1 Hvor kommer nyhetene fra?

Rapport: Hvor kommer nyhetene fra? Nyhetsflyt mellom papiraviser, kringkasting og nettmedier avgitt til Mediestøtteutvalget, november 2010 av Ivar John Erdal, førsteamanuensis, Høgskulen i Volda

1.1 En kort presentasjon av Nyhendeveke-prosjektet

Hvilken rolle spiller de ulike mediekanalene for mangfoldet i nyhetsbildet og når det gjelder å springe i flokk etter de samme nyhetene? På hvilken måte vandrer nyheter mellom de ulike mediekanalene? Hvilke kanaler er det som skaper originale nyheter?

Avdeling for Mediefag ved Høgskulen i Volda har i perioden 2010 – 2011 et prosjekt med tittelen Ei nyhendeveke i Noreg – eller Nyhendeveke-prosjektet, som det vil bli kalt i denne rapporten. Med prosjektet kartlegges nyhetsagendaen i norske medier. Begrepet nyhetsflyt blir brukt som et hjelpemiddel til å undersøke hvilke medier som setter dagsorden alene, hvem som bygger på og låner fra andre medier, og hvilke initiativer aktører eller kilder utenfor mediene tar for å påvirke dagsordenen.

I prosjektet registreres og analyseres alle nyhetssaker i de viktigste norske nyhetsmediene i løpet av én uke. Prosjektet er flermedialt ved at det vil bli registrert og analysert nyheter fra papiravis, nettavis, radio og fjernsyn. Vi kan definere tre nivåer av påvirkning mellom medieorganisasjoner og kilder, som vil være interessante å belyse:

På nivå 1 i prosjektet analyseres dynamikken mellom media og organiserte kilder. Hvilke er de dominerende konstellasjonene på ulike stoffområder? I hvilken grad og i hvilken type saker bygger nyhetene på initiativ fra kilder, og i hvilken grad og i hvilken type saker er nyhetene redaksjonsinitierte?

På nivå 2 i prosjektet undersøkes det hvordan nyheter flyter mellom ulike trykte medier, kringkasting og nettmedier. Hvem er det som produserer originalnyheter? Hvem er det som låner og videreforedler nyheter? Blir nyheter plukket opp fra små til større medier og fremstilt som egne nyheter, eller reelt sett gjort til fellesstoff? Eller er det slik at mindre medier kopierer eller lager egne vrier på større mediers saker? I hvilken grad følger kringkastere og nettaviser papiravisenes dagsorden? Eller har redaksjonene så avgrenset nedslagsfelt at den offentlige samtalen i hvert enkelt medium er isolert fra andre redaksjoner?

Disse spørsmålene vil også bli behandlet for interne forhold i mediebedriftene på nivå 3, i analyser av samspillet mellom ulike medieplattformer i enkeltorganisasjoner. Prosjektet er utformet med inspirasjon fra det danske prosjektet «En nyhedsuge i Danmark», som professor Anker Brink Lund ved Copenhagen Business School har gjennomført i 19991 og 2008.2 I tillegg til å dra veksler på erfaringer fra det danske prosjektet, vil vi sikte mot å sammenligne funn på tvers av landegrensene.

Nyhendeveke-prosjektet har samlet inn et bredt nyhetstilfang i uke 46, november 2009. I dette tidsrommet har vi samlet inn alt nyhetsmateriale publisert av norske dagsaviser og nasjonale kringkastere på alle medieplattformer, samt NTB og fådagers-aviser i Midt-Norge (Møre og Romsdal og Trøndelag).

Den daglige strømmen av nyheter spiller en avgjørende rolle for offentlig meningsdannelse. Redaksjonelle nyhetskriterier og tolkningsrammer skaper orden og sammenheng i mangfoldet av hendelser. Gjennom å analysere samtlige nyhetsartikler og – innslag i norske medier i et gitt tidsrom – vil prosjektet kunne gi godt belagte svar på enkle spørsmål om hvordan nyheter blir til, hvem som låner fra hvem, og hvilke saker som er spesielt interessante i den journalistiske næringskjeden.

1.2 Viktige funn i det danske Nyhedsuge-prosjektet

Med finansiering særlig fra Danske Dagblades Forening, gjennomførte professor Anker Brink Lund i 1999 prosjektet En nyhedsuge i Danmark.3 Prosjektet ble gjennomført på nytt i 2008, nå også med gratisaviser og nettaviser som del av utvalget. 2008-versjonen av det danske prosjektet omfatter fire elementer: innholdsdata, observasjonsdata fra aktuelle redaksjoner (gjennomført av studenter), ekstramedia-data (pressemeldinger og rapporter), samt publikumsdata (1010 telefonintervjuer med spørsmål om hvilke nyheter som har blitt sett/hørt/lest hvor). Uke 46 ble valgt som grunnlag både i 1999 og i 2008.

Den danske undersøkelsen tegner et bilde av samspillet mellom fire typer nyhetsprodusenter, med dagsavisene som hovedleverandør og nyhetsbyrået Ritzau som et sentralt knutepunkt. Nyhetsstoff blir lånt og stjålet på kryss og tvers, men byrået har en sentral posisjon som det stedet der nyheter blir gjort til fellesstoff. Den sikreste måten å bli sitert i andre medier på, går via Ritzau.4 1999-prosjektet registrerte i underkant av 32 000 redaksjonelle enheter. I 2008 var tallet over 75 000, noe som i stor grad forklares med at dette også omfatter nyheter på nettet.5

Det kommer frem av analysen at graden av nyhetsflyt øker. Kategoriene «genbrug, lån og ran» øker fra 42 prosent i 1999 til 64 prosent i 2008. Dette betyr at av de totalt 75 000 redaksjonelle enhetene, er det i overkant av 26 000 enheter der nyhetsstoffet er blitt redaksjonelt bearbeidet gjennom vinkling, idéutvikling eller supplerende kilder.6 Ut fra dette datamaterialet konstruerer det danske prosjektet sin «produktivitetspyramide» som viser hvor stor andel av journalistisk originalproduksjon, som kan tilskrives ulike mediegrupper.

Det kan være verd å nevne at pyramideformen i seg selv ikke sier noe mer om fordelingen enn at «basen», nemlig dagsavisene, står for den aller største delen av originalproduksjonen, 71 prosent i 2008 mot 82 prosent i 1999. Lenger opp i pyramiden finner vi fagblader og magasiner med 7 prosent i 2008 mot 5 prosent i 1999, nyhetsbyråer og frittstående nettmedier (ikke tilknyttet for eksempel en papiravis eller en kringkaster) med 10 prosent i 2008 mot 5 prosent i 1999. På toppen av pyramiden finner vi TV og radio med 12 prosent i 2008 mot 8 prosent i 1999.

Radio og fjernsyn har økt sin originalproduksjon betydelig, og står for 12 prosent av det samlede, selvstendig produserte nyhetsinnholdet. Forfatterne argumenterer for at inkludering av nettmedier ikke forklarer økningen, ikke minst siden gjenbruksprosenten på nettet er relativt høy, men at mye av forklaringen kan ligge i nye kanaler som TV 2/News og DR/Update, og utvidet sendetid i DRs radionyheter.7

Dagsavisene er fortsatt hovedleverandør av originalnyheter med 71 prosent av den samlede produksjonen, selv om den relative andelen er falt fra 82 prosent i 1999. Nyhetsbyråene har økt sin produksjon og sikrer en jevn strøm av fellesstoff til bruk for alle mediegrupper. Forfatterne argumenterer for at nyhetsbyråene spiller en sentral rolle i å forvandle solonyheter til sitatnyheter, altså i å løfte nyhetssaker opp fra det enkelte medium og gjøre det tilgjengelig for alle medier i form av fellesstoff.

Forfatterne legger vekt på at selv om nyhetsproduksjonen er doblet i den aktuelle tiårsperioden, har ikke antallet danske journalister blitt særlig større.8 Det har vært en økning i produksjonen av originalnyheter på 46 prosent. Tas gjenbruk, lån og ran med i regnestykket, har den samlede nyhetsproduksjonen økt med 136 prosent.9 Der er altså mer versjonering, ran og gjenbruk i det danskene kaller den journalistiske næringskjeden i 2008, enn i 1999.

En konklusjon er at det er så mange saker som blir gjenbrukt uten henvisning til opprinnelig kilde, at det er vanskelig å skille mellom hva som er lån, ran og gjenbruk. Dette fenomenet har økt markant i 2008. Forfatterne antar at dette til dels kan forklares med økt tempo i nyhetsprodusjonen, manglende samordning mellom ulike medieplattformer. Tradisjonen med at nyhetsmedier ugjerne siterer konkurrenten, spiller også inn. Eksempelvis kan nettavisen til et mediehus låne en sak fra et nyhetsbyrå, uten kildeangivelse, som opprinnelig kommer fra mediehusets egen papiravis.

Kort oppsummert er de viktigste konklusjonene fra undersøkelsen disse: De riksdekkende dagsavisene er fortsatt hovedleverandør av originalnyheter, men få av dem har funnet balansen mellom papir og nett (versjonering). Kringkasterne har økt sin totale nyhetsproduksjon (uten å øke bemanningen). Nyhetsbyråene (og gratisavisene) sikrer sammen med tekst-TV en bred orientering om døgnets viktigste begivenheter. Forfatterne argumenterer for at dette fellesstoffet har stor demokratisk betydning, men at innsatsen ikke belønnes med journalistisk respekt i form av klare og tydelige kildeangivelser. Fagbladene produserer i noen grad saker som blir bearbeidet i riksmediene uten klare kildehenvisninger. De regionale mediene låner og stjeler fra hverandre mer enn noen andre mediegrupper.

1.3 Sentrale funn i Nyhendeveke-prosjektet

Dette avsnittet vil presentere og drøfte de funn som er gjort i grovanalysen av datamaterialet. Denne rapporten sier nødvendigvis ikke noe om utvikling over tid, siden det er første gang prosjektet gjennomføres i norsk sammenheng. Det er likevel grunnlag for å si noe om hvilke tendenser som peker seg ut når det gjelder forholdet mellom originalnyheter, egenproduksjon, fellesstoff og siteringspraksis i norske medier. La oss først sammenfatte konklusjonene fra den danske undersøkelsen:

• Dagsavisene er hovedleverandør av originalnyheter.

• Radio og fjernsyn har økt sin originalproduksjon betydelig, og står for 12 prosent av det selvstendig produserte nyhetsinnholdet.

• Nyhetsbyråer er sentrale knutepunkter i den journalistiske næringskjeden, som det stedet der nyheter blir gjort til fellesstoff.

• Nærmere 2/3 av nyhetsstoffet faller inn under kategoriene gjenbruk, lån og ran, og antallet saker som blir gjenbrukt uten klar kildehenvisning, er høyt.

Hvordan ser dette bildet ut hvis vi snur blikket mot Norge? Ettersom prosjektet startet opp våren 2010, er kodingen av nyhetsinnslag fortsatt ufullstendig. Denne rapporten kan derfor, som nevnt i innledningen, ikke presentere en samlet analyse av hele datamaterialet, men bygger på en foreløpig grovanalyse av deler av utvalget, som vist i vedlegg.

For å kunne gi en meningsfull presentasjon av funnene så langt, er det likevel gjort forsøk på å tallfeste sammenhengene mellom ulike stofftyper. På mikronivå, det vil si for det enkelte medium, er tallene mer eller mindre fullstendige. På makronivå vil derimot tallene, herunder prosentfordeling av ulike stofftyper, endre seg etter hvert som flere medier inkluderes i analysen. Det bør også understrekes at analysen bygger på nyheter samlet inn fra uke 46 i 2009, og at dette kan gi skjevheter både på mikro- og makronivå.

1.3.1 Dagsavisene

Den foreløpige analysen tyder på at dette i stor grad stemmer også i en norsk sammenheng. I analyseperioden har de største riksavisene (Aftenposten, Dagbladet og VG) et samlet antall nyhetsartikler, kommentarer og notiser som spenner fra 181 til 408. Andelen egenproduserte nyheter ligger på mellom 30 og 50 prosent, mens andelen fellesstoff er på mellom 50 og 70 prosent.

Ser vi nærmere på de egenproduserte nyhetene, ligger andelen originalnyheter som plukkes opp av andre medier mellom 7 og 10 prosent. Resten av de egenproduserte nyhetene, mellom 20 og 43 prosent, blir ikke videreformidlet av andre og forekommer bare i det aktuelle mediet. Fellesstoffet består av saker fra nyhetsbyråer og saker hentet direkte fra andre medier. Sistnevnte kategori står for mellom 15 og 25 prosent, mens byråstoffet utgjør fra 25 til 55 prosent av nyhetssakene. Se Tabell 1.1 og 1.2 for en oversikt.

Den foreløpige analysen viser tydelig at de kategoriene som brukes i den danske undersøkelsen, ikke nødvendigvis passer for det norske medielandskapet. En viktig forskjell er at kategoriene må gjøres mer nyanserte. Mens danskene ser lokal- og regionaviser under ett, vil det i Norge være mer hensiktsmessig å se lokalaviser og regionaviser for seg, for å kunne si noe om likheter og ulikheter mellom de to.

Tar vi for oss tilsvarende tall for regionavisene, finner vi et samlet antall nyhetsartikler, kommentarer og notiser på mellom 243 og 326. Andelen egenproduserte nyheter ligger her på mellom 50 og 80 prosent, mens andelen fellesstoff tilsvarende er på mellom 20 og 50 prosent.

Ser vi nærmere på de egenproduserte nyhetene, ligger andelen originalnyheter som plukkes opp av andre medier, på mellom 2 og 8 prosent. Resten av de egenproduserte nyhetene, mellom 42 og 78 prosent, blir ikke videreformidlet av andre og forekommer bare i det aktuelle mediet. Fellesstoffet består av saker fra nyhetsbyråer og saker hentet direkte fra andre medier. Sistnevnte kategori står for mellom 3 og 9 prosent, mens byråstoffet utgjør fra 11 til 47 prosent av nyhetssakene. Se Tabell 2.1 og 2.2 for en oversikt.

Lokalavisene på sin side har et vidt spekter i samlet antall nyhetsartikler, kommentarer og notiser på mellom 53 og 266. Andelen egenproduserte nyheter ligger her på mellom 70 og 100 prosent, mens andelen fellesstoff ligger på mellom 0 og 30 prosent. Den typiske fordelingen ligger på rundt 80 prosent egenprodusert og 20 prosent for fellesstoff.

Ser vi nærmere på de egenproduserte nyhetene, ligger andelen originalnyheter som plukkes opp av andre medier, på mellom 0 og 3 prosent. Resten av de egenproduserte nyhetene, mellom 70 og 100 prosent, blir ikke videreformidlet av andre og forekommer bare i det aktuelle mediet. Fellesstoffet består av saker fra nyhetsbyråer og saker hentet direkte fra andre medier. Sistnevnte kategori står for mellom 0 og 9 prosent, mens byråstoffet utgjør fra 0 til 25 prosent av nyhetssakene. Se Tabell 3.1 og 3.2 for en oversikt.

Den foreløpige analysen tyder dermed på at det er riksavisene som i størst grad produserer originale nyheter som blir sitert av andre medier. Riksavisene formidler også en stor andel fellesstoff, med kildehenvisninger til andre medier eller nyhetsbyråer. Region- og lokalavisene på sin side bringer ikke så mye fellesstoff, men har desto flere originalnyheter som ikke viderebringes av andre.

Påstanden om at dagsavisene er hovedleverandør av nyheter ser dermed så langt ut til å stemme. Nyanserer vi i henhold til type dagsavis, ser vi at de store riksavisene i størst grad, og regionavisene i noe mindre grad, produserer nyheter som videreformidles av andre, og setter dagsorden i form av originale nyhetssaker som blir fellesstoff. Region- og lokalavisene bringer en stor andel originale nyhetssaker som ikke finnes i andre medier.

Selv om Nyhendeveke-prosjektet ikke har kommet så langt i analysen at vi kan tallfeste dette ennå, er det verd å påpeke at prosentfordelingen mellom egenproduksjon og fellesstoff i riks-, region- og lokalaviser kan være noe misvisende med tanke på omfanget av nyhetssakene i de to kategoriene. Vi ser gjennomgående at hovedmengden av byråstoffet er å finne i form av notiser og mindre artikler, mens det egenproduserte stoffet er større artikler. Det samme gjør seg gjeldende for kringkasterne, særlig på radio, hvor fellesstoffet oftere er korte studiokommentarer, mens de egenproduserte nyhetssakene gis mer tid i sendingen. Justert for denne faktoren, kan fordelingen mellom de to stoffkategoriene endre seg noe når prosjektet nærmer seg sluttføring.

1.3.2 De viktigste støttemottakerne

Av 138 støtteberettigede aviser mottok 14 støtte på over en million kroner i 2009: Fem meningsbærende aviser, åtte nummer to-aviser og én aleneavis. Dette avsnittet vil se spesielt på de meningsbærende avisene, som også er de største støttemottakerne: Dagsavisen, Vårt Land, Nationen og Klassekampen. Sammen med Bergensavisen, som er en nummer to-avis, utgjør dette de fem største støttemottakerne.10 Skiller disse seg på noen måte fra de tendensene vi har sett hos riks-, region- og lokalavisene?

Analysen så langt viser at disse fem avisene har et samlet antall nyhetsartikler, kommentarer og notiser på mellom 170 (Nationen) og 266 (Bergensavisen). Andelen egenproduserte nyheter varierer fra 45 til 70 prosent, mens andelen fellesstoff tilsvarende er på mellom 30 og 55 prosent.

Ser vi nærmere på de egenproduserte nyhetene, ligger andelen originalnyheter som plukkes opp av andre medier, på mellom 3 og 10 prosent. Resten av de egenproduserte nyhetene, mellom 42 og 60 prosent, blir ikke videreformidlet av andre og forekommer bare i det aktuelle mediet. Fellesstoffet består av saker fra nyhetsbyråer og saker hentet direkte fra andre medier. Sistnevnte kategori står for om lag 3 prosent, mens byråstoffet utgjør fra 27 til 52 prosent av nyhetssakene. Se Tabell 1.2 og 2.2 for en oversikt.

Sammenligner vi med tilsvarende tall for riksavisene og region- og lokalavisene, ser vi at de meningsbærende avisene til tross for enkelte ulikheter, er relativt like riksavisene i fordelingen mellom fellesstoff og originalnyheter. Mens Klassekampen og Bergensavisen har om lag 70 prosent egenproduksjon, ligger Dagsavisen på om lag 45 prosent, og Vårt Land på om lag 50 prosent. Riksavisene har som vi har sett, mellom 7 og 10 prosent originalnyheter som blir videreformidlet av andre. Dagsavisen ligger høyest av de største støttemottakerne på 10 prosent, mens de andre fire avisene har lavere andel siterte originalnyheter. Andelen originalnyheter som ikke blir plukket opp av andre medier, er noe lavere i de meningsbærende avisene enn hos riksavisene, og mye lavere enn for region- og lokalavisene.

1.3.3 Radio og fjernsyn

I den danske undersøkelsen kommer det frem at radio og fjernsyn har økt sin originalproduksjon betydelig, og står for 12 prosent av det selvstendig produserte nyhetsinnholdet i 2008.

Denne rapporten kan som nevnt innledningsvis ikke si noe om eventuelle økninger siden det er første gang prosjektet gjennomføres. Analysen så langt tyder imidlertid på at dette stemmer også for norske forhold. Vi ser også at de nyhetene som formidles i fjernsynets hovedsendinger (Dagsrevyen og TV 2–nyhetene), i stor grad er videreutvikling av saker som allerede er kjent i nyhetsbildet, det såkalte fellesstoffet.

NRK1 har i løpet av den analyserte uken totalt 83 reportasjer i Dagsrevyen, mens TV 2 har 87 reportasjer i 18.30-nyhetene. Av disse er samtlige egne vinklinger på saker som har vært i nyhetsbildet samme dag, og har figurert i nettavisene. Det innebærer at de viktigste fjernsynsnyhetene presenterer de største sakene på dagsordenen med nye vinkler og ny informasjon. Dermed kommer nyhetssendingene i fjernsynet i en særstilling sammenlignet med dagsavisene. På den ene siden har fjernsynsnyhetene en svært høy andel egenproduserte nyheter. På den andre siden har disse nyhetssendingene en lavere andel både av siterte originalnyheter, og originalnyheter som ikke forekommer i andre medier. I denne rapporten fremgår det dermed at det er problematisk direkte å sammenligne andeler av ulike stofftyper i dagsaviser og fjernsynsnyheter.

Dette er heller ikke uproblematisk når det gjelder radionyheter. De delene av datamaterialet for radionyheter som er analysert så langt, viser at andelen videreutvikling av fellesstoff også her er svært høy. Samtidig er andelen originalnyheter som ikke videreformidles av andre medier høyere, rundt 20 prosent, og sammenlignbar med den vi finner i riksavisene. Analysen har så langt ikke funnet siterte originalnyheter på radio.

En mulig kilde til skjevhet i analysen når det gjelder kringkastingsnyhetene, er at datamaterialet kun omfatter radioens og fjernsynets nyhetssendinger. Programmer som Dagsnytt 18 og Brennpunkt er ikke med i datagrunnlaget. Siden spesielt Brennpunkt tradisjonelt har vært et program hvor NRK har lagt mye ressurser i gravende journalistikk, kan dette gi et skjevt bilde av nyhetsjournalistikken i NRK med hensyn til forholdet mellom originalproduksjon og fellesstoff.

1.3.4 Nettaviser

Når det gjelder nettutgavene eller nettavisene, har ikke Nyhendeveke-prosjektet tallene klare ennå. Tendensen er imidlertid at nettutgavene gjennomgående har flere artikler per døgn enn sine tilsvarende papiraviser eller fjernsyns- og radiosendinger. Mye av dette kan forklares med gjenbruk og korte siteringer av byråstoff og ikke minst andre nettaviser.

Vi ser imidlertid også at nyhetssaker i noen grad slippes først på nettet, for så å bli plukket opp av andre nettaviser og NTB. Dette gjelder i størst grad riksavisene, og da spesielt Aftenposten.no og VG Nett. Riksavisene peker seg også ut ved å være de som legger flest saker fra papiravisen ut på nettet. I regionavisene og i enda større grad i lokalavisene, kommer en stor andel av sakene bare i papirutgaven.

Så langt tyder analysen av materialet på at både nettavisene og riksavisene og til en viss grad regionavisene, også har en relativt stor andel saker som ikke kommer i papirversjon. Dette gjelder i høy grad nyheter som plukkes opp fra andre aviser, ofte i form av fellesstoff som formidles gjennom nyhetsbyråene. Dette forekommer sjelden i lokalavisene.

1.3.5 Fellesstoff, videreformidling og kildehenvisning

Den danske undersøkelsen konkluderte med at nærmere to tredjedeler av nyhetsstoffet faller inn under kategoriene gjenbruk, lån og ran.11 De fant også at antallet saker som blir gjenbrukt uten klar kildehenvisning, er høyt. Den foreløpige analysen tyder på at store deler av nyhetene er videreformidling eller byråstoff også i norsk sammenheng.

De riksavisene som så langt er analysert, har en andel fellesstoff på mellom 50 og 70 prosent (se Tabell 1.2). Når det gjelder regionavisene og lokalavisene, er bildet så langt et helt annet. Her er andelen fellessaker henholdsvis på mellom 20 og 50 prosent, og fra 0 til 30 prosent (se Tabell 2.2 og 3.2). Analysen tyder foreløpig på at det store volumet av artikler i region- og lokalavisene utgjøres av originalnyheter som bare figurerer i ett bestemt medium, og ikke får noe videre liv i nyhetsstrømmen. Dette kan være saker av lokal karakter som ikke blir plukket opp av andre medier, men som bidrar til et mangfold av originalproduserte nyheter.

Påstanden om at antallet saker som blir gjenbrukt uten kildehenvisning, er høyt, ser så langt ikke ut til å stemme for norske forhold. I de delene av utvalget som er analysert så langt, har de artiklene som bygger på videreformidling eller gjenbruk, i svært høy grad kildehenvisninger til andre medier eller nyhetsbyråer. Dette kan selvsagt endre seg når hele datamaterialet er analysert, men foreløpig har vi funnet svært få tilfeller av «ran».

Det bør også bemerkes at begrepet «gjenbruk» er problematisk, i og med at en så stor del av fellesstoffet går gjennom nyhetsbyråene og da spesielt NTB/ANB. Fremfor å snakke om «gjenbruk» har denne rapporten derfor valgt å dele fellesstoffet inn i kategoriene «videreformidling» og «byråstoff» for å få frem forskjellen.

1.3.6 Nyhetsbyråene

Den danske undersøkelsen kom frem til at nyhetsbyråene, spesielt Ritzau, spiller en sentral rolle i nyhetsbildet, som det stedet der nyheter blir gjort til fellesstoff.

Vi ser også i norsk sammenheng at nyhetsbyråene, spesielt ANB og NTB, spiller en nøkkelrolle i formidlingen av nyheter på tvers av mediene. Spredningen av fellessaker skjer i svært stor grad gjennom nyhetsbyråene. Den danske undersøkelsen konkluderer med at den sikreste måten å bli sitert på, går gjennom Ritzau, og analysen så langt tyder på at det samme er tilfellet for ANB og NTB her hjemme.

Som beskrevet ovenfor, har riksavisene en andel fellesstoff på mellom 50 og 70 prosent. Her utgjør byråstoffet mellom 25 og 55 prosent av den totale andelen fellesstoff. Tilsvarende tall for regionavisene er på mellom 20 og 50 prosent fellesstoff (11 til 47 prosent byråstoff). Lokalavisene har mellom 0 og 30 prosent fellesstoff (0 til 25 prosent fra nyhetsbyråer). Se Tabell 1.1 – 3.2 for en oversikt.

1.4 Foreløpige konklusjoner

Grovanalysen av deler av datamaterialet, tyder på at dagsavisene er hovedleverandør av originalnyheter også i Norge, og som i størst grad produserer originale nyheter som blir sitert av andre medier.

Riksavisene formidler også en stor andel fellesstoff, med kildehenvisninger til andre medier eller nyhetsbyråer. Region- og lokalavisene blir ikke like ofte sitert. De bringer heller ikke så mye fellesstoff, men har desto flere originalnyheter som ikke viderebringes av andre.

Påstanden om at dagsavisene er hovedleverandør av nyheter, ser dermed så langt ut til å stemme. Riksavisene setter dagsordenen i form av originale nyhetssaker som blir fellesstoff, mens region- og lokalavisene bringer originale nyhetssaker som ikke finnes i andre medier.

Rapporten tar også spesielt opp de fem største støttemottakerne: de meningsbærende avisene Dagsavisen, Klassekampen, Nationen og Vårt Land, samt nummer to-avisen Bergensavisen. Her viser den foreløpige analysen at disse avisene til tross for enkelte ulikheter, er relativt like riksavisene i fordelingen mellom fellesstoff og originalnyheter.

Analysen så langt tyder på at de nyhetene som formidles i fjernsynets hovedsendinger (Dagsrevyen og TV 2–nyhetene), i stor grad er videreutviklet fra saker som allerede er kjent i nyhetsbildet, det såkalte fellesstoffet. Dette tyder på at kringkasterne kan sies å ha en mindre grad av siterte originalnyheter enn dagsavisene, men presenterer de største sakene på dagsordenen med nye vinkler og ny informasjon. De viktigste nyhetssendingene i fjernsynet inneholder dermed en stor andel egenproduksjon, samtidig som dette ikke er nyhetssaker som bare finnes i det bestemte mediet.

De delene av datamaterialet for radionyheter som er analysert så langt, viser at andelen videreutvikling av fellesstoff også her er svært høy. Samtidig er andelen originalnyheter som ikke videreformidles av andre medier, høyere, og sammenlignbar med den vi finner i riksavisene. Analysen har så langt ikke funnet siterte originalnyheter på radio.

Den foreløpige analysen tyder på at store deler av nyhetsstoffet er fellesstoff (videreformidling av andre medier og byråstoff) også i norsk sammenheng. Tallet er mye mindre for regionavisene og lokalavisene, hvor antallet fellessaker i forhold til originalnyheter er svært lite. Analysen tyder på at det store volumet av artikler i region- og lokalavisene utgjøres av originalnyheter som bare figurerer i ett bestemt medium, og ikke får noe videre liv i nyhetsstrømmen. Påstanden om at antallet saker som blir videreformidlet uten kildehenvisning, er høyt, ser så langt ikke ut til å stemme for norske forhold.

Nyhetsbyråene, spesielt ANB og NTB, spiller en nøkkelrolle i formidlingen av nyheter på tvers av mediene. Spredningen av fellesstoff skjer i svært stor grad gjennom nyhetsbyråene. Den danske undersøkelsen konkluderer med at den sikreste måten å bli sitert på, går gjennom Ritzau, og analysen så langt tyder på at det samme er tilfelle for ANB og NTB her hjemme.

Når det gjelder nettutgavene eller nettavisene, har de gjennomgående flere artikler per døgn enn sine tilsvarende papiraviser eller fjernsyns- og radiosendinger. Mye av dette kan forklares med gjenbruk og korte siteringer av byråstoff og ikke minst andre nettaviser. Vi ser imidlertid også at nyhetssaker i noen grad slippes først på nettet, for så å bli plukket opp av andre nettaviser og nyhetsbyråer.

1.5 Vedlegg: utvalg medier

Denne rapporten bygger på en grovanalyse av deler av det empiriske grunnlaget som Nyhendeveke-prosjektet har samlet inn for uke 46, 2009. Følgende medier, med tilhørende nettaviser, er blitt analysert spesielt: