystemets hovedoppgaver, og hvordan skattesystemet bør utformes slik at samfunnsøkonomisk effektiv ressursallokering oppnås.
Flertallet (Guttorm Schjelderup, Gudrun Bugge Andvord, Erling Holmøy, Lars Håkonsen og Lone Semmingsen) legger til grunn at hensynet til norsk verdiskaping tilsier at de politisk bestemte rammevilkårene i utgangspunktet må være like for alle næringer. Flertallet går imot konkurransenøytralitet som et generelt prinsipp for næringspolitikk.
Videre gjøres det i kapitlet rede for begrepet markedssvikt, og for hva som må til for at næringspolitiske tiltak og inngrep bør benyttes som et tiltak mot markedssvikt. Tiltak som næringsstøtte bør etter flertallets oppfatning være knyttet til markedssvikt, og bør bare gjennomføres der det er klart at dette leder til en mer effektiv samfunnsøkonomisk ressursutnyttelse.
Flertallet diskuterer hvilke typer markedssvikt som eventuelt kan begrunne skattefavorisering av rederinæringen. Herunder drøftes mulig markedssvikt knyttet til næringsklynger, konkurranse mellom land om mobile skattefundamenter, makroøkonomisk markedssvikt, sikkerhet og miljø, samt kriseberedskap. Etter en vurdering av mulige former for markedssvikt knyttet til sjøfart, kommer flertallet til at det ikke foreligger en samfunnsøkonomisk begrunnelse for næringsstøtte til sjøfartsvirksomhet.
Mindretallet (Ida Skard og Harry Veum) mener at teoretisk-økonomiske modeller er viktige som rettesnorer for innretningen av næringspolitikken, men at det kan være grunn til å utvise varsomhet med å trekke for bastante generelle politikkanbefalinger ut fra ulike forskningsteorier. Dette gjelder særlig når de samfunnsøkonomiske konsekvensene er usikre, samtidig som de anbefalte tiltakene kan vise seg vanskelig å reversere senere.
Disse medlemmene mener at det ikke er sannsynliggjort samfunnsøkonomiske gevinster ved en omlegging til ordinær beskatning av skipsfart. En generell henvisning til nøytralitetsprinsippet er etter disse medlemmers vurdering ikke en tilstrekkelig begrunnelse for en slik omlegging. Etter mindretallets oppfatning er det grunn til å tro at omfanget av rederivirksomhet vil bli betydelig redusert ved en omlegging til ordinær beskatning. Dette kan medføre omstillingskostnader og reduserte skatteinntekter i Norge.
Mindretallet viser til at skattekostnaden er en svært viktig lokaliseringsfaktor for rederinæringen. Skattekonkurranse er et globalt problem, som bør finne sin løsning gjennom globale tiltak. En ensidig økning av skattenivået i Norge kan vise seg å medføre en høy kostnad for Norge, samtidig som det ikke er grunnlag for å tro at andre land vil øke sitt skattenivå tilsvarende.
Mindretallet viser videre til at forhold knyttet til blant annet kryssløpsammenhenger, miljø og sikkerhet gir argumenter for å videreføre særlige skatteregler for sjøfartsvirksomhet.
I kapittel 7 omtaler utvalget ulike alternativer for beskatning av rederivirksomhet i Norge. Alternativene som omtales er videreføring av den gjeldende rederiskatteordningen, innføring av en skattefrihetsordning etter mønster av andre europeiske lands rederiskatteordninger, og en avvikling av rederiskatteordningen med overgang til ordinær beskatning for sjøfartsselskaper. På bakgrunn av drøftelsen i kapittel 6, anbefaler utvalgets flertall (Guttorm Schjelderup, Gudrun Bugge Andvord, Erling Holmøy, Lars Håkonsen og Lone Semmingsen) en avvikling av rederiskatteordningen med overgang til ordinær beskatning for skipseiende selskaper. Flertallet mener at en avvikling av rederiskatteordningen med overgang til ordinær beskatning for skipseiende selskaper vil kunne gi samfunnsøkonomiske gevinster, blant annet i form av at ressurser som kapital og arbeidskraft allokeres til mer lønnsom virksomhet, noe som også vil gi et økt skatteproveny. Flertallet mener at en overgang til ordinær beskatning ikke bør medføre at det gis fritak for opptjente skattekreditter for selskaper innenfor dagens ordning.
Videre drøfter flertallet forhold knyttet til skattetilpasninger i form av kapitalflukt til lavskatteregimer for sjøfart i andre land. Flertallet legger til grunn at både en videreføring av den gjeldende rederiskatteordningen, og en avvikling av ordningen med overgang til ordinær beskatning, vil gi incentiver til slik kapitalflukt. Dette har særlig sammenheng med fritaksmetoden, som gjør det lettere for næringen å unngå norsk beskatning, ved å legge skipsinvesteringer til selskaper i land med mer lempelig rederibeskatning. Mulighetene for skattetilpasninger i form av kapitalflukt til lavskatteregimer innebærer at en trolig ikke fullt ut vil oppnå de samfunnsøkonomiske gevinster som ligger i en reallokering av ressurser fra sjøfartsnæringen til mer lønnsom virksomhet.
Det gis også en kort omtale av øvrige støtteordninger for sjøfart.
Mindretallet (Ida Skard og Harry Veum) viser til at utvalget etter mandatet, i tillegg til en helhetlig vurdering av skattepolitikken og næringspolitikken, skal ta utgangspunkt i skipsfartsmeldingen. Etter skipsfartsmeldingen var det en målsetting at det skal være attraktivt å eie og drive skipsfart fra Norge. Disse medlemmene mener at dette forutsetter innføring av en ny modell for beskatning av rederivirksomhet i Norge, etter mønster av tonnasjeskatteordningene i EU-landene (bortsett fra Finland). Disse medlemmer viser også til at innføring av fritaksmetoden for aksjeinntekter i skattereformen 2004–2006 har gjort det mer lønnsomt for norske rederier å benytte tonnasjeskatteordninger i andre EU-land.
En tonnasjeskattemodell etter mønster fra EU-landene innebærer blant annet at skattepliktig inntekt av rederivirksomheten i selskapene skal fastsettes på bakgrunn av skipenes nettotonnasje, og at selskaper innenfor ordningen skal kunne drive annen virksomhet som skal beskattes ordinært. På denne måten vil en også legge til rette for opprydding og forenkling i selskapsstrukturene, samtidig som en unngår restriksjoner på den kommersielle handlefriheten til rederiene.
Mindretallet mener det er naturlig å stille et krav til kommersiell og strategisk drift av skipene i Norge for å komme inn under ordningen. Når det gjelder latente skatteforpliktelser ved inntreden i den nye ordningen, mener mindretallet at disse bør videreføres, men nedskrives lineært, for eksempel over en periode på 10 år.
Når det gjelder flertallets forslag vedrørende øvrige støtteordninger, er mindretallet i tvil om dette ligger innenfor utvalgets mandat. I alle tilfeller er forslagene ikke tilstrekkelig utredet i forhold til konsekvenser for virksomhet og sysselsetting i Norge. Disse medlemmene ønsker ikke å konkludere på foreliggende grunnlag.
I kapittel 8 drøfter utvalgets flertall (Guttorm Schjelderup, Gudrun Bugge Andvord, Erling Holmøy, Lars Håkonsen og Lone Semmingsen) tiltak for å motvirke kapitalflukt til lavskatteregimer for sjøfart i utlandet, jf. omtalen av dette i kapittel 7. Flertallet tar utgangspunkt i situasjonen for rederinæringen, men konstaterer at problemstillingen er av generell karakter, og anbefaler at tiltakene i prinsippet gjøres gjeldende uavhengig av næring. Flertallet foreslår en utvidelse av anvendelsesområdet for de gjeldende NOKUS-reglene, slik at det ikke lenger skal stilles krav om minst 50 prosent norsk eierskap eller kontroll, og slik at eiere av selskaper mv. som omfattes av en skatteavtale skal kunne omfattes av NOKUS-reglene også der selskapets inntekter ikke er av hovedsakelig passiv karakter. Flertallet understreker at en gjennomføring av forslagene i kapittel 8 ikke er en nødvendig forutsetning for flertallets anbefaling om å avvikle rederiskatteordningen.
Mindretallet (Ida Skard og Harry Veum) mener at forslaget om en generell utvidelse av anvendelsesområdet for NOKUS-reglene ligger utenfor utvalgets mandat, og gir derfor bare noen korte kommentarer til dette forslaget.
I kapittel 9 kommer utvalgets flertall (Guttorm Schjelderup, Gudrun Bugge Andvord, Erling Holmøy, Lars Håkonsen og Lone Semmingsen) med sin oppsummering og konklusjon.
Utvalgets flertall konkluderer med at rederiskatteordningen, tilskuddsordningene for sysselsetting av sjøfolk og sjømannsfradraget bør avvikles. Videre foreslår flertallet en utvidelse av virkeområdet for NOKUS-reglene. Avviklingen av rederiskatteordningen, tilskuddsordningene for sysselsetting av sjøfolk og sjømannsfradraget bør imidlertid gjennomføres uavhengig av om anvendelsesområdet for NOKUS-reglene utvides.
I kapittel 10 kommer utvalgets mindretall (Ida Skard og Harry Veum) med sin oppsummering og konklusjon.
Mindretallet støtter ikke flertallets konklusjonener, og tilrår at den gjeldende rederiskatteordningen legges om til en tonnasjeskattemodell etter mønster av de øvrige europeiske rederiskatteordningene (bortsett fra Finland). Disse medlemmene ønsker ikke å konkludere vedrørende flertallets forslag om endringer vedrørende sjømannsfradrag, refusjons- og nettolønnsordning.
1.4 Referanseliste
NOU 2003: 9 Skatteutvalget – Forslag til endringer i skattesystemet (Skaugeutvalget).
St.meld. nr. 29 (2003–2004) Om skattereform (skattemeldingen).
St.meld. nr. 31 (2003–2004) Vilje til vekst – for norsk skipsfart og de maritime næringer (skipsfartsmeldingen).