Med aleneavis menes i denne utredningen avis som kommer ut på et utgiversted uten konkurrerende aviser. Jf. Forskrift om produksjonstilskudd til dagsaviser.

En publikasjon som hovedsakelig består av nyheter, aktualitetsstoff og samfunnsdebatt og som kan utgis i ulike formater. Jf. Lov om redaksjonell fridom i media.

Avsenderdefinert kvalitet betyr at den informasjon som mediene bringer, i seg selv er troverdig, og at mediene opererer redaksjonelt uavhengig, samt at det helhetsbildet som formidles generelt, må være ansvarlig og riktig (se også mottakerdefinert kvalitet). Jf. St.meld. nr. 57 (2000 – 2001) I ytringsfrihetens tjeneste.

Med brukerbetaling menes total omsetning fra abonnement, løssalg og andre former for brukerbetaling som måtte utvikles i porteføljen som inngår i støttegrunnlaget. Brukerbetaling foreslås som et av tre kriterier for ny utregning av produksjonstilskudd (se også redaksjonell bemanning og nettodekning).

Med bydelsavis menes i denne utredningen avis som utgis innenfor en bykommune, og som redaksjonelt har sin dekning konsentrert om en begrenset del av denne. Jf. Forskrift om produksjonstilskudd til dagsaviser.

Omgjøring av informasjon til et digitalt format med sikte på bearbeiding, formidling eller lagring. Jf. St.meld. nr. 30 (2006 – 2007) Kringkasting i en digital fremtid.

Med eiermangfold menes mangfold av eierinteresser, av og til referert til som mediemangfold (se også innholdsmangfold). Jf. St.meld. nr. 57 (2000 – 2001) I ytringsfrihetens tjeneste.

Eiermessig integrasjon eller samarbeid mellom aktører på samme ledd i verdikjeden, for eksempel når en avis slår seg sammen med en annen. Jf. definisjonen av vertikal integrasjon i St.meld. nr. 30 (2006 – 2007) Kringkasting i en digital fremtid.

Med innholdsmangfold menes mangfold i tilbudet av informasjon og meningsutveksling i mediene; det vil si med hensyn til temaer, typer informasjon, kilder, politiske eller interessemessige synsvinkler (se også eiermangfold). Jf. St.meld. nr. 57 (2000 – 2001) I ytringsfrihetens tjeneste.

En ny vare, tjeneste, produksjonsprosess, anvendelse eller organisasjonsform som er lansert i markedet eller tatt i bruk i produksjonen for å skape økonomiske verdier. Jf. St.meld. nr. 7 (2008–2009) Et nyskapende og bærekraftig Norge.

Kamp om kunder blant aktører som opererer i samme eller relevante markeder. I mediepolitikken brukes konkurranse aktivt for å sikre at det finnes flere uavhengige – eller konkurrerende – kilder til informasjon. Konkurransen skal også bidra til at befolkningen får flere ytringsmuligheter, samt tilgang til et informasjonsmangfold av høy kvalitet. Jf. St.meld. nr. 57 (2000 – 2001) I ytringsfrihetens tjeneste.

I mediesammenheng brukes konvergens for å beskrive hvordan grenser mellom ulike medier endres. Blant annet brukes begrepet om nettverks-, terminal-, tjeneste- og markedskonvergens.

Kvalitetskravet til et mediesystem må ligge nettopp i dets allsidighet, i strømmen av en bred, variert og etterrettelig informasjon, i formidling av meninger og brytninger av interesser, i den avkobling det gir og i den utfordring det representerer. Denne utfordringen må være både en dagsaktuell, løpende prosess og en kulturell og politisk stimulans over tid (se også avsenderdefinert og mottakerdefinert kvalitet). Jf. NOU 1983:3 Massemedier og mediepolitikk.

En lokalavis er en avis med et avgrenset geografisk dekningsområde, typisk et handelsdistrikt, en by, et sted eller én eller noen få kommuner. I støtteberegning regnes en lokalavis som en avis med opplag mellom 1 000 og 6 000.

I mediesammenheng er mangfold knyttet til publikums tilgang til ulike kilder til informasjon og ytringer – både på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå (se også innholdsmangfold og eiermangfold). Jf. St.meld. nr. 57 (2000 – 2001) I ytringsfrihetens tjeneste.

Både brukt generelt som betegnelse for en forbindelseslinje mellom sender og mottaker (avis, radio og fjernsyn som ulike mediekanaler), og som en mer avgrenset betegnelse for bestemte enkeltkanaler (for eksempel NRK1).

I mediehusene samles ulike medier under ett og samme tak og av og til også i én og samme redaksjon. Tidligere klart adskilte medier kan dermed fungere som distribusjonskanaler for ulike bearbeidede versjoner av samme innhold, jf. konvergens.

Nyere begrep som utvider mediekanalbegrepet ved å ta høyde for at mediene kan fungere som en plattform, der ulike aktiviteter kan finne sted. For eksempel heter det i NRK-plakaten at «NRK skal være til stede på, og utvikle nye tjenester på alle viktige medieplattformer for å nå bredest mulig ut med sitt samlet programtilbud». Brukes som oftest om nye medietjenester.

Mottakerdefinert kvalitet er knyttet til den kvaliteten leseren, lytteren, seeren eller brukeren har ved å lese, høre, se eller bruke det aktuelle medieproduktet (se også avsenderdefinert kvalitet).

Med nettodekning menes antall mediebrukere som er eksponert for innholdet minst en gang, og brukes som medienes valuta i forhandlinger med mediebyråer og annonsører. Foreslås som et av tre nye kriterier for ny utregning av produksjonstilskudd (se også brukerbetaling og redaksjonell bemanning).

Med nummer en-avis menes i denne utredningen avis som kommer ut på et utgiversted med to eller flere konkurrerende aviser og har det største opplaget på stedet. Jf. Forskrift om produksjonstilskudd til dagsaviser.

Med nummer to-avis menes i denne utredningen avis som kommer ut på et utgiversted med to eller flere konkurrerende aviser og ikke har det største opplaget på stedet. Jf. Forskrift om produksjonstilskudd til dagsaviser.

Med redaksjonell bemanning menes kostnader forbundet med produksjon av kvalitetsinnhold i mediene. Foreslås som et av tre nye kritierier for ny utregning av produksjonstilskudd (se også brukerbetaling og nettodekning).

«Den ansvarlige redaktør har det personlige og fulle ansvar for mediets innhold … Den enkelte redaksjon og den enkelte medarbeider må verne om sin integritet og troverdighet for å kunne opptre fritt og uavhengig i forhold til personer eller grupper som av ideologiske, økonomiske eller andre grunner vil øve innflytelse på det redaksjonelle innhold». Jf. Vær varsom-plakaten.

En kategori nummer to-aviser som har som fellestrekk at de representerer bestemte livssyn, ideologisk syn eller bestemte næringsinteresser. Gruppen består av fem aviser; DagenMagasinet, Dagsavisen, Klassekampen, Nationen og Vårt Land. Det er omdiskutert hvor vellykket karakteristikken ‘Riksspredte meningsbærende aviser’ er. Jf. NOU 2000:15 Pressepolitikk ved et tusenårsskifte.

Sosial medier er medier som muliggjør brukerskapt innhold, samskapning og innholdsdeling i sosiale nettverk.

Kontinuerlig datastrøm. Bruk av tjenester fra Internett uten at det lagres en varig kopi av innholdet lokalt hos brukeren. Jf. St.meld. nr. 30 (2006 – 2007) Kringkasting i en digital fremtid.

Eiermessig integrasjon eller samarbeid mellom aktører i ulike ledd i verdikjeden, for eksempel av distributører, kringkastere og andre innholdsprodusenter. Jf. St.meld. nr. 30 (2006 – 2007) Kringkasting i en digital fremtid.

Vesentlig journalistikk evner å påvirke samfunnets dagsorden og den offentlige samtale gjennom innhold av høy kvalitet og innslag av originalitet. Jf. kvalitet.