9 Økonomiske og administrative konsekvenser
Ifølge mandatet skal utvalget utrede de økonomiske og administrative konsekvenser av sine forslag. Minst ett av forslagene skal bygge på uendret ressursbruk på området.
Utvalget foreslår to ulike helhetlige alternativer til nytt mediestøttesystem. Følgene av alternativene presenteres separat.
9.1 Flermedialitetsalternativet
Flermedialitetsalternativet er en modernisering av dagens system. Mva-fritaket til papiravisene beholdes, mens dagens fullsats på digitale redaksjonelle tjenester reduseres til 8 prosent. Sistnevnte endring vil føre til at statens fremtidige inntekter reduseres. I dag er omsetningen av disse tjenestene lav. I fremtiden vil den øke, men samtidig er det sannsynlig at statens inntektstap knyttet til mva-fritaket for papiraviser, faller tilsvarende eller mer. I tillegg innebærer en slik omlegging endringer i regelverket. Dette vil kreve noen merkostnader for myndighetene, særlig i startfasen og med hensyn til avgrensninger.
I flermedialitetsalternativet skisseres en ressursnøytral modell og en vekstmodell. I den ressursnøytrale modellen justeres tildelingskriteriene til produksjonstilskuddet, mens rammene videreføres. I vekstmodellen legges det opp til 10 prosent økning av produksjonstilskuddet, det vil si en merkostnad for staten på om lag 28 millioner kroner. Samtidig foreslås det en tilsvarende justering av kriteriene som i den ressursnøytrale modellen. Justeringen vil innebære noen kostnader i forbindelse med innføringen, men på sikt vil enklere administrasjon medføre besparelser.
I vekstmodellen foreslås det også å øke prosjektstøtten med 5 millioner kroner til utviklingsstøtte. Samtidig gjøres tilskuddet plattformnøytralt. Tilskuddet til forskning og etterutdanning foreslås økt med 8 millioner kroner. Disse endringene vil trolig ikke få nevneverdige administrative følger.
Videre foreslås det å sette av 3 millioner kroner til stipender til journalister som jobber hovedsakelig med nettjournalistikk. De administrative merkostnadene vil dekkes innenfor dette beløpet.
Til slutt foreslår flertallet å avvikle utbytteforbudet. En avvikling vil trolig forenkle medienes finansieringsvirksomhet og senke terskelen for nyetablering.
Samlet sett legger flermedialitetsalternativets ressursnøytrale modell opp til uendret ressursbruk. Vekstmodellen innebærer økte statlige utgifter på om lag 44 millioner.
9.2 Omfordelingsalternativet
Omfordelingsalternativet har mye til felles med flermedialitetsalternativet, men det er også ulikheter.
Det foreslås å innføre 8 prosent mva for både papiraviser og elektroniske publikasjoner. Førstnevnte endring vil gi staten en merinntekt i størrelsesorden 700 millioner kroner. Begge endringene vil i tillegg medføre noen administrative kostnader, jf. omtale av flermedialitetsalternativet.
Det foreslås å innføre en ny støtteordning basert på redaksjonelle kostnader. Utvalget anslår at denne innebærer et provenytap på 576 millioner kroner. I tillegg vil det kreves noen administrative ressurser i forbindelse med innføringen.
Omfordelingsalternativet innebærer å øke produksjonstilskuddet med 15 prosent, eller 42 millioner kroner. Ordningen foreslås modernisert i tråd med endringene skissert i flermedialitetsalternativet.
Det foreslås å øke prosjektstøtten med 25 millioner kroner, samt gjøre den plattformnøytral.
Videre foreslås det å sette av 10 millioner kroner til stipender. De administrative merkostnadene vil dekkes innenfor dette beløpet.
Med omfordelingsalternativet legges det også opp til å sette av 10 millioner kroner til ulike nye ordninger, og å øke bevilgningene til forskning og etterutdanning med 18 millioner kroner.
Til slutt foreslås det å avvikle utbytteforbudet. En avvikling vil trolig forenkle medienes finansieringsvirksomhet og senke terskelen for nyetablering.
Samlet sett kan omfordelingsalternativet gjennomføres med uendret eller litt lavere ressursbruk.