Del 4
Merknader til enkelte bestemmelser

11 Merknader til de enkelte bestemmelser

Banklovkommisjonens forslag til regler om kapital- og organisasjonsformer i sparebanksektoren mv. er inntatt i finansieringsvirksomhetsloven. Lovutkastet er delt inn i tre kapitler; kapittel 2b om kapitalforhold og egenkapitalbevis, kapittel 2c om struktur- og foretaksendringer av finansinstitusjoner som ikke er organisert i aksjeselskaps form og kapittel 2d om finans- og sparebankstiftelser.

Lovforslaget vil innebære at det må foretas endringer av bestemmelser i enkelte andre lover, se nedenfor kapittel 13. Lovutkastet kapittel 2b er utformet under forutsetning av at store deler av forskriften om grunnfondsbevis blir opphevet. Det nevnes videre at nåværende regler om omdanning av finansinstitusjoner til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap i finansieringsvirksomhetsloven kapittel 2 avsnitt III §§ 2-19 til 2-24 forutsettes opphevet og erstattet av regler inntatt i lovutkastet kapittel 2c og 2d.

Merknadene til de enkelte bestemmelsene i kapitlet her må sees i sammenheng med Banklovkommisjonen drøftelser og vurderinger foran i de alminnelige motiver kapittel 6 til 9.

Til endringer i lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner:

Til kapittel 2b. Kapitalforhold. Egenkapitalbevis.

Kapitlet er inndelt i tre avsnitt. I avsnitt I « Egenkapital og annen kapital » er det gitt regler om de ulike former for ansvarlig kapital i finansinstitusjoner. Bestemmelsene er i alt vesentlig utformet som hovedregler felles for foretak i aksjeselskaps form og foretak som ikke er organisert i aksjeselskaps form, herunder sparebanker, gjensidige forsikringsselskap og kredittforeninger.

I avsnitt II « Egenkapitalbevis » er det fremmet forslag til et nytt og modernisert regelverk om et egenkapitalinstrument som gjelder for foretak som ikke er organisert i aksjeselskaps form, først og fremst sparebanker og gjensidige forsikringsselskaper. Bestemmelsene i avsnitt II skal erstatte store deler av regelverket i grunnfondsbevisforskriften (forskrift av 7. februar 2001 nr. 108 om grunnfondsbevis i sparebanker, kredittforeninger og gjensidige forsikringsselskaper) og de ulike lovbestemmelser som er hjemmel for denne forskriften. Det vises for øvrig til kapittel 13 nedenfor hvor det er nærmere angitt hvilke lov- og forskriftsbestemmelser som foreslås opphevet som følge av lovforslaget. Banklovkommisjonen viser ellers til avsnitt 7.1 foran.

I avsnitt III «Øvrige bestemmelser» er det inntatt bestemmelser om generalforsamling og overskudd i finansinstitusjon uten eierandelskapital. Det vises til merknadene til disse bestemmelsene nedenfor (lovutkastet §§ 2b-27 og 2b-28).

I. Egenkapital og annen kapital

Til § 2b-1. Aksjekapital, grunnfondskapital og annen egenkapital

I første til fjerde ledd defineres de sentrale begrepene egenkapital, grunnfondskapital og eieran­delskapital. For å markere forskjellen mellom egenkapital som skal anses som grunnfondskapital eller eierandelskapital, er det i annet ledd fastslått at grunnfondskapital omfatter innbetalt egenkapital som ikke er eierandelskapital.

I tredje ledd er eierandelskapital definert nærmere. Karakteristisk for denne form for egenkapital er at den gir eierbeføyelser som nevnt i utkastet §§ 2b-10 til 2b-12, jf. også utkastet § 2b-2 første ledd. Dette er markert for å skille mellom disse typer av eierbeføyelser og de eierbeføyelser som vanligvis er knyttet til aksjer etter allmennaksjeloven.

Kompensasjonsfondet og overkursfondet som nevnt i utkastet § 2b-14, regnes som henholdsvis grunnfondskapital og eierandelskapital når dette er særskilt fastsatt, jf. fjerde ledd. Det vises til avsnitt 7.2 foran.

Til § 2b-2. Utstedelse av egenkapitalbevis

I første ledd er det bestemt at sparebank og annen finansinstitusjon som ikke er organisert i aksjeselskaps form, kan utstede omsettelige egenkapitalbevis. Det er stilt som vilkår at Kongen gir sitt samtykke til slik utstedelse. Bestemmelsen må sees i sammenheng med utkastet § 2b-9 hvor de nærmere regler om utstedelse av egenkapitalbevis er gitt. Bestemmelsen fastslår også prinsippet om at det skal knyttes eierbeføyelser til egenkapitalbevis. Reglene om slik eierbeføyelse er inntatt i utkastet §§ 2b-10 til 2b-12.

Etter annet ledd første punktum er det åpnet for at egenkapitalbevis også kan utstedes etter konvertering av grunnfondskapital til eierandelskapital. Dette omfatter også konvertering av medlemsinnskudd i kredittforening og gjensidig forsikringsselskap, se utkastet § 2b-3 tredje ledd. Det er bokført grunnfondskapital som skal legges til grunn ved slik konvertering. Dette er imidlertid ikke ensbetydende med at også egenkapitalbevisenes pålydende alltid skal legges til grunn ved konverteringen. Uavhengig av om institusjonen har eier­andelskapital fra før, kan det i det enkelte tilfelle være behov for at tegningskursen fastsettes ut fra verdiforholdene og derfor kommer til å avvike fra egenkapitalbevisenes pålydende. Det vises til avsnitt 6.3.5 punkt 2) foran. Dersom institusjonen har eierandelskapital fra før, vil det kunne oppstå en overkurs ved utstedelse av nye egenkapital­bevis. Slik overkurs skal fordeles etter reglene i utkastet § 2b-14.

Utstedte egenkapitalbevis som motsvarer konvertert grunnfondskapital, skal som utgangspunkt vederlagsfritt overføres til stiftelse(r) som nevnt i utkastet § 2d-1, jf. tredje ledd. Det vises til merknadene til utkastet § 2d-1 nedenfor. Bestemmelsen må for øvrig sees i sammenheng med reglene om struktur- og foretaksendringer i utkastet kapittel 2c hvor det er gitt ulike bestemmelser om opprettelse og virksomhet av slike stiftelser. Slik overføring skal imidlertid ikke foretas dersom egenkapitalbevis blir tegnet eller avhendet mot vederlag som nevnt i utkastet § 2b-3 annet ledd, jf. tredje ledd. Det vises til merknadene til utkastet § 2b-3 nedenfor. I tredje ledd annet punktum er det bestemt at reglene i §§ 2-2 til 2-6 ikke gjelder ved overføring av egenkapitalbevis som overtas av finansstiftelse. Det vises her til avsnitt 6.3.8 foran.

Fjerde ledd fastslår som utgangspunkt at eierandelskapital ikke kan kreves tilbakebetalt av eierne av de egenkapitalbevis som er utstedt. Innløsningsrett ved fusjonstilfeller var tidligere regulert i grunnfondsbevisforskriften § 25, men Banklovkommisjonen mener denne regelen ikke bør videreføres. Unntaket gjelder ved vedtak om nedsettelse av eierandelskapitalen med utbetaling til eierne av egenkapitalbevis (utkastet § 2b-22) eller ved avvikling av institusjonen eller dennes virksomhet (utkastet § 2b-21).

Etter femte ledd kan Kongen gi nærmere regler om eierandelskapital og egenkapitalbevis.

Til § 2b-3. Innbetaling av egenkapital

I første ledd er hovedregelen om innbetaling av egenkapital i finansinstitusjoner gitt. Det er her bestemt at aksjekapital, grunnfondskapital, eierandelskapital og medlemsinnskudd som skal være egenkapital, skal innbetales i penger. Bestemmelsen gjelder så framt ikke noe annet følger av utkastet § 2b-3 annet eller tredje ledd.

I annet ledd første punktum er det bestemt at aksjer eller egenkapitalbevis som utstedes ved sammenslåing eller deling av finansinstitusjoner eller av virksomheten i finansinstitusjoner, helt eller delvis kan innbetales i annet enn penger. Det samme gjelder for aksjer eller egenkapitalbevis som utstedes som vederlag for helt eller delvis erverv av annen finansinstitusjon eller annet foretak som kan inngå i finanskonsern, eller av virksomhet i slikt foretak, jf. annet ledd annet punktum. Dersom det oppstår overkurs ved slik innbetaling i institusjoner som har eierandelskapital fra før, bestemmer annet ledd tredje punktum at overkurs på egenkapitalbevis fordeles etter utkastet § 2b-14, sml. utkastet § 2b-2 annet ledd ved egenkapitalbevis som utstedes etter konvertering av bokført grunnfondskapital, se merknad til denne bestemmelsen foran. Det vises også til avsnitt 6.3.5 punkt 2) foran.

Etter tredje ledd kan eierandelskapital også innbetales ved konvertering av grunnfondskapital og innbetalt medlemsinnskudd i kredittforening eller gjensidig forsikringsselskap, jf. utkastet § 2b-2 annet ledd som angir hovedregelen om slik konvertering. Det dreier seg her reelt sett ikke om innbetaling i penger eller andre konkrete eiendeler, men om en regnskapmessig omklassifisering av en del av disse former for kapital til eierandelskapital.

I de tilfeller hvor det utstedes egenkapitalbevis som helt eller delvis innbetales i annet enn penger, bestemmer fjerde ledd at allmennaksjeloven §§ 2-4, 2-6 og 2-7 gjelder tilsvarende. Formålet er å sikre dokumentasjon for at de verdier det dreier seg om, minst gir dekning for eierandelskapitalens pålydende. Det vises for øvrig til avsnitt 6.2 foran.

Til § 2b-4. Fondsobligasjonskapital

Prioritetsforholdet mellom – på den ene side – grunnfondskapital og eierandelskapital, og – på den annen side – ansvarlig lånekapital og fonds­obligasjonskapital, følger av lovutkastet §§ 2b-4 og 2b-5. Dette er regler som blant annet har betydning i forhold til inndekning av underskuddsreglene i utkastet § 2b-20.

For ansvarlig kapital i finansinstitusjoner kan man grovt sagt skille mellom ulike former for egenkapital, fondsobligasjonskapital og ansvarlig lånekapital.

Etter første ledd første punktum kan en finansinstitusjon utstede fondsobligasjoner mot innbetaling i penger. Forutsetningen er at Kredittilsynet gir sitt samtykke til slik utstedelse. Kongen kan for øvrig gi nærmere regler om fondsobligasjonskapital, jf. annet punktum.

Annet ledd fastslår at fondsobligasjonskapital som ikke er godkjent som kjernekapital av Kredittilsynet, kan regnes som evigvarende ansvarlig lånekapital etter utkastet § 2b-5.

Tredje til sjette ledd inneholder nærmere regler om fondsobligasjonskapital som er godkjent som kjernekapital ved beregningen av institusjonens ansvarlige kapital. Sjette ledd gjelder imidlertid ikke for institusjoner som er organisert i aksjeselskaps form, se merknader til denne bestemmelsen straks nedenfor.

Etter tredje ledd første punktum skal slik kapital stå tilbake for andre fordringer på finansinstitusjonen, med unntak av krav på tilbakebetaling av eller utbytte på aksjekapital, eierandelskapital og grunnfondskapital. Prioriteten skal fremgå av avtalevilkårene, jf. annet punktum.

I fjerde ledd er det gitt bestemmelser om forrentning av fondsobligasjonskapital. Plikten til å svare avtalt rente er resultatavhengig og faller derfor bort i den utstrekning institusjonen på tidspunktet for rentebetaling ikke kan dekke renteterminen ved midler som kan disponeres som utbyttemidler.

Femte ledd fastslår prinsipielt at fondsobligasjonskapital ikke kan kreves tilbakebetalt etter krav fra kreditor. Dette er en regel som er karakteristisk for alle former for kapital som skal inngå ved beregningen av en institusjons kjernekapital. Bestemmelsen åpner imidlertid for at institusjonen selv kan tilbakebetale eller kjøpe tilbake fondsobligasjonskapital dersom dette skjer etter samtykke av Kredittilsynet.

Sjette ledd angir regler om nedskriving av fondsobligasjonskapital etter nærmere gitte forutsetninger, og gjelder bare finansinstitusjoner som ikke er organisert i aksjeselskaps form. Bestemmelsen, som svarer til en bestemmelse i grunnfondsbevisforskriften § 28, må sees i sammenheng med utkastet § 2b-20 om nedskriving ved underskudd i institusjonen. Det vises til merknadene nedenfor til denne bestemmelsen. En betingelse for nedskrivning av fondsobligasjonskapital for å dekke underskudd etter denne bestemmelsen er at institusjonens kapitaldekning er mindre enn 8 prosent, eller at kjernekapital er mindre enn 5 prosent. Videre er det uttrykkelig fastslått at eventuell nedskriving må besluttes ved flertall som for vedtektsendring i generalforsamlingen og samtykke av Kredittilsynet. Nedskrivingen skal skje i samme forhold som vedtektsfestet grunnfondskapital eller eierandelskapital blir besluttet nedsatt for å dekke tap som ikke kan dekkes på annen måte. I så fall skal grunnlaget for renteberegningen justeres i samsvar med nedskrivningen, jf. annet punktum. Etter tredje punktum er det blant annet fastslått at det ikke kan betales utbytte på grunnfondskapital og eierandelskapital før det er foretatt oppskriving av fondsobligasjonskapitalen. Hvis hele den vedtektsfastsatte grunnfondskapitalen og/eller eierandelskapitalen er tapt, nedskrives hele fondsobligasjonskapitalen til å eksempelvis dekke et underskudd så langt det er nødvendig med endelig virkning, jf. fjerde punktum.

Bestemmelsen i syvende ledd markerer at bestemmelsene i § 2b-4 ikke er til hinder for at en tar i bruk andre typer av kapitalinstrumenter som kan være utformet på en noe annen måte enn fondsobligasjoner, og som Kredittilsynet godkjenner som kjernekapital etter reglene om beregning av ansvarlig kapital. Det er imidlertid et vilkår at det av avtalevilkårene for et slikt kapitalinstrument fremgår i hvilken utstrekning reglene i tredje til femte ledd skal gjelde i forhold til kapitalinstrumentet. Bakgrunnen for bestemmelsen er at det innenfor EU i noen tid har pågått et arbeid med et nytt direktiv som ved endringer til gjeldende direktiver for kredittinstitusjoner (2006/48/EF og 2006/49/EF) blant annet tar sikte på å avklare den rettslige karakter av ulike instrumenter for «hybridkapital». Det vises særlig til avsnitt 6.2 punkt 3) foran.

Til § 2b-5. Ansvarlig lånekapital

Ansvarlig lånekapital er også en form for ansvarlig kapital. Bestemmelsen i utkastet § 2b-5 er til dels basert på Kredittilsynets rundskriv om opptak av ansvarlig lånekapital nr. 14/2001 og 21/2001. Det vises for øvrig til avsnitt 7.2 punkt 3) foran.

Etter første ledd kan en finansinstitusjon oppta lån i form av tidsbegrenset eller evigvarende ansvarlig lånekapital. Skal slik kapital inngå ved beregningen av institusjonens ansvarlige kapital, er det nødvendig med samtykke av Kredittilsynet.

Annet ledd klargjør nærmere når ansvarlig lånekapital kan regnes med ved beregningen av ansvarlig kapital. Minstekravet er at løpetiden er på minst 5 år, og at kreditor ikke kan kreve tilbakebetaling ved påkrav før avtalt forfall. Tilbakebetaling kan bare skje med samtykke av Kredittilsynet. Det vises for øvrig til forskrift om beregning av ansvarlig kapital for finansinstitusjoner, oppgjørssentraler og verdipapirforetak av 1. juni 1990 nr. 435.

Tredje ledd første punktum bestemmer at ansvarlig lånekapital skal stå tilbake for andre fordringer på institusjonen, med unntak av krav på tilbakebetaling av eller utbytte på fondsobligasjonskapital etter utkastet § 2b-4, aksjekapital, grunnfondskapital og eierandelskapital. Prioriteten for ansvarlig lånekapital skal fremgå av avtalevilkårene, jf. annet punktum. For øvrig vises til lovutkastet § 2b-20 tredje ledd om ansvarlig lånekapitals stilling ved inndekning av underskudd.

Banksikringsloven § 3-6 inneholder for øvrig særlige regler om nedskrivning av ansvarlig kapital.

Til § 2b-6. Medlemsansvar i kredittforeninger og gjensidige forsikringsselskap

Bestemmelsen viderefører gjeldende rett for forsikringsselskap (forsikringsvirksomhetsloven § 4-8), men omfatter nå også eksplisitt kredittforeninger. Tredje ledd som bare gjelder for gjensidige livsforsikringsselskaper tilsvarer forsikringsvirksomhetsloven § 4-8 annet ledd, og understreker at en reduksjon av forsikringskravene er en nødvendig konsekvens av bestemmelsen i første ledd om at medlemmene ikke skal ha ansvar for selskapets forpliktelser.

Til § 2b-7. Nedsettelse av finansinstitusjoners egenkapital

I første ledd første punktum angis det generelle vilkåret for nedsettelse av alle former for vedtektsfestet egenkapital, se for øvrig tredje ledd. Nedsettelsen vil normalt føre til reduksjon av institusjonens kjernekapital. Hovedpoenget er at nedsettelse ikke skal kunne skje eller settes i verk uten samtykke av Kredittilsynet. For nedsettelse av eierandelskapital er det tilsvarende særlige regler i utkastet § 2b-22, og denne bestemmelsen må også sees i sammenheng med utkastet § 2b-20 om dekning av underskudd i foretak som har utstedt egenkapitalbevis. Det kan for øvrig knyttes slike vilkår til samtykket som er egnet til å ivareta de interesser som skal beskyttes ved finanslovgivningen, jf. annet punktum.

Annet ledd første punktum er en konkretisering av det generelle vilkåret i første ledd og er særlig rettet mot registrering i Foretaksregisteret. Den fastslår for det første at vedtak om nedsettelse av vedtektsfastsatt aksjekapital, grunnfondskapital, medlemsinnskudd eller eierandelskapital treffes av generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendring. For det andre beror gyldigheten av vedtaket i det enkelte tilfellet på om Kredittilsynet har gitt samtykke. Uten slikt samtykke er ikke vedtaket gyldig og kan ikke registreres i Foretaksregisteret.

Annet punktum setter grenser for omfanget av kapitalnedsettelsen. Det er her bestemt at institusjonens vedtektsfastsatte egenkapital ikke kan settes ned under det lovfastsatte minstekrav til egenkapital som for banker er et beløp i norske kroner tilsvarende 5 millioner euro. Dette gjelder imidlertid ikke dersom nedsettelsen foretas for å dekke tap, uten utbetaling til aksjonærer, eiere av egenkapitalbevis eller andre.

De særlige regler om nedsettelse av eierandels­kapital i finansinstitusjoner som ikke er organisert i aksjeselskaps form er inntatt i utkastet § 2b-22, jf. tredje ledd. For finansinstitusjoner i aksjeselskaps form gjelder reglene i aksjelovgivningen.

Til § 2b-8. Erverv av egne aksjer og egenkapitalbevis

Utkastet § 2b-8 omhandler finansinstitusjonenes adgang til å erverve egne aksjer eller egne egenkapitalbevis og er utformet på bakgrunn av slike ervervs betydning for institusjonens egenkapitalforhold. Bestemmelsen gjelder bare erverv av allerede utstedte aksjer eller egenkapitalbevis. Erverv ved tegning i forbindelse med en emisjon rammes av forbudet i allmennaksjeloven § 9-1 og i lovutkastet § 2b-16 første ledd. Det vises til avsnitt 6.2 punkt 5) og 6.3.7 foran.

Etter første ledd er det fastslått at erverv av egne aksjer må skje i samsvar med reglene i allmennaksjeloven §§ 9-2 og 9-4 til 9-8. Dette innebærer blant annet at ervervet forutsetter fullmakt fra generalforsamlingen (allmennaksjeloven § 9-4). Videre innebærer dette at reglene om erverv av egne aksjer gjelder tilsvarende ved erverv av avtalepant i egne aksjer (allmennaksjeloven § 9-5).

Annet ledd inneholder regler om den adgang finansinstitusjon som ikke er organisert i aksjeselskaps form, herunder sparebanker, gjensidige forsikringsselskap og kredittforeninger, har til å erverve egne egenkapitalbevis. Etter forbilde av allmennaksjeloven § 9-2 første ledd er det satt en grense for samlet pålydende verdi av egne egenkapitalbevis etter ervervet tilsvarende 10 prosent av vedtektsfastsatt eierandelskapital, jf. annet ledd første punktum. For slike erverv gjelder for øvrig reglene i allmennaksjeloven §§ 9-2 annet og tredje ledd og 9-4 til 9-8 tilsvarende.

Egne egenkapitalbevis som er ervervet av institusjonen kan slettes ved nedsettelse av eierandelskapitalen etter utkastet § 2b-22, jf. § 2b-7. Etter utkastet § 2b-14 tredje ledd bokstav c) kan sletting av egne egenkapitalbevis dekkes ved forholdsmessig overføring fra overkursfondet og kompensasjonsfondet.

Erverv av egne aksjer eller egenkapitalbevis kan bare foretas i henhold til fullmakt fra generalforsamlingen, jf. allmennaksjeloven § 9-4. Etter tredje ledd første punktum er det videre bestemt at fullmakt for styret til slikt erverv ikke kan benyttes før den er godkjent av Kredittilsynet. Godkjennelsen gjelder i seks måneder med mindre annet er fastsatt, eller inntil Kredittilsynet ut fra hensynet til institusjonens soliditet tilbakekaller godkjennelsen, jf. annet punktum. Begrunnelsen for disse reglene er at Kredittilsynet bør gis mulighet til å føre kontroll med institusjonenes ansvarlige kapital og eventuelle soliditetsvirkninger. Det vises for øvrig til avsnitt 6.2 punkt 5) og 6.3.7 foran.

I fjerde ledd er det videre fastsatt at egne aksjer eller egenkapitalbevis kommer til fradrag ved beregningen av institusjonens kjernekapital. Det er bokført verdi som skal legges til grunn.

II. Egenkapitalbevis

Etter utkastet § 2b-2 første ledd er det bestemt at sparebank og annen finansinstitusjon som ikke er organisert i aksjeselskaps form med samtykke av Kongen kan utstede omsettelige egenkapitalbevis. De nærmere regler om egenkapitalbevis og utstedelse av disse er gitt i utkastet §§ 2b-9 til 2b-25.

Til § 2b-9. Utstedelse

Bestemmelsen i utkastet § 2b-9 må sees i sammenheng med reglene i utkastet §§ 2b-2 og 2b-3. Disse paragrafene åpner for at egenkapitalbevis kan utstedes også ved konvertering av grunnfondskapital, samt utstedes etter tegning mot innskudd i annet enn penger og til bruk som vederlag for helt eller delvis erverv av foretak som skal inngå i finanskonsern eller av virksomhet i slikt foretak. Det vises til avsnitt 6.3.2 foran.

Etter første ledd skal beslutning om utstedelse av egenkapitalbevis treffes av generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendring. Allmennaksjeloven §§ 10-1 til 10-3 og 10-6 som gir nærmere regler om kapitalforhøyelse ved nytegning av aksjer gjelder tilsvarende. Av dette følger at egenkapitalbevis kan utstedes ved innbetaling i annet enn penger, jf. allmennaksjeloven § 10-2. I tilfelle hvor utstedelsen innebærer utvidelse av eieran­delskapital, vil reglene i utkastet § 2b-23 annet ledd også komme til anvendelse. De særlige spørsmål som vil oppstå ved forhøyelse av eierandelskapitalen i et foretak er nærmere regulert i utkastet §§ 2b-23 til 2b-25.

Annet ledd første punktum fastslår at generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendring kan gi styret fullmakt til å utstede egenkapital­bevis. Vedtaket skal angi størrelsen av den eierandelskapital fullmakten gjelder, og fastsette en periode på inntil to år som fullmakten skal gjelde for, jf. annet punktum. Bestemmelsene svarer til forskriften om grunnfondsbevis § 5. I tilfelle hvor utstedelsen innebærer utvidelse av eierandelskapital, vil reglene i utkastet § 2b-23 annet ledd også komme til anvendelse. De særlige spørsmål som vil oppstå ved forhøyelse av eierandelskapitalen i et foretak er nærmere regulert i utkastet §§ 2b-23 til 2b-25. Allmennaksjeloven §§ 10-14 annet og tredje ledd til 10-17 gjelder tilsvarende, jf. tredje punktum. Dette vedrører blant annet hva fullmakten skal inneholde og styrets forslag til generalforsamlingen.

For øvrig er det bestemt at reglene i utkastet § 2b-26 om generalforsamlingen gjelder tilsvarende, jf. tredje ledd første punktum. Denne bestemmelsen presiserer at utstedelse som nevnt i første og annet ledd dessuten må følge beslutningsprosedyrer for generalforsamlingen som er fastlagt i utkastet § 2b-26. Vedtak om utstedelse av egenkapitalbevis kan ikke settes i verk før det er godkjent av Kredittilsynet, jf. annet punktum.

Til § 2b-10. Eierbeføyelser

Av utkastet § 2b-2 første ledd følger at det til egenkapitalbevis skal knyttes eierbeføyelser i institusjonen i samsvar med bestemmelsene i utkastet §§ 2b-10 til 2b-12. Hovedregelen er inntatt i utkastet § 2b-10 første ledd hvoretter eierne av egenkapitalbevis enten direkte eller via valgte representanter skal ha rett til å utøve minst en femdel og ikke mer enn to femdeler av stemmene i generalforsamlingen. Det vises for øvrig til særlig avsnitt 6.3.3 punkt 2) foran.

I annet ledd åpnes det uttrykkelig for at det i vedtektene kan fastsettes et særlig flertallskrav for visse typer av beslutninger av særlig betydning for eierne av egenkapitalbevis, se utkastet §§ 2b-16, 2b-22 til 2b-25, 2c-3 og 2c-17. Utgangspunktet er at de typer av beslutninger det her gjelder, skal treffes med flertall som for vedtektsendring.

Lovutkastet er utformet slik at det skal erstatte reglene om omdanning i finansieringsvirksomhetsloven §§ 2-18 til 2-24 og reglene om grunnfondsbevis i forskriften av 7. februar 2001 nr. 108. De nåværende regler er felles for sparebanker, kredittforeninger og gjensidige forsikringsselskaper, det vil si finansinstitusjoner som ikke er organisert i aksjeselskaps form vedtektsendring. Dette vil normalt bety to tredelers flertall, med mindre vedtektene har et høyere flertallskrav for vedtektsendring, jf. utkastet § 2b-26 fjerde ledd. Det kan imidlertid fastsettes at vedtektsflertallet også må omfatte minst to tredeler av de stemmer som avgis av, eller av medlemmer valgt av, eierne av egenkapitalbevis. Det vises til avsnitt 6.3.3 punkt 3) foran.

Etter tredje ledd er det bestemt at Kongen kan fastsette nærmere regler til gjennomføring og utfylling av bestemmelsene i utkastet §§ 2b-10 til 2b-12.

Til § 2b-11. Representasjonsrett i generalforsamlingen

Regler om indirekte eierinnflytelse for eierne av egenkapitalbevis er gitt i utkastet § 2b-11. Etter første ledd første punktum kan det i vedtektene for finansinstitusjon som utsteder egenkapitalbevis fastsettes at eierne av egenkapitalbevis skal velge et antall medlemmer i generalforsamlingen som ikke er mindre enn en femdel og ikke mer enn to femdeler av generalforsamlingens medlemmer. Utgangspunktet er at de typer av beslutninger det her gjelder, skal treffes med flertall som for vedtektsendring. Dette vil normalt bety to tredelers flertall, med mindre vedtektene har et høyere flertallskrav for vedtektsendring, jf. utkastet § 2b-26 fjerde ledd. Når det gjelder bestemmelsens betydning for henholdsvis sparebanker, kredittforeninger og gjensidige forsikringsselskap i forhold til gjeldende regler og ordninger, vises det til avsnitt 6.3.3 punkt 1) foran.

Nærmere regler om valget, herunder om stemmerett, valgbarhet, funksjonstid og bortfall av verv, valgmåte og tvister om valget fastsettes i vedtektene, jf. annet ledd. Når det gjelder sparebanker, krever sparebankloven § 8 annet ledd at minst tre fjerdedeler av medlemmene skal være personer som ikke er ansatt i sparebanken. Denne bestemmelsen vedrører forstanderskap, men etter denne loven regnes dette som generalforsamling, jf. utkastet § 2b-26 første ledd. I den utstrekning de samme reglene skal gjelde for gjensidige forsikringsselskap, må dette bestemmes gjennom vedtektene, jf. forsikringsvirksomhetsloven § 4-3. For øvrig skal slike institusjoner ha representantskap i samsvar med samme lov § 5-4.

Til § 2b-12. Møterett i generalforsamlingen mv.

Etter utkastet § 2b-12 er det lagt opp til at eierne av egenkapitalbevis kan utøve direkte eierinnflytelse. Første ledd fastslår at det i vedtektene kan fastslås at eierne av egenkapitalbevis har rett til å møte i generalforsamlingen og avgi en prosentvis andel av stemmene som er minst en femdel og ikke mer enn to femdeler av stemmene i generalforsamlingen.

I annet ledd er det gitt bestemmelser om aksjonærers utøvelse av stemmerett. Hvert egenkapitalbevis gir en stemme, jf. første punktum. Ulike regler i allmennaksjeloven vedrørende generalforsamlingen, herunder møteregler og flertallskrav er gitt tilsvarende anvendelse, jf. annet punktum, se også utkastet § 2b-26.

I tredje ledd er det inntatt regler om reduksjon av stemmetyngde for å sikre at det samlede antall stemmer som avgis av eiere av egenkapitalbevis ikke overstiger den samlede grense for eierinnflytelsen som følger av loven og vedtektene. Dersom eierne av egenkapitalbevis representerer mer enn den vedtektsfastsatte prosentandel av det antall stemmer som er til stede i generalforsamlingen, skal stemmetyngden for det enkelte egenkapitalbevis nedsettes forholdsmessig.

Hvis det derimot er bare et fåtall av egenkapitalbevis representert på generalforsamlingen, oppstår et annet spørsmål. Etter utkastet § 2b-12 annet ledd første punktum kan det bare avgis en stemme for hvert egenkapitalbevis. I tilfelle hvor antallet egenkapitalbevis representert på generalforsamlingen, ikke når opp i det antall stemmer som eiere av egenkapitalbevis etter vedtektsbestemmelse i samsvar med § 2b-12 første ledd maksimalt skal kunne avgi stemme for, blir forholdet at eierne av egenkapitalbevis fortsatt bare kan avgi en stemme for hvert egenkapitalbevis. Dette gjelder altså selv om dette antallet ikke når opp i det totale antall stemmer som etter vedtekten kan avgis av egenkapitalbeviseiere.

Dersom institusjonen har representantskap i tillegg til generalforsamling, kan det i vedtektene fastsettes at eierne av egenkapitalbevis skal ha representasjonsrett i representantskapet, jf. fjerde ledd. I tilfelle gjelder bestemmelsen i utkastet § 2b-11 tilsvarende med de begrensninger dette innebærer.

Det vises til avsnitt 6.3.3 punkt 1) foran.

Til § 2b-13. Tegning. Registrering

Etter første ledd er reglene i allmennaksjeloven §§ 10-7 til 10-13 og 10-18 til 10-19 om tegning, tildeling og melding til Foretaksregisteret gitt tilsvarende anvendelse ved utstedelsen av egenkapitalbevis. Henvisningen til allmennaksjeloven §§ 10-18 til 10-19 gjelder utstedelse av egenkapitalbevis i henhold til styrefullmakt og må sees i sammenheng med § 2b-9 annet ledd. Det vises for øvrig til avsnitt 6.3.4 foran.

Egenkapitalbeviseierne skal registreres i et verdipapirregister, jf. annet ledd første punktum. Bestemmelsen svarer til grunnfondsbevisforskriften § 2. Allmennaksjeloven §§ 4-1 til 4-11 gjelder tilsvarende etter annet punktum. Dette er regler om rettigheter i institusjonen, registrering av eierne og regler om tegningsrettsregister (se utkastet § 2b-24).

Til § 2b-14. Overkurs

Regelen i utkastet § 2b-14 gjelder for de tilfeller hvor en institusjon som har eierandelskapital fra før, utsteder nye egenkapitalbevis til kurs som overstiger pålydende. Første ledd og annet ledd legger da til grunn at overkursen som hovedregel skal fordeles mellom overkursfondet og kompensasjonsfondet ut fra forholdet etter nytegningen mellom bokført eierandelskapital og summen av bokført grunnfondskapital og eierandelskapital, det vil si fordeles etter eierbrøken etter nytegningen. En del av overkursen skal tilføres overkursfondet og inngår i eierandelskapitalen, mens resten tilføres kompensasjonsfondet og blir del av grunnfondskapitalen, jf. annet ledd annet punktum. Regelen skal forhindre at det oppstår utvanning. Dersom institusjonen ikke har egenkapitalbevis fra før, skal regelen i utkastet § 2b-2 annet ledd følges.

Tredje ledd angir hva overkursfondet og kompensasjonsfondet kan brukes til. Etter tredje ledd bokstav a) kan fondene for det første brukes til forholdsmessig dekning av kostnadene ved forhøyelse av eierandelskapitalen, jf. utkastet § 2b-23. For det andre kan de brukes til forholdsmessig dekning av underskudd som ikke kan dekkes på annen måte etter utkastet § 2b-20, jf. bokstav b). Dette følger også av utkastet § 2b-20 annet ledd første punktum. For det tredje, jf. bokstav c) kan overkursfondet og kompensasjonsfondet brukes til forholdsmessig dekning av utdeling til eierne av egenkapitalbevis ved nedsettelse av eierandelskapitalen, eller sletting av institusjonens egne egenkapitalbevis. Det vises til merknadene til utkastet §§ 2b-8 og 2b-22 om nedsettelse av eierandelskapitalen. For det fjerde kan fondene brukes til tilføring til henholdsvis eierandelskapitalen og grunnfondskapitalen ved avvikling, jf. bokstav d).

Fjerde ledd fastslår at overkursfondet også kan benyttes til fondsemisjon, jf. også utkastet § 2b-23 femte ledd. Forutsetningen er at institusjonen ikke har udekket underskudd, se utkastet § 2b-20 annet ledd.

Det vises for øvrig til særlig avsnitt 6.3.5 foran.

Til § 2b-15. Overdragelse. Pantsettelse

Utkastet § 2b-15 inneholder regler om omsettelighet og pantsettelse av egenkapitalbevis. Reglene om omsettelighet svarer til forskrift om grunnfondsbevis § 3. Reglene i allmennaksjeloven § 4-15a om pantsettelse av aksjer etter reglene i verdipapirregisterloven foreslås også gjort gjeldende for egenkapitalbevis, jf. også utkastet § 2b-13 annet ledd om registrering av egenkapitalbevis i verdipapirregisteret.

Etter første ledd første punktum kan egenkapitalbevis skifte eier ved overdragelse eller på annen måte om ikke annet følger av bestemmelse gitt i medhold av lov, eller er fastsatt i vedtektene til institusjonen. Det samme gjelder etter annet punktum også for tegningsrett til egenkapitalbevis. Allmennaksjeloven §§ 4-12 til 4-14 gjelder tilsvarende, jf. tredje punktum. Dette vedrører blant annet særlig meldeplikt for styret, ledende ansatte mv., samt legitimasjons- og rettsvernsregler ved eierskifte.

I annet ledd første punktum er det fastslått at vedtektene ikke kan inneholde andre innskrenkninger i forhold til retten til å overdra eller erverve egenkapitalbevis eller tegningsrett enn det som følger av allmennaksjeloven § 4-15 annet ledd. Dette gjelder samtykke til erverv, krav til erverver eller eier og regler om forkjøpsrett. Når det gjelder tegningsretter er det i lovteksten vist til utkastet §§ 2b-23 tredje ledd og 2b-24.

I tilfelle det gjøres slike innskrenkninger i vedtektene, følger det av § 4-15 annet ledd at reglene i allmennaksjeloven §§ 4-16 til 4-23 gjelder. I forhold til omsetning av egenkapitalbevis vil vedtektsfastsatt samtykkekrav kunne være aktuelt. Etter annet punktum er derfor også bestemmelsene i allmennaksjeloven §§ 4-15 tredje og fjerde ledd og 4-16 til 4-18 gitt tilsvarende anvendelse.

Regler om pantsettelse av egenkapitalbevis følger av tredje ledd, hvor allmennaksjeloven § 4-15a er gitt tilsvarende anvendelse.

Til § 2b-16. Erverv av egne egenkapitalbevis

Allmennaksjeloven § 9-1 setter forbud mot at selskapet deltar som tegner av aksjer ved en kapital­emisjon. Dette forbud er gjort gjeldende også ved emisjon av egenkapitalbevis, jf. første ledd første punktum. Det er i annet punktum gjort unntak for tilfelle hvor egenkapitalbevisene utstedes ved konvertering av grunnfondskapital etter reglene i utkastet § 2b-2 annet ledd, og deretter overføres til en finansstiftelse, jf. utkastet § 2b-2 tredje ledd.

Annet ledd første punktum fastslår videre at institusjonen kan erverve egne egenkapitalbevis etter reglene i § 2b-8. Denne bestemmelsen inneholder regler om adgangen til å erverve allerede utstedte egenkapitalbevis. I annet punktum er det bestemt at vedtak som gir styret fullmakt til å erverve egne egenkapitalbevis treffes av generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendringer. Ettersom erverv av egne egenkapitalbevis kan få virkninger for de øvrige eierne av egenkapitalbevis, er det i tredje punktum bestemt at det i vedtektene kan fastsettes at flertallet i generalforsamlingen også må omfatte minst to tredeler av de stemmer som avgis av, eller av medlemmer valgt av, eierne av egenkapitalbevis.

Det vises for øvrig til avsnitt 6.2 punkt 5) og 6.3.7 foran.

Til § 2b-17. Erverv av kvalifisert eierandel

Finansieringsvirksomhetsloven §§ 2-2 flg. gjennomfører EU/EØS systemet om kontroll med erverv av kvalifiserte eierandeler i finansinstitusjoner. Bestemmelsene er gitt tilsvarende anvendelse ved erverv av egenkapitalbevis, se også grunnfondsbevisforskriften § 15. I lovutkastet § 2b-17 første ledd er denne regelen som et utgangspunkt videreført. Dette gjelder imidlertid ikke ubetinget. I lovutkastet er det lagt opp til at overføring av egenkapitalbevis til finansstiftelse ikke bygger på avtale, men følger av lovens egne regler. Det er derfor tatt inn en bestemmelse om at reglene om eierkontroll ikke gjelder ved overføring til finansstiftelsen av egenkapitalbevis utstedt ved konvertering av grunnfondskapital (lovutkastet § 2b-2 tredje ledd) og ved foretaksendringer som omfattes av lovutkastet § 2c-4 første ledd, jf. § 2c-12, se første ledd in fine.

Ved anvendelsen av reglene om eierkontroll er det i forhold til egenkapitalbevis behov for å presisere hva som skal forstås med en kvalifisert eierandel. Etter annet ledd skal kvalifisert eierandel regnes som en eierandel som representerer en tidel eller mer av summen av grunnfondskapitalen og eierandelskapitalen eller av stemmene i generalforsamlingen, eller som for øvrig gir adgang til å utøve en vesentlig innflytelse i ledelsen av institusjonen og dennes virksomhet.

Det vises til avsnitt 6.3.8 foran.

Til § 2b-18. Overskudd, utbytte mv.

Reglene i utkastet § 2b-18 om disponering av overskudd bygger på prinsippet i aksjelovgivningen om at årets resultat av institusjonens virksomhet skal fordeles forholdsmessig over hele kapitalgrunnlaget for virksomheten (allmennaksjeloven § 8-3). I samsvar med dette fastslås det i annet ledd at årets overskudd skal fordeles mellom grunnfondskapitalen og eierandelskapitalen etter forholdet mellom de to former for egenkapital etter balansen i fastsatt årsregnskap (eierbrøken).

Hvor stor del av årets overskudd som skal kunne disponeres som utbyttemidler, skal etter tredje ledd fastsettes av generalforsamlingen. I fjerde og femte ledd er det gitt regler om disponeringen både av utbyttemidler og av resten av den del av overskuddet som er tilordnet henholdsvis eierandelskapitalen og grunnfondskapitalen. Den del av tilordnet overskudd som ikke disponeres som utbyttemidler, skal tilordnes henholdsvis grunnfondskapitalen og eierandelskapitalen som opptjent kapital.

Når det særskilt gjelder femte ledd tredje punktum, kan den komme til anvendelse i tilfelle hvor reglene om fordeling av underskudd i utkastet § 2b-20 fører til at grunnfondskapitalen belastes mer enn opptjent eierandelskapital, herunder utjevningsfondet. Institusjonen har derfor adgang til å benytte deler av utbyttemidlene til å gjenopprette eierbrøkforholdet ved å styrke grunnfondskapitalen.

Det vises til avsnitt 6.3.9 foran hvor det er redegjort nærmere for de prinsipper som dette regelverket bygger på.

Til § 2b-19. Utjevningsfondet

Lovutkastet § 2b-19 om utjevningsfondet svarer til forskriften om grunnfondsbevis § 26. Reglene om utjevningsfondet er likevel endret ved at det er klargjort at fondet inngår i eierandelskapitalen både ved fordelingen av årets overskudd på grunnlag av eierbrøken (utkastet § 2b-1 tredje ledd) og ved inndekning av underskudd (utkastet § 2b-20 første ledd). Dessuten følger det av utkastet § 2b-18 fjerde ledd at overføring til utjevningsfondet må foretas ved anvendelse av den del av årets overskudd som tilordnes eierandelskapitalen, men som ikke utdeles som utbytte til eierne av egenkapitalbevis.

Etter første ledd kan midler i utjevningsfondet benyttes for å opprettholde utbytte på eierandelskapitalen. De midler fondet tilføres, vil først og fremst være den del av årets overskudd som er tilordnet eierandelskapitalen, men som ikke er utbetalt som utbytte til eierne av egenkapitalbevis. Annet ledd bestemmer at overføringer fra fond for urealiserte gevinster som tidligere er resultatført, også kan avsettes i utjevningsfondet. Utdeling av utbytte fra utjevningsfondet kan bare foretas når dette er forsvarlig ut fra egenkapitalsituasjonen i institusjonen, jf. tredje ledd.

Til § 2b-20. Underskudd

Utkastet § 2b-20 må sees i sammenheng med reglene om kapitalformer i finansinstitusjoner i lovutkastet §§ 2b-1 til 2b-6. Bestemmelsene i § 2b-20 bygger på den prioritetsrekkefølge i forhold til dekning av tap som der fremgår.

Grunnfondskapitalen etter utkastet § 2b-1 annet ledd og all eierandelskapital etter utkastet § 2b-1 tredje ledd som ikke er vedtektsfestet eierandelskapital, er likestilt førsterisikokapital. Vedtektsfestet eierandelskapital utgjør en egen – tredje – risikogruppe som står tilbake for fonds­obligasjonskapital og ansvarlig lånekapital (utkastet § 2b-4 tredje ledd og § 2b-5 tredje ledd). Dette er i samsvar med grunnfondsbevisforskriften § 28. Vedtektsfestet eierandelskapital kan bare benyttes til å dekke tap etter nedsettelse av eierandelskapitalen i samsvar med reglene i utkastet § 2b-22, jf. § 2b-7.

Etter første ledd første punktum skal underskudd etter resultatregnskapet for siste regnskapsår først søkes inndekket ved forholdsmessig overføring fra de grupper av kapital som inngår i førsterisikokapitalen, det vil si ved prosentvis lik belastning av grunnfondskapitalen, herunder gavefondet, og den eierandelskapital som overstiger vedtektsfestet eierandelskapital, det vil si kapital tilordnet opptjent eierandelskapitalen og utjevningsfondet. Det at gavefondet og utjevningsfondet skal være omfattet følger av utkastet § 2b-1 annet ledd annet punktum og tredje ledd annet punktum. «Vedtektsfestet eierandelskapital» utgjør som nevnt ikke førsterisikokapital, og kan bare benyttes til dekning av tap etter formell nedsettelse av vedtektsfestet eierandelskapital, jf. utkastet § 2b-22. Dette vil normalt innebære at overføringen fra grunnfondskapitalen beløpsmessig vil være større enn overføringen fra den del av eierandelskapitalen som er førsterisikokapital.

Annet punktum inneholder en særskilt regel for kredittforening og gjensidig forsikringsselskap, og bestemmer at underskudd i slike institusjoner i stedet kan utlignes på medlemmene etter utkastet § 2b-6 annet eller tredje ledd.

Etter annet ledd skal den del av underskuddet som ikke lar seg dekke ved overføring etter første ledd, søkes inndekket ved forholdsmessig overføring fra overkursfondet og kompensasjonsfondet, jf. utkastet § 2b-14 tredje ledd. Fondene har samme prioritet, men står prioritetsmessig foran grunnfondskapitalen og ikke vedtektsfestet eierandelskapital, se utkastet § 2b-20 første og annet ledd. Dersom underskuddet ikke er blitt dekket fullt ut ved slik overføring, kan det gjennomføres nedsettelse av vedtektsfastsatt eierandelskapital etter utkastet § 2b-22 for å få dekket gjenværende underskudd. Det beløp nedsettelsen gjelder kan benyttes til å dekke tap som ikke kan dekkes på annen måte etter reglene i § 2b-20, se § 2b-22 første ledd bokstav a). I de tilfelle som omfattes av utkastet § 2b-4 sjette ledd, kan det imidlertid i stedet foretas inndekning ved forholdsmessig nedsettelse av vedtektsfestet eierandelskapital og fondsobligasjonskapitalen, jf. utkastet § 2b-22 tredje ledd. Utkastet §§ 2b-4 sjette ledd og 2b-22 tredje ledd viderefører en tilsvarende bestemmelse som i grunnfondsbevisforskriften § 28.

Som nevnt i merknadene til utkastet § 2b-4 følger prioritetsforholdet mellom – på den ene side – grunnfondskapital og eierandelskapital, og – på den annen side – ansvarlig lånekapital og fonds­obligasjonskapital av lovutkastet §§ 2b-4 og 2b-5. Tredje ledd er utformet i samsvar med dette, og fastslår at underskudd som ikke er dekket etter reglene i § 2b-20 første og annet ledd, skal dekkes ved nedskrivning av fondsobligasjonskapitalen og dernest i tilfelle ved nedskrivning av ansvarlig lånekapital.

Det vises for øvrig til avsnitt 6.3.11 og figur 6.1 foran.

Til § 2b-21. Avvikling av institusjonen

Etter utkastet § 2b-2 fjerde ledd er hovedregelen at eierandelskapital ikke kan kreves tilbakebetalt av eierne av egenkapitalbevis, med mindre annet følger av reglene i utkastet §§ 2b-21 eller 2b-22. I utkastet § 2b-21 er unntaket formulert slik at ved avvikling av finansinstitusjonen skal den del av eierandelskapitalen og overkursfondet som er tilbake etter at alle kreditorer har fått fullt oppgjør, fordeles forholdsmessig mellom eierne av egenkapitalbevis. Bestemmelsen svarer til grunnfondsbevisforskriften § 27. Bestemmelsen må for øvrig ses i sammenheng med utkastet § 2c-11 om disponering av gjenværende grunnfondskapital i tilfeller hvor sparebank eller annen institusjon avvikles, for eksempel etter sammenslåing eller overdragelse av virksomheten. For øvrig er reglene om avvikling mv. inntatt i lovutkastet §§ 2c-8 flg.

Til § 2b-22. Nedsettelse av eierandelskapitalen

Lovutkastet § 2b-22 første, tredje og fjerde ledd om nedsettelse av vedtektsfestet eierandelskapital bygger på en kombinasjon av reglene i grunnfondsbevisforskriften §§ 12 og 28 tredje ledd. Det vises for øvrig til avsnitt 6.3.13 foran. Nedsettelse av eierandelskapital vil kunne være aktuelt ved underskudd i institusjonen så langt ikke dette er dekket ut fra den prioritetsrekkefølgen som er fastslått i utkastet § 2b-20, se første ledd bokstav a). Det kan også foretas nedsettelse av eierandelskapitalen for å gjøre det mulig helt eller delvis å tilbakebetale eierandelskapitalen, jf. første ledd bokstav b).

Etter første ledd kan generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendring treffe vedtak om å nedsette vedtektsfastsatt eierandelskapital helt eller delvis. Reglene i allmennaksjeloven §§ 12-1 annet ledd til 12-7 skal som hovedregel gjelde tilsvarende. I annet punktum bokstavene a) til d) er det imidlertid gitt særlige regler om hva nedsettelsesbeløpet kan brukes til. Disponeringen må etter disse bestemmelsene være knyttet til dekning av underskudd som ikke kan dekkes på annen måte etter reglene i utkastet § 2b-20, utdeling til eierne av egenkapitalbevis, sletting av egenkapitalbevis eiet av institusjonen eller avsetning til overkursfondet og kompensasjonsfondet.

Etter annet ledd kan det fastsettes i vedtektene at vedtak om å nedsette eierandelskapitalen helt eller delvis med utdeling til eierne av egenkapitalbevis, krever at flertallet i generalforsamlingen også omfatter minst to tredeler av de stemmer som avgis av, eller av medlemmer valgt av, eierne av egenkapitalbevis. Begrunnelsen for dette er at vedtak med slike virkninger bør sikre eierne en viss medinnflytelse med et slikt særskilt flertallskrav. Det vises særlig til avsnitt 6.3.3 punkt 3) foran.

Tredje ledd tilsvarer i stor grad grunnfondsbevisforskriften § 28 tredje ledd. Hvis finansinstitusjonens kapitaldekning reduseres til mindre enn 8 prosent eller kjernekapitalen blir mindre enn 5 prosent, nedsettes eierandelskapitalen i samme forhold som fondsobligasjonskapitalen blir nedskrevet for å dekke tap som ikke kan dekkes på annen måte. På samme vis som ved tilfeller med underskudd som ikke kan dekkes etter prioritetsrekkefølgen i utkastet § 2b-20 første og annet ledd, gjelder utkastet § 2b-4 sjette ledd tilsvarende.

Vedtak om nedsettelse av eierandelskapitalen krever godkjennelse av Kredittilsynet etter reglene i § 2b-7, jf. fjerde ledd.

Til § 2b-23. Forhøyelse av eierandelskapitalen

Etter første ledd første punktum kan generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendring beslutte at eierandelskapitalen skal forhøyes ved nytegning eller ved konvertering av grunnfondskapital til eierandelskapital. Allmennaksjeloven §§ 10-1 til 10-3 og 10-6 til 10-13 gjelder tilsvarende, jf. annet punktum. Der gis alminnelige regler om kapitalforhøyelse som også passer ved nytegning av egenkapitalbevis.

Utvidelse av eierandelskapitalen gjennomføres ved utstedelse av nye egenkapitalbevis. Kapitalforhøyelse kan også skje på grunnlag av fullmakt som generalforsamlingen har gitt styret, jf. annet ledd. Lovutkastet § 2b-9 annet ledd gir de nærmere regler om hva slik fullmakt skal inneholde.

Vedtak om forhøyelse av eierandelskapitalen og utstedelse av nye egenkapitalbevis vil være en beslutning av vesentlig betydning for eierne av egenkapitalbevis, særlig når det gjelder tegningskursen ved emisjonen og virkningene i forhold til reglene om eierinnflytelse. Fortrinnsretten til å tegne nye egenkapitalbevis foreslås derfor videreført i tredje ledd første punktum, se grunnfondsbevisforskriften § 7, og bestemmer at ved forhøyelse av eierandelskapitalen har eierne av egenkapitalbevis fortrinnsrett til å tegne de nye egenkapitalbevisene i samme forhold som de fra før eier egenkapitalbevis utstedt av institusjonen. Eventuell overkurs som oppstår i tilfeller hvor institusjonen har eierandelskapital fra før, fordeles etter utkastet § 2b-14, se utkastet §§ 2b-2 annet ledd og 2b-3 annet ledd.

I tredje ledd annet punktum er det imidlertid gjort unntak fra fortrinnsretten til å tegne nye egenkapitalbevis i to tilfeller. Ett av unntakene gjelder tilfelle hvor egenkapitalbevis utstedes etter utkastet § 2b-2 annet ledd om konvertering av bokført grunnfondskapital til eierandelskapital. Det annet unntak omhandler egenkapitalbevis som i tilfelle av sammenslåing eller deling av finansinstitusjoner eller av virksomheten i finansinstitusjoner, tegnes eller avhendes mot vederlag etter utkastet § 2b-3 annet ledd. Begrunnelsen for disse unntakene er at i særlig sparebanksektoren vil utstedelse av nye egenkapitalbevis etter konvertering av grunnfondskapital kunne være et viktig ledd ved intern omstrukturering innenfor sparebanksektoren, særlig ved sammenslåing av sparebanker eller av sparebank med annen bank. Utstedelse av egenkapitalbevis ved omstrukturering i sparebanksektoren skaper ikke særlige problemer med mindre sparebanken allerede har eierandelskapital. Er dette tilfellet, og det skal utstedes nye egenkapitalbevis for overføring til en sparebankstiftelse eller til bruk som vederlag ved overtagelse av virksomhet, må emisjonen nødvendigvis være rettet og unntatt fra reglene om fortrinnsrett til tegning for eierne av egenkapitalbevis. Det vises særlig til avsnitt 6.3.14 punkt 2) foran.

Forhøyelse eller utvidelse av eierandelskapitalen vil som nevnt være av vesentlig betydning for eierne av allerede utstedt egenkapitalbevis. Av denne grunn åpner fjerde ledd for at vedtektene kan fastsette at vedtak om forhøyelse av eierandelskapitalen ved utstedelse av nye egenkapitalbevis, herunder beslutning om kursforhold eller fravikelse av eller unntak fra fortrinnrett som nevnt i tredje ledd, og vedtak etter annet ledd om fullmakt til styret til å utstede nye egenkapitalbevis, krever at flertallet i generalforsamlingen også omfatter minst to tredeler av de stemmer som avgis av, eller av medlemmer valgt av, eierne av egenkapitalbevis.

Femte ledd første punktum bestemmer at generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendring kan treffe vedtak om at eierandelskapitalen skal forhøyes ved fondsemisjon ved overføring av midler som kan utdeles som utbytte til eierandelskapitalen etter § 2b-18, eller av midler i overkursfondet. Bestemmelsen må sees i sammenheng med utkastet § 2b-14 fjerde ledd hvor det er forutsatt at slik overføring bare kan skje dersom institusjonen ikke har udekket underskudd. Etter annet punktum gjelder allmennaksjeloven §§ 10-20 tredje ledd og 10-21 til 10-23 tilsvarende, og angir nærmere regler om kapitalforhøyelse ved fondsemisjon.

Vedtak om forhøyelse av eierandelskapitalen skal godkjennes av Kredittilsynet etter § 2b-9 tredje ledd, jf. sjette ledd.

Det vises for øvrig til avsnitt 6.3.14 foran.

Til § 2b-24. Tegningsretter

Etter første ledd første punktum kan generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendring beslutte at institusjonen skal utstede tegningsretter, som gir eierne rett til senere å kreve utstedt egenkapitalbevis. Slike vedtak skal godkjennes av Kredittilsynet, jf. annet punktum. Dersom institusjonen har eierandelskapital fra før, bestemmer tredje punktum at utkastet § 2b-23 tredje og fjerde ledd gjelder tilsvarende. Dette vedrører fortrinnsrett for allerede eiere av egenkapitalbevis og at det kan fastsettes særskilte flertallskrav ettersom slike vedtak har betydning for eierinnflytelsen, se for så vidt merknader til utkastet § 2b-23 tredje og fjerde ledd foran. I fjerde punktum er det fastslått at dersom slike tegningsretter utøves, forhøyes eierandelskapitalen uten ny beslutning fra generalforsamlingen.

Etter annet ledd første punktum gjelder utkastet § 2b-13 om tegning og registrering av tegningsretter tilsvarende. Når det gjelder det beløp som betales for tegningsrettene, skal dette fordeles etter § 2b-14, det vil si mellom overkursfondet og kompensasjonsfondet, jf. annet punktum. Etter tredje punktum er allmennaksjeloven §§ 11-12 og 11-13 om frittstående tegningsretter videre gitt tilsvarende anvendelse.

Bestemmelsen må også sees i sammenheng med utkastet § 2b-15 hvor det er gitt regler om omsetning av tegningsrett.

Det vises for øvrig til avsnitt 6.3.15 foran.

Til § 2b-25. Lån med rett til å kreve egenkapitalbevis utstedt

Etter første ledd første punktum kan institusjonen ved avtale om lån gi långiver rett til å kreve utstedt egenkapitalbevis mot innskudd i penger eller konvertering av lånekapital. I annet punktum er det fastslått at allmennaksjeloven §§ 11-2 til 11-7 gjelder tilsvarende så langt de passer.

Utgangspunktet etter annet ledd første punktum er for øvrig at vedtak om å oppta lån etter første ledd treffes av generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendring, sml. allmennaksjeloven § 11-8 første ledd. Etter annet punktum gjelder imidlertid utkastet § 2b-23 tredje og fjerde ledd tilsvarende for institusjon som har eierandelskapital, se merknader til utkastet § 2b-23 tredje og fjerde ledd foran. Vedtaket skal godkjennes av Kredittilsynet, jf. tredje punktum.

III. Øvrige bestemmelser

Til § 2b-26. Generalforsamling

Første ledd klarlegger begrepet generalforsamling slik dette begrepet er benyttet i lovutkastet. Generalforsamlingen er en ren lovteknisk betegnelse som – i samsvar med allmennaksjelovens terminologi – omfatter det øverste organ i institusjoner som ikke er organisert i aksjeselskaps form.

Annet til femte ledd inneholder forslag til et felles regelverk om møter, saksbehandling og beslutninger i slike organer. Det vises til avsnitt 6.3.17 foran. Sjette ledd er utformet etter forbilde av forsikringsvirksomhetsloven § 13-5 annet ledd.

Til § 2b-27. Overskudd i finansinstitusjon uten eierandelskapital

I lovutkastet § 2b-27 er det tatt inn bestemmelser om disponering av overskudd i institusjoner som ikke er organisert i aksjeselskaps form, og som ikke har utstedt egenkapitalbevis. Dette er av særlig betydning på sparebankområdet, jf. sparebankloven § 28. Poenget med disse bestemmelsene er så vidt mulig å likestille tradisjonelle sparebanker med sparebanker som har utstedt egenkapitalbevis, i forhold til reglene om disponering av overskudd og utbyttemidler. Det er ikke inntatt bestemmelser om dekning av underskudd tilsvarende § 2b-20 fordi reglene i særlig §§ 2b-4 til 2b-7, her gir nødvendige prioritetsregler. Det vises for øvrig til avsnitt 6.3.1 punkt 3) og 6.3.18 foran.

Etter første ledd første punktum skal årets overskudd i slike finansinstitusjoner tilordnes institusjonens grunnfondskapital, med mindre det i vedtektene er fastsatt at overskuddsmidler skal kunne disponeres som utbyttemidler og benyttes til gaver til allmennyttige formål eller et fond for slike gaver, til gave til en stiftelse med allmennyttig formål, eller til utbytte til forsikringstakere eller andre kunder. Ved beregningen av årets overskudd gjelder § 2b-18 første ledd tilsvarende, jf. annet punktum.

I annet ledd første punktum er det bestemt at generalforsamlingen, etter at styret har lagt frem forslag om utdeling eller annen anvendelse av årets overskudd, fastsetter hvor stor del av årets overskudd som skal kunne disponeres som utbyttemidler i henhold til vedtektsbestemmelser som nevnt i første ledd. I annet punktum er det oppstilt visse begrensninger for slik disponering, og fastslår at det ikke skal disponeres mer av overskuddet til slike formål enn det som er forenlig med forsiktig og god forretningsskikk under tilbørlig hensyn til tap som måtte være inntruffet etter regnskapsårets avslutning, eller som må påregnes å ville inntreffe. Dette tilsvarer allmennaksjeloven § 8-1 fjerde ledd om hva som kan utdeles som utbytte. Det vises til avsnitt 6.3.18 foran.

Etter tredje ledd kan Kredittilsynet, når hensynet til institusjonens soliditet tilsier det, gi pålegg om at årets overskudd i stedet helt eller delvis skal benyttes til å styrke institusjonens soliditet.

Til kapittel 2c. Struktur- og foretaksendringer i finansinstitusjoner som ikke er organisert i aksjeselskaps form.

Kapittel 2c omfatter struktur- og foretaksendringer i finansinstitusjoner som ikke er organisert i aksjeselskaps form. Banklovkommisjonen har sett det som hensiktsmessig å dele opp kapitlet i tre avsnitt. I avsnitt I «Sammenslåing og deling» er det gitt regler om sammenslåing og deling av slike finansinstitusjoner, det vil si sparebanker, gjensidige forsikringsselskaper og kredittforeninger. I regelverket skilles det i liten grad mellom de ulike typer av institusjoner, men det er innarbeidet enkelte særlige regler for sparebanker.

I avsnitt II «Avvikling» er det inntatt bestemmelser om og konsekvenser av at institusjonen avvikler sin virksomhet. Det skilles ikke formelt mellom avvikling som følge av strukturendringer etter reglene i §§ 2c-1 flg. og avvikling av en institusjon som følge av andre forhold. I den førstnevnte gruppe av tilfelle vil avviklingen være en konsekvens av vedtak om sammenslåing eller deling, og normalt måtte fremgå av vedtaket etter § 2c-3 og inngå i konsesjonsvurderingen etter § 2c-2.

Avsnitt III «Omdanning» vedrører omdanning av finansinstitusjoner som ikke er organisert i aksjeselskaps form, og viderefører i hovedsak regler som er inntatt i finansieringsvirksomhetsloven §§ 2-18 til 2-24. Disse bestemmelsene gjelder for omdanning av gjensidige forsikringsselskaper, kredittforeninger og sparebanker til finansinstitusjon i aksjeselskaps form. Banklovkommisjonen mener at det er behov for en redaksjonell omarbeidning av gjeldende lovbestemmelser. Hovedårsaken er at det anses hensiktmessig å ta bestemmelsene om finans- og sparebankstiftelser ut av den sammenheng de nå inngår i. I lovutkastet åpnes det for at finansstiftelser skal kunne forestå forvaltningen av både aksjer og egenkapitalbevis, og ikke – som hittil – bare forvalte aksjer utstedt ved omdanning til finansinstitusjon i aksjeselskaps form. Dessuten medfører dette at reglene om finansstiftelser og sparebankstiftelser bør bygges noe ut, blant annet for å legge forholdene til rette for de hovedmodeller for strukturendringer innenfor sparebanksektoren som omhandles i Rammevilkårutvalgets utredning, se foran avsnitt 7.1.5.

Banklovkommisjonen er kommet til at bestemmelsene om finans- og sparebankstiftelser bør behandles og redaksjonelt presenteres samlet atskilt fra bestemmelsene om de struktur- og foretaksendringer som vil være foranledningen til at den enkelte stiftelse etableres. Regelverket om finans- og sparebankstiftelser er derfor utformet samlet i lovutkastet kapittel 2d. Det vises for øvrig til avsnitt 8.4.1 foran.

I. Sammenslåing og deling

Til § 2c-1. Virkeområde

Banklovkommisjonen har utformet regelverk for sammenslåing og andre foretaksendringer i lovutkastet §§ 2c-1 flg. med sikte på å legge forholdene til rette for strukturendringer innenfor sparebanksektoren basert på Hallingdalmodellen og Terramodellen. Reglene i utkastet §§ 2c-1 flg. vil innebære en klargjøring av rettstilstanden, og – sammen med bestemmelsene i utkastet §§ 2b-2 og 2b-3 – åpner de for strukturendringer som gjeldende lovgivning ikke gir hjemmel for. Dette er i samsvar med Finansdepartementets føring om at grunnfondskapitalbank og eierandelskapitalbank skal være hovedmodellene på sparebankområdet. Det vises særlig til avsnittene 8.3.3 til 8.3.5 foran.

Etter første ledd gjelder bestemmelsene i avsnittet om sammenslåing og deling av finansinstitusjon som ikke er organisert i aksjeselskaps form. Bestemmelsene gjelder også ved sammenslåing av virksomhet i en institusjon som ikke er organisert i aksjeselskaps form, og en finansinstitusjon som er organisert etter aksjelovgivningen.

Likt med sammenslåing og deling regnes her også – slik vanlige konsesjonsregler gjør – avhendelse og overtagelse av en vesentlig del av virksomheten i slik institusjon, omtalt som «en stor og avgrenset del», jf. annet ledd første punktum. Dette spørsmålet kan i tvilstilfelle avgjøres av Kongen, jf. annet punktum. I alle tilfelle dreier det seg om overdragelse av virksomhet med tilhørende eiendeler og forpliktelser.

Bakgrunnen for bestemmelsen er at sammenslåingen mellom en institusjon organisert i aksjeselskaps form og en institusjon som ikke er organisert i aksjeselskaps form kan gjennomføres på to måter. En fremgangsmåte er at institusjonen som ikke er organisert i aksjeselskaps form, først omdannes til institusjon i aksjeselskaps form, hvoretter det gjennomføres fusjon eller annen sammenslåing etter aksjelovgivningen. I dette tilfellet vil omdanningen kreve tillatelse etter utkastet § 2c-13, og deretter generalforsamlingsvedtak etter § 2c-3 om godkjennelse av planen for sammenslåing og tillatelse til å gjennomføre sammenslåingen etter § 2c-2. Den annen fremgangsmåte vil være at sammenslåingen gjennomføres ved at den institusjon som ikke er organisert i aksjeselskaps form, mot vederlag overdrar sin virksomhet til institusjonen i aksjeselskaps form. Det dreier seg her om et «oppkjøp» av virksomheten som blir videreført av en institusjon organisert etter aksjelovgivningen, men reglene om omdanning i utkastet §§ 2c-13 flg. kommer ikke til anvendelse til tross for at de reelle virkninger i hovedsak vil være de samme som ved omdanning. Er det en sparebank som overdrar sin virksomhet på denne måten til en bank i aksjeselskaps form, bør derfor konsesjonsmyndigheten ved vurderingen om det skal gis tillatelse etter utkastet § 2c-2, også kunne ta i betraktning de særlige hensyn som gjør seg gjeldende ved vurderingen av om det skal gis tillatelse til omdanning av sparebank etter utkastet § 2c-13 tredje ledd. Dette er uttrykkelig sagt i utkastet § 2c-2 annet ledd.

I tredje ledd er det lagt opp til at Kongen kan fastsette nærmere regler om sammenslåing og deling av finansinstitusjon som ikke er organisert i aksjeselskaps form. Dette kan blant annet gjelde regler tilknyttet virksomheten til finansinstitusjon opprettet som følge av sammenslåingen eller delingen, jf. bokstav a). Det kan også gjelde organisering og virksomhet til finansstiftelse som opprettes ved sammenslåingen eller delingen.

Det vises for øvrig til avsnitt 7.2 foran.

Til § 2c-2. Tillatelse. Vedtekter

Sammenslåing og deling av finansinstitusjon og opprettelse av finansstiftelse etter reglene i avsnitt I kan bare gjennomføres i henhold til tillatelse gitt av Kongen, jf. første ledd første punktum. Dette er i samsvar med gjeldende lovgivning, se foran avsnitt 7.1.1. Regler om tillatelse til opprettelsen av finansstiftelsen er blant annet gitt for å sikre at stiftelsen er betryggende organisert og har egnet ledelse. Dette er utgangspunktet for og en del av det tilsyn etter finanslovgivningen som Kredittilsynet skal føre med finansstiftelser (lovutkastet § 2d-1 annet ledd), og vil dessuten gi konsesjonsmyndigheten adgang til å fastsette særskilte vilkår i den enkelte tillatelse. Det vises til avsnittene 7.2.3 punkt 2) og 9.2 foran.

Det er videre bestemt at bestemmelsene i § 3-3 annet til syvende ledd gjelder tilsvarende for søknader om tillatelse. Dette er regler om hvilke opplysninger søknad om tillatelse skal inneholde, jf. annet punktum. Tillatelse til institusjon som stiftes i forbindelse med sammenslåing eller deling skal meddeles etter ellers gjeldende regler, jf. tredje punktum. Hvis for eksempel to sparebanker slås sammen etter Hallingdal- eller Terramodellen, vil således den sammenslåtte banken måte ha ny egen tillatelse etter sparebankloven § 3 og vedtekter godkjent etter loven §§ 4 og 5, se foran avsnitt 7.2.3 punkt 2).

Annet ledd omhandler tilfelle av sammenslåing som innebærer at virksomheten i en sparebank overdras til en bank organisert i aksjeselskaps form. Hensynet til sammenheng i regelverket tilsier at konsesjonsvurderingen i slike tilfelle i hovedsak må bli den samme som i tilfelle av omdanning av en sparebank, se om dette foran avsnittene 7.2.3 pkt. 2) og 8.3. For ordens skyld er derfor bestemmelsen om omdanning av sparebanker i utkastet § 2c-13 tredje ledd gitt tilsvarende anvendelse, se også bemerkningene til § 2c-1 foran.

Etter tredje ledd skal vedtektsendringer i forbindelse med sammenslåingen eller delingen godkjennes av Kongen. Det samme gjelder vedtekter for finansinstitusjon eller finansstiftelse som opprettes som følge av sammenslåing eller deling.

Til § 2c-3. Vedtak om sammenslåing eller deling

Lovutkastet § 2c-3 bygger på den forutsetning at reglene i aksjelovgivningen her bør gis tilsvarende anvendelse når det gjelder utarbeidelse, vedtagelse og gjennomføringen av en plan for sammenslåingen (allmennaksjeloven §§ 13-6 til 13-11), og at det samme gjelder reglene om kreditorvarsel og registrering i Foretaksregisteret, se lovutkastet §§ 2c-5 og 2c-6. Det er lagt vekt på at saksbehandlingen skal foregå i ordnede former i samsvar med aksjelovgivningens krav. Dette er for øvrig stort sett i samsvar med sparebankloven § 47 første, tredje og fjerde ledd. Etter at sammenslåingen er gjennomført, vil de deltagende sparebanker kunne avvikles, jf. lovutkastet § 2c-12.

Et vedtak om sammenslåing eller deling av finansinstitusjon som ikke er organisert i aksjeselskaps form skal treffes av generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendring, jf. første ledd første punktum. Bestemmelsen må sees i sammenheng med alminnelige regler om saksbehandling og vedtak i generalforsamlingen i lovutkastet § 2b-26 annet til femte ledd, hvor det blant annet fremgår at det i vedtektene kan fastsettes strengere flertallskrav enn to tredelers flertall.

Det er også åpnet adgang til å fastsette i vedtektene at flertallet i generalforsamlingen skal omfatte to tredeler av de stemmer som kan avgis av, eller av medlemmer valgt av, av eierne av egenkapitalbevis, jf. annet punktum, se også utkastet § 2b-10 annet ledd. For øvrig vil eiere av egenkapitalbevis kunne reise innsigelse etter reglene om kreditorvarsel ved foretaksendringer, jf. utkastet § 2c-5.

Av annet og tredje ledd følger at generalforsamlingens vedtak treffes ved godkjennelse av samlet plan for struktur- og foretaksendringene, og at utkast til stiftelsesdokument og vedtekter for finansstiftelse som skal opprettes, skal følge som vedlegg, jf. henvisningene til allmennaksjelovens regler (allmennaksjeloven § 13-8, jf. § 14-4 tredje ledd). Dette vil gjøre det mulig for konsesjonsmyndigheten til samtidig å foreta en særskilt vurdering av spørsmål som gjelder organisering og ledelse, samt vedtekter for finansstiftelsen, og å knytte særlige vilkår til tillatelsen for finansstiftelsen, jf. lovutkastet §§ 2c-2 første ledd og 2c-8 annet ledd. Det vises til avsnittene 7.2.2 punkt 2) og 7.2.3 punkt 2) foran.

I fjerde ledd er det fastslått at utkast til stiftelsesdokument med vedtekter for selskap og finansstiftelse som skal opprettes ved sammenslåingen eller delingen, skal fremlegges for generalforsamlingen ved behandling av plan som nevnt i annet eller tredje ledd. Stiftelsesdokumentene skal angi hvem som skal være styremedlemmer og revisor inntil valg er foretatt av generalforsamlingen, og skal vedlegges åpningsbalanse utarbeidet etter regler som nevnt i allmennaksjeloven § 2-8 .

Forholdet til kundene ved sammenslåing eller deling er regulert i femte ledd. Etter første punktum skal kundene i finansinstitusjon som skal slås sammen eller deles uten ugrunnet opphold gis informasjon om vedtaket og om hva dette betyr for kundenes rettigheter og sikkerhet, jf. sparebankloven § 47 annet ledd og forsikringsvirksomhetsloven § 13-1 annet ledd. Medfører vedtaket endringer av betydning for kundene, skal det også gis opplysning om kundenes rett til å avslutte kundeforholdet, jf. annet punktum. Det samme gjelder ved avvikling, jf. utkastet § 2c-9 tredje ledd.

Det vises for øvrig til avsnitt 7.2.3 punkt 3) foran.

Til § 2c-4. Opprettelse av finansstiftelse. Disponering av utbyttemidler mv.

Bestemmelsene i utkastet § 2c-4 vil være en sentral del av det regelverk som trengs for å gjennomføre strukturendringer etter Hallingdal- eller Terramodellen. Som nevnt i bemerkningene til disse modellene i avsnitt 7.2.2 foran, vil omfanget av konverteringen av grunnfondskapital, bytte av egenkapitalbevis med egenkapitalbevis utstedt av overtagende bank, og fordelingen av egenkapitalbevisene mellom de deltagende banker måtte fastlegges ved avtale og inntas i planen for sammenslåingen eller delingen i det enkelte tilfellet.

Etter første ledd første punktum er det bestemt at dersom det i planen for sammenslåing eller deling etter § 2c-3 annet eller tredje ledd, er fastsatt at en institusjon skal utstede egenkapitalbevis ved konvertering av grunnfondskapital til eierandelskapital etter § 2b-2 annet ledd, skal egenkapitalbevis som ikke skal avhendes som vederlag etter § 2b-3 annet ledd, overføres til en finansstiftelse opprettet av institusjonen. Alminnelige regler for slike stiftelser er gitt i utkastet kapittel 2d avsnitt I, jf. blant annet utkastet § 2d-1 første ledd, og det vises til merknadene til bestemmelsene under dette avsnittet nedenfor.

Det samme er bestemt for egenkapitalbevis som en institusjon skal motta etter tegning eller som vederlag ved overdragelse av sin virksomhet helt eller delvis, jf. annet punktum.

Etter tredje punktum gjelder ikke reglene i §§ 2-2 til 2-6 ved overføring av de egenkapitalbevis som skal overtas av finanstiftelse som nevnt.

Forholdet mellom nye og tidligere utstedte egenkapitalbevis må likeledes avklares ved avtale, jf. annet ledd. Dersom én eller flere av de finansinstitusjoner som deltar i sammenslåingen eller delingen har eierandelskapital, skal planen for sammenslåingen eller delingen angi bytteforholdet mellom egenkapitalbevisene og egenkapitalbevis som skal utstedes av den overtagende institusjon.

Tredje ledd inneholder bestemmelser til gjennomføring av Terramodellen og åpner for vedtektsfesting av fordelingen av den del av overskuddet i den sammenslåtte sparebanken som skal disponeres som utbyttemidler til fordel for de miljøer som var omfattet av de sparebanker som deltar i sammenslåingen, samt fordeling av egenkapital ved en senere avvikling av den sammenslåtte banken. Samlet omfang av utbyttemidler fastsettes etter reglene i utkastet §§ 2b-18 femte ledd eller 2b-27. Det vises for øvrig til bemerkningene til Terramodellen foran avsnitt 7.2.2. Skal en av de deltagende sparebanker ved sammenslåing etter Hallingdalmodellen eller Terramodellen deretter avvikles, gjelder bestemmelsene i utkastet § 2c-12, jf femte ledd, se merknader til denne bestemmelsen nedenfor. I planen for sammenslåing kan også fastsettes at den samme fordelingsnøkkel skal legges til grunn ved disponeringen av egenkapitalen i den sammenslåtte banken dersom denne senere besluttes avviklet, jf. tredje ledd annet punktum.

For en institusjon som ikke er organisert i aksjeselskaps form, gjelder bestemmelsene også ved sammenslåing ved virksomhetsoverdragelse til en institusjon som er organisert i aksjeselskaps form, men etter § 2c-4 fjerde ledd skal vederlaget og annen gjenværende kapital i institusjonen i så fall disponeres etter reglene i utkastet §§ 2-11 eller 2-12. Denne regelen erstatter sparebankloven § 47 sjette ledd. Av grunner som angitt av Rammevilkårutvalget (foran avsnitt 4.3.1), er bestemmelsen om en takstnemnd i sparebankloven § 47 sjette ledd første punktum ikke videreført.

Det vises for øvrig til avsnittene 7.2.2 og 7.2.3 foran.

Til § 2c-5. Meldinger til Foretaksregisteret. Kreditorvarsel

Regler om registrering i Foretaksregisteret og kreditorvarsel er gitt i utkastet §§ 2c-5 og 2c-6.

Etter utkastet § 2c-5 første ledd skal Foretaksregisteret gis melding om sammenslåingen eller delingen senest en måned etter at planen for slik strukturendring er godkjent etter utkastet § 2c-3.

Nærmere bestemmelser om kunngjøring og kreditorvarsel i allmennaksjeloven §§ 13-14 til 13-16 og 14-7 gjelder tilsvarende, jf. annet ledd.

I tredje ledd er det gitt regler om melding av stiftelsen av selskap eller finansstiftelse som er opprettet i forbindelse med sammenslåingen eller delingen. Slik melding skal innen tre måneder sendes til Foretaksregisteret, jf. første punktum. Registerføreren skal kontrollere at tillatelse er gitt, og at vedtekter er godkjent, jf. annet punktum.

Til § 2c-6. Melding om ikrafttreden. Gjennomføring

Etter første ledd første punktum er det bestemt at når fristen fastsatt i kreditorvarselet er utløpt og forholdet til de kreditorer som i tilfelle har fremsatt innsigelse er avklart, skal det gis melding til Foretaksregisteret om at sammenslåingen eller delingen skal tre i kraft. Registerføreren skal kontrollere at det er gitt tillatelse og godkjennelse av vedtekter etter bestemmelsene i § 2c-2, jf. annet punktum.

I annet ledd første punktum er det poengtert at selve ikrafttredelsen og gjennomføringen av sammenslåingen eller delingen er knyttet til tidspunktet for registreringen i Foretaksregisteret etter første ledd. Allmennaksjeloven §§ 13-17 til 13-19, 14-8 og 14-9 om fremgangsmåte og gjennomføring av henholdsvis fusjon eller fisjon gjelder i så fall tilsvarende, jf. annet punktum.

Til § 2c-7. Ugyldig sammenslåing eller deling

Etter første punktum er det bestemt at reglene i allmennaksjeloven §§ 13-20 til 13-23 og 14-10 gjelder tilsvarende i tilfelle av søksmål med påstand om at en beslutning om sammenslåing eller deling etter reglene i dette avsnitt er ugyldig. Disse bestemmelsene gir nærmere regler om søksmål knyttet til slike strukturendringer (fusjon eller fisjon i aksjerettslig terminologi).

Det følger av henvisningen til utkastet § 2b-26 femte ledd at det enkelte medlem av generalforsamlingen kan reise søksmål om gyldigheten av vedtak om sammenslåing eller deling.

II. Avvikling

Til § 2c-8. Vedtak om avvikling

Bestemmelsene om avvikling i utkastet §§ 2c-8 og 2d-9 bygger på prinsippene i sparebankloven § 47 og forsikringsvirksomhetsloven § 13-1. Det skilles ikke formelt mellom avvikling som følge av strukturendringer etter reglene i §§ 2c-1 flg. og avvikling av en institusjon som følge av andre forhold. I den førstnevnte gruppe av tilfelle vil avviklingen være en konsekvens av vedtak om sammenslåing eller deling, og normalt måtte fremgå av vedtaket etter § 2c-3 og inngå i konsesjonsvurderingen etter § 2c-2. Det vises til avsnitt 7.2.3 punkt 5) foran.

Etter første ledd første punktum treffes vedtak om å avvikle en finansinstitusjon som ikke er organisert i aksjeselskaps form av generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendring, med mindre annet følger av lov. Styret skal forelegge generalforsamlingen en avviklingsplan, jf. annet punktum . Forutsetter planen opprettelse av stiftelse som nevnt i utkastet § 2c-12, det vil si sparebankstiftelser, gjelder § 2c-3 fjerde ledd tilsvarende.

Vedtaket om avvikling kan ikke settes i verk uten etter tillatelse gitt av Kongen, som kan sette vilkår for godkjennelsen, jf. annet ledd første punktum. Stiftelse som nevnt i utkastet § 2c-12 kan bare opprettes i henhold til særskilt tillatelse, jf. annet punktum. Søknaden om avvikling skal etter tredje punktum inneholde de opplysninger som må anses å være av betydning for søknaden. Videre fastslår fjerde punktum at § 3-3 sjette ledd og syvende gjelder tilsvarende, blant annet slik at styremedlemmer og ledelse må oppfylle kravene om egnethet.

Tredje ledd gjelder tilfelle hvor Kongen treffer vedtak om å tilbakekalle en finansinstitusjons tillatelse. I så fall skal foretakets styre straks iverksette avvikling.

Etter fjerde ledd kan Kongen gi nærmere regler om avvikling etter bestemmelsen i utkastet § 2c-8.

Til § 2c-9. Registrering. Kreditorvarsel

Vedtak som avvikling av finansinstitusjonen etter utkastet § 2c-8, det vil si som Kongen har gitt tillatelse til, skal meldes til Foretaksregisteret, jf. første ledd.

Etter at vedtaket er meldt inn til Foretaksregisteret, fastslår annet ledd første punktum at Foretaksregisteret skal kunngjøre vedtaket med kreditorvarsel etter reglene i allmennaksjeloven § 16-4 som gjelder tilsvarende, jf. annet punktum.

Som ved vedtak om sammenslåing eller deling, skal kundene i finansinstitusjonen gis nærmere informasjon om betydning av vedtaket om avvikling, jf. tredje ledd og dens henvisning til utkastet § 2c-3 femte ledd.

Til § 2c-10. Avviklingsstyre mv.

Den nærmere prosedyren ved avvikling av finansinstitusjon er gitt i utkastet § 2c-10. Etter første ledd er det bestemt at dersom en finansinstitusjon skal avvikle sin virksomhet etter § 2c-8, oppnevner Kredittilsynet et avviklingsstyre som trer i stedet for foretakets styre og daglig leder. Hvis virksomheten fortsetter i avviklingsperioden er det viktig at de andre organer kan fungere på en vanlig måte. For avviklingsstyret og daglig leder gjelder etter annet ledd bestemmelsene i allmennaksjeloven §§ 6-12 til 6-34 tilsvarende.

De nærmere regler i allmennaksjeloven §§ 16-5 til 16-8 om blant annet selskapets stilling og dekning av selskapets forpliktelser i den videre avviklingsperioden gjelder tilsvarende, jf. første ledd første punktum. Etter annet punktum kan av­viklingsstyret i samsvar med forsikringsvirksomhetsloven § 13-3 inngå avtale med annet forsik­ringsselskap om overføring av hele forsikrings­bestanden. Av denne bestemmelsen følger at overføringen må godkjennes av Kredittilsynet. I tredje punktum er det videre bestemt at allmennaksje­loven §§ 16-9 til 16-14 gjelder tilsvarende så langt de passer ved avvikling av finansinstitusjon som ikke er organisert i aksjeselskaps form. Dette vedrører blant annet utdeling av annet overskudd enn utbytte til eierne av egenkapitalbevis og må sees i sammenheng med reglene i allmennaksjeloven § 16-7 om dekning av selskapets forpliktelser. Etter allmennaksjeloven § 16-14 kan tingretten overta ansvaret for avviklingen. Etter fjerde punktum er det imidlertid bestemt at det er Kredittilsynet som trer i tingrettens sted ved anvendelsen av denne bestemmelsen.

I fjerde ledd er det fastslått at Kredittilsynet kan fastsette nærmere regler for avviklingen.

Det vises for øvrig til avsnitt 7.2.3 punkt 5) foran.

Til § 2c-11. Disponering av egenkapitalen

I utkastet § 2c-11 er det gitt særskilte regler om disponering av grunnfondskapitalen ved avvikling av en finansinstitusjon som ikke er organisert i aksjeselskaps form. Den del av grunnfondskapitalen som er tilbake etter at alle kreditorer har fått fullt oppgjør og eierandelskapitalen er fordelt etter utkastet § 2b-21, skal som hovedregel disponeres som fastsatt i vedtektene, med mindre annet følger av de særlige regler for sparebanker i § 2c-12, eller Kongen ut fra allmenne hensyn eller ut fra hensynet til institusjonens kunder fastsetter noe annet.

Det vises for øvrig til avsnitt 7.2.3 punkt 5) foran og til merknadene til utkastet § 2b-21.

Til § 2c-12. Særlige regler for sparebanker

For sparebanker er det i utkastet § 2c-12 gitt særlige regler om disponering av gjenværende grunnfondskapital i tilfelle hvor en sparebank avvikles etter at dens virksomhet er overdratt til annen bank. Gjenværende grunnfondskapital kan bestå av egenkapitalbevis eller penger. Denne bestemmelsen knytter seg særlig til sammenslåing av sparebanker etter Hallingdalmodellen, Terramodellen eller Tingvollmodellen.

Hovedregelen i første ledd første punktum er at gjenværende grunnfondskapital, herunder egenkapitalbevis, etter at alle forpliktelser er dekket, herunder forpliktelser etter planen for sammenslåingen, skal tilføres en eller flere stiftelser. Dette skal i tilfelle skje i samsvar med bestemmelser i vedtektene, jf. utkastet § 2c-4 tredje ledd. Reglene om finansstiftelser i §§ 2d-1 første og annet ledd, 2d-2, 2d-3, 2d-4, 2d-5 og reglene om sparebankstiftelser i 2d-8 fjerde ledd gjelder tilsvarende, jf. annet punktum. Ved fordelingen mellom flere stiftelser vil vedtektsbestemmelse i § 2c-4 tredje ledd bli å legge til grunn.

Reglene om finans- og sparebankstiftelser gjelder fullt ut i tilfelle som omhandlet i § 2c-12 annet ledd vedrørende stiftelser som mottar eller er forpliktet til å erverve aksjer eller egenkapitalbevis i den overtagende bank, jf. annet ledd.

Bestemmelsene i utkastet § 2c-12 annet og tredje ledd skal også gjelde i andre tilfelle, jf. tredje ledd. Dette vil være tilfelle hvor en sparebank blir avviklet etter omdanning eller uten at avviklingen har sammenheng med foretaksendringer. Bestemmelsen erstatter sparebankloven § 47 femte ledd annet punktum og sjette ledd annet punktum. Dette er i samsvar med forslag fremmet av Rammevilkårutvalget, se foran avsnitt 4.3.1.

Det vises for øvrig til avsnitt 7.2.3 punkt 5) foran.

III. Omdanning

Bestemmelsene om omdanning er utformet med utgangspunkt i reglene i finansieringsvirksomhetsloven §§ 2-18 flg. Det nevnes særskilt at sammenslåing av sparebanker etter Telemarkmodellen i hovedsak skjer etter reglene om omdanning i avsnitt III, og for øvrig etter aksjelovgivningen. Det vises til bemerkningene foran avsnitt 7.2.2. De finansstiftelser som opprettes ved omdanningen av de deltagende banker vil være undergitt reglene i lovutkastet §§ 2d-6 til 2d-9, se merknadene til disse bestemmelsene nedenfor.

Til § 2c-13. Tillatelse mv.

Etter første ledd kan sparebank, gjensidig forsikringsselskap og kredittforening omdannes til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap etter reglene i avsnitt III. Dette er i samsvar med finansieringsvirksomhetsloven § 2-18. Reglene om finansstiftelser som etableres i forbindelse med omdanning, omfattes av reglene i lovutkastet kapittel 2d.

I annet ledd stadfestes prinsippet om at omdanning og opprettelse av finansstiftelse i forbindelse med omdanningen bare kan skje etter tillatelse gitt av Kongen, jf. finansieringsvirksomhetsloven § 2-19 første ledd. Det vises særlig til avsnitt 8.4.2 foran. Bestemmelsene i § 3-3 annet til syvende ledd gjelder tilsvarende for søknader om tillatelse. En søknad om tillatelse vil således generelt måtte oppfylle de alminnelige krav til innhold som følger av konsesjonssystemet for finanssektoren.

Det antas ikke å være behov for å videreføre bestemmelsen i finansieringsvirksomhetsloven § 2-19 første ledd annet punktum om adgangen til å fastsette vilkår i tillatelsen til omdanning. Det følger av alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper at en konsesjonsmyndighet har adgang til å fastsette vilkår i den tillatelse som meddeles, herunder vilkår vedrørende vedtekter og andre organisatoriske forhold. Vedtektene skal i alle tilfelle godkjennes etter utkastet § 2c-18.

Tredje ledd klargjør i lovgivningen at også strukturpolitiske overveielser kan tas i betraktning ved vurderingen av om tillatelse til omdanning av sparebank skal gis eller ikke. Bestemmelsen er utformet med utgangspunkt i Finansdepartementets føring om at lovutkastet skal legge til rette for at grunnfondskapitalbank og eierandelskapitalbank bør være hovedmodellene i sparebanksektoren. Det vises for øvrig til avsnitt 8.3 foran.

I fjerde ledd er det inntatt en forskriftshjemmel tilsvarende finansieringsvirksomhetsloven § 2-18 annet ledd.

Til § 2c-14. Gjennomføring av omdanningen

Omdanningen skal gjennomføres ved at finansinstitusjonens konsesjon, eiendeler og forpliktelser i sin helhet overføres til et nystiftet aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, jf. første ledd første punktum, se også § 2-20 første og annet ledd i finansieringsvirksomhetsloven. I forhold til reglene i aksjelovgivningen dreier det seg her om innbetaling av aksjekapital i form av tingsinnskudd. Det er presisert i annet punktum at verken institusjonens kreditorer eller eiere av egenkapitalbevis skal kunne kreve utløsning eller motsette seg omdanningen. Dette er i samsvar med finansieringsvirksomhetsloven § 2-20 annet ledd annet punktum og § 2-21, jf. Ot.prp. nr. 59 (2001-2002) side 31-32. Omdanningen som sådan vil ikke innvirke på kreditorenes utsikt til å få dekket sine krav, og eiere av egenkapitalbevis får byttet egenkapitalbevisene til aksjer i samsvar med størrelsen av eierandelskapitalen (utkastet § 2c-16). En annen sak er at institusjonens vedtekter – i samsvar med utkastet § 2c-17 første ledd – kan innholde bestemmelse som innebærer at vedtak om omdanning må treffes med et vedtektsflertall som også omfatter minst to tredeler av stemmene knyttet til egenkapitalbevisene. Det vises til avsnitt 6.3.3 punkt 3) foran.

Etter annet ledd første punktum skal det ved omdanningen opprettes en finansstiftelse som skal være eier av alle aksjene i det nye selskapet, med unntak av aksjer som etter § 2c-16 første ledd tilordnes eiere av egenkapitalbevis, jf. finansieringsvirksomhetsloven § 2-19 tredje ledd. Det vises til bemerkningene foran avsnitt 8.3.4. Ved omdanning av en sparebank vil det her dreie seg om en sparebankstiftelse etter utkastet § 2d-6. I annet punktum er det presisert at reglene om eierkontroll i finansieringsvirksomhetsloven §§ 2-2 flg. ikke gjelder ved overføring av aksjer til finansstiftelse eller eiere av egenkapitalbevis som følge av omdanning. Loven § 2-23 tredje ledd inneholdt tidligere en uttrykkelig bestemmelse om dette, jf. Ot.prp. nr. 59 (2001-2002) side 25-26. Bestemmelsen innebærer således at en eier av egenkapitalbevis som utgjør en kvalifisert eierandel (utkastet § 2b-16), vil tilordnes en tilsvarende eierandel i aksjer uten egnethetsprøving etter loven §§ 2-2 flg. Det vises til avsnitt 8.4.3 punkt 1) foran.

Annet ledd må sees i sammenheng med tredje ledd som omhandler det annet omdanningsalternativ i finansieringsvirksomhetsloven § 2-19 tredje ledd. Det fremgår av annet ledd at stiftelsesmodellen er foreslått gjort til den generelle omdanningsmodell. Etter tredje ledd første punktum kan imidlertid Kongen i særlige tilfelle gi samtykke til at gjensidige forsikringsselskaper og kredittforeninger omdannes etter en modell hvor aksjene fordeles blant foretakets kunder ut fra kundeforholdets art, omfang og varighet. Denne omdanningsmodellen innebærer at den kapital som over årene er oppsamlet i institusjonen, reelt sett blir fordelt over institusjonens kundemasse på omdanningstidspunktet, eller over en nærmere bestemt del av kundemassen. Sammenlignet med omdanning etter stiftelsesmodellen hvor opptjent kapital i sin helhet tilordnes en stiftelse, reiser derfor denne modellen en rekke særlige og til dels vanskelige avveiningsspørsmål som i tilfelle krever nærmere vurdering og avklaring under konsesjonsbehandlingen. Tilsvarende spørsmål oppstår for så vidt også ved anvendelsen av § 2-19 tredje og fjerde ledd i gjeldende lov. Det vises særlig til avsnitt 8.4.3 punkt 1) foran.

Etter tredje ledd annet punktum kan det i omdanningsvedtaket fastsettes at kunder med rett til aksjer under en fastsatt grense i stedet skal gis oppgjør i penger. Kongen kan ellers gi nærmere regler om fordelingen av aksjer mellom kundene, og reglene om prospektkrav ved offentlig tilbud i verdipapirhandelloven kapittel 7 gjelder tilsvarende, jf. tredje og fjerde punktum.

Fjerde ledd viderefører bestemmelsen i § 2-20 tredje ledd, og fastslår at medlemsansvar for tap ved virksomheten i forsikringsselskap eller kredittforening også kan gjøres gjeldende etter omdanningen. Nytt tilleggsansvar kan ikke pålegges etter omdanningen. I konsesjonsbehandlingen vil det for så vidt kunne bli tillagt vekt at institusjonen har tilstrekkelig kapital utover eventuelt medlemsansvar dersom institusjonen vil ta bort dette ansvaret for kundene.

Til § 2c-15. Omdanning til morselskap i finanskonsern

Første ledd åpner for at omdanningen gjennomføres ved at det opprettes et holdingselskap som skal være morselskap i et finanskonsern hvor det selskap som skal videreføre virksomheten i den omdannede institusjonen er datterselskap. Morselskapet skal etter sine vedtekter dermed ikke ha adgang til å drive annen virksomhet enn å forvalte sine eierinteresser i konsernet, jf. § 2a-2 bokstav d) i finansieringsvirksomhetsloven.

Denne fremgangsmåten påvirker ikke aksjefordelingen, men det er i slike tilfelle aksjene i morselskapet som blir å fordele etter utkastet § 2c-14 annet og tredje ledd og i tilfelle § 2c-16, jf. annet ledd. Aksjene i datterselskapet som skal videreføre virksomheten, vil være eiet av morselskapet.

I tredje ledd er det gitt enkelte særlige regler om holdingselskapet. Dette gjelder blant annet fremgangsmåten ved morselskapets salg av de aksjer i omdannet sparebank som morselskapet eier, jf. finansieringsvirksomhetsloven § 2-23 tredje ledd første og annet punktum.

Det vises for øvrig til avsnitt 8.4.3 punkt 2) foran.

Til § 2c-16. Fordeling av aksjekapital og aksjer

Ved omdanning av institusjon som ikke har eierandelskapital, skal alle aksjene i den omdannede institusjonen eller morselskapet bli tilordnet finansstiftelsen, jf. utkastet § 2c-14 annet ledd. Første ledd inneholder regler om fordelingen av aksjer mellom finansstiftelsen og eierne av egenkapitalbevis i tilfelle av omdanning av institusjon med eierandelskapital. Bestemmelsen svarer til finansieringsvirksomhetsloven § 2-21, men presiserer at fordelingen skal baseres på forholdet mellom grunnfondskapitalen med tillegg av kompensasjonsfondet og eierandelskapitalen med tillegg av overkursfondet, jf. utkastet § 2b-1 annet til fjerde ledd.

Annet ledd viderefører regelen i loven § 2-21 annet punktum om forenklet oppgjør i penger for eiere av mindre poster av egenkapitalbevis. Det er imidlertid presisert at det ved fordelingen av aksjer etter eierbrøken i så fall skal gjøres et fradrag i eierandelskapitalen tilsvarende det beløp som utbetales til slike eiere av egenkapitalbevis. Det dreier seg her om en utdeling av en del av eierandelskapitalen.

Det vises til avsnitt 8.4.3 punkt 3) foran.

Til § 2c-17. Vedtak om omdanning

Finansieringsvirksomhetsloven § 2-19 sjette ledd krever at vedtak om omdanning skal treffes av generalforsamlingen i institusjonen med minst to tredelers flertall, det vil si normalt vedtektsflertall. I første ledd første punktum er dette endret til krav om flertall som for vedtektsendring. Dette er et mer presist minstekrav, og utkastet § 2b-26 fjerde ledd åpner for å fastsette et strengere flertallskrav for vedtektsendringer. Dessuten kan det etter § 2b-26 tredje ledd, jf. allmennaksjeloven § 5-17 tredje ledd, fastsettes et eget særskilt flertallskrav for vedtak om omdanning. I vedtektene kan det også fastsettes at flertallet i generalforsamlingen skal omfatte minst to tredeler av de stemmer som avgis av, eller av medlemmer valgt av, eierne av egenkapitalbevis, jf. annet punktum.

I annet ledd er det gitt nærmere regler om de interne beslutningsprosedyrer. Beslutningsgrunnlaget for generalforsamlingen skal bestå av en plan for omdanningen og utkast til stiftelsesdokumenter mv. Det vises til avsnitt 8.4.4 punkt 4) foran.

Etter tredje ledd skal generalforsamlingens vedtak omfatte fordelingen av aksjer etter reglene i utkastet § 2c-16. Det samme gjelder i tilfelle retningslinjer for fordeling av aksjer mellom finansinstitusjonens kunder etter utkastet § 2c-14 tredje ledd.

Til § 2c-18. Vedtekter. Registrering

Vedtekter for selskap og finansstiftelse som opprettes ved omdanningen, skal godkjennes av Kongen, jf. første ledd.

Videre skal både omdanningsvedtaket og stiftelsen av det omdannede selskapet og finansstiftelsen meldes til Foretaksregisteret, jf. annet ledd første punktum. Etter annet punktum skal registerføreren kontrollere at tillatelse er gitt, og at vedtekter er godkjent. Det samme gjelder ved vedtak om sammenslåing eller deling, jf. utkastet § 2c-5 tredje ledd.

Til kapittel 2d. Finans- og sparebankstiftelser.

Banklovkommisjonen har sett det som hensiktmessig å skille ut reglene om finans- og sparebankstiftelsene fra regelverket om omdanning og utforme et nytt regelverk felles for finans- og sparebankstiftelser uavhengig av om de er opprettet ved omdanning eller andre struktur- og foretaksendringer. Det vises særlig til avsnitt 2.2.3 foran.

Kapittel 2d er delt opp i to avsnitt: Avsnitt I «Alminnelige regler for finansstiftelser» og avsnitt II «Særlige regler for sparebankstiftelser». Flere av de generelle reglene for finansstiftelser er som utgangspunkt gitt tilsvarende anvendelse for sparebankstiftelsene, jf. utkastet § 2d-1 tredje ledd.

I. Alminnelige regler for finansstiftelser

Til § 2d-1. Opprettelse. Tillatelse mv.

Etter første ledd første punktum anses en finansstiftelse som opprettet når generalforsamlingen har godkjent stiftelsesdokumentet med vedtekter og truffet vedtak som nevnt i § 2b-2 annet ledd, jf. § 2b-2 tredje ledd, og §§ 2c-4 eller 2c-12, eller omdanningsvedtak etter § 2c-17. Det vises til avsnitt 9.2 foran. Styret i finansinstitusjonen regnes som stiftere, jf. annet punktum.

Annet ledd svarer til finansieringsvirksomhetsloven § 2-22 første og annet ledd. Det fremgår av første punktum at reglene om næringsstiftelser i stiftelsesloven gjelder tilsvarende for finansstiftelser så langt de passer, såfremt annet ikke er fastsatt i eller i medhold av loven her. Etter annet punktum skal imidlertid finansstiftelser og deres virksomhet være undergitt tilsyn av Kredittilsynet etter reglene i kredittilsynsloven. I forbindelse med strukturendringer kan det oppstå situasjoner hvor stiftelsens eierandel i institusjonen blir av begrenset karakter. Etter utkastet § 2d-5 tredje ledd er det derfor gitt nærmere retningslinjer for tilfelle hvor tilsynsansvaret kan overføres til Stiftelsestilsynet fordi det ikke lenger foreligger behov for tilsyn etter finanslovgivningen, sml. finansieringsvirksomhetsloven § 2-24 sjette ledd. Det vises for øvrig til avsnitt 9.6 foran. Utgiftene ved tilsynet utlignes etter samme lov, jf. tredje punktum.

I tredje ledd er det fastslått at reglene om finansstiftelser i avsnitt I gjelder for sparebankstiftelser for så vidt ikke annet følger av reglene i utkastet §§ 2d-6 til 2d-9 om særlige regler for sparebankstiftelser.

Til § 2d-2. Vedtekter

Alminnelige krav til vedtektene i finansstiftelsen fremgår for øvrig av utkastet §§ 2d-2 og 2d-3, og disse bestemmelsene suppleres av enkelte særlige krav til vedtektene for sparebankstiftelser i utkastet § 2d-7. De nærmere krav til innhold i vedtektene er gitt i første ledd bokstavene a) til l) som tilsvarer finansieringsvirksomhetsloven § 2-22 første ledd.

Etter annet ledd skal vedtektene og vedtektsendringer godkjennes av Kredittilsynet.

Til § 2d-3. Organer

Lovutkastet § 2d-3 inneholder for det første bestemmelser som forutsetter at en finansstiftelse har generalforsamling, styre og revisor. Dernest gis det visse retningslinjer for sammensetningen av generalforsamlingen og regler for behandlingen av saker i generalforsamlingen. Enkelte av bestemmelsene viderefører finansieringsvirksomhetsloven § 2-22 femte og sjette ledd.

Etter første ledd skal finansstiftelsen ha en egen generalforsamling som sammensettes og velges etter nærmere bestemmelser i vedtektene. Det skal legges vekt på at medlemmene av generalforsamlingen samlet avspeiler kundestrukturen i finansinstitusjon opprettet ved omdanningen, andre interessegrupper og samfunnsmessige interesser knyttet til stiftelsens virksomhet.

I annet ledd er det gitt forskjellige regler om generalforsamlingen. I tillegg er utkastet § 2b-26 gitt tilsvarende anvendelse. Reglene i § 2b-26 omhandler møter, avstemninger og flertallskrav i generalforsamlingen, samt flertallskrav ved vedtektsendringer. Det følger av bemerkningene foran avsnitt 6.3.17 at vedtektene kan inneholde stemmerettsbegrensninger, jf. allmennaksjeloven § 5-17 tredje ledd. Det vises for øvrig til merknadene til utkastet § 2b-26 foran.

Tredje ledd innholder et krav om at finans- og sparebankstiftelser skal ha eget styre valgt av generalforsamlingen i samsvar med de grupper som etter vedtektene er representert i generalforsamlingen, jf. første ledd. Stiftelsen kan tilsette daglig leder. Styrets og daglig leders kompetanse er regulert ved en henvisning til de alminnelige regler i allmennaksjeloven §§ 6-27 til 6-34.

Det vises for øvrig til avsnitt 9.3 foran.

Banklovkommisjonen mener – i samsvar med Ot.prp. nr. 59 (2001-2002) side 18 – at det er viktig at en finansstiftelses styrende organer og ledelse sikres uavhengighet i forhold til den finansinstitusjon som har opprettet stiftelsen, og at lovens regel derfor fortsatt bør sette forbud mot at ansatt eller tillitsvalgt i institusjonen kan være ansatt eller tillitsvalgt i stiftelsen, eller annet selskap i samme konsern jf. fjerde ledd første punktum.

Banklovkommisjonen er imidlertid av den oppfatning at det er et annet spørsmål om ansatt eller tillitsvalgt i finansstiftelsen skal kunne være medlem i de styrende organer i finansinstitusjonen, og at dette spørsmål må vurderes ut fra stiftelsens behov for å kunne utøve eierinnflytelse som aksjeeier i institusjonen. Utgangspunktet må være at loven ikke bør frata stiftelsen muligheten til å utøve aktiv eierinnflytelse. Etter fjerde ledd annet punktum er det fastslått at finansstiftelsen i samsvar med omfanget av sin eierandel må ha adgang til å foreslå og å få valgt person(er) som skal representere stiftelsen i finansinstitusjonens generalforsamling, styret eller andre organer, blant annet valg- og kontrollkomiteer. Formelt stenger finansieringsvirksomhetsloven § 2-22 syvende ledd heller ikke for en slik løsning, men bestemmelsen innebærer at stiftelsen i tilfelle må la seg representere ved person(er) som ikke har tilknytning til stiftelsen.

For det annet, Banklovkommisjonen mener også at praktiske hensyn tilsier at finansstiftelsen må kunne være representert i finansinstitusjonen ved person(er) som deltar i ledelsen eller styrende organer i stiftelsen. Det er derfor også behov for et slikt unntak fra det forbud mot slik representasjon som nå følger av loven § 2-22 syvende ledd. Banklovkommisjonen mener imidlertid at hensynet til både finansstiftelsens og finansinstitusjonens gjensidige uavhengighet tilsier at det settes en grense for hvor stor del av medlemmene i finansinstitusjonens styrende organer som kan ha tilknytning til finansstiftelsen som ansatt eller tillitsvalgt i denne. Etter fjerde ledd tredje punktum er det derfor bestemt at ansatte og tillitsvalgte i finansstiftelsen ikke skal kunne utgjøre mer enn en tredel av medlemmene i henholdsvis generalforsamlingen eller styret i finansinstitusjonen. Kredittilsynet kan imidlertid i særlig tilfelle gjøre unntak fra dette, jf. fjerde punktum.

Det vises for øvrig til avsnitt 9.4 foran.

Til § 2d-4. Finansstiftelsens virksomhet

Finansieringsvirksomhetsloven § 2-23 første og annet ledd inneholder de alminnelige regler om finansstiftelsers virksomhet. Loven § 2-22 tredje ledd forutsetter at nærmere regler kan fastsettes i vedtektene. Bestemmelsene foreslås med enkelte redaksjonelle endringer videreført i lovutkastet § 2d-4 første og fjerde ledd.

Etter første ledd første punktum forvalter finansstiftelsen egenkapitalbevis eller aksjer som ble tilført stiftelsen i forbindelse med opprettelsen og midler som mottas som utbetaling på egenkapitalbevis eller aksjer, herunder eierandeler ervervet ved ombytting av slike eierandeler. Stiftelsen kan videre utøve tegningsrettigheter og tegne, kjøpe eller selge slike egenkapitalbevis eller aksjer, jf. annet punktum. For øvrig skal stiftelsen etter tredje punktum forvalte sin kapital på forsvarlig måte i samsvar med de plasseringsregler som vedtektene fastsetter.

Finansieringsvirksomhetsloven § 2-22 tredje ledd forutsetter at vedtektene for finansstiftelser skal inneholde bestemmelser om anvendelse av årets overskudd og underskudd. Underskudd vil i tilfelle måtte belastes finansstiftelsens egne midler. Når det gjelder overskudd, foreslås det at bestemmelsene i lovutkastet § 2b-27 om disponering av overskudd i institusjon som ikke har eierandelskapital, gis tilsvarende anvendelse, jf. annet ledd første punktum. Har en finansstiftelse utstedt egenkapitalbevis følger det av annet punktum at reglene om overskudd og underskudd i utkastet §§ 2b-18 og 2b-20 skal komme til anvendelse.

I tredje ledd er det inntatt nye regler om nedskrivning av finansstiftelsen vedtektsfestede grunnfondskapital (i finansieringsvirksomhetsloven § 2-22 tredje ledd betegnet som «grunnkapital»). Reglene bygger på prinsippene i utkastet § 2b-22, og angir at det beløp nedsettelsen gjelder, kan benyttes til å dekke underskudd eller til utdeling av utbyttemidler i samsvar med bestemmelsene i vedtektene. En antar at det i samsvar med stiftelsens formål vil kunne være aktuelt for stiftelsen å kunne ha utbyttemidler til disposisjon selv om årlige overskudd i noen tid har ligget på et lavt nivå.

Bestemmelsen om finansstiftelsens adgang til å utstede egenkapitalbevis i finansieringsvirksomhetsloven § 2-23 annet ledd er videreført i fjerde ledd. Reglene om egenkapitalbevis i lovutkastet §§ 2b-2, 2b-3 og 2b-7 til 2b-23 kommer i så fall tilsvarende til anvendelse, jf. bestemmelsens annet punktum.

Det vises for øvrig til avsnitt 9.5 foran.

Til § 2d-5. Sammenslåing, avvikling mv.

Finansieringsvirksomhetsloven § 2-24 inneholder meget detaljerte regler om avvikling og sammenslåing av finansstiftelser. Reglene er utformet med henblikk på tilfelle av omdanning av finansinstitusjoner som ikke er organisert i aksjeselskaps form. Banklovkommisjonen viser til at finansstiftelser vil ha et vesentlig videre virkefelt innenfor rammen av lovutkastet (foran avsnitt 9.1.l), og mener at det neppe er behov for eller hensiktmessig å lovfeste så vidt detaljerte regler som loven § 2-24 nå inneholder. Det er derfor bare hovedreglene i loven § 2-24 første og annet ledd som foreslås videreført i lovutkastet § 2d-5 første og annet ledd. Det vises for øvrig til avsnitt 9.6 foran.

Etter første ledd første punktum kan generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendring vedta avvikling av finansstiftelsen eller at stiftelsen skal slås sammen med annen finansstiftelse. Vedtaket krever godkjennelse av Kongen. Kongen kan beslutte at stiftelsen skal avvikles dersom forutsetningene for dens virksomhet er vesentlig endret, jf. annet punktum.

Ved avvikling skal formuen disponeres som fastsatt i vedtektene, med mindre Kongen ut fra allmenne hensyn eller ut fra hensynet til det omdannede finansforetaket eller dets kunder fastsetter noe annet, jf. annet ledd ,

Det fremgår av lovutkastet § 2d-1 annet ledd annet punktum at finansstiftelser skal være undergitt tilsyn av Kredittilsynet. Tilsynet vil være basert på regelverket i finanslovgivningen. For sparebankstiftelser gjør finansieringsvirksomhetsloven § 2-24 sjette ledd her et unntak. Det er der bestemt at reglene om omdanning i loven §§ 2-18 til 2-24 ikke gjelder for en stiftelse som er opprettet ved omdanning av sparebank hvis stiftelsen eier mindre enn 10 prosent av aksjene i den omdannede banken eller morselskapet til banken. I Ot.prp. nr. 59 (2001-2002) side 23 viser Finansdepartementet til at virkningen av at stiftelsen omfattes av finanslovgivningen, bør opphøre når stiftelsen ikke lenger har en innflytelse i den omdannede institusjonen som overstiger et visst nivå, og det uttales at en stiftelse som eier under 10 prosent av aksjene ikke lenger skal reguleres av finansieringsvirksomhetsloven. Virkningen av dette vil være at stiftelsen deretter er undergitt de alminnelige regler om stiftelser i stiftelsesloven og undergitt tilsyn av Stiftelsestilsynet.

Banklovkommisjonen er enig i dette prinsippet, men mener at det samme må gjelde i forhold til finansstiftelser opprettet ved omdanning av gjensidig forsikringsselskap eller kredittforening. Etter tredje ledd er det bestemt at Kredittilsynet treffer vedtak om at en finansstiftelse skal være undergitt tilsyn av Stiftelsestilsynet etter reglene i stiftelsesloven dersom to ulike vilkår er oppfylt. For det første må finansstiftelsens eierandel være mindre enn en tidel av summen av grunnfondskapitalen og eierandelskapitalen, eller av aksjene i finansinstitusjonen eller morselskapet i det finanskonsern institusjonen inngår, jf. bokstav a). For det andre må Kredittilsynet finne at størrelsen av finansstiftelsens samlede eierandel ikke vil gi grunnlag for slik innflytelse på virksomheten i finansinstitusjonen eller morselskapet at det, ut fra de hensyn finanslovgivningen skal ivareta, er påkrevd at finansstiftelsen fortsatt er undergitt bestemmelsene i dette kapittel og tilsyn av Kredittilsynet, jf. bokstav b).

Det vises for øvrig til avsnitt 9.6 foran.

II. Særlige regler for sparebankstiftelser

Som nevnt under merknadene til kapittel 2c avsnitt III foran vil de finansstiftelser som opprettes ved omdanningen av sparebank til bank i aksjeselskaps form være undergitt reglene om sparebankstiftelser i lovutkastet §§ 2d-6 til 2d-9. Det vises også til merknadene til utkastet § 2c-14 annet ledd første punktum. Det samme gjelder stiftelse opprettet i forbindelse med konvertering av grunnfondskapital til eierandelskapital eller ved sammenslåing, deling mv. av sparebanker.

Til § 2d-6. Sparebankstiftelser

Etter første ledd er det slått fast at finansstiftelse som er opprettet av en sparebank etter reglene i §§ 2b-2 annet og tredje ledd, 2c-4 eller 2c-12, eller ved omdanningsvedtak etter § 2c-17, regnes som en sparebankstiftelse. Dette gjelder etablering av stiftelse ved konvertering av grunnfondskapital i en sparebank (lovutkastet § 2b-2), ved sammenslåing eller annen foretaksendring som omfatter sparebank (lovutkastet § 2c-4), ved avvikling av en sparebank (lovutkastet § 2c-12) eller ved omdanning av en sparebank (lovutkastet § 2c-17, jf. § 2c-14).

En sparebankstiftelse skal etter annet ledd første punktum benytte ordet «sparebankstiftelse» i sitt foretaksnavn. Forslaget bygger på et forslag i Rammevilkårutvalgets utredning. Rett og plikt til å benytte et slikt foretaksnavn opphører når sparebankstiftelsen ikke lenger skal være undergitt tilsyn av Kredittilsynet etter finanslovgivningen, se lovutkastet § 2d-9 annet ledd. Dette er det også redegjort for foran avsnitt 8.4.5. Etter § 2d-1 tredje ledd gjelder reglene i utkastet §§ 2d-1 til 2d-5 for sparebankstiftelser for så vidt annet ikke er fastsatt i eller i medhold av utkastet §§ 2d-6 til 2d-9. Annet ledd annet punktum er utformet i samsvar med dette.

Etter tredje ledd kan Kongen gi nærmere regler om sparebankstiftelser og deres virksomhet.

Til § 2d-7. Vedtekter. Generalforsamling

Finansieringsvirksomhetsloven § 2-22 fjerde ledd inneholder en del særlige krav til innholdet av vedtektene for sparebankstiftelser. Disse bestemmelsene er i hovedsak videreført i lovutkastet § 2d-7.

Første ledd svarer til loven § 2-19 syvende ledd. Stiftelsen skal prinsipielt ha et langsiktig og stabilt formål med eierskapet i sparebanken eller den omdannede banken eller i morselskapet. Det er presisert at dette skal gjelde også i forhold til eierandeler i annen bank ervervet av stiftelsen ved bytte i forbindelse med sammenslåing av den sparebank som opprettet stiftelsen, og en annen bank. Det vises til lovutkastet § 2c-4 annet ledd og foran avsnitt 7.2.3 punkt 4).

Annet ledd om generalforsamlingens sammensetning bygger på loven § 2-22 fjerde ledd fjerde punktum, men det er presisert at det er tilknytningen til den enkelte sparebankstiftelses virksomhet som det skal legges vekt på ved sammensetningen av generalforsamlingen. Bestemmelsen i loven § 2-22 fjerde ledd femte punktum om kundevalgte representanter er ikke videreført som generell regel. I den utstrekning dette vil være en hensiktmessig fremgangsmåte ved valg av medlemmer av generalforsamlingen, vil en slik ordning kunne fastsettes i stiftelsens vedtekter.

Bestemmelsen i tredje ledd er ny, og fastslår at bestemmelsene i § 2b-26 om generalforsamlingen gjelder tilsvarende for sparebankstiftelser. I vedtektene kan det fastsettes strengere flertallskrav for vedtektsendringer og grense for det antall stemmer et medlem kan avgi på generalforsamlingen, jf. annet punktum.

Det vises til avsnitt 9.7.2 foran.

Til § 2d-8. Sparebankstiftelsers virksomhet

Første ledd tilsvarer loven § 2-23 tredje ledd tredje og fjerde punktum.

Annet ledd gjelder salg av egenkapitalbevis eller aksjer tilført sparebankstiftelsen i forbindelse med opprettelsen av stiftelsen, jf. utkastet §§ 2d-4 første ledd og 2d-7 første ledd annet punktum. Forslaget tilsvarer loven § 2-23 tredje ledd første punktum. Bestemmelsen presiserer at midler mottatt som vederlag kan disponeres som utbyttemidler etter at grunnfondskapitalen er nedsatt etter reglene i utkastet § 2d-4 tredje ledd. For ordens skyld nevnes at bestemmelsen i § 2-23 tredje ledd annet punktum er tatt inn i lovutkastet § 2c-15 tredje ledd annet punktum som gir generelle regler om morselskapet til den omdannede institusjonen.

Lovutkastet § 2d-8 tredje ledd gjelder sparebankstiftelsens disponering av overskudd. Bestemmelsen tilsvarer den alminnelige regel om overskudd i utkastet § 2d-4 annet ledd, se herom foran avsnitt 9.5. Det er presisert i samsvar med et forslag i Rammevilkårutvalgets utredning side 38 at det skal legges vekt på at utbyttemidler som disponeres til allmennyttige formål skal fremme utviklingen i områder hvor den kapital som er tilført stiftelsen ved opprettelsen er opparbeidet. Har stiftelsen selv utstedt egenkapitalbevis, gjelder imidlertid disse reglene bare den del av utbyttemidlene som tilordnes stiftelsens grunnfondskapital etter reglene i utkastet § 2b-18, se foran avsnitt 6.3.9.

Det vises for øvrig til avsnitt 9.7.3 foran.

Til § 2d-9. Sammenslåing, avvikling mv. av sparebankstiftelser

Finansieringsvirksomhetsloven § 2-24 gir utførlige regler om sammenslåing og avvikling av sparebankstiftelser og andre finansstiftelser. Dette er omtalt foran avsnitt 9.6. Det fremgår der at disse bestemmelsene foreslås forenklet og erstattet av bestemmelsene i lovutkastet § 2d-5 som bygger på hovedreglene i loven § 2-24. I samsvar med dette foreslås det i lovutkastet § 2d-9 første ledd at bestemmelsene i § 2d-5 første og annet ledd skal gjelde tilsvarende.

Etter annet ledd er det videre slått fast at bestemmelsene i § 2d-5 tredje ledd også gjelder for sparebankstiftelser, likevel slik at en sparebankstiftelses samlede eierandel i en bank anses også å omfatte aksjer eller egenkapitalbevis som eies av annen sparebankstiftelse som stiftelsen har vedtektsfestet samarbeid med. Det vises til avsnitt 9.7.4 foran.

Tredje ledd fastslår at Kongen kan gi nærmere regler om sammenslåing og avvikling av sparebankstiftelser.