2 Juryutvalgets lekdommerundersøkelse

Utvalget har i perioden 25. januar til 15. april 2011 gjennomført en spørreundersøkelse rettet mot lekdommere om deres erfaringer fra domstolene. I det følgende gjengis spørsmål og svarfordeling. Det er redegjort nærmere for undersøkelsen i utredningens punkt 7.2.

2. Er du mann eller kvinne?1

3. Er du over 50 år?

4. Fikk du dette spørreskjemaet utdelt i retten eller tilsendt per post?

5. I hvilke(n) lagmannsrett har du fungert som lekdommer? (sett eventuelt flere kryss)

6. I hvor mange jurysaker har du samlet sett deltatt?

7. Hvor mange ganger har du samlet sett deltatt under straffutmålingen i jurysak (altså etter at juryen har funnet tiltalte skyldig)?

8. I hvor mange meddomsrettsbehandlinger i lagmannsrett (saker der fagdommere sitter sammen med lekdommere hele tiden) har du deltatt?

9. Synes du at du fikk tilstrekkelig informasjon om hva oppgaven som lekdommer innebærer før du møtte i domstolen?

10. Synes du at du fikk nok informasjon om hva oppgaven som lekdommer innebærer da du møtte i domstolen?

11. I hvilken grad forstår du spørsmålene som skal besvares av lagretten i jurysaker?

12. Opplever du at de øvrige lekdommerne forstår spørsmålene som skal besvares av lagretten i jurysaker?

13. Forstår du rettsbelæringen som blir gitt av rettens formann før juryen trekker seg tilbake?

14. Opplever du at de øvrige lekdommerene forstår rettsbelæringen som blir gitt av rettens formann før juryen trekker seg tilbake?

15. Blir innholdet i rettsbelæringen klarere i løpet av juryens rådslagning?

16. Får du under rådslagningen i jurysaker sagt det du ønsker til de øvrige jurymedlemmene når dere skal ta stilling til om tiltalte er skyldig?

17. Ut fra dine opplevelser: Får de øvrige jurymedlemmene under rådslagningen i jurysaker sagt alt de ønsker om hvorvidt tiltalte er skyldig?

18. Håndhever noen aktører det strafferettslige beviskrav om at all rimelig tvil skal komme tiltalte til gode strengere enn andre?

19. Har du deltatt i jurysak hvor du på tidspunket da skyldspørsmålet ble besvart syntes at du burde fått mer informasjon fordi saken var komplisert?

20. Hva slags sakstype gjaldt det? (Sett eventuelt flere kryss)

21. Har du deltatt i jurysak hvor du på tidspunket da skyldspørsmålet ble besvart opplevde at øvrige lagrettemedlemmer burde fått mer informasjon fordi saken var komplisert?

22. Hva slags sakstype gjaldt det? (sett eventuelt flere kryss)

23. Er etter din mening enkelte domstolssammensetninger bedre egnet enn andre til å avgjøre om tiltalte er skyldig? (Hvis like egnet, sett flere kryss)

24. Er etter din mening enkelte domstolssammensetninger bedre egnet enn andre til å avgjøre hvilken straff tiltalte bør få? (Hvis like egnet, sett flere kryss)

25. Synes du at det er en fordel eller ulempe at stemmegivningen i jurysaker er hemmelig?

26. Kan du si noe om hva som etter din mening gjør anonym stemmegivning best egnet? ( legg eventuelt med tilleggsskriv)

1. Fordel fordi det er full anonymitet. 2. Fordel fordi om det skulle være noen sterke personligheter som fremmer sitt syn og overbevisning på en uheldig måte som kan gjøre at enkelte jurymedlemmer blir påvirket. 3. Fordel fordi det er ditt svar og din overbevisning uavhengig av andres meninger.

Da må de som blir valgt sette seg virkelig inn i saken

Kan slippe ubehagelige episoder i etterkant.

Lettere for alle og si sin mening og ikke si det samme som de andre eller det samme som den «sterkeste» personen.

Lettere for de som ikke synes det er så lett å stå for meningene sine å gå «mot strømmen». Hindrer konformitetspress.

Ærlighet i stemmegivning.

Ser ingen grunn til at det ikke burde være slik. Fordelen med anonymiteten, er beskyttelse av det enkelte jurymedlem (mot evt reaksjoner fra tiltalt eller fornærmede i ettertid), ansvaret er kollektivt.

Unngår gruppepress

Et krav om begrunnelse av stemmegivningen kan føre til at enkelte stemmer mot sin overbevisning.

I enkelte saker føler enkelte lekdommere seg utrygge i forhold til sterkt belasta kriminelle miljøer.

Man stemmer ikke for å tilfredsstille andres syn på saken eller seg selv. Man trenger ikke være redd for å bli stemplet. Man lar seg mindre påvirke.

Uønsket påvirkning av andre unngås. Ja med flere enn 6 stemmer bør beholdes.

Fungerer greit siden flere enn 6 må svare «ja» på skyldspørsmålet, med andre ord 70 % eller mer. Siden dette gjøres på ære og samvittighet, kan det like gjerne være anonymt.

Det styrker det forholdet at hvert medlem gjør seg opp en selvstendig mening. Det kan også være mindre truende i saker mot særskilte voldelige personer/miljøer.

Fordi det etterpå vil kunne spekuleres i stemmetallet, eventuell uenighet.

Tiltalte kan ikke spore opp hvem som har stemt hva..

Det burde ikke ha noen betydning hvem som har stemt hva. Det er jo antallet stemmer som avgjør. Ved straffeutmålinger kan en f.eks. alltids komme med en forklaring på hvorfor en går mot flertallet, da gir det for så vidt mening å nevne deres begrunnelse. Men jeg vet ikke om det gir noe mening å nevne navnene, slik det gjøres i dag. Men det er et poeng å nevne om det er fagdommerne eller lekdommerne som er blant flertallet/mindretallet. Anonym stemmegivning gjør den enkelte også mindre eksponert.

Å kunne si min mening uten å engste meg for oppmerksomhet om egen person.

Det kan da være lettere ikke å la seg påvirke.

Noen kan bli truet i etterkant.

Vi dømmer folk fra vårt «nærmiljø» -godt at ingen vet hva jeg stemte.

I en jury kan det være enkelte som er «sterkere» i gruppa enn andre og som bevisst eller ubevisst kan styre svarene i en retning. Ved hemmelig stemmegivning slipper hver enkelt å tone flagg helt ut, og kan lettere stå for sin egen overbevisning. Og enhver må jo stemme ut fra den.

Du er friere i ditt svar.

Upåvirket.

Noen kan lett påvirkes. Har opplevd at alle er enige under diskusjonen, men at det er stor forskjell ved avstemming

Kan være sikrere på at meninger kommer frem.

Har ikke opplevd at saker ikke har hatt enstemmighet i spørsmål om skyld. Fordel for jurymedlemmene at dette anonymiseres.

Mener det er lettere å være 100 % ærlig med sin mening.

Fordel i forhold til represalier fra tiltalte og dens nettverk.

Da kvalifisert flertall avgjør utfallet, er det utenfor juryen uinteressant hvem som sier ja eller nei. Men når det skjer uten begrunnelse, er det en rettslig svakhet.

Det er juryen samlet som gir svar, ikke enkeltpersoner.

«Anonymitet» for medlemmenes stemme med hensyn til potensielle represalier.

Selvfølgelig må det være anonymt. Kan ikke stå fram for tiltalte og si hvem sier ja, hvem sier nei.

Ingen diskusjon i ettertid.

Det er god margin når 7 av 10 har stemt ja på skyldspørsmål. Da er spørsmålet grundig drøftet. Juryen slipper reaksjoner i ettertid ved anonym stemmegivning. Ved ikke anonym stemmegiving kan enkelte medlemmer bli stilt spørsmål i presse osv., noe som absolutt ikke kan være ønskelig. Tiltalte kan og hevne seg.

Slipper at sterke personer påvirker svakere personer.

Man slipper ubehageligheter i etterkant.

Overfor fagdommer uten betydning, men overfor tiltalte, fordel.

Alle avstemninger av en slik art bør foregå hemmelig for å sikre at folk er ærlige.

Medlemmene føler seg da friere til å ta de rette valg.

Beskyttelse av jurymedlemmene,

Det er lettere å være enig(enstemmighet). Viktig å kunne stemme avvikende uten å måtte forsvare dette utenom juryen.

Dersom pårørende følger saken synes jeg ikke de trenger å vite hvem som stemte hva, heller ikke de straffskyldige. Tror meddommer, jurymedlemmer er mer ærlige når det er hemmelig.

Hensynet til den enkelte som sitter i juryen.

Da tiltalte ikke kan se hvem som har stemt hva.

Dette skulle være unødvendig å grunngi!

Ved svak, til dels dårlig/svak etterforskning.

Det skal ikke være mulig å identifisere hvem som stemte hva etterpå.

Jurymedlemmet blir ikke konfrontert med tiltalte seinere.

Juryen bør fremstå som en enhet og gjøre den mindre utsatt for press utenfra. Jeg tror også at kjent stemmegivning vil gjøre det vanskeligere å gi fellende dom.

Tror at dette medfører at hvert enkelt meddommer i større grad «stoler på seg selv» – og ikke lar seg farve av flertallet – eller mindretallet.

Det er en fordel at ikke tiltalte kan vite hvem som har sagt ja eller nei. Det er en fordel at det er enten ja eller nei, skulle stemmegivningen vært synlig ville tvil også bli mer synlig.

Dersom stemmegivning skal offentliggjøres, dvs. hva den enkelte stemte, vil en i en evt. ankesak skifte fokus fra skyldspørsmål til spørsmål om hvorfor den enkelte stemte slik eller slik. Presset mot enkelt medlemmer vil bli større. Det samme er dersom hvor mange som stemte JA eller NEI blir offentlig gjort. Begrunnelsen for valget vil uansett komme via straffeutmålingen. Føler meg trygg på at dagens ordning er den beste for vårt rettssamfunn.

Fokuset forblir på skyldig / ikkje skyldig, ikkje på «graden» av skyldig / ikkje skyldig. Skyldig med 7 av 10 stemmer ville gje feil fokus. Er ein misnøgd med det opplegget ein har, bør ein vurdere å endre grensa frå «meir enn 6» til f.eks «meir enn 7» før ein gjer stemmetala. Juryen skal seie skyldig eller ikkje skyldig. Det gjer juryen no.

Ikke alle jurymedlemmer er like kompetente til å begrunne sin stemmegiving overfor andre.

Åpenhet er ryddig også i strafferett.

Anonymitet sikrer oppriktighet bedre.

Siden juryen ikke er faglig skolert innen rettslære vil en åpen stemmegiving gi mulighet for etterprøving av resultatet og dermed gi stort grunnlag for anker.

Fordelen er at domfelte ikke vet hvem av jurymedlemmene som stemmer hva.

Vanskelig og tidkrevende å dokumentere for en jury.

Da kan ikke offentligheten eller tiltalte vite hva man stemte.

Kan ikke forfølges i ettertid.

Unngår påvirkning fra de andre i juryen.

I mange tunge narkotikasaker framkommer beskrivelse av vold og trussel om vold. I tillegg er det ofte at vitner nekter å svare fordi de opplever det farlig. Det er derfor naturlig at også jurymedlemmer kan føle det truende å bli presentert med navn. Det samme gjelder den praksis med å skrive navn på mindretall og flertall i straffeutmålingen. Jeg vurderer å søke meg fritatt fra å møte som legmann i narkotikasaker fordi jeg føler det truende og belastende.

Har opplevd at lagrettemedlem har sagt at en var redd for å kunne bli forfulgt av tiltalte dersom denne ble funnet skyldig og kunne se hvem som stemte ja til skyldspørsmålet.

Dersom enkelte ikke har tilstrekkelig selvtillit eller overbevisning til å hevde sitt synspunkt er det en fordel med anonymitet.

Unngår å måtte skrive juridiske finurlige forklaringer.

Jurymedlemmene kan ikke «arresteres» i ettertid, men stemme etter sin vurdering.

Da stemmer alle uten å la seg påvirke av hva andre har stemt.

Forhindrer represalier, eventuelt.

Beskytte juryen.

Det er lettere å stå for sin vurdering av saken uten å føle press fra andre jurymedlemmer m.m. Også ift. Tiltalte og fornærmede.

I tyngre saker kan det være belastende om avstemningen ble offentlig.

Eg trur det vil kunne påverke stemmegjevinga dersom det ikkje er hemmeleg. Det vil kunna bli eit tryggleiksproblem også.

Juryen vil dermed beholde sin anonymitet.

Det vert då rettast, utan andre omsym.

Fordi tiltalte /og ev. andre impliserte) ikke skal vite kven som fant han/henne skyldig. Kan gi uønsket oppmerksomhet etterpå. I verste fall represalier.

Ingen skal i etterkant av saken bli tillagt personlig ansvar for utfallet.

Jeg synes ikke at den enkelte skal stå frem med sin mening utover avstemningen i jurymøte.

Uheldig f.eks. hvis 5-6 personer har svart ja. Unngå spekulasjoner og dommen fremstår mer troverdig.

Vil ikke bli «påvirket» av forsvar/dommer i noen grad ved avstemmingen.

Det skal være juryens, ikke det enkelte medlems stemme som skal komme frem.

Motsetninger og uenigheter i juryen kommer bedre fram når man ikke risikerer å måtte stå til rette overfor andre (parter eller interessenter) i ettertid. Det stopper spekulasjoner om hvem som stemte hva og hvorfor.

Spesielt i skikkelige kriminalsaker, der det blir et personvern.

Lettere å stå for egen overbevisning om hva som er «riktig» avgjørelse.

Det kan være skremmende at tiltalte vet du stemte for domfellelse av han/henne, kan bli trusler i etterkant.

Tror(tenker) flere kommer med sin mening om de kan gjøre det anonymt.

Jeg tror jurymedlemmene ikke er redde for å si sin mening.

Bedre egnet til objektiv vurdering og unngå «gruppepress».

Man unngår diskusjon/spekulasjon om juryen var enig eller delvis enig i avstemmingen.

Personvernet.

Det føles tryggere for jurymedlemmene.

Kan være lettere å ta selvstendige valg.

Ingen kan identifiseres av andre aktører i saken

Føler at det trygger vår sikkerhet, lettere å stemme hva man føler for. Foretrekker de anonymiteten det gir.

Enklere for jurymedlemmene å stemme oppriktig.

Det kan ikke komme noe press på jurymedlemmene i ettertid om hvem som stemte hva. Slik det nå er kan det jo være enstemmig, ingen vet.

Den tiltalte bør ikke vite hvem som stemmer for eller imot.

Mindre belastende for jurymedlemmet.

Våger å stemme slik man virkelig mener.

Juryens sikkerhet i ettertid.

Fare for represalier fra tiltalte mot jurymedlemmene.

Mindre fokus på enkeltmedlemmer i juryen. Juryen framstår samla. Beslutninga får dermed større «legitimitet».

Da «tør» alle si sin hva de mener. Selv om de er av fåtall. De behøver ikke la seg påvirke av sterke personlige meninger fra andre jurymedlemmer.

Det er best for jurymedlemmene.

Lettere å stå for egne meninger.

Man sikrer seg bedre at den enkelte svarer etter sin overbevisning.

Fordel for anonymitet til jurymedlemmene.

Anonymitet gir personvern.

Uten anonym stemmegivning kan noen stemme mot sin egen overbevisning i frykt for konsekvenser fra media, tiltalte, forsvarere osv.

Man står friere til å følge egen overbevisning. Eliminerer evt. press/påvirkning fra partene,

Anonymiteten i seg selv.

Ingen bør vite hva du stemmer, du kan bli «tatt» siden.

Anonymitet.

Tiltalte og andre slepp å spekulere i kven som evt. var for eller imot skuldspørsmålet!

Slipper å måtte stå til rette for svaret for noen. Man ville helt sikkert måtte forklare standpunkt i profilerte saker.

Har opplevd at noen tiltalte framstår som truende.

Ingen spekulasjoner om hvem/hva.

Egen overbevisning. Uansett hvordan saken ender skal ikke få brukes mot noen i ettertid.

Fordi det av og til er meddommer som «tar» de som ikke er enige.

Det gir en trygghet i forhold til å slippe å svare på spørsmål fra forsvarsadvokater og pårørende.

Represalier etter endt sak.

I alvorlige kriminalsaker er det greit å være anonymisert i tilfelle represalier fra kriminelle miljø.

Mindre mulighet for «enighet med siste taler».

Det er en fordel hvis det er tvil om skyldspørsmålet.

Det kan være saker der de dømte er i et miljø som gjør det tryggere for jury/meddommer å være anonyme.

Utelukker all påvirkning fra andre.

Fordi da er det ingen som veit kor mange som har stemt ja eller nei og kam frista å finne ut kven dette er.

Enkelte kvier seg ved stemmegivning. Dette tror jeg vil forverre seg ved åpen stemmegiving. Når stemmegiving skjer ved håndsopprekning internt i juryen, føler enkelte dette også som ubehagelig.

For å unngå eventuelle problem m/partene i saken.

Det blir en selvstendig stemme.

Forholdet til tiltalte.

Gjør at jeg føler meg trygg.

Stemmegiving har jo ingenting med personer å gjøre. Avhengig av juryleder.

Litt tryggere at de tiltalte ikke vet hvem som stemmer hva.

Trenger ikkje frykte represalier fra tiltalte.

Fordelen at det ikke blir kjentgjort hvem som stemte mot eller for. Dette er greit i vanskelige saker, vold eller narkotika.

For å skape minst mulig tvil.

I forhold til de skyldige i f.eks. voldssaker.

Ikke behov for faktisk stemmegivning. Ingen frykt for represalier.

Størst sikkerhet for at man stemmer i tråd med sin overbevisning.

Sikrer riktig stemmegivning.

Saker som er verdiladet og kontroversielle.

Eg ser ikkje kva trong andre har for å vite hva den enkelte i juryen svarar på skuldspørsmålet. I ettertid kunne også jurymedlemmene då også bli utsett for eventuelle spørsmål knyttet til stemmegiveren. Kan lett bli ubehagelig.

Mindretallet vil føle seg presset av flertallet.

Kan være greit hvis du på et seinere tidspunkt skulle møte på noen av de som var med i saken, at de ikke vet hvilken retning du stemte.

Personene i en jury er veldig forskjellige. Sikrer «frihet» for alle.

Unngå at det kan bli tatt hevn/trusler fra tiltalte.

Reaksjoner i ettertid.

Jeg mener det er en fordel å slippe å begrunne hva du har stemt.

På denne måten slipper man å føle seg presset av flertallet til å stemme annerledes enn man i utgangspunktet synes er mest riktig.

Gir best beskyttelse, dersom papirer kommer på avveie.

Du får fram din mening.

Fordi det er mer enn 6 stemmer JA, som teller. Ikke hva hver enkelt har svart.

Blir ikke kjent for den siktede hvordan jurymedlemmene stemte.

Lekdommere vil være ærligere og mer åpne med sine meninger.

Jeg kan ikke se at hverken de involverte partene, fagdommere eller andre har noe med hvem som stemte hva. Det er helt uvesentlig for saken og dets aktører.

Du kan bli gjenkjent og konfrontert med skyldige/uskyldige som vil være en grunn til at du i større grad vert påvirka av dette.

Ikke alle liker å være helt ærlige i sine synspunkter når åpent.

Fordel: Svaret er endelig. Ulempe: Fagdommer veit ikkje stemmetalet i vanskelige saker.

Det kan forekomme hevn og andre ubehageligheter.

Fordi en da kan stemme helt etter sin overbevisning.

Blir ikke påvirket av andre jurymedlemmer.

Etter mitt syn så synes jeg an eventuell dissens er unødvendig å bekjentgjøre.

Større frihet til å stemme etter egen overbevisning, selv om det skulle være på tvers av flertallet.

At man ikke skal måtte forsvare sitt standpunkt overfor andre i ettertid.

Da kommer det ikke frem at f.eks. bare en har stemt mot-kanskje enkelte ikke ville stå fram hvis det var offentlig.

Mindre muligheter for press og evt. ubehageligheter i etterkant.

Et jurymedlem vil ikke kunne bli utsatt for press/trussel.

Fordel: jurymedlemmene unngår ubehag fra dømte i ettertid.

Mindre risiko.

Vernar det einskilde jurymedlem mot ubehagelige etterspill.

Med anonym stemmegiving forstår jeg at ingen andre enn juryen vet hvem, og hvor mange som stemte hva. Fordelen med denne måten å stemme på gjør det mye lettere å stemme i overenstemmelse med min egen overbevisning. I saker med mediepress vil vi som jurymedlemmer lett kunne utsettes for utilbørlig press fra en pågående og profesjonell presse. Da vil vi som er uerfarne med mediepress lett kunne vippes av pinnen. Dette vil føre til at mange av oss vil si fra oss oppgaven som jurymedlem / meddommer.

Juryen er et kollegium som utad står samlet. Jeg tror det er lettere å få en fri argumentasjon og stemmegivning når den enkeltes standpunkt ikke kommer ut.

En slipper offentlig begrunning.

Ja, fagdommere skal ikke ta stilling til hva vi har stemt og jeg synes det er bra slik det er i dag.

Kan gjøre det lettere å stemme uten utenforliggende hensyn.

Synes det er greit at tiltalte/fornærmede ikke vet hvordan medlemmene har stemt.

Problematisk å klarlegge det i rettsalen.

Lar ikke det faktum at man må stå til rette for avgjørelsen påvirke beslutningen.

Grunnet personlig sikkerhet til dommerne.

Mindre mulighet for å bli «forfulgt» av tiltalte.

Manglende begrunnelse.

Unngår frykt for represalier.

Personen slipper belastningen med å stå frem.

Frykt for hevnaksjon.

Det enkelte jurymedlem er friere til å svare, samt bedre vern i etterkant.

Letter å stå for eget syn på en sak. Også lettere ihht. eksterne trykk på bakgrunn for avgjørelser.

Det er mye lettere å avgi en riktig stemme. i f.eks. hvis det er enighet, istedenfor å gjerne «følge» de andre.

Saker med stor oppmerksomhet hvor enkeltpersoner kan føle press.

Alle tør si sin mening.

Du er anonym, særlig i narkotikasaker.

Det kan hjelpe den straffedømte å forholde seg til avgjørelsen- enn hvis de vet stemmegivningen og dvele ved spm. og kanskje anke hyppigere (?). Synes også det gir litt beskyttelse.

Dette er trygghet for jurymedlemmene.

Drøftelsene innad i juryen forblir der. Reduserer redsel for å måtte «stå til rette» for sitt standpunkt.

Tror at åpen stemmegiving kan føre til press.

Sikkerhet.

Etter min mening vil det være en fordel med anonym stemmegiving-diskusjon blir friere.

Det vil føles bedre for et eventuelt mindretall og dommen virker bedre for fornærmede i saken.

Ivaretar personsikkerheten og mulighet for utstøting av meddommere som stemmer annerledes.

Demper press mot enkeltmedlemmer.

Det enkelte medlem i juryen står friere i å avgi en stemme etter sin overbevisning og ikke i detalj måtte beskrive grunnlaget for sin overbevisning.

Kan i ettertid bli konfrontert av partene og det kan påvirke vurderingen av skyldspørsmål og straffeutmålingen.

Ingen «represalier» overfor jurymedlemmene.

Fordi det gir best grunnlag for uavhengig stemmegiving.

Det kan være mulig med represalier i etterkant av straffesaken fra kriminelle grupper.

Anonymitet.

Føle trygghet.

Det blir en viss avstand mellom tiltalte og jury.

Represalier. Viktig med anonymitet. Eventuelle reaksjoner fra domfelte.

Represalier.

Det ivaretar alle parter mener jeg.

I straffesaker er det en belastning at stemmegivingen blir kjent for de enkelte.

Som lekdommer gir det størst uavhengighet.

Det blir ikke kjent hva den enkelte stemmer, og ikke kjent hvor mange for og imot.

En føler seg trygg på at avgjørelsen i problematiske saker forblir anonyme.

Jeg mener det er en fordel idet man kan bli sett.

Ingen føler seg presset til å avgi stemme mot sin overbevisning.

10 individer i juryen. Kan gjøre en begrunnelse for avgjørelsen komplisert.

Felles standpunkt utad- juryen tek avgjerda, ikkje den enkelte i juryen.

Utelukker mulige situasjoner rundt jurymedlemmene.

Man tør og stå for det man mener.

Blir ikke påvirket av andres stemmer.

Sikre at man stemmer etter sin egen overbevisning.

Jurymedlemmene føler seg ikke presset av flertallet.

Det blir enklere å følge sin overbevisning.

I noen saker kunne man frykte represalier fra tiltalte og tiltales krets.

Letter å delta som lekdommere, særlig alvorlige straffesaker.

Det blir ikke «tema» hvem som utgjorde flertall/mindretall.

Pga. sikkerheten for den enkelte lekdommer i forhold til represalier fra tiltalte og dens venner.

Juryen står dermed samlet bak beslutningen. Helhetlig mening,

Ha ryggen fri uansett.

Kan være lettere for enkelte å si sin mening.

Jurymedlemmet er ikke «redd» for å avgi sin stemme.

Ikke seinere bli spurt/oppsporet.

Står friere til å stemme etter min overbevisning. Tas anonymiteten bort, kan det gå på bekostning av taushetsplikten vedr. juryens drøftinger.

Den tiltalte har ingen nytte av å vite hva den enkelte stemte. Noen kunne jo finne på å ta hevn hvis de visste.

Uenighet i juryen: Antall som sier uskyldig og uskyldig kan godt synliggjøres.

Slipper å stå til rette i etterkant.

Dersom tiltalte skal få vite kva dei ulike lekdommarane stemte, kan det føre til at enkelte ville stemme anerleis. Kanskje i frykt for kva ein eventuelt voldstiltalt og farleg person kunne gjere seinare.

Fordi stemmen ikke må begrunnes.

Det er en flertallsavgjørelse. Ingen enkeltpersoner skal føle at en dømmer en person. Det er samlet svar som avgjør skyldspørsmålet.

Det er mindre «farlig» (slipper å stå til rette).

Viktig i forhold til eventuell hevn/gjengjeldelse fra tiltalte.

Lettere å være ærlig til sin egen overbevisning.

Det er enklere å stemme etter overbevisning.

En ivaretar anonymiteten.

Andre involverte treng ikke vite om det var dissens.

Det er juryen samlet som svarer ja eller nei. Det beste er at ingen kan oppspore noen svar.

Kan ikke se noen grunn til at noen skal se/vite hvem som har stemt hva.

Man unngår press fra tiltalte og dens advokat samt tilhørere.

Når 10 personer vurderer en sak kan begrunnelsen for beslutningen variere, selv om man kommer til samme konklusjon. Man vektlegger ulike elementer forskjellig. Anonym stemmegivning gir få muligheter til tolking om avgjørelsen. Man slipper dermed at aktor eller forsvarer etter avstemming vurderer gehalten i dommen. På den annen side kan det sikkert ha vært hensiktsmessig å vite hvorfor juryen avgjorde saken slik de gjorde.

Fordel for juryen, for å grunngi et skyldspørsmål slik at argumentasjonen holder rent juridisk, vil være meget vanskelig. Men for tiltalte ville det bare være en fordel at skyldspørsmålet ble grunngitt.

Det er noen som er redd for represalier.

Fordi denne ordningen anonymiserer hvem som gir fellende dom, ved svar «Ja med fler enn 6 stemmer».

Da kan en følge sin overbevisning og ikke være opptatt av media og parter i saken.

Kanskje ubehagelig etterpå hvis det ikke er hemmelig. Man føler seg kanskje enda friere i avgjørelsen når det er hemmelig. Men vi bør samtidig ha mot nok til å vise hva vi står for.

Anonymitet. Har selv møtt personer på gata som jeg har vært med i jury og dømt.

Personlig sikkerhet for den/de personene som er uenige hvis utfallet av en sak blir frifinnelse, og de som er enige når tiltalte blir dømt skyldig. Det er alltid en viss risiko for hevn.

Mange jurymedlemmer vil føle stort ubehag hvis stemmegivningen ikke var hemmelig. Derfor absolutt en fordel med nåværende ordning.

Juryen foretar en grundig og samvittighetsfull vurdering av skyldspørsmålet. Ved skyld er svaret mer enn 6. Det er det sentrale. Hvordan den enkelte jurymedlem har stemt, må være uinteressant.

Jeg synes det er best at det er som det er.

Troe folk føler seg friere til å svare etter sin overbevisning.

Tenker selv, må bruke hodet, oppriktig, ærlig. Ingen etteraping.

Ingen bør vite hvordan det stemmes-kanskje spesielt i forhold til tiltalte.

Trygghet ift. represalier.

Det blir ukomplisert å stemme slik du mener er rett.

Den kan bli mer ærlig. Noen kan føle seg «presset» av flertallet ved en åpen stemmegivning. Jeg har opplevd begge deler, og foretrekker en åpen stemmegivning.

Anonym, for retten, ikke i jurysammenheng.

Man forblir anonym ift. Tiltalte.

Mindre press.

Jurymedlemmenes sikkerhet.

Da tør alle si sin oppriktige mening, uten å frykte at det vil «komme ut».

Det er best at den er hemmelig, ingen kan gi «hevnmotiv» eller utsettes for «problem» seinere.

Det kan være en belastning for enkelte jurymedlemmer ved åpen stemmegiving.

Så lenge juryen ikke begrunner sin avgjørelse er det også rimelig at den domfelte bare får vite at kjennelsen ble avgitt med mer enn seks stemmer. Dersom stemmegivningen ikke var anonym, måtte mindretallet ha forklart hvorfor de stemte annerledes enn flertallet, og flertallet begrunnet hvorfor de stemte slik.

Jurymedlemmenes sikkerhet.

Pga. potensielle represalier fra involverte aktører i rettssaken.

For at jurymedlemmene skal føle seg trygge mot parten i saken.

En jury på 10 vil få problemer med å enes over formuleringene som må utformes. Jeg ser ikke at det behov for å gi forklaring. Det vil skape svært store problemer i straffesaker at juryen skal begrunne avgjørelsen. Det kan bli helt parodiske tilstander.

Betyr ikke noe for det endelige utfall.

Man stemmer ikke taktisk, eg blir ikke påvirket av andres mening.

Får ikke identifisert enkeltpersoner.

Jurymedlemmene risikerer ikke å bli utsatt for press/represalier.

Juryen samla sin avgjerd-ikkje einskilde personar.

Kan avgi stemme uten å være redd for eventuelle represalier.

Vert ikkje redd for event. reaksjoner.

Ingen kan lastes for svaret.

Da kan noen tør å ha en mening som ikke er delt av andre.

Gir større trygghet/sikkerhet for at jurymedlem stemmer etter overbevisning.

For å unngå at det blir kjent for tiltalte- med hensyn til represalier.

Man står mer uavhengig og fritt i bedømmelsen.

Ingen sporbarhet i etterkant.

En for en, alle for en.

Personvern-tiltalte kan ikke vite hvor mange som stemte JA/NEI.

Alle kan føle å ha blitt «hørt», gå med god samvittighet.

Anonymitet. Noen uttaler seg friere i den lukkede gruppen som er garantert konfidensielt.

Det fremmer den enkeltes frihet til å stemme etter egen overbevisning.

Man er mindre bundet av hvilket standpunkt man kommer til bevisførselen når resultatet for den enkelte blir anonymt.

Anonymisering gir større trygghet til juryen. Hindre press fra rå kriminelle.

Ein kan stemme ut frå eigen overbevisning.

Ingen vet hvem som stemte hva.

Integriteten blir ivaretatt.

For å beskytte jury.

Offentliggjøring kan gi en annen stemmegivning i enkelte saker.

Tryggere for hevnaksjoner.

Man diskuterer/tviler seg frem til størst mulig enighet. Slipper pågang fra media.

For sikkerhets skyld.

Man forblir anonym.

Et jurymedlem må være uavhengig og fri til å svare etter overbevisning.

Føler ikke at en er personlig ansvarlig.

De dømte/skyldige kan i etterkant bære nag og eventuelt hevne seg på de som stemte ja.

For ikke å bli påvirket.

At den tiltalte ikke skal vite hvem som stemte hva.

27. Kan du si noe om hva som etter din mening gjør anonym stemmegivning uegnet? (legg eventuelt med tilleggsskriv)

Bør kunne argumentere for sine standpunkter.

En begrunnelse for stemmegivningen kan bidra til oppklaring av egne standpunkter ved hjelp av øvrige jurymedlemmer= en mulighet til å gå sine egne meninger «etter i sømmene».

Lekdommerne bør etter min mening kunne stå for eget standpunkt, og det vil også avdekke reell uenighet blant lekdommerne.

Ingen plikt å begrunne svaret i stemmegivingen enn for de 9 andre under rådslagingen. Noe som kan(..) føre til massepress.

Det er lettere å avgi lite gjennomtenkte svar unødig rutine for anonymisering. Tilhenger av åpenhet. Tror kanskje jurymedlemmer i mindre grad kunne skjule seg i et anonymt flertall, men måtte ta individuelt ansvar for det svaret de ga.

Fint alt er åpent.

Saken kan diskuteres av jury og noen kan stemme feil ved misforståelse.

Med nei stemme er det vanskelig å vurdere strafferammen når flertallet sier ja på skyldspørsmålet.

Du får ikke eget ansvar.

Alle bør kunne stå for det de gjør!

x

Det er ikke mulig å gi noen begrunnelser for hva juryen har lagt vekt på og hvordan den er kommet frem til kjennelsen

Meddommerne blir i mindre grad ansvarliggjort for avgjørelsene.

Det gjør det umulig for forsvar/aktor å etterprøve juryavgjørelsen.

Nei, tvert i mot – jeg kan ikke se noen argumenter for at det skulle være hemmelig. Jeg synes dette spørsmålet er stilt veiledende.

Ved åpen avstemming må en bedre grunngi svaret.

Er usikker på dette spørsmålet, det må eventuelt være om tiltalte eller aktor ønsker å anke kan stemmegivningen gi svar på om det var uenighet eller ikke.

Jeg mener det er viktig at alle skal stå frem og argumentere for sitt standpunkt.

Jeg mener vi bør slutte med jury i Norge, det med hemmeligholdet mener jeg er helt feil.

Dommen blir ikke begrunnet, det er uheldig.

Det kan være greit for tiltalte og dommere å se fordelingen.

Standpunktet er ikke begrunnet.

Det viser ikke eventuell usikkerhet eller uenighet i juryen.

Inkompetanse og manglende forståelse bør komme frem i «lyset».

En jury skal opptre som et beslutningsorgan- dvs. som et enhetlig organ.

Tiltalte burde ha krav på å vite hvordan stemmegivningen var og begrunnelse.

At noen lekdommere ikke «tør» å si hva de mener.

Stemmen bør begrunnes.

Jeg tror det vil føre til grundigere drøftelser at det blir større åpenhet.

Større åpenhet om domsavsigelse kan avmystifisere jurymedlemmene.

Så viktig avgjørelse må ha en offentlig begrunnelse av hensyn til den tiltalte og samfunnet.

Tiltalte burde få vite om juryen var enstemmig eller ikke.

Hvis en person er frikjent i første instans, men funnet skyldig i lagmannsrett, vil han ikke få vite hva som er lagt til grunn for avgjørelsen.

Det blir litt «lettvint».

Det er viktig at aktørene får vite hele resultatet av en stemmegiving.

Må ikke begrunnes.

Mangler begrunnelse til den dømte. Anke blir vanskelig.

Åpenhet alltid en fordel.

Man kan hevde noe verbalt, men stemme noe annet.

Forplikter i større grad.

Jeg mener vel egentlig at den som er tiltalt bør ha rett på en begrunnelse for hvorfor de blir kjent skyldig. Så i tråd med forrige svar, mener jeg at juryens stemmegivning bør gjøres kjent og begrunnes.

Som i meddomsrettssaker burde juryens avgjørelse begrunnes, hvilket er umulig!

Begrunnelse mangler ofte utenforliggende standpunkt. Forutinntatt.

Prosessen og rådslagning er åpen. Svaret som gis skal man være så sikker på at det også kan sies høyt.

Tiltalte/forsvarer bør få informasjon om dette.

Tiltalte bør få vite resultatet av stemmegivningen.

Foretrekker åpenhet.

28. Får du under straffutmålingen i jurysaker sagt det du ønsker til fagdommerne om hvilken straff tiltalte skal få?

29. Ut fra dine opplevelser: Får de øvrige lekdommerne under straffeutmålingen i jurysaker sagt det de ønsker til fagdommerne om hvilken straff tiltalte skal få?

30. I hvilken grad tar fagdommerne i betraktning det du sier om straffutmålingen i jurysaker?

31. Opplever du under straffeutmålingen i jurysaker at fagdommerne tar i betraktning det de øvrige meddommere sier?

32. Har du i jurysak noen gang besvart straffespørsmålet annerledes enn en fagdommer?

33. Har du under straffutmåling i jurysak noen gang opplevd at en fagdommer har forsøkt å få deg til å endre oppfatning om straffespørsmålet på en måte som du opplevde som urimelig?

34. I hvilken grad i jurysak blir de øvrige lekdommerne dominert av fagdommerne på en uheldig måte ved stillingtaken til straffespørsmålet?

35. Hvis du har meddommererfaring fra lagmannsrett: I hvilken grad forstår du spørsmålene som det må tas stilling til i forbindelse med skyldspørsmålet i meddomsrettssaker?

36. I hvilken grad forstår de øvrige lekdommerne spørsmålene som det må tas stilling til i forbindelse med skyldspørsmålet i meddomsrettssaker?

37. Får du under domskonferansen i meddomsrettssaker sagt til fagdommerne alt det du ønsker når dere skal ta stilling til om tiltalte er skyldig?

38. Ut fra dine opplevelser: Får de øvrige meddommere under domskonferansen i meddomsrettssaker sagt det de mener til fagdommerne om tiltalte er skyldig?

39. Får du under domskonferansen i meddomsrettssaker sagt det du ønsker til fagdommerne om hvilken straff tiltalte bør få?

40. Ut fra dine opplevelser: Får de øvrige lekdommerne under domskonferansen i meddomsrettssaker sagt det de ønsker til fagdommerne om hvilken straff tiltalte bør få?

41. Opplever du i meddomsrettssaker at fagdommerne tar i betraktning det du sier om skyldspørsmålet?

42. I hvilken grad opplever du i meddomsrettssaker at fagdommerne tar i betraktning det de øvrige meddommerne sier om skyldspørsmålet?

43. I hvilken grad tar fagdommerne i betraktning det du sier om straffutmålingen i meddomsrettssaker?

44. Opplever du at fagdommerne tar i betraktning det de øvrige meddommere sier om straffutmålingen i meddomsrettssaker?

45. Har du i meddomsrett noen gang besvart skyldspørsmålet annerledes enn en fagdommer?

46. Har du i meddomsrett noen gang besvart straffespørsmålet annerledes enn en fagdommer?

47. Har du i meddomsrett noen gang opplevd at en fagdommer har forsøkt å få deg til å endre oppfatning om skyldspørsmålet på en måte som du opplevde som urimelig?

48. I hvilken grad i meddomsrett blir de øvrige meddommerne dominert på en uheldig måte av fagdommerne ved stillingtaken til skyldspørsmålet?

49. Har du i meddomsrett noen gang opplevd at en fagdommer har forsøkt å få deg til å endre oppfatning om straffespørsmålet på en måte som du opplevde som urimelig?

50. I hvilken grad i meddomsrett blir de øvrige meddommere dominert av fagdommerne på en uheldig måte ved stillingtaken til straffespørsmålet?

51. Har du deltatt i meddomsrettssak hvor du på tidspunket da skyldspørsmålet ble besvart syntes at du burde fått mer informasjon fordi saken var komplisert?

52. Hva slags sakstype gjaldt det? (sett eventuelt flere kryss)

53. Har du deltatt i meddomsrettssak hvor du på tidspunktet da skyldspørsmålet ble besvart opplevde at øvrige meddommere burde fått mer informasjon fordi saken var komplisert?

54. Hva slags sakstype gjaldt det? (sett eventuelt flere kryss)

55. Kontrollspørsmål: Er du over 18 år?2

56. Hvis du har noe du ønsker å kommentere vedrørende lekmannsrollen i straffeprosessen, er du velkommen til å skrive det her eller legge ved et tilleggsskriv:

1. Meddomsrett synes jeg fungerer veldig bra. Da er fagdommeren til stede med sin kunnskap, erfaring, veileding og forklaringer. Dette gir innsikt og trygghet samt mye større bredde i den enkelte sak. Men det er viktig at fagdommeren fortsetter å understreke viktigheten av at vi er en del av rettsaken, slik at ikke deres rolle blir for dominerende. 2. Ved meddomsrettsaker får vi brev om hvem som stiller som meddommere, dette er ønskelig ved jurysaker også. 3. Til spm. 8. Jeg tok kontakt med Gulating og de både gav og sendte meg god informasjon på forhånd av mitt første møte med retten og som lekdommer (Har opplevd at det nok ikke er vanlig for folk flest, derfor møter noen ganske uforberedt).

Synes det er viktig at norske medborgere bidrar til dette virke. Viktig med personer som virkelig engasjerer seg i sakene, og man for jo en masse innsikt i ting som ellers ikke hadde noe greie på. Så vi lærer en masse rundt dette med å være lekdommer.

Ingen kommentar.

Jeg mener meddomsrett er bedre egnet for legfolk å ta riktig standpunkt til skyld- og straffeutmålingsspørsmål. Mottar mer info og bedre kontakt med fagdommerne. Dette bedrer forståelsen av saken.

Det er lærerikt og interessant.

Selv om det er svakheter ved bruk av lekmenn som jury og meddommere gir dette større rettssikkerhet en kun bruk av fagdommere.

I enkelte tøffe saker, f.eks. grov vold og seksuelle overgrep, særlig som omhandler barn, burde det gis tilbud om en slags debrifing, kanskje både underveis og i etterkant. Det er i blant massivt, med mange grusomme detaljer, og de berørte (både fornærmede og deres familie/venner) som lider og/eller opplever enormt sterkt press.

Aldersspredningen blant lagrettemedlemmer burde vært noe bedre, snittalderen er svært høy.

Jeg mener at det er uheldig at en jury ikke må begrunne sitt standpunkt i skyldspørsmålet.

Føler at det er vanskelig å avgjøre noens skjebne uten å vite mer om hva som er vanlig straff å gi og uten å vite hva slags liv en som er tiltalt for f.eks. seksualforbrytelse vil få bak murene i et vanlig fengsel.

Har vært meddommer/jurymedlem i 13-14 år, og i SAMTLIGE saker alltid vært den yngste.. Opplever en slags «forgubbing» (aldersmessig). Det heter vel seg at man skal dømmes(evt frifinnes) av likemenn. Min erfaring tilsier at tiltalte som oftest er adskillig yngre enn lekdommerne.. Føler iblant at enkelte pensjonister ikke oppfatter/forstår sakene.

Viktig med en bedre skolering tidlig i oppgaven som meddommer og jurymedlem.

Grunnen til at jeg opplever at noen av sakene er lite belyst i lagmannsretten er fordi det er langt færre vitner ol i behandlingen her sammenlignet med tingretten. Da blir det nærmest bare den som har anket som får komme med sin versjon og det gir ofte et litt skjevt bilde.

Spørsmål om skyld eller ikke kan fint gjøres av lekmann. Straffeutmåling passer best for fagdommer.

Det er nødvendig med rimelig tid og god informasjon om saken. Rettsikkerheten til dem det gjelder, blir svekket dersom lekdommerne måtte ut i deler av rettsprosessen.

Det er for tungvint å dokumentere for å få lønn som vanlig. Burde vært automatisk lønn som vanlig. Jobber i turnus på sykehus, må søke permisjon uten lønn og så dokumentere dette for domstolen hva jeg ville ha tjent. Gruer meg til denne prosessen hver gang, ellers er det både interessant, ærefult og trivelig å være lekdommer.

Jeg synes det er en god ordning, men tidsbruken gjør at det er vanskelig for private arbeidstakere å delta. Etter 4 år burde man fått spørsmål om man ønsker å fortsette eller ikke. Jeg har nå vært med i snart 8 år og synes det bør være mer enn nok.

Man kan sitte igjen med et inntrykk av at enkelte jury-medlemmer i alt for stor grad lar enhver tvil medføre at de stemmer mot domfellelse, selv om rettsbelæringen er tydelig i forhold til dette. I de sakene jeg har deltatt i gjaldt dette stort sett kvinner.

Har opplevd samarbeid med fagdommere som positivt.

Deltatt 2 ganger i løpet av 4 år. Får lite bakgrunn til å svare på spørsmålene 34-53.

Opplever at jeg kan mene annerledes i straffeutmålingen f.eks. antall år straffen skal være – at jeg får sagt mitt og at fagdommerne hører mine synspunkter – og at de vurdere disse samtidig som de ivaretar det juridiske. Dette har jeg opplevd som meget positivt. BRA.

x

Kunne ønske at hele juryen kunne diskutere saken med dommerne, noe likt tingretten, men uten å konkludere. Ønsker også opplæring i rollen som juryformann. Noen kvier seg for den.

Jeg mener at mange flere bør tas inn i utvalgene. Det er en borgerplikt å være meddommer. Jeg synes det er svært interessant, men mener at jeg har blitt belastet for mye i forhold til min jobbsituasjon. Alle burde få se denne siden av samfunnet, og jeg tror ikke jeg er så mye (tredje periode nå) bedre egnet enn andre rundt meg. Avgjørelsen om å ha færre i utvalgene før denne perioden har jeg INGEN forståelse for. Det er også for mange meddommere jeg møter som har «vært med på lignende saker før» og virker forutinntatte.

Finner det frustrerende at fagdommere kan sette kjennelsen til juryen så enkelt til side og uten noen videre begrunnelse. Har blitt tilsidesatt. Etter den saken føles det som om juryen er der for å komme med den kjennelsen som fagdommerne kan godta, og dersom juryen ikke kommer til den kjennelsen så settes den til side. Føler da at fagdommerne ikke ser på juryen som den egentlig dømmende kraft.

I saken der juryen ble tilsidesatt følte jeg fagdommeren hadde konklusjonen klar allerede i starten av saken og tiltalte ikke fikk en upartisk behandling. Det hører med til historien i neste runde med meddomsrett ble konklusjonen lik den juryen hadde kommet til.

Juryen er for ofte styrt av følelser, empatier og sympatier, synsing. Dommerne intervenerer med objektivitet og saklighet.

Lekmannsrollen er viktig i vårt rettssystem. Rettssystemet er for viktig til å overlate skyldspørsmål, straffutmåling etc. til jurister alene.

Lekdommerne har svært ofte en annen samfunnserfaring enn jurister, og som kollegium gir dette en god bakgrunn for å avgjøre slike viktige samfunnsspørsmål. Også sett ut fra ett demokratisk ståsted er dette viktig.

Val av juryformann er viktig for kvalitet på rådslaginga på juryrommet. Somme assistentar har oppmoda juryen om å drøfte dette før dei går inn i salen. Det fungerte godt. Jurymedlemmane fekk snakka seg imellom, og plukka ut nokre kandidatar (tok høgde for utskyting). Eg sakna og ei generell skulering av korleis ein bør gå fram i rådslaget. Eit viktig fokus er balansen mellom eiga meining og det å vise fram kvar ein kjenner seg usikker. Slik kan juryen hjelpe kvarandre til ei avklaring, samstundes som ein til slutt må svare ja eller nei ut frå eiga overbevisning.

Eg har opplevd mange gode juryformenn, men også dei som har teke for overflatisk på oppgåva.

Jeg synes honorarene for å delta i ukesvis i kompliserte saker for alle som innehar lekmanns-rollen er latterlig lave, sammenlignet med hva som ellers går med i honorarer under rettsprosessene. De i lønnet arbeid får jo ingenting. Dette virker demotiverende på enkelte.

Jeg opplever lekmannsrollen som lærerik både på det menneskelige og faglige plan.

I møte med fagdommere ved straffeutmålingen får vi klar Beskjed om hva som er «norm» og hva Høyesterett vil akseptere. Legdommer har ingen mulighet til å sjekke det og kan føle seg tvunget til å avvike fra det de mente var ønsket. Det kan også virke som om administrator tar det personlig om straffen avviker fra hva HR vil akseptere.

Dommen bør sendes til alle lekdommerne i saken etter at den er avgitt. Dette gir en mulighet for de som har deltatt i domsavsigelsen til å kontrollere at premissene er i tråd med det som har kommet frem i drøftelsene og bidra til at dommer skriver i henhold til det som det har vært enighet om. For øvrige jurymedlemmer vil det også være av interesse å se hva som ble resultatet.

Dommene bør i det minste være tilgjengelig på internett. Jeg kan ikke se noen grunn til at de ikke blir lagt ut på internett. Dette vil styrke interesse og kompetanseoppbygging hos lekdommerne.

Påtalemyndighetene er ikke flinke til å gi et helhetsbilde av saken som var oppe i tingretten og fokus blir for ensidig knyttet opp mot de punktene som blir anket. Den manglende helheten gjør det vanskeligere å forstå saken og komme til en riktig beslutning.

Tingrettens dom bør deles ut til juryen. Her ligger mye informasjon som vil være til stor nytte. Argumentasjonen om at juryen skal ta en beslutning uavhengig av tingretten holder uansett ikke, ettersom den alt kjenner tingrettens konklusjon, nemlig skyldig/ikke skyldig og straffeutmålingen. Det må være bedre at man da også får premissene for beslutningen i tingretten. Den informasjon som for øvrig ligger i tingrettens dom vil gjøre det lettere å se helheten i saken og forstå tiltaltes rolle.

Synes at dette fungerer bra. Viktig at «vanlige folk» kan få delta. Jurister kan i enkelte tilfelle leve for meget i de «juridiske sirkler».

Jeg mener ut fra erfaring at lekdommerrollen er viktig i domstolene!!

I Borgarting er det svært mange saker og svært ofte innkallinger, for mange saker. At det kommer inn flere lekdommere så det ikke innkalles så ofte som pr. i dag. Føler man til tider er ansatt, noen ganger blir arbeidsgiver oppgitt!!!

Juryordningen er ok. Syne imidlertid juryen bør få mer bakgrunnskunnskap. Evt. som et resymé av tidligere hendelser ved oppstart av saken, også av tidligere dom. Selvsagt mulig å finne dette på nette, men ikke alle gjør det.

Grunnen til at vi lekdommere lar oss «styre» av fagdommerne er at de sitter på tidligere tilsvarende saker, og ønsker å holde seg innen det Høyesterett vil akseptere. Både jeg og flere jeg har vært sammen med i straffutmåling(legdommere) ville gitt en høyere straff.

Jeg opplever store forskjeller i kunnskapsnivå hos lekdommere spesielt i jurysaker. Krav til bevisførsel, spesielt ved seksuallovbrudd, er svært ulikt oppfattet og forstått hos enkelte jurymedlemmer. Noen synes å mene at dersom det ikke var vitner til stede kan man prinsipielt ikke avsi en fellende dom, selv med dokumenterte medisinske indikasjoner (legejournaler etc.). Dette opplever jeg som lekdommer som svært belastende. En annen erfaren lekdommer sa etter siste sak vi satt i sammen at det ofte er de uerfarne som svarer nei på skyldspørsmålet. Jeg har sågar opplevd jurymedlemmer som under rådslagningen har uttrykt at vi ikke trengte å diskutere saken sammen siden de har bestemt seg og ikke ville «overtales» i en videre diskusjon. Dersom juryordningen skal fortsette må man innføre obligatorisk opplæring for lekdommere hvor politi, helsepersonell, barnevern og andre instanser bidrar med grunnleggende kunnskap. I tillegg er det en total skjev aldersfordeling hos lekdommere, noe som undergraver prinsippet om at man skal «dømmes av likemenn». Jeg mener juryordningen som den fungerer i dag bør avskaffes, sekundært kvalitetsforbedres på lekdommernivå. Jeg har alltid opplevd at fagdommerne har opptrådt svært profesjonelt, de er ryddige og gjør sitt ytterste for at lekdommerne skal få sagt det de ønsker i meddomssaker og ved straffeutmåling. Til sist vil jeg si at det var vanskelig å huske korrekt antall saker.

Det er en fordel med jury fordi de representerer et bredt erfaringsgrunnlag. Som meddommer er en mer utsatt for press!

Suns det er veldig viktig at vanlige folk/samfunnsborgere fra ulike miljøer/yrker/erfaringsbakgrunn får anledning til å påvirke straffeprosessen utfra det «vanlige folk» mener.

Vær nøye med å forklare mye meddommere hele forløpet-hvordan ting går fram, så de har tryggheten fra starten.

Jeg opplever det som positivt og bra for rettssikkerheten at mennesker med ulik erfaringsbakgrunn avgjør skyldspørsmål etter å ha hørt aktor, forsvarer og dommeres juridiske framstillinger og betraktninger.

Har liten erfaring men opplever at rollen er viktig og fungere etter intensjonen om å bli dømt av likemenn.

Valg av juryordførere bør ikke utføres i rettssalen.

Synes det er greit med denne formen for rettshåndtering, men selvsagt kan enkelte medlemmer dra med seg noen fordommer som er litt uheldig.

Men stor sett då synes jeg det går rett for seg og når så mange forskjellige folk kommer frem til en løsning, så er det bra for den tiltalten

Jeg har vært med på få saker og erfaring er jo noe man får etterhvert. Når det gjelder straffeutmåling tenker jeg at det er fagdommerne som sitter med kompetansen og at det blir deres oppgave å veilede/legge fram dette for lekdommerne slik at vi kan være med å sette riktig straff. Nå har jeg også opplevd at fagdommere også kan være uenige, da er det ikke så lett å være en «vanlig» lekmann.

Opplevd flere ganger at «tvil kommer tiltalte til gode» blir brukt når noen vegrer seg for å svare «ja» på skyldspørsmålet. Ofte en urealistisk tvil.

God ordning.

Svært interessant, meget lærerikt= en fordel jo flere saker man deltar i-erfaring tenkemåte og vurderinger. Synd at aldersgrensen settes til 70.

Eg tykkjer det fungerar bra.

Jeg har alltid hatt en klar mening om at juryer burde hatt en fagdommer sammen med seg. Ser at rettsbelæringen, bl.a. av «voldtekt» har gått noen forbi. I slike tilfeller skulle man hatt understrekninger/markeringer.

Aktor må møte forberedt! Har opplevd at aktor nesten er blank på saken når han kommer.

At de som skal delta i en jury har et minstemål av møtekultur. For mange politikere er ute etter å høre sin egen stemme.

Skoleringsnivået bør speile befolkningen. Uheldig om det bare blir akademikere eller bryggesjauere i en sak.

Lekmannsrollen er en viktig del av rettssystemet vårt. Lekmannen tilfører sunn fornuft, medmenneskelighet og synspunkter de profesjonelle noen ganger overser. Jeg er glad for at jeg har dette vervet, selv om det til tider er ganske tøft.

Å være lekdommer er lærerikt og interessant, men lengre saker kan være vanskelig å kombinere i forhold til jobb.

Jury bør avskaffes. Alle dommer skal begrunnes. Meddomsrett er eneste fornuftige. Sukk: Dårlig politiarbeid går igjen i svært mange saker. Frustrerende for alle parter.

Fagdommerne er ofte nedlatende mot oss lekfolk. Enkelte er spydige og har liten forståelse for andre argumenter enn juss.

Har opplevd det som ryddig og greit. Godtgjerdsle står ikke i stil med arbeid og ansvar.

Det er for mange innkallinger i løpet av året. Dette, sett i sammenheng med at så og si er umulig å få fritak, gjør vervet som lekdommer etter hvert lite attraktivt.

Jeg mener at juryordningen bør avskaffes. Jeg er meget fornøyd med de sakene jeg har deltatt i som meddommer. Jeg synes fagdommere er meget proffe til å ta hensyn til og ha respekt for meddommerne. Jeg har bare positive erfaringer fra tjenesten som meddommer. Jury er jeg skeptisk til ettersom det ikke er krav til begrunnelse. NB. Jeg har vært juryformann og opplevd det som krevende.

Har bare opplevd en gang at en fagdommer opptrådte urimelig for å få meg til å endre standpunkt. Jeg har vært jurymedlem/meddommer hvert år i mer enn ca. 35 år. Et privilegium.

Jeg synes dere ikke stille de rette spørsmålene. Lagretten preges ofte av forutinntatte oppfatninger.

Synes det er en god ordning.

Synes det fungerer utmerket!

Ønske om mer info og forståelse om lovforståelsen.

Etter mitt syn er det neppe noen bedre og mer rettferdig måte å gjøre det på. På en annen side må vi alltid bestrebe oss på å gjøre ting bedre. Perfekt blir det vel neppe noen ting noen gang.

Ønsker mer info fra lagretten når planlagte saker endres-tidsrammen mm. Mer respekt for jurymedlemmene arbeidstid/fritid utenfor retten. Imponert over ryddighet/tydelighet: saksgang på tross av mye kjedelig bevisførsel. Mitt inntrykk: God rettssikkerhet i Borgarting.

Jeg har opplevd to ganger at juryens avgjørelse er blitt satt til side av fagdommerne. Det virker meningsløst, bortkastet tid og ressurser.

Det er en trygghet for tiltalte(og offer) å bli dømt av lekdommere. Ikke alle fagdommere er «gode».

Det er altfor få lekdommere, slik at belastningen og antall saker pr. lekdommer blir urimelig stor.

Jeg opplever å bli møtt med respekt fra fagdommere for mine synspunkter og spørsmål selv om vi kan være uenige. Når det gjelder straffeutmåling så er vi selvfølgelig svært bundet av lovens krav og praksis fra tidligere saker og uttalelser fra Høyesterett. Dette opplever jeg gir oss lite «slingringsmonn» i straffeutmålingen, men jeg har vært med på å øke straffen noe innenfor de rammene som loven gir i forhold til fagdommernes opprinnelige forslag. Her har fagdommerne lyttet til mine og andre legdommeres synspunkter på en god måte.

Når juryen presenteres før utskyting finner sted så presenteres vi med tittel og navn. Hvis hensikten med å oppgi tittel er å gi en pekepinn på hvilken kompetanse den enkelte har så burde man vurdere titlene «pensjonist» og «uføretrygdet» på nytt. Det er – med respekt å melde – en viss forskjell i kompetanse på en pensjonert rådmann og en pensjonert lagerarbeider. Denne forskjellen skjules godt under tittelen «pensjonist» (Jeg har sittet i jury med begge deler og har ikke noe vondt å si om noen av nevnte kategorier, men hvis man er ute etter kompetanse så ..) Det samme gjelder med «uføretrygdede». Er man en uføretrygdet, hjemmearbeidende husmor eller uføretrygdet professor i statsvitenskap?

Jeg savner diskusjonen med fagdommere i jurysalen.

Jeg vil bare si at det er bra at deg gjøres en slik undersøkelse det er noen jeg har snakket med som har vært i saker der de ikke blir hørt, men jeg kan si med hånden på hjertet at jeg har blitt veldig godt i varetatt og føler at den plikt og jobb jeg er satt til og gjøre går veldig bra, og føler at jeg kan gå hjem om leve videre med at jeg har blitt hørt og respektert for mine meninger, har også fått den veiledning jeg trenger av fagdommere for og ta en beslutning.

Under juryens rådslaging for å avgjøre skyldspørsmålet, bør det alltid foretas en prøveavstemning(skriftlig)før hvert enkelt jurymedlem uttaler seg. Hvis ikke kan de siste som uttaler seg bli påvirket av de første.

Jeg er kalt inn veldig ofte. Pga. arbeid skal(må) jeg melde nei takk til neste periode. Hvorfor spør dere ikke om dette?

Lekdommerrollen er viktig og gir verdifulle innspill i saka.

Jeg anser det som en fordel at man ved alltid å anvende meddomsrett vil kunne «stoppe» feil konklusjon.

Er redd for å oppleve så «tøffe» ting at kan få konsekvenser for meg senere. (bilder, voldsdetaljer, drap m.m.).

Jeg mener lekdommere bør delta i prosessen. Jeg ser en del fordeler ved meddomsrett. Men hvis lekfolk skal ønske å delta i framtida, må deres «arbeidsbetingelser» bedres. Endrede fritaksregler, godtgjøring, kantineadgang, pluss en del andre praktiske ting knytta til deltaking.

Et godt rettsprinsipp at man skal dømmes av sine likemenn, samrøret med fagdommere gir en nyttig og nødvendig føring.

Godtgjøringen burde vært høyere.

Det må gjøres noe med godtgjørelsen. Det er KUN statelige ansatte som kan avstå mange dager uten betaling. Kva med sjølvstendige næringsdrivende?

Lekdommeordningen bør fortsette fordi den ivaretar verdier profesjonelle dommere kan ha beveget seg bort fra.

Jeg synes det er en styrke for rettssikkerheten at vårt rettssystem har en jury av lekfolk og at meddomsrettssaker har flertall av lekfolk.

Jeg tror vel fra tid til annen lekfolk føler at det kunne være behov for mer informasjon, men som oftest gis det nok tilstrekkelig info.

Økonomi/betaling for tjenestene i lagretten er skandaløst dårlig. MÅ heves omgående. Problem med å få nok meddommere er utvilsomt av denne (betaling) årsak.

Synes systemet fungerer greit.

Denne undersøkelsen gjelder ikke mitt største ankepunkt i straffesaker: de sakkyndiges rolle og deres (ofte) skråsikkerhet i retten.

Min erfaring fra lagmannsretten som jurymedlem er at ordningen er en betryggende måte sett i lys av rettssikkerheten. Jeg har uten unntak møtt bare rasjonelle og reflekterte jurymedlemmer som har tatt oppgaven svært seriøst. En avgjørelse i juryen er etter min mening den tryggeste måten å avsi en dom på uten at en blir mistenkt for at det ligger andre føringer i bunnen for beslutningen.

Det BØR bli større mulighet for å melde avbud til innkalling ut fra aktuelle arbeidsmessige hindringer.

Ordningen fungerer greit som den gjør i dag og bør ikke endres.

Jeg synes personlig at lekdommerrollen er altfor tilfeldig valgt ut og at vi har for lite kunnskap til å ha et slikt alvorlig ansvar.

Rettsbelæringen om all rimelig tvil komme tiltalte til gode blokkerer ofte for den gode magefølelsen og at en egentlig tror er skyldig. Betydningen av «all» blir vanskelig. Troe at fagdommere håndterer dette strengere enn lekdommere.

Lekdommere står nærmere det alminnelige skjønn enn fagdommerne med sine paragrafer og henvisninger til tidligere dommer.

Nå er det selvsagt forskjell på fagdommere som blant folk flest noe som kan påvirke besvarelsen av spørsmål.

Mener lekdommerrollen bør være slik den er i dag.

Eg opplever at straffeutmålinga blir nøye samanlikna med andre dommar frå høgsterett og lagmannsrett frå liknande saker.

Juryen bør avskaffes på grunn av manglende rettssikkerhet og begrunnelse.

Jeg opplever for ofte at lekdommere i pauser er for slepphendte ifht. taushetsplikten om saker de har deltatt i tidligere. Lekdommer og taushetsplikt-viktig tema.

Jeg har opplevd det som at meddommere og lekdommere i jury har vært seriøse og veloverveid, og at drøftingene i juryen har vært fri og åpen. Som lekmann er det alltid vanskelig å mene noe om straffeutmålingen. Forsvarer og aktors eksempler fra andre saker er en grei hjelp.

Avskaff juryordningen! Meddommerordning synes mye mer fornuftig!

Er snittalderen på lekdommer stigende. Har sjøl deltatt siden jeg var i 30-åra.

Synes det er skremmende hvor sikre en del av jurymedlemmene er på et meget spinkelt grunnlag, og hvordan de «tolker» spørsmåla som skal besvares på sin måte og derved svarer på sida av det det spørres etter. Jeg mener at oppnevnelse av lekdommere er av de viktigste valg som blir gjort i forbindelse med kommunevalg. Valg av personer med manglende innsikt og vurderingsevne/rettferdighetssans truer rettssikkerheten.

Kompliserte juridiske begrep bør forenkles og forklares mer enn det blir gjort i dag, da nyanser for en lekdommer kan til tider virke uklare.

Synes det burde være maks 2 saker i året pr lekdommer! I det siste årene har det vært veldig mange saker på den enkelte.

I den pågående debatt om meddomsrett kontra jury, er det min oppfatning at meddomsrett er den beste løsning. Fagdommere og lekdommere kan kommunisere på en bedre måte og komme frem til et riktig resultat.

Eg synes Jury ordningen er bra og kan vere ein bra koreks til fagdommere. Har sjølv opplevd at spørsmål stilt av jurymedlemene i rettsalen til vitner, har vore viktige for skyldspørsmålet.

Jeg synes det er meget viktig at den «vanlige» kvinne og mann får være med på dette, slik at den sunne fornuft får råde, sammen med lovene og fagdommere.

Var på forhånd redd for å bli «overkjørt» av fagdommere, både ved meddomsrett og ved straffeutmåling i jurysaker. Dette har bare vært positiv opplevelser og føler at jeg som lekdommer blir lyttet til. De fører et språk uten for mye faguttrykk og stemmingen er grei på dommerrommet.

Juryordningen bør vurderes endret. Det er for mange involverte og avgjørelsen bør begrunnes.

Opplever at fagdommerne er gode på å få lekdommere med i prosessen, gode diskusjoner, besvare spørsmål mm.

Aktor som tåkelegger/er uklare er et stort problem. Da det er det befriende med klare fagdommere. Aktor har vært i mine saker. For dårlig forberedt. De siktedes advokater har heller ikke vært imponerende, dessverre.

Foretrekker meddomsrett, men ser behov for jury også. Håper domspraksisen fortsetter som tidligere. Vi trenger lekdommere i samfunnet.

Det er altfor stor belastning på alle lekdommere/lagrettsmedlemmer. Samtidig oppleves det slik at man blir «bedre» jo fler saker man er med på. Bruker da ikke så mye oppmerksomhet på uvesentligheter og praktiske detaljer.

Jeg synes det er et unødvendig sløseri økonomisk å innkalle 16 personer til en jury som så skal bestå av 10 personer. Nesten på grensen til mangel på respekt for andre folks tid også. Det burde være evig nok å innkalle 12 personer.

Synes lønn for jobben er alt for lav. Vi mister pensjonspoeng av lønna. Dagpengene kr 250,- er alt for dårlig, har vært i mange år, så det er ikke bra.

Hver gang jeg deltar i en rettssak er det en eller flere som forhåndsdømmer tiltalte fordi enhver tiltalt er kjeltring og skal straffes. Ofte er det en eller flere innkalte som uffer seg over oppdraget og håper å bli skutt ut. De personene har ofte usaklige kommentarer i skyldspørsmålet og har vanskelig for å skille enkeltsak fra sekken med lovbrytere.

Jeg synes ut i fra min egen erfaring både som jurymedlem og som meddommer at de fleste ankesaker i Lagmannsretten i fremtiden BØR avgjøres i en meddomsrett. IKKE som jurysak.

Spørsmål 20-22-50-52. Alltid ønskelig med mer informasjon. Spørsmålet er hva som faktisk mulig å få tilgang til.

Har god erfaring med å diskutere med fagdommere. De gir god, nøytral veiledning.

Jeg synes jeg får god informasjon. Jeg opplever prosedyrene og dommernes rettsbelæring som viktig for meg. I meddomsrettsak kan jeg bli litt «usikker» på meg selv i det tette og nære møte med dyktige fagdommere.

Synes det er positivt, både gjeldende dom og straff at dette kan diskuteres av lekdommere, fagdommere. Det virker som det blir en større vidde i diskusjonene og noen annen vinkel av og til.

Eg tykkjer det er eit stort problem at det er få yngre lekdommarar. I alle saker eg har delteke i, anten som meddommar eller lagrettemedlem, har eg vore yngst. Og gjerne den einaste under 40 år. Medan partane i saka gjerne er yngre. Eg har opplevd som frustrerande at dei øvrige lekdommare beint ut misforstår insegnar situasjoner som vert framstilt. Fordi eldre og yngre faktisk har veldig ulike livsførsel i mange tilfelle. Og fordi dei tek del i forskjellige kodar or referansar. Dette som eg tek opp her er ingen bagatell, det er ei utfordring for rettstryggleiken. Eg tykkjer det er overraskande at eim slik aldersubalanse er akseptert. Td. kjønnsbalanse er jo eit krav.

Oppfatter det som et interessant og lærerikt verv. Fagdommere synes å høre på hva du sier. Mange personer har i dag god utdanning, og med «livets skole» synes å ha god kompetanse på saker i en rett. Tror tiltalte oppfatter det som verdifullt at «vanlige» mennesker har sete i en rett. Vi forstår saken ut fra det levende liv, bedre enn fagdommere.

Jeg mener det er lekmannsrollen er svært viktig både for den alminnelige rettsoppfatningen og som en korreksjon/supplement til de profesjonelle aktørene. Behold den!!

Det kan være vanskelig å sitte i en jury der man opplever at aktor, forsvarere og også fagdommere sitter inne med flere opplysninger om saken enn det som fremkommer i retten. Dette har jeg aldri opplevd som meddommer. Det er heller ikke enkelt å stille spørsmål underveis i rettsaken, må sendes skriftlig til juryens formann først, deretter til rettssekretær som leverer det til lagmann. Dette skaper en ganske stor barriere mot å stille spørsmål overhodet (altså at noen fra juryen stiller spørsmål til tiltalte eller vitner), og i praksis blir det sjeldent gjort ut fra min erfaring.

Mitt inntrykk er at alle jurymedlemmer tar oppgaven svært alvorlig og seriøst. De fleste er engasjerte og deltar i diskusjonene under rådslagningen.

Jeg opplever ikke at fagdommere forsøker å legge press på lekdommerne i meddomsrettssaker. Min erfaring er at fagdommere «respekterer» lekdommere.

En tydelig rettsbelæring gjør det lettere å vurdere skyldspørsmålet. Jeg synes noen lekdommere ofte legger for stor vekt (ensidig) på at tvilen skal komme den tiltalte til gode.

Belastningen ved å tilhøre utvalget av lagrettsdommere er urimelig stor i siste periode. Er til stor ulempe for arbeidsgiver og en faktisk hindring for karriere. Er uforutsigbart for arbeidsgiver-som sykdom også er- men borte er borte uansett sykdom eller pliktig oppmøte i retten.

Vi må beholde juryordningen!

Ang. sp.m. 31. Juryen dømte skyldig. 3 fagdommere gikk mot dommen. Juryen med lokalkjennskap påpekte fakta fagdommerne hadde oversett, og saken skulle reises på nytt.

Mener ordningen må fortsette.

Noen fagdommere er veldig arrogante og tror vi er og behandler oss som uvitende idioter. «Juristhersketeknikk»!