3 Pensjonsordninger i andre land

3.1 Innledning

Utvalget har foretatt en gjennomgang av hvilke pensjonsordninger som finnes for sjøfolk i en del andre europeiske land. Det finnes imidlertid begrenset med informasjon om disse ordningene i offentlig tilgjengelige kilder. Utvalget har derfor valgt å begrense dette arbeidet, og må ta forbehold om at det kan eksistere private ordninger i de aktuelle landene som ikke fremgår av oversikten.

I fremstillingen vil først og fremst pensjonsordningene i våre nærmeste naboland bli omtalt, både land med og uten særskilte pensjonsordninger for sjømenn: Sverige, Danmark, Finland og Island. Det gis også en omtale av regelverket for pensjonering av sjømenn i et utvalg andre europeiske land: Storbritannia, Nederland, Tyskland, Slovenia og Hellas.

Tabell 3.1 gir en skjematisk oversikt over enkelte funn fra gjennomgangen. Et av funnene er at sjøfolkene i en rekke europeiske land kun er omfattet av det alminnelige pensjonssystemet, uten særordninger. Enkelte land har imidlertid offentlige og/eller private særordninger for sjømenn eller visse særregler for pensjonering innenfor det offentlige pensjonssystemet.

Pensjonsalderen i det alminnelige pensjonssystemet varierer fra land til land.

Informasjonen om landenes ordinære pensjonsordninger er hentet fra nettstedet www.MISSOC.org, samt fra de forskjellige landenes MISSOC-korrespondenter. MISSOC er et nettverk for utveksling av informasjon om landenes trygdeordninger. Alle EØS-landene og Sveits har representanter i dette nettverket.

Informasjonen om de særskilte ordningene for sjømenn er hentet fra MISSOC-korrespondentene og de forskjellige ordningenes hjemmesider på Internett.

3.2 Finland

Det finske alderspensjonssystemet er et dualistisk pensjonssystem. Det er basert på et obligatorisk inntektsbasert system som finansieres gjennom avgifter og dekker økonomisk aktive personer. I tillegg er det et skattefinansiert universelt system som garanterer en minstepensjon. Det finnes også en særskilt pensjonsordning for sjømenn i Finland.

3.2.1 Alderspensjon fra det alminnelige pensjonssystemet

I Finland består det alminnelige pensjonssystemet av to hovedelementer: en nasjonal folkepensjon og en arbeidspensjon. Folkepensjonen gis på grunnlag av botid og inkluderer en garantipensjon, mens arbeidspensjonen ytes på grunnlag av rettigheter opptjent ved inntektsgivende arbeid. Folkepensjonen og arbeidspensjonen er integrerte, og når den inntektsbaserte pensjonen overstiger en gitt grense, faller folkepensjonen bort.

Det er mulig å ta ut arbeidspensjon mellom 63 og 68 år. Arbeidspensjonen i privat sektor er administrert av rundt 30 pensjonstilbydere, deriblant Sjømannspensjonskassen (se nærmere om denne nedenfor). Dersom en person har opptjening i flere forskjellige pensjonsordninger, vil den siste pensjonskassen utbetale hele pensjonen basert på all tidligere opptjening, uavhengig av hvilke ordninger vedkommende har vært omfattet av.

Personer som er over 65 år og som er bosatt i Finland (eller et annet EØS-land) har rett til folkepensjonen og garantipensjonen. Det er et vilkår at de har bodd i Finland i minst tre år etter fylte 16 år.

Etter både folkepensjonssystemet og arbeidspensjonssystemet kan det blir gitt tidlig uttak av pensjon ved fylte 62 år. Ved tidliguttak blir pensjonen redusert med henholdsvis 0,6 prosent (arbeidspensjon) eller 0,4 prosent (folkepensjon) for hver måned pensjon blir tatt ut før den lovbestemte pensjonsalderen. Det er også mulig å utsette uttaket av pensjonen til etter den lovbestemte pensjonsalderen, med den konsekvens at størrelsen på pensjonen øker proporsjonalt.

Arbeidspensjon

I det arbeidsbaserte pensjonssystemet teller alle år med arbeid mellom fylte 18 og 68 år med som opptjening. Pensjonen beregnes på bakgrunn av den årlige inntekten. Beregningsfaktoren øker med alderen:

• 1,5 prosent fra 18 til 52 år

• 1,9 prosent fra 53 til 62 år

• 4,5 prosent fra 63 til 68 år

Personer som fortsetter å arbeide etter uttak av pensjon, eller som begynner å arbeide igjen etter først å ha tatt ut pensjonen, vil opptjene ytterligere rettigheter til pensjon basert på dette arbeidet med 1,5 prosent per år.

I tillegg til arbeid gir studier som fører til en grad, eller omsorg for barn under 3 år, opptjening i det arbeidsrelaterte pensjonssystemet. Denne opptjeningen er finansiert av staten.

Folkepensjon

Den nasjonale alderspensjonen, folkepensjonen, inntektsprøves mot annen pensjonsinntekt og annen pensjonslignende inntekt. Dersom pensjonisten har annen pensjonsinntekt som overstiger et visst nivå, utbetales ikke folkepensjonen. Dette gjelder uavhengig av om pensjonen utbetales fra Finland eller et annet land. Størrelsen på pensjonen er også avhengig av antall år vedkommende har vært bosatt i Finland mellom fylte 16 og 65 år. For å oppnå full pensjon kreves det minst 40 års botid. Dersom årene med botid utgjør mindre enn 80 prosent av tiden mellom fylte 16 og 65 år, justeres pensjonen forholdsmessig etter lengden på botiden.

Pensjonen kan inkludere et tillegg for forsørgede barn. Videre kan det gis flere forskjellige tillegg for alderspensjonister, for eksempel omsorgsstønad (grunn- og hjelpestønad) og botillegg.

Garantipensjon

En person som er bosatt i Finland og mottar alderspensjon, har rett til en garantipensjon dersom brutto pensjonsinntekt er mindre enn full garantipensjon. I tillegg har immigranter (det vil si personer som er bosatt i Finland, men som ikke har rett til folkepensjon) rett til garantipensjon fra de fyller 65 år.

Garantipensjonens størrelse er avhengig av all annen pensjonsinntekt vedkommende har fra Finland eller andre land. Annen pensjonsinntekt trekkes fra en full garantipensjon. Garantipensjonen reduseres imidlertid ikke på grunn av for eksempel kapitalinntekt, formue, omsorgsstønad eller botillegg.

3.2.2 Sjømannspensjon

Sjømannspensjonen er en del av det finske arbeidspensjonssystemet, og administreres av en egen Sjømannspensjonskasse. Ordningene omfatter alderspensjon, uførepensjon, gjenlevendepensjon, arbeidsledighetsytelser og yrkesrettet rehabilitering.

Ordningen omfatter sjømenn som arbeider om bord på finske handelsfartøy i utenriksfart, på finske isbryterfartøy og havneisbrytere, samt på lasteskip som i hovedsak går i innenriks fart. Også visse andre grupper er omfattet.

Pensjonsalderen er ulik for offiserer og mannskap. Den generelle pensjonsalderen for både mannskap og offiserer er mellom 63 og 68 år, dvs. at alle som er en del av den aktuelle gruppen har rett til å ta ut pensjon uavhengig av hvor lang tjenestetid de har til sjøs. Både mannskap og offiserer har imidlertid rett til å gå av tidligere, dersom vilkårene for dette er oppfylt.

For offiserer er det mulig å ta ut tidligpensjon i perioden fra 60 til 63 år. Det tidligste tidspunktet det er mulig å ta ut pensjon er ved fylte 60 år. Det gjøres imidlertid en individuell beregning ved at mulig pensjonsalder beregnes ved å trekke måneder med tjeneste til sjøs ut over 324 måneder fra 63 år.

For mannskap er det mulig å ta ut tidligpensjon i perioden fra 55 til 63 år. Det tidligste tidspunktet det er mulig å ta ut pensjon er ved fylte 55 år, noe som krever 420 måneder (35 år) med tjeneste til sjøs. Det gjøres imidlertid også her en individuell beregning ved at mulig pensjonsalder beregnes ved å trekke måneder med tjeneste til sjøs ut over 324 måneder fra 63 år.

Det er også mulig å utsette pensjonsuttaket til etter fylte 68 år. I tilfelle øker pensjonen med 0,4 prosent per måned uttaket blir utsatt.

Videre er det mulig å ta ut alderspensjon og arbeide samtidig. Pensjonisten opptjener da nye pensjonsrettigheter basert på arbeidsinntekten. Denne opptjeningen kommer til utbetaling ved fylte 68 år.

Det er også mulig å ta ut delpensjoner. Personer født mellom 1947 og 1952 kan ta ut delpensjon mellom fylte 58 og 67 år. For dem som er født i 1953 kan delpensjon bli tatt ut i perioden mellom fylte 60 og 67 år. For personer født i 1954 og senere kan delpensjon bli tatt ut i perioden mellom fylte 61 og 67 år. Ved uttak av delpensjon må stillingsprosenten reduseres tilsvarende. For å ha rett til å ta ut delpensjon er det visse vilkår som må være oppfylt:

• fulltids arbeid i 12 av de siste 18 månedene før pensjonering,

• inntekt på minst € 84 825,25 i løpet av de siste 15 årene, opptjent i Finland eller et annet EØS-land,

• fast ansettelse, og

• redusering av stillingsandel

Pensjonens størrelse avhenger av opptjeningstidens lengde, inntekten og den aldersbestemte opptjeningssatsen. Det er mulig å få opptjening basert på enkelte ulønnede perioder, som omsorg for små barn eller studier. I tillegg gis opptjening for perioder med mottak av inntektsbaserte ytelser, slik som arbeidsledighetstrygd og rehabiliteringsytelser. Pensjonsrettigheter kan tidligst bli opptjent fra fylte 18 år. Fra 2010 blir pensjonene for personer født i 1948 eller senere, som tar ut pensjon tidligst fra 2010, levealdersjustert.

Ordningen blir finansiert dels gjennom avgifter og dels gjennom overføringer fra staten. Arbeidsgiver og arbeidstaker betaler hver et beløp tilsvarende 11,4 prosent av arbeidstakerens lønn, inkludert tillegg og naturalytelser. Avgiftene utgjør 2/3 av finansieringen og den siste 1/3 finansieres av staten. Pensjonsordningen for sjømenn er den eneste finske arbeidspensjonsordningen som får overføringer fra staten.

Arbeidsgruppe

Det finske Social- och hälsovårdsministeriet oppnevnte 1. april 2013 en partssammensatt arbeidsgruppe for å vurdere den finske sjømannspensjonen. Arbeidsgruppen var sammensatt av representanter for Sjömanspensionskassan, rederiene i Finland, Finlands Maskinbefälsförbund, Finlands Skeppsbefälsförbund, Finlands Sjömansunion, Pensionsskyddscentralen, Social- och hälsovårdsministeriet og Finansministeriet.

Arbeidsgruppen fremla 27. juni 2014 sine enstemmige tilrådninger.

En av hovedtilrådningene er å innføre samme pensjonsalder for sjøfolk som for andre, etter en viss overgangsperiode.

Samtidig foreslås det å redusere avgiftssatsene for sjøfolkene slik at de blir på samme nivå som i det allmenne alderspensjonssystemet, og statens bidrag til finansieringen foreslås på sikt redusert fra dagens 33,3 prosent til 29 prosent.

Dersom finansieringen av sjømannspensjonene skal endres til å være på linje med finansieringen av det allmenne alderspensjonssystemet vil imidlertid arbeidsgiverne få en merkbar utgiftsøkning, hvilket vil svekke den finske sjøfartsnæringens konkurranseevne. Arbeidsgruppen foreslår derfor at endringene må vurderes i sammenheng med skatteregelverket og andre støtteordninger for næringen.

3.3 Sverige

Det offentlige pensjonssystemet i Sverige er et obligatorisk og universelt system som består av tre deler: den inntektsbaserte alderspensjonen og den inntektsbaserte tilleggspensjonen som finansieres gjennom avgiftsinnbetalinger på «pay-as-you-go»-basis, den fonderte premiepensjonen med individuelle kontoer og den skattefinansierte garantipensjonen som dekker alle som er bosatt i Sverige og som har opptjent liten eller ingen inntektsbasert alderspensjon. Sveriges pensjonsordning for sjøfolk avvikles i 2014.

3.3.1 Alderspensjon fra det alminnelige pensjonssystemet

Sverige innførte et nytt alderspensjonssystem fra 1. januar 1999. Samtidig ble det innført enkelte overgangsbestemmelser. Personer født etter 1953 er fullt ut dekket av det nye systemet, mens personer født i perioden 1938–1953 er delvis dekket av det gamle systemet og delvis av det nye etter en glideskala: De som er født i 1938 er dekket med 4/20 av det nye systemet og 16/20 av det gamle, personer født i 1939 er dekket med 5/20 av det nye systemet og 15/20 av det gamle, osv. Personer som er født før 1938 er fullt ut dekket av det gamle systemet. Pensjon kan tas ut med 25, 50, 75 eller 100 prosent.

Det nye pensjonssystemet

For å sikre inntekt i alderdommen er det to systemer: En inntektsbasert pensjon og en garantipensjon.

Garantipensjonen er utelukkende knyttet til botid i Sverige, og skiller ikke mellom arbeidstakere og inaktive. Den sikrer en minimumspensjon for personer som ikke har arbeidet lenge nok til å ha rett til en tilstrekkelig inntektsbasert pensjon.

Den inntektsbaserte pensjonen er en separat ordning i tillegg til garantipensjonen, som er basert på inntektsgivende arbeid. Den er tilgjengelig for arbeidstakere og selvstendige næringsdrivende. Den er basert på opptjening i ordningen gjennom hele det yrkesaktive livet. Avgiften som innbetales er 18,5 prosent av den såkalte baseinntekten per år. Den inntektsbaserte pensjonsordningen omfatter både en pensjon finansiert som et «pay-as-you-go»-system (den inntektsbaserte alderspensjonen og den inntektsbaserte tilleggspensjonen i det gamle systemet) og en fondert ordning med individuelle kontoer (premiepensjonen).

Personer født etter 1937 kan motta to forskjellige typer inntektsbaserte pensjoner, det vil si en grunnleggende inntektsbasert alderspensjon og en premiepensjon. De som er født i perioden 1938–1953 kan også motta en tilleggspensjon, beregnet etter bestemmelsene i det gamle alderspensjonssystemet.

Pensjonsrettigheter

I prinsippet gir all skattbar inntekt opptjening av pensjonsrettigheter. Dette inkluderer all inntekt fra lønnsarbeid, selvstendig næringsvirksomhet og trygdeytelser (sykepenger, arbeidsledighetsytelser mv.). En avgift til alderspensjonsfondet er trukket fra all pensjonsgivende inntekt, inkludert sosialstønad. Det er både en øvre og en nedre grense for hvor store inntekter som regnes som pensjonsgivende. Den nedre grensen er 42,3 prosent av prisbasebeløpet (dvs. for 2014: SEK 18 781). For inntekter som overskrider denne grensen, opptjenes pensjonsrettigheter fra første krone. Taket er 7,5 ganger av inntektsbasebeløpet (dvs. for 2014: SEK 426 750). Bortsett fra faktisk inntekt, er det flere faktorer som gir pensjonsopptjening basert på en fiktiv inntekt. Slike beløp beregnes for:

• Foreldre til små barn

• Personer som utfører pliktig militærtjeneste

• Fulltidsstudenter med studielån

• Personer som mottar inntektsbaserte sykepenger eller uførestønad

Alle personer som har arbeidet i Sverige og opptjent pensjonsrettigheter har rett til en inntektsbasert pensjon, uavhengig av hvor de er bosatt.

Vilkår for rett til ytelser

Det er ingen kvalifiseringsperiode for den inntektsbaserte alderspensjonen og premiepensjonen. Derimot kreves det tre år med pensjonsgivende inntekt for å få rett til den inntektsbaserte tilleggspensjonen etter det gamle systemet, og tre års botid i Sverige for rett til garantipensjonen.

Det er mulighet for fleksibelt uttak av pensjon fra fylte 61 år, og det er mulig å arbeide etter fylte 67 år, dersom arbeidsgiveren samtykker. Garantipensjonen gis imidlertid først fra fylte 65 år.

Inntektsbasert alderspensjon

Den grunnleggende pensjonsavgiften er 16 prosent av pensjonsgivende inntekt. Kapitalen som blir opptjent i den enkelte pensjonskonto justeres årlig ut fra lønnsutviklingen i Sverige, dødelighetsarv og kostnadene ved å administrere fondet. Pensjonen beregnes ved å dele den totale pensjonskapitalen med en faktor som i hovedsak er basert på gjennomsnittlig forventet levealder ved pensjonsalder for den aktuelle alderskohorten, basert på den nyeste femårs gjennomsnittlige levealdersstatistikken for menn og kvinner.

Den inntektsbaserte pensjonen kan tas ut fra den måneden en person fyller 61 år. Jo lengre pensjonsuttaket utsettes, desto høyere blir pensjonen.

Inntektsbasert tilleggspensjon

Deler av pensjonen for personer født i perioden 1938–1953 er beregnet som en tilleggspensjon etter de gamle reglene. Denne pensjonen utgjør 60 prosent av den gjennomsnittlige pensjonsgivende inntekten i de 15 beste inntektsårene. Full pensjon krever 30 års opptjening. Her gjelder samme bestemmelser om utsettelse av uttaket som for inntektsbasert pensjon.

Premiepensjon

Premiepensjonen er basert på avgifter som utgjør 2,5 prosent av den pensjonsgivende inntekten. I tillegg kommer nettoinntekten fra kapitalen, som plasseres i fond som vedkommende selv velger. Den endelige kapitalen avhenger av utbyttet fra de fondene som er valgt, dødelighetsarven og administrasjonskostnadene. Størrelsen på premiepensjonen er i prinsippet beregnet på samme måte som inntektspensjonen.

Garantipensjon

Garantipensjon er et sikkerhetsnett for personer som ikke har rett til inntektsbasert pensjon, eller for personer som bare har opptjent rett til en liten inntektspensjon. Den garanterer en minimumspensjon som utgjør 2,13 ganger prisbasebeløpet årlig (dvs. for 2014: SEK 94 572) for enslige og 1,90 ganger prisbasebeløpet årlig (dvs. for 2014: SEK 84 360) for gifte personer.

En full garantipensjon krever 40 års botid i Sverige mellom fylte 16 og 64 år.

Sjømannspensjon

Sverige hadde frem til 1994 en egen pensjonsordning for sjømenn, etablert i 1864. Dette var en privat forsikringsordning som ga mulighet for å ta ut pensjon mellom 55 og 65 år. Ordningen, som nå administreres av Pensionsmyndigheten, er under utfasing og de siste pensjonene blir utbetalt i 2014. De få gjenværende sjømennene som fremdeles har utbetalinger fra ordningen, får sine ordninger erstattet med en annen avtale. I dag omfattes sjømenn av den offentlige alderspensjonen i Sverige.

Sjømenn som ikke er svenske statsborgere, men som hadde betalt inn svensk sjømannsskatt i årene 1960 til 1973, får til en viss grad medregnet dette som opptjening i det gamle alderspensjonssystemet. Disse årene likestilles med pensjonspoeng for de aktuelle årene hva gjelder «folkpensionstillägget». Dette gjelder imidlertid ikke «ATP-delen» i tilleggspensjonen. Årene kan også benyttes til å fylle treårskravet for rett til tilleggspensjon, og for å fastsette antall 30-deler som tilleggspensjonen skal beregnes etter. Disse årene gir ikke opptjening eller rett til sammenlegging i det nye alderspensjonssystemet.

3.4 Danmark

Det danske pensjonssystemet inneholder et skattefinansiert universelt system som sikrer alle som er bosatt i Danmark en udifferensiert pensjon som er avhengig av varigheten på botiden. I tillegg finnes et tilleggspensjonssystem (arbejdsmarkedets tillægspension, ATP) som er et obligatorisk trygdesystem som finansieres gjennom avgiftsinnbetalinger og dekker arbeidstakere og lignende grupper. Pensjonenes størrelse er basert på avgiftsinnbetalingene. Det er ingen spesiell pensjonsordning for sjømenn i Danmark, slik at sjøfolk omfattes av det alminnelige pensjonssystemet.

Alderspensjon

I prinsippet har alle som er bosatt i Danmark rett til en standard alderspensjon (folkepensjon) ved fylte 65 år. For personer som fylte 60 år før 1. juli 1999 var pensjonsalderen 67 år. I tillegg finnes et obligatorisk tilleggspensjonssystem (ATP) for lønnede arbeidstakere.

Folkepensjon

Følgende grupper har rett til folkepensjon:

• danske statsborgere,

• personer som er omfattet av forordning nr. 883/2004, og

• andre utenlandske borgere etter å ha opparbeidet 10 års botid i Danmark, hvorav 5 år må være umiddelbart forut for pensjonsutbetalingen

For rett til pensjon er det krav om 3 års botid i Danmark mellom fylte 15 og 65 (67) år. Rett til full pensjon krever 40 års botid. Personer med kortere botid har rett til 1/40 av den fulle pensjonen for hvert år.

ATP-ordningen

Alle personer som har fylt 16 år og som er i arbeid i Danmark er dekket av ATP-ordningen, forutsatt at de arbeider minst 9 timer per uke.

I normaltilfellene betaler arbeidsgiver 2/3 og arbeidstaker 1/3 av avgiftene til ATP-ordningen. Arbeidsgiver er ansvarlig for at arbeidstakerens andel blir innbetalt.

Arbeidstakere som går over til å bli selvstendige næringsdrivende kan fortsette å være dekket av ATP-ordningen på visse vilkår. De vil da måtte betale hele avgiften selv.

For personer som arbeider deltid, fastsettes avgiften til enten 2/3 eller 1/3 av full avgiftssats. Avgifter blir også betalt for personer som mottar ulike ytelser, slik som arbeidsledighetsytelser, sykepenger, foreldrepenger, uførepensjon mv.

Mottakere av visse tidligpensjonsytelser har mulighet til å fortsette å innbetale til ATP-ordningen, dersom de ønsker det. Det samme gjelder personer som ble innvilget uførepensjon før 2003.

Hva dekkes – Folkepensjon

Standardpensjonen består av et grunnbeløp og et pensjonstillegg. Grunnbeløpet er inntektsprøvd mot pensjonistens arbeidsinntekt. Pensjonstillegget er inntektsprøvd mot den samlede inntekten til pensjonisten og dennes ektefelle.

Folkepensjonen kan tidligst tas ut ved fylte 65 år. Det er imidlertid mulig å utsette uttaket, og i slike tilfeller blir pensjonen økt med en prosentandel beregnet etter aktuariske prinsipper, basert på lengden av utsettelsen. Uttaket kan maksimalt utsettes i 120 måneder etter fylte 65 år. I tillegg til pensjonen kan det gis enkelte tillegg, som helsetillegg, varmetillegg og personlig tillegg.

Hva dekkes – ATP-ordningen

ATP-pensjonen er livsvarig og kan tidligst tas ut fra fylte 65 år. Pensjonens størrelse er avhengig av hvor lenge den aktuelle personen har vært omfattet av ordningen, og av beløpet som er innbetalt i avgifter. Det er ikke noe krav til minimumsperiode for medlemskap. En alderspensjon blir normalt utbetalt som en løpende ytelse, men svært små pensjoner (mindre enn DKK 2 500 per år) kan utløses med en engangsutbetaling. Dersom et krav om ATP-pensjon er fremsatt etter fylte 65 år, økes pensjonsbeløpet med omtrent 5 prosent for hvert år kravet er utsatt, frem til fylte 75 år.

3.5 Island

Island har et dualistisk pensjonssystem med en nasjonal pensjonsordning som gir udifferensierte pensjoner og som dekker alle som er bosatt på Island. Pensjonene er inntektsprøvde og avhengige av varigheten på bosettingsforholdet. I tillegg finnes et arbeidspensjonssystem som er finansiert gjennom avgiftsinnbetalinger og som dekker alle økonomisk aktive personer. Dette systemet gir inntektsbaserte pensjoner, basert på avgiftsinnbetalinger og varigheten av medlemskapet i ordningen. Det finnes også særskilte pensjonsordninger for sjømenn på Island.

3.5.1 Alderspensjon

Nasjonal pensjon (folketrygdpensjon)

Alle som er 67 år eller eldre og som har vært lovlig bosatt på Island i minst 3 år mellom fylte 16 og 67 år, har rett til en folketrygdpensjon, forutsatt at inntekten er under et visst nivå. For rett til full pensjon er det krav om 40 år.

I folketrygdpensjonen er det gitt spesielle regler for sjøfolks rett til alderspensjon. Sjømenn kan som hovedregel få pensjon fra fylte 65 år (etter spesielle vilkår). Det kan imidlertid i visse tilfeller gis folketrygdpensjon fra 60 år for personer som har vært registrert som sjømenn på et islandsk fartøy i gjennomsnittlig minst 180 dager per år i 25 år eller mer på et åpent fartøy, eller på et fartøy med dekk som er under 12 bruttotonn, dersom sjømannsyrket var det primære yrket.

Arbeidspensjon

Som en generell regel kan forsikrede arbeidstakere og selvstendige næringsdrivende, fra fylte 65 år, få rett til en arbeidspensjon fra det obligatoriske arbeidspensjonsfondet, forutsatt at de har vært omfattet av arbeidspensjonsordningen mellom 16 og 70 år. Det er ingen krav til minimumsperiode for rett til arbeidspensjon, men for rett til full pensjon er det krav om 40 år.

Hva dekkes – folketrygdepensjon

Folketrygdpensjon blir beregnet på grunnlag av botiden på Island og mottakerens inntekt.

Personer som har vært bosatt på Island i minst 40 år mellom 16 og 67 år har rett til en full alderspensjon (40/40). For kortere perioder blir alderspensjonen beregnet forholdsmessig.

Folketrygdpensjonen blir gitt som en udifferensiert pensjon, som blir redusert med inntekt fra andre kilder, eller stanset dersom inntektene overstiger et visst beløp.

Det er mulig å utsette uttaket av folketrygdpensjonen og pensjonstillegget frem til fylte 72 år. I slike tilfeller øker pensjonen med 0,5 prosent per måned uttaket blir utsatt. Det er altså maksimalt mulig å øke pensjonens størrelse med 30 prosent. Pensjonistene får barnetillegg for mindreårige barn. De kan også få ulike sosialstønader dersom de ikke er i stand til å forsørge seg selv, for eksempel botillegg for enslige personer.

Hva dekkes – Arbeidspensjon

Arbeidspensjonen er beregnet etter reglene som gjelder for det enkelte arbeidspensjonsfond. Generelt er pensjonen beregnet ut fra opptjente pensjonspoeng. En månedlig minimumspensjon basert på 40 år med avgiftsinnbetalinger utgjør 56 prosent av de månedlige lønningene som det ble betalt avgifter av.

3.5.2 Sjømannspensjon

På Island har sjømenn som nevnt mulighet til å ta ut den ordinære folketrygdpensjonen tidlig. I tillegg omfatter det vanlige arbeidssystemet også sjømenn, slik at disse har en obligatorisk tilleggspensjon i et pensjonsfond. Pensjonsfondene har egne regler innenfor den rammelovgivningen som er fastsatt. De fleste av disse pensjonsfondene er med i en paraplyorganisasjon som heter Landsamtök Lifeyrissjoda. Sjømenn er medlemmer i et fond som heter Gildi (Islands tredje største pensjonsfond), som er omfattet av denne paraplyorganisasjonen.

Personer som er medlemmer i dette fondet, kan ta ut alderspensjon mellom fylte 60 og 70 år. Pensjonene blir utbetalt på månedsbasis og de blir regulert iht. konsumprisindeksen. Dersom pensjonen blir tatt ut før fylte 67 år, blir den månedlige pensjonen redusert, og dersom den blir tatt ut mellom fylte 67 og 70, blir den månedlige pensjonen økt. Ved uttak etter fylte 70 blir det imidlertid ikke gitt ytterligere økt pensjon. Pensjonen er en livsvarig ytelse og den blir utbetalt uavhengig av andre pensjoner mottakeren har rett til.

3.6 Storbritannia

Storbritannia har et avgiftsbasert statlig pensjonssystem som består av en udifferensiert statlig pensjon (Basic State Pension), en inntektsbasert statlig tilleggspensjon (State Earnings-Related Pension Scheme og State Second Pension) og en inntektsbasert pensjon (Graduated Retirement Pension). Det er ingen offentlig pensjonsordning for sjøfolk, og de blir omfattet av det alminnelige pensjonssystemet. (Storbritannia har riktignok en frivillig pensjonsordning som bare dekker skipsoffiserer, men denne ble stengt for nye medlemmer allerede 31. oktober 1996.) Det finnes forskjellige private pensjonsordninger som tilbys til sjøfolk.

3.6.1 Alderspensjon

Statlig alderspensjon (Basic State Pension)

Den statlige alderspensjonen er basert på år med opptjening gjennom de avgiftene (National Insurance Contributions – NIC) som blir innbetalt eller kreditert gjennom et arbeidsliv. Ordningen omfatter arbeidstakere og selvstendige næringsdrivende.

Den statlige alderspensjonen blir utbetalt til personer som har nådd den statlige pensjonsalderen. For menn født før 6. desember 1953 er pensjonsalderen 65 år. For kvinner født etter 5. april 1950, men før 6. desember 1953, er den statlige pensjonsalderen mellom 60 og 65 år. Fra desember 2018 vil den statlige pensjonsalderen for både menn og kvinner bli økt, og den skal øke til 66 år innen oktober 2020.

Et kvalifiserende år er et skatteår der en arbeidstaker har tilstrekkelig inntekt til å betale NIC eller et år der vedkommende krediteres NIC.

For menn og kvinner som nådde pensjonsalderen 6. april 2010 eller senere, er det et vilkår at de har minst ett år med innbetalinger for i det hele tatt å ha rett til en pensjon. For dem som nådde pensjonsalderen 5. april 2010 eller tidligere, var det et vilkår at de hadde minst 10–11 år.

De som når den statlige pensjonsalderen 6. april 2010 eller senere trenger 30 kvalifiserende år for å få en full statlig alderspensjon. For personer som nådde den statlige pensjonsalderen 5. april 2010 eller tidligere var det nødvendig med hele 44 kvalifiserende år for menn og 39 for kvinner for å få den fulle pensjonen.

Personer som etter 5. april 2005 velger å utsette pensjonsuttaket i minst 12 måneder, kan få en engangsutbetaling i tillegg til den vanlige statlige alderspensjonen.

En full statlig alderspensjon utgjør £ 110,15 per uke for enslige, men individuelle omstendigheter kan få betydning for beløpet. Pensjonistene behøver ikke å slutte å arbeide. Pensjonen blir gitt med en forholdsmessig andel dersom antall kvalifiserende perioder er mindre enn det som er nødvendig for å få full pensjon.

Graduated Retirement Benefit

Denne ordningen omfatter alle arbeidstakere som har innbetalt inntektsbaserte avgifter i perioden mellom 6. april 1961 og 5. april 1975.

Arbeidstakerne må ha innbetalt tilstrekkelige avgifter i denne perioden til å opptjene minst 1 «andel» pensjon (menn tjente opp en «andel» for hver £ 7,50 de betalte i avgift, og kvinner tjente opp en «andel» for hver £ 9,00 de betalte i avgift). Det er de totale avgiftene i perioden som er grunnlaget for pensjonens størrelse.

State Earnings-Related Pension Scheme (SERPS)

Ordningen er basert på arbeidstakeres inntekter i perioden mellom april 1978 og 5. april 2002, der det er betalt avgifter mellom gitte inntektsgrenser.

Det er et vilkår at inntektene overstiger den årlige lavinntektsgrensen i minst ett fullført skatteår i perioden.

Det er inntektsnivået i perioden som ligger til grunn for beregningen.

State Second Pension

Denne ordningen ble innført fra 6. april 2002 og reformerte SERPS for å tilby en bedre tilleggspensjon for personer med lav eller moderat inntekt, og for å utvide ordningene for enkelte omsorgsytere og langtidsuføre.

Ett av de følgende vilkårene må være oppfylt i minst ett år etter april 2002:

• søkers inntekter overstiger den årlige lavinntektsgrensen, eller

• søker har ikke inntekter og har enten omsorg for barn under 6 år eller er ufør.

3.7 Nederland

Nederland har et dualistisk pensjonssystem som omfatter et generelt system for alle innbyggere, finansiert gjennom avgifter på inntekt og gjennom skatter. Dette generelle systemet gir en udifferensiert alderspensjon med satser som avhenger av pensjonistens familiesituasjon. I tillegg finnes obligatoriske tilleggspensjonssystemer for de fleste arbeidstakere, basert på kollektive avtaler mellom partene i arbeidslivet. Dette tilleggspensjonssystemet er ikke utfyllende beskrevet her, med unntak av ordningen for sjømenn.

3.7.1 Alderspensjon

Personer som bor eller arbeider i Nederland er omfattet av den generelle alderspensjonsloven (AOW). Menn og kvinner får rett til alderspensjon ved den lovbestemte aldersgrensen, som er 65 år og 1 måned. Aldersgrensen skal bli hevet gradvis til 66 år i 2019 og til 67 år i 2023. Fra 2024 vil pensjonsalderen bli koblet med levealdersjustering. Det blir opptjent 2 prosent av full pensjon for hvert år med bosetting eller arbeid i Nederland. For full pensjon er det følgelig nødvendig med medlemskap i 50 år før pensjonsalder.

Det er ikke mulig å ta ut pensjonen tidlig eller delvis, og det er heller ikke mulig å utsette pensjonsuttaket for å oppnå høyere pensjon.

Beløpet hver person mottar fra den generelle pensjonsordningen er et fast beløp, men det blir justert på linje med lønnsøkningen to ganger i året. Det blir også utbetalt en årlig feriestønad i mai.

Tilleggspensjonsordninger

Personer som arbeider i Nederland kan også være omfattet av et tilleggspensjonssystem. I mange sektorer finnes obligatoriske pensjonsordninger. Slike ordninger finnes blant annet i den metallurgiske industrien, i byggebransjen, malerbransjen, landbruk, trykkerivirksomhet, catering, veiarbeid, helsesektoren, fiskeri, tekstilindustrien og i handelsflåten. Det er også mulig for en arbeidsgiver å ha en tilleggspensjonsordning som omfatter utelukkende det aktuelle selskapet, eller å ha inngått en avtale med et forsikringsselskap.

3.7.2 Sjømannspensjon

Sjømannspensjonen, Bpf Koopvaardij, består av en grunnpensjonsordning, med aldersgrense på 65 år, og et tidligpensjonssystem. Ordningen ble innført 1. januar 2006, og er basert på en avtale mellom partene i arbeidslivet. Sjømannspensjonen kommer i tillegg til AOW. Ordningen omfatter alle som arbeider i handelsflåten, og som seiler under nederlandsk flagg.

En sjømann kan tidligst bli medlem av ordningen ved fylte 21 år. Ordningen er obligatorisk for alle offiserer og mannskap mellom 21 og 65 år som arbeider på fartøy registrert i Nederland. Personer som ikke er nederlandske statsborgere og som heller ikke er bosatt i et EØS-land eller i et land Nederland har en bilateral trygdeavtale med, er unntatt fra pliktig medlemskap. Unntak gjelder videre for personer som er bosatt i USA, personer som arbeider om bord på fartøy som selvstendig næringsdrivende, offentlig ansatte og personer som arbeider om bord på et fartøy som ikke er registrert i Nederland.

Alderspensjon kan bli tatt ut fra fylte 65 år. Mellom fylte 60 og 65 år kan det bli gitt en tidligpensjon og en ikke-avgiftsbasert «overgangpensjon» opptjent før 2006.

Størrelsen på alderspensjonen vil primært avhenge av hvor lenge sjømannen har vært medlem i ordningen og inntekten vedkommende har hatt etter 1. januar 2006. I tillegg avhenger beløpet av opptjeningen vedkommende hadde i den ordningen som eksisterte før 2006. Pensjon blir opptjent med 2,25 prosent av brutto årlig lønnsinntekt. Før avgiften blir beregnet, blir det trukket et «avgiftsfritt beløp» fra lønnsinntekten, for å ta høyde for at det også er betalt avgifter til det offentlige pensjonssystemet, AOW. Det blir ikke opptjent pensjonsrettigheter av lønnsinntekt som overstiger € 81 278,20 per år. Avgiftene blir betalt av arbeidsgiver og arbeidstaker i fellesskap. Arbeidstakers andel er 1 prosent av lønnsinntekten.

Pensjonene er nettopensjoner, og sjømannen opptjener rettigheter som også kan bli benyttet til å ta ut en tidligpensjon fra fylte 60 år. Fra 65 år vil sjømannen kunne motta en livsvarig alderspensjon.

Fra 2014 vil pensjonsalderen for sjømenn bli endret, slik at den vil være i overensstemmelse med endringene som blir gjort i det offentlig AOW-systemet. Dersom sjømannen tar ut tidligpensjon, dvs. pensjon før 65 år, vil pensjonsbeløpet bli lavere enn dersom vedkommende hadde ventet til fylte 65 år. Tilsvarende øker det dersom sjømannen venter til etter fylte 65.

3.8 Tyskland

Tyskland har et obligatorisk trygdesystem som blir finansiert gjennom avgifter og skatter og som dekker arbeidstakere og enkelte grupper av selvstendige næringsdrivende. Systemet tilbyr inntektsbaserte pensjoner beregnet på grunnlag av innbetalte avgifter og varigheten av medlemskapet i ordningen. Det finnes også en særskilt pensjonsordning for sjømenn i Tyskland.

3.8.1 Alderspensjon

Alle som er omfattet av den obligatoriske pensjonsforsikringen er omfattet av alderspensjonsforsikring. Det er gjort unntak for arbeidstakere med svært små ansettelsesforhold, blant annet for personer som tjener mindre enn € 450 per måned.

For å kunne ta ut alderspensjon er det et krav at vedkommende har nådd en viss alder og har et minimum av forsikringsperioder. Den minste kvalifiseringsperioden er fem år med avgifter eller tilsvarende perioder, men det er også kvalifiseringsperioder på 15, 25 og 35 år.

Alle kalendermåneder som det er betalt avgifter for, blir medregnet i kvalifiseringsperiodene på 5, 15 og 25 år. Det samme gjelder kalendermåneder med omsorg for barn under 3 år.

For kvalifiseringsperioden på 35 år blir alle pensjonsgivende perioder tatt med. Dette inkluderer, for eksempel, perioder under utdanning eller perioder med omsorg for barn under 10 år. Ved oppnådd pensjonsalder kan pensjonen bli tatt ut helt eller delvis (1/3, 1/2 eller 2/3 av full pensjon). Det er også mulig å utsette uttaket. Ved uttak av delvis pensjon eller utsatt uttak vil den endelige fulle pensjonen bli økt med 0,5 prosent per måned (6 prosent per år) av den pensjonen som ikke er tatt ut.

Den alminnelige aldersgrensen har vært 65 år, men den vil bli gradvis hevet til 67 år i perioden 2012–2029. Det vil fremdeles være mulig for forsikrede personer å gå av med alderspensjon fra 65 år uten at pensjonen blir redusert, dersom de har fullført 45 år med obligatorisk avgiftsinnbetaling fra arbeid eller omsorg for små barn under 10 år. Det er ingen grenser for hvor mye inntekt pensjonisten kan ha i tillegg til vanlig alderspensjon.

Tidlig uttak av pensjon

Systemet åpner for tidlig uttak av pensjon. Aldersgrensen for tidligpensjon vil bli justert på linje med den nye generelle aldersgrensen. Det blir imidlertid ikke gjort noen justering for pensjonstyper som blir faset ut, for eksempel alderspensjon pga. arbeidsledighet, ordningen med deltidsarbeid for eldre arbeidstakere og alderspensjon for kvinner. Tidlig uttak av alderspensjon (til redusert sats) kan skje etter fylte 63 år, for personer med en pensjonsforsikringsperiode på minst 35 år.

Alderspensjon for alvorlig uføre blir gitt til forsikrede personer som har nådd den relevante aldersgrensen, som er alvorlig uføre når pensjonen blir utbetalt, og som har fullført en kvalifiseringsperiode på 35 år. Minimumsalderen for mottak av en slik alderspensjon med full sats (dvs. uten fradrag) vil bli gradvis hevet fra 63 til 65 år, mens den laveste aldersgrensen for å fremsette krav om redusert alderspensjon for alvorlig uføre blir gradvis hevet fra 60 til 62 år. For å ivareta forutberegnlighetsprinsippet kan forsikrede personer født før 1. januar 1952 fremdeles kreve redusert alderspensjon fra fylte 63 år, dersom de:

• har fullført en kvalifiseringsperiode på 15 år,

• har innbetalt obligatoriske avgifter i 8 av de 10 siste årene forut for pensjonsuttaket,

• er arbeidsledige ved pensjonsuttaket, eller

• har vært arbeidsledige fra 58 og et halvt år i totalt 52 uker eller har arbeidet deltid etter bestemmelsene om deltidsarbeid for eldre arbeidstakere i minst 24 måneder før uttaket av pensjonen.

Alderspensjon for kvinner

Kvinner født før 1. januar 1952 har rett til alderspensjon fra fylte 60 år, dersom de har mer enn 10 år med obligatorisk avgiftsinnbetaling etter fylte 40 år. Kvalifiseringsperioden er 15 år.

Hva dekkes

Pensjonens størrelse vil i hovedsak avhenge av innbetalte trygdeavgifter. I tillegg til avgiftsperioder vil andre perioder som er unntatt fra innbetaling av avgift, øke pensjonen.

3.8.2 Sjømannspensjon

Den tyske sjømannspensjonsordningen ble etablert i 1974 og er en viktig del av trygdesystemet for sjømenn om bord på tyske skip. I forbindelse med en organisatorisk reform av de tyske pensjonsordningene ble det også gjort endringer i administrasjonen av sjømannspensjonsordningen. Den tidligere tyske Seekasse har derfor fra 1. januar 2009 vært administrert sammen med den tidligere pensjonsordningen for jernbanearbeidere og ordningene for gruvearbeidere og heter nå Deutsche Rentenversicherung Knappschaft-Bahn-See.

Sjømannspensjonen er et supplement til den ordinære tyske pensjonsordningen, og åpner for at sjømenn kan ta ut en overgangsstønad (pensjon) før de når den lovfestede pensjonsalderen, som tilsvarer det beløpet de kan forvente å få i ordinær alderspensjon.

Alle sjømenn som er ansatt på fartøy som går i fart på havet og som er omfattet av den obligatoriske pensjonsordningen, er i tillegg obligatoriske medlemmer i ordningen for sjømenn. Sjømenn som ikke fyller vilkårene for å få en overgangsytelse før de når pensjonsalder, kan imidlertid bli fritatt fra plikten til å betale avgifter.

Det er ikke mulig å inngå avtale om frivillig medlemskap i sjømannspensjonsordningen.

Sjømenn som permanent slutter å arbeide i sjøfarten, inkludert hav- og kystfiske, kan få rett til en overgangsstønad fra sjømannspensjonsordningen. Overgangsstønaden blir utbetalt inntil det foreligger rett til pensjon fra det ordinære systemet, enten en pensjon på grunn av manglende inntektsevne eller en full alderspensjon etter reglene for den ordinære pensjonsordningen.

Overgangsstønaden blir i hovedsak utbetalt med samme beløp som den vanlige alderspensjonen.

For å ha rett til overgangsstønad må vedkommende:

• ha fylt 56 år,

• ikke lenger være permanent ansatt som sjømann, kystmannskap, kystfisker eller på annen måte om bord på et skip som selvstendig næringsdrivende i sjøfartsindustrien – og heller ikke være om bord på et skip som seiler under et utenlandsk flagg,

• ikke ha rett til pensjon på grunn av full reduksjon i inntektsevnen eller en full alderspensjon etter reglene for den tyske statlige pensjonsordningen,

• ikke ha rett til arbeidsledighetsytelser,

• ikke ha tatt ut en midlertidig overgangsytelse,

• ha oppnådd kvalifiseringsperioden, og

• ha vært ansatt i den tyske sjøfartsindustrien (inkludert hav- og kystfiske) for et minimum av 108 måneder ved fylte 38 år (vurderingsalder), eller ha arbeidet som kystsjømann eller kystfisker.

Når det foreligger rett til full alderpensjon fra det obligatoriske systemet må sjømann ta ut denne og overgangsstønaden opphører. Etter overgangen til alderspensjon vil det fortsatt bli utbetalt en ytelse fra sjømannspensjonsordningen som et supplement til alderspensjonen, dersom vilkårene for dette er oppfylt. Denne ytelsen er imidlertid begrenset til å vare i 2 år.

Ytelsene fra sjømannspensjonsordningen er finansiert gjennom avgifter som er innbetalt i fellesskap av arbeidstaker og arbeidsgiver.

3.9 Slovenia

Slovenia har et obligatorisk trygdesystem som er finansiert gjennom avgiftsinnbetalinger og som dekker arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende. Pensjonene er basert på avgiftsinnbetaling og varigheten av medlemskapet i ordningen. Det er ingen spesiell pensjonsordning for sjømenn i Slovenia, slik at pensjonene for sjøfolk i all hovedsak kommer fra det alminnelige pensjonssystemet.

3.9.1 Alderspensjon

Rett til alderspensjon avhenger av alder og lengden på kvalifiserings- og forsikringsperiodene. Vilkårene for rett til alderspensjon er:

• 65 år for både kvinner og menn etter en forsikringsperiode på 15 år (dvs. perioder der avgifter er innbetalt)

• 60 år for både kvinner og menn etter en kvalifiseringsperiode på 40 år (dette inkluderer perioder som blir medregnet uavhengig av om det er innbetalt avgifter, men ikke perioder som er «kjøpt»)

• Følgende vilkår gjelder i en overgangsperiode:

  • 63 år og 6 måneder i 2013, 64 år i 2014, 64 år og 6 måneder i 2015, for kvinner med en forsikringsperiode på 15 år

  • 63 år og 6 måneder i 2013, 62 år i 2014, 62 år og 6 måneder i 2015, 63 år i 2016, 63 år og 6 måneder i 2017, 64 år i 2018 og 64 år og 6 måneder i 2019, for kvinner med en forsikringsperiode på 20 år.

Den nedre pensjonsalderen er i visse tilfeller lavere. Dette gjelder for eksempel personer som arbeidet før fylte 18 år eller som har hatt perioder med omsorg for barn.

Hva dekkes

Størrelsen på alderspensjonen utgjør en prosentandel av beregningsgrunnlaget. Beregningsgrunnlaget er de 20 høyest lønnede sammenhengende årene i forsikringsperioden etter 1970. I en overgangsperiode som varer til 2018, blir beregningsperioden forlenget med ett år ved begynnelsen av hvert nytt kalenderår. I 2018 vil pensjonen altså bli beregnet på bakgrunn av de 20 høyest lønnede sammenhengende årene. Pensjonsprosenten avhenger av kjønn (den er noe høyere for kvinner enn for menn) og av lengden på kvalifiserings- og forsikringsperiodene. For eksempel utgjør alderspensjonen 72,5 prosent av beregningsgrunnlaget for personer med en kvalifiseringsperiode på 40 år.

Det finnes ingen øvre pensjonsprosent. Forsikrede personer blir oppfordret til å arbeide lenger og utsette pensjonsuttaket. Dersom en forsikret person arbeider lenger enn den fulle perioden (40 år) eller tar ut pensjon etter å ha nådd pensjonsalder (65 år for menn og kvinner), blir det gitt en beregningsbonus (en viss prosentandel). Det er også mulig å redusere pensjonsprosenten, dersom pensjonen blir tatt ut før pensjonsalderen.

Delvis pensjon

Personer som fyller vilkårene for alderspensjon eller tidligpensjon, kan velge å ta ut delvis pensjon. De kan da ikke være arbeidstakere eller selvstendig næringsdrivende i mer enn halvparten av full arbeidstid. Uavhengig av hvor mye de går ned i stilling, vil en delvis pensjon alltid utgjøre halvparten av en full alderspensjon.

Årlig bonus

Pensjonister har rett til et årlig engangsbeløp, en årlig bonus, som blir gitt som to forskjellige satser avhengig av pensjonens størrelse. Den er noe høyere for personer med lavere pensjoner.

3.9.2 Sjømannspensjon

Det finnes ingen spesiell pensjonsordning for sjøfolk, slik at pensjonen for sjøfolk i utgangspunktet er omfattet av det alminnelige pensjonssystemet i Slovenia. Det finnes imidlertid en egen yrkesbasert ordning (en obligatorisk tilleggspensjonsforsikring), som omfatter arbeidstakere som utfører særlig farlige eller helsemessig belastende yrker. I tillegg omfattes personer som har yrker med særlig lave aldersgrenser, for eksempel gruvearbeidere, ballettdansere, dykkere og lignende. Ordningen kommer i tillegg til det ordinære pensjonssystemet. Det er imidlertid p.t. kun to sjømenn som er omfattet av denne særlige ordningen.

3.10 Hellas

Hellas har et obligatorisk trygdesystem finansiert gjennom avgifter som dekker arbeidstakere og som tilbyr inntektsbaserte pensjoner beregnet på grunnlag av avgiftsinnbetalinger og varigheten av medlemskapet i ordningen. Hellas har dessuten forskjellige ordninger for ulike grupper av selvstendige næringsdrivende. Det er også en særskilt ordning for sjømenn i Hellas.

3.10.1 Alderspensjon

For rett til alderspensjon i Hellas, er det stilt opp en rekke alternative vilkår, med forskjellige kombinasjoner av alder og antall forsikringsdager, til dels avhengig av kjønn.

Hovedvilkårene er:

• Full pensjon: Minst 4 500 forsikringsdager ved fylte 65 år for menn og fylte 64 år for kvinner (aldersgrensen for kvinner blir hevet til 65 år i 2015).

• Redusert pensjon: Minst 4 500 forsikringsdager ved fylte 60 år for menn og fylte 59 år for kvinner (aldersgrensen for kvinner blir hevet til 60 år i 2015). Det er et tilleggsvilkår at det er opptjent 100 forsikringsdager per år i de fem siste årene.

• Pensjon på grunn av tunge og helsemessig belastende yrker: Minst 4 500 forsikringsdager, inkludert 3 600 i tunge og helsemessig belastende yrker og 1 000 dager i de 13 siste årene, ved fylte 60 år for menn, og fylte 59 år for kvinner (aldersgrensen for kvinner blir hevet til 60 år i 2015).

• Full pensjon med full forsikringsopptjening: 11 700 forsikringsdager ved fylte 60 år (menn og kvinner). Kravet til antall forsikringsdager blir gradvis hevet og når 12 000 i 2015.

• Pensjon ved 10 500 forsikringsdager, av hvilke 7 500 i tunge og helsemessig belastende yrker: Ved fylte 55 år (menn og kvinner) kan det bli gitt full pensjon, og ved fylte 53 år kan det bli gitt delvis pensjon. Aldersgrensene øker gradvis til henholdsvis 60 år og 58 år i 2017.

• Pensjon med 10 000 forsikringsdager, hvorav minst 100 forsikringsdager per år i hvert av de fem siste årene før krav om pensjon fremsettes:

  • Menn: Full pensjon ved fylte 64 og et halvt år eller redusert pensjon ved fylte 60 år. Aldersgrensen på 64 og et halvt år øker til 65 år i 2015.

  • Kvinner: Full pensjon ved fylte 59 år eller redusert pensjon ved fylte 57 og et halvt år. Aldersgrensen på 59 år øker med 6 måneder for hvert år frem til den blir 60 år. Aldersgrensen på 57 og et halvt år øker til 58 år i 2015.

• Pensjon til mødre og fedre med mindreårige barn: Vilkår om 5 500 forsikringsdager. Aldersgrensen er 65 år for menn og 60 år for kvinner.

Ved vurderingen av om det foreligger rett til alderspensjon kan det maksimum være medregnet 200 dager med sykepenger og 200 dager med arbeidsledighetstrygd. Det er en forutsetning at disse ytelsene ble utbetalt i løpet av de siste ti årene før krav om pensjon ble fremsatt. Det finnes andre lignende perioder som det i visse tilfeller blir tatt hensyn til ved vurderingen av rett til alderspensjon, for eksempel studieår, opphold mellom forsikringsperioder, militærtjeneste, streikeperioder, lærlingperioder, perioder med barn, perioder med sykepenger, perioder med graviditet, perioder etter fødsel, ubetalte utdanningspermisjoner og fengselsopphold.

Hva dekkes?

For å avgjøre hvilken forsikringsklasse en person tilhører og dermed størrelsen på alderspensjonen (forutsatt at vedkommende fyller vilkårene beskrevet ovenfor og ble registrert før 31. desember 1992), blir det tatt hensyn til den totale lengden på forsikringsdekningen og lønnsnivået som gir rett til pensjon og lønn i de fem beste av de ti siste årene forut for fremsettelsen av krav om pensjon. Pensjonsgrunnlaget blir justert for å reflektere pensjonsøkninger som allerede er tilstått. Dagens minimumsbeløp for pensjoner er € 486,64 per måned, mens maksimum er € 2,373,57 per måned.

Dersom medlemskapet i ordningen begynte etter 1. januar 1993, utgjør alderspensjonen, per år med forsikring, 2 prosent av lønnen for de siste fem årene forut for at kravet om pensjon ble fremsatt, forutsatt at vilkårene er oppfylt. Disse beløpene blir justert slik at de reflekterer pensjonsøkninger som allerede er gitt, opp til et maksimum på 70 prosent. Dagens minimumsbeløp for pensjon er € 495,74 per måned, mens maksimum er € 2,773,40 per måned.

Det kan på nærmere vilkår bli gitt forsørgingstillegg.

3.10.2 Sjømannspensjon

Det er mange ulike yrkesbaserte ordninger i Hellas, herunder en egen ordning for sjømenn: Seamen’s Veterans Fund (NAT), etablert i 1861.

Ordningen omfatter greske sjømenn som er bosatt i Hellas, kypriotiske sjømenn som er bosatt i Hellas, samt EØS-borgere. Disse persongruppene er omfattet dersom de arbeider på greske skip eller utenlandske skip som er forsikret i NAT.

Det kan gis alderspensjon fra ordningen til sjømenn på følgende vilkår:

• vedkommende må ha arbeidet på skip i minst 15 år,

• være minst 50 år gammel, og

• summen av tjenestetiden på skip og vedkommendes alder må utgjøre minst 70 år

Ved vurderingen av perioden med arbeid på skip, blir det tatt utgangspunkt i faktisk tjenestetid. Det blir imidlertid gitt fiktivtillegg til denne tiden, avhengig av hvilken type skip sjømannen har arbeidet på:

• 7,1 prosent tillegg for tjeneste på fartøy

• 15,4 prosent tillegg for tjeneste på tankskip

• 50 prosent tillegg for dykkere om bord på skip som leter etter svamp.

Sjømenn som har tjenestegjort på skip som ikke seiler under gresk flagg og som ikke har hatt pensjonsdekning, har muligheten til å «kjøpe» de nødvendige årene i NAT i etterkant.

Pensjonens størrelse er basert på de avgiftene som er innbetalt. Avgiftene er basert på sjøfolkenes månedlige lønn, og fordelt som følger mellom arbeidstaker og arbeidsgiver:

• Arbeidstakeren betaler inntil 9 prosent

• Arbeidsgiver betaler inntil 14 prosent.

I tillegg til den ordinære pensjonen kan pensjonister som har liten inntekt få en (behovsprøvd) sosialytelse. For personer som har gått av med alderspensjon, er det et vilkår for å ha rett til denne ytelsen at de er minst 60 år gamle og at inntekten er under et visst nivå.