2 Utvalgets sammensetning, mandat og arbeid

2.1 Utvalgets sammensetning

Utvalget ble nedsatt den 21. mai 2010 med slik sammensetning:

• Lagdommer Per J. Jordal, Os, leder

• Professor Ragnhild Hennum, Oslo

• Banksjef Helge Leikvik, Torsken

• Advokat Racha Maktabi, Bærum

• Statsadvokat Stina Sveier Nielsen, Kristiansand

• Førstelagmann Dag Bugge Nordén, Skien

• Advokat Berit Reiss-Andersen, Oslo

• Fylkesmann Inge Ryan, Levanger

• Tidl. fylkesmann Mona Røkke, Tønsberg

• Professor Asbjørn Strandbakken, Bergen

Medlemmene Maktabi og Reiss-Andersen trakk seg fra utvalget høsten 2010, og ble erstattet av:

• Advokat John Christian Elden, Oslo

• Advokat Eitya Rehman, Oslo

Universitetsstipendiat Anders Løvlie har vært utvalgets sekretær.

2.2 Mandatet

Utvalget skulle avgi utredning i form av en NOU til Justisdepartementet senest innen 1. juni 2011 basert på følgende mandat:

«Mandat og sammensetning for et utvalg som skal vurdere lekdommerinnslaget når de alvorligste straffesakene behandles i lagmannsretten (Juryutvalget)

1. Bakgrunn

I lagmannsrettene er i dag lekdommerinnslaget ulikt ved behandlingen av bevisanker i saker med en strafferamme på mer enn seks års fengsel, og i andre saker. I saker med mer enn seks års strafferamme behandles bevisanker som hovedregel med lagrette (jury) med ti medlemmer. Mindre alvorlige saker behandles i meddomsrett med fire lekdommere.

Det har i de senere årene vært atskillig debatt om juryordningen. Debatten dreier seg særlig om det forhold at det i lagrettesaker ikke gis noen begrunnelse fra lagretten for avgjørelsen av skyldspørsmålet. En begrunnet avgjørelse fra tingretten kan endres i lagmannsretten uten at lagretten begrunner sin kjennelse. Rettsutviklingen ellers har ledet til at det stilles krav om begrunnelse for stadig flere avgjørelser, blant annet ble det i 2008 slått fast av Høyesterett at det gjelder et krav om begrunnelse når anke fra siktede nektes fremmet for lagmannsretten etter straffeprosessloven § 321 annet ledd.

Begrunnelse for avgjørelsen av skyldspørsmålet vil være av interesse ikke bare for tiltalte, men også for eventuelle fornærmede eller etterlatte. Begrunnelsen vil kunne ha betydning for allmennhetens tillit til avgjørelsen.

Blant andre forhold som i den senere tid har vært fremme i debatten om lagretteordningen, kan nevnes at straffesaker ofte er mer kompliserte bevismessig enn tidligere, blant annet ved bruk av bevismateriale fra kommunikasjonskontroll og sakkyndige utredninger. Det har vært reist spørsmål om lagrettens medlemmer får tilstrekkelig veiledning for sin avgjørelse, både hvor bevisbildet er komplisert og hvor lagretten må ta standpunkt til vanskelige juridiske spørsmål.

Den 12. juni 2009 kom Høyesterett i plenum til at den nåværende norske lagretteordningen ikke er i strid med menneskerettskonvensjonene. I dom 13. november 2009 kom Høyesterett til at lagmannsretten i jurysaker skal gi en begrunnelse for bevisvurderingen under skyldspørsmålet i sin dom dersom det finnes «springende punkter» under bevisvurderingen.

2. Utvalgets mandat

2.1 Vurdering av lekdommerinnslaget i lagmannsrettene

2.1.1 Lekdommerdeltakelsen i saker som i dag behandles med lagrette

Utvalget skal foreta en bred vurdering av på hvilken måte lekdommere bør delta når lagmannsrettene behandler de bevisankene i straffesaker som i dag behandles med lagrette. Utvalget skal vurdere hvordan samarbeidet mellom fagdommere og lekdommere bør være. Utvalget må herunder ta stilling til om det fortsatt skal være en lagretteordning, om og på hvilken måte avgjørelser kan begrunnes, og om lagretteordningen bør erstattes av meddomsrett. Utvalget skal vurdere hvorvidt det skal innføres skriftlig begrunnelse for avgjørelsen av skyldspørsmålet opp mot hensynet til å sikre juryens uavhengighet.

Dersom utvalget foreslår å videreføre juryordningen uten en plikt til å begrunne avgjørelsen av skyldspørsmålet, skal utvalget vurdere om lagmannsrettens begrunnelse for straffutmålingen skal inneholde noen elementer av bevisvurdering under skyldspørsmålet, sett i lys av Høyesteretts dom 13. november 2009 (Rt. 2009 side 1439).

Utvalgets forslag må sikre at lekdommere gis tilstrekkelig innflytelse ved avgjørelsen av de alvorligste straffesakene. Innslaget av lekdommere er viktig for å sikre demokratisk kontroll med rettsapparatet. Forslaget skal gå ut på at lekdommerne er i flertall ved avgjørelsen av skyldspørsmålet. Ved utformingen av forslaget må utvalget ta hensyn til de krav internasjonale konvensjoner stiller til den norske prosessordningen.

Dersom utvalget går inn for at de alvorligste straffesakene bør behandles i meddomsrett, skal ulike sammensetninger av meddomsretten vurderes. Herunder skal utvalget vurdere om meddomsretten kan settes med færre enn tre fagdommere.

Dersom utvalget går inn for å videreføre lagretteordningen, skal det vurderes hvilke saker som i tilfelle bør behandles med lagrette. Herunder skal utvalget særlig vurdere om saker om grov korrupsjon, jf. straffeloven § 276 b, bør behandles med lagrette.

Dersom utvalget går inn for å videreføre lagretteordningen, skal det også vurderes om lagmannsretten kan settes med færre enn tre fagdommere i lagrettesaker. Utvalget skal også vurdere om det bør gjøres andre endringer i reglene om behandling av straffesaker med lagrette.

Lagretteordningen har flere ganger tidligere vært diskutert, jf. NOU 1992: 28 Toinstansbehandling, anke og juryordning i straffesaker kapittel VI side 81 flg., og Justisdepartementets høringsnotat «Hurtigere behandling av straffesaker», september 2006, s. 25 flg. Utvalget bør ta utgangspunkt i tidligere forslag og fremstillinger ved sine drøftelser.

2.1.2 Dommersammensetningen i saker som i dag behandles i meddomsrett i lagmannsretten

Lagmannsretten blir i dag satt med meddomsrett når den behandler saker med en strafferamme på mindre enn seks års fengsel, der det er anket over bevisvurderingen under skyldspørsmålet. I tillegg settes lagmannsretten som meddomsrett når den skal avgjøre spørsmål om straff mv. (straffutmålingsanker) for forbrytelse som etter loven kan medføre fengsel i mer enn seks år.

Uavhengig av hva utvalget anbefaler hva gjelder lagrettespørsmålet, skal utvalget også vurdere sammensetningen av retten i disse sakstypene. For saker der det er anket over bevisvurderingen under skyldspørsmålet, skal prinsippet om at lekdommerne skal være i flertall, videreføres.

2.2 Vurdering av antall dommere i rene fagdommersaker i lagmannsretten

I lagmannsrettene behandles en del saker etter straffeprosessloven av tre fagdommere alene. Det gjelder blant annet avgjørelser om hvorvidt en anke skal fremmes til behandling (ankesilingsavgjørelser), og anke over dom som bare gjelder straffutmålingen eller avgjørelsen av annen reaksjon (hvor strafferammen er lavere enn seks års fengsel), og anke over dom som gjelder tingrettens saksbehandling eller lovanvendelse.

Utvalget skal vurdere hvilket antall fagdommere som er hensiktsmessig for disse sakstypene.

2.3 Spørsmål om bruk av lyd- og bildeopptak under ankeforhandling i straffesaker

Justisdepartementet mener gode grunner taler for at det bør innføres en plikt til å ta opp forklaringer fra hovedforhandlingen i tingretten i straffesaker. Dersom en slik plikt blir innført, reiser det seg spørsmål om det bør være adgang til å spille av opptakene i ankeforhandlingen til erstatning for nye vitneforklaringer. Slik avspilling vil kunne spare fornærmede fra å måtte forklare seg flere ganger. Utvalget skal vurdere om det bør være adgang til å spille av opptak fra tingretten til erstatning for nye vitneavhør i lagmannsretten, og i tilfelle på hvilke vilkår det bør være adgang til avspilling.

2.4 Økonomiske og administrative konsekvenser

Utvalget skal redegjøre for de økonomiske og administrative konsekvensene av sine forslag. Minst ett forslag skal være basert på uendret ressursbruk, jf. utredningsinstruksen punkt 3.1.

…»

2.3 Forståelse av mandatet

Mandatet er klart og tydelig. Det følger av punkt 2.1 og 2.2. at det skal vurderes på hvilken måte lekdommere og fagdommere bør delta i lagmannsrettens behandling av straffesaker. Det er lagt til grunn at prinsippet om at lekdommere skal være i flertall der det er anket over bevisvurderingen under skyldspørsmålet, skal videreføres. Selv om det ikke uttrykkelig er stilt spørsmål om meddommere bør delta i flere straffesaker enn i dag, finner utvalget det naturlig å utrede dette spørsmålet uavhengig av dagens strafferammegrense på seks års fengsel. Antall fagdommere kan ikke vurderes uavhengig av hvilken samlet sammensetning retten bør ha. Det ligger utenfor mandatet å ta stilling til domstolssammensetningen i tingretten, herunder om det bør benyttes lagrette i første instans.

Av punkt 2.3 følger at utvalget skal vurdere bruk av lyd- og bildeopptak til erstatning for nye vitneforklaringer. Mandatet kan forstås snevert og vidt. I snever forstand er problemstillingen hvilke vilkår som bør gjelde for avspilling i et tilfelle der man innenfor dagens system basert på direkte bevisførsel har gjort opptak. I vid forstand er problemstillingen om betingelsene for ankeforhandling bør endres, ved at forhandlingene i større grad baseres på lyd- og bildeopptak. Utvalget vurderer begge problemstillinger, men tar ikke stilling til premissen som ligger til grunn for mandatet om at gode grunner taler for at det bør innføres en plikt til å ta opp forklaringer fra hovedforhandlingen i tingretten.

2.4 Utvalgets arbeidsmåte

Utvalget avholdt til sammen 10 ordinære utvalgsmøter og en arbeidshelg.

For å klargjøre hvilket grunnlag det bør bygges på ved valg av domstolssammensetning, inviterte utvalget personer med spesiell kunnskap om dagens domstolsordninger. Førsteamanuensis dr. art. Eivind Kolflaath fra Universitetet i Bergen redegjorde for erfaringer fra overværelse av domskonferanser i meddomsrett i lagmannsrett i forbindelse med et forskingsprosjekt om bevisbedømmelse. Tidligere lagdommer og forsker phd. Lars-Jonas Nygard har skrevet en avhandling om lekdommerne i strafferettspleien, hvor store deler av materialet er publisert i boken Juryen for fall – Demokrati og rettssikkerhet.1 Nygard redegjorde for sine funn.

Utvalget har bestilt en rapport som redegjør for ulike typer studier med relevans for valg av domstolssammensetning. Rapporten er forfattet av førsteamanuensis Magne Strandberg ved Juridisk fakultet, Universitetet i Bergen. Rapporten er inntatt som vedlegg 1 til utredningen, og ligger til grunn for utvalgets arbeid og anbefalinger. Hovedfunnene er presentert i punkt 7.1.

For å få et innblikk i lekdommernes egne erfaringer fra tjenestegjøring som dommere, har utvalget gjennomført en egen lekdommerundersøkelse basert på spørreskjema. Spørsmål og svar er inntatt som vedlegg til utredningen, mens hovedfunnene er presentert i punkt 7.2. Utvalget forela enkelte deler av undersøkelsen for eksterne personer for å få motforestillinger. Utvalget vil takke førsteamanuensis dr. art. Eivind Kolflaath, førsteamanuensis Leif Petter Olaussen og seniorrådgiver Christopher Heyerdahl som alle ga verdifulle innspill om metode og spørsmålsutforming. Takk også til professor dr. med. Alv A. Dahl som ga metodiske råd etter at materialet var innhentet. Ansvaret for undersøkelsens utforming er naturligvis fullt ut utvalgets eget. Utvalget har under forberedelsen også fått velvillig hjelp fra Domstoladministrasjonen, stor takk til direktør Tor Langbach, seniorrådgiver Terje Karterud og seniorrådgiver Inger-Anne Fånes Sætermo. Undersøkelsen kunne ikke vært gjennomført uten at lagmannsrettene sa seg villig til å bidra med utdeling av spørreskjemaet, stor takk til førstelagmennene Dag Bugge Nordén i Agder, Ola Dahl i Borgarting, Odd Jarl Pedersen i Eidsivating, Aage Rundberget i Frostating, Bjørn Solbakken i Gulating og Arild O. Eidesen i Hålogaland, og til de i domstoladministrasjonene som sørget for det praktiske ved gjennomføringen, konsulent Liv Berit Hanssen, seniorkonsulent Kristin Nybråten, førstekonsulent Unni Svanheim, førstekonsulent Maria Sotuyo, rådgiver Anne Vedvik og rådgiver Hilde Jorunn Hanssen. En særlig takk til førstesekretær Aina Røsåsen, som har vært til stor hjelp i forbindelse med registreringsarbeidet. Til slutt vil juryutvalget takke alle lekdommerne som var villige til å fylle ut skjemaet.

Utvalget har hatt møte med en rekke aktører i strafferettspleien, herunder Forsvarerforeningen av 1977 ved leder advokat Frode Sulland, Riksadvokatembetet ved riksadvokat Tor-Aksel Busch og assisterende riksadvokat Knut Kallerud, Advokatforeningens utvalg for bistandsadvokater ved leder advokat Siv Hallgren og medlem advokat Hege Salomon, Gjenopptakelseskommisjonen ved leder Helen Sæter, seniorrådgiver Magne Svor og administrativ nestleder Elisabeth Kjærheim. Deler av utvalget har i 2011 besøkt alle landets lagmannsretter for å informere om utvalgets arbeid og for å få belyst problemstillinger i mandatet.

Utvalget har vært på to utenlandsreiser. Fra 12. til 14. oktober 2010 besøkte deler av utvalget Danmark for å gjøre seg kjent med den nye danske nævningeordningen og prosessen rundt innføringen av denne. Medlemmene overvar under besøket en nævningebehandling over to dager ved Østre Landsret. I løpet av forhandlingene var utvalget i kontakt med sakens aktører, og etter forhandlingene møtte utvalget fagdommerne som hadde administrert saken. Utvalget møtte to aktører med særlig kjennskap til den politiske prosessen bak ordningen, professor Eva Smith ved universitet i København og pensjonert dommer Peter Garde. Smith og Garde var begge oppnevnt av Folketinget for å vurdere grunnlovmessigheten av lovforslaget. Utvalget møtte også advokat Anders Boelskifte, en forsvarer som har prosedert mange nævningesaker, og som formidlet sine erfaringer fra det gamle og nye systemet.

Fra 26. til 27. januar 2011 besøkte deler av utvalget Hovrätten för Västra Sverige i Gøteborg. Formålet med turen var å få kjennskap til bruk av lyd- og bildeopptak ved ankebehandling i Sverige og å høre om erfaringer fra den svenske juryordningen. Hovrättspresident Gunnel Wennberg og hovrättsråd Christer Ranch redegjorde for endringene som fulgte av den svenske domstolsreformen (En modernare rättegång), som blant annet innebærer at alle hovedforhandlinger i tingsrätten tas opp på lyd og bilde og at ankebehandlingen som hovedregel baseres på opptakene. Utvalget overvar to ankebehandlinger basert på lyd- og bildeopptak. Dommer Hjalmar Forsberg fra Stockholm tingsrätt, som har ansvar for jurysaker ved domstolen som behandler flest jurysaker i Sverige, redegjorde for det svenske jurysystemet i saker som gjelder ytringsfriheten.

2.5 Begrepsbruk

I straffeprosessloven benyttes termen lagrette som betegnelse på den særskilte sammensetning av lekdommere som avgjør skyldspørsmålet alene uten deltakelse av fagdommere. I dagligspråket er betegnelsen jury. For å variere språket, bruker utvalget begge termene. I hovedsak benyttes termen lagrette i forbindelse med at det redegjøres for straffeprosesslovens bestemmelser.

I et forsøk på å gjøre teksten leservennlig, er referanser til rettskilder og andre kilder i stor grad tatt inn i fotnoter.