8 Hvem som omfattes i forskjellige pensjonslover og pensjonsløsninger

8.1 Innledning

Reglene om personkretsen som omfattes av pensjonstrygden for sjømenn, en innskuddspensjonsordning eller AFP-ordningen i privat sektor er forskjellige. Det innebærer at dersom sjømenn i fremtiden skal omfattes av en innskuddspensjonsordning, eller dersom sjømenn blir tatt opp i Fellesordningen for avtalefestet pensjon (AFP), vil personkretsen avvike fra dagens sjømannspensjonsordning. Formålet med dette notatet er å kartlegge disse forskjellene.

Pensjonsordningene som omtales har ulike regler for beregning av pensjon, men også svært ulike vilkår for å få rett til pensjon for personer som i en større eller mindre del av yrkeslivet har vært omfattet (medlem) av ordningen. Denne typen regler har stor betydning når utvalget skal vurdere fremtidige pensjonsløsninger for sjømenn. Notatet her behandler bare selve omfangsreglene. Det opplegget som er valgt er å gi en oversikt over omfangsreglene i pensjonstrygden for sjømenn (avsnitt 2), en oversikt over omfangsregler for innskuddspensjon med en kort sammenligning med reglene for sjømannspensjon (avsnitt 3) og en oversikt over omfangsreglene for Fellesordningen for AFP med en kort sammenligning med reglene for sjømannspensjon (avsnitt 4).

8.2 Hvem omfattes av pensjonstrygden for sjømenn?

8.2.1 Pliktig omfang – skip og arbeidstakere mv.

Hovedregelen er at pensjonstrygden er en pliktig pensjonsordning som omfatter norske statsborgere og personer bosatt i Norge meldt til folkeregisteret, som er ansatt om bord på ethvert skip, fiske- og fangstfartøy og annen flyttbar innretning i sjøen som har eget fremdriftsmiddel eller utstyr for boring etter undersjøiske naturforekomster, og som er innført i norsk skipsregister (NOR eller NIS) med 100 bruttotonn eller mer.

Også arbeidstakere på norskregistrerte skip under 100 bruttotonn er omfattet, dersom rederiet i tillegg har større skip og arbeidstakerne er fast ansatte i rederiet med rett og plikt til å tjenestegjøre på samtlige av rederiets skip. Trygden omfatter dessuten ansatte på redningsskøyter som tilhører Norsk Selskab til Skibbrudnes Redning, uten hensyn til tonnasje.

Videre omfatter pensjonstrygden arbeidstakere på utenlandske skip (uansett statsborgerskap) dersom de er pliktige medlemmer av folketrygden som bosatt i Norge. I praksis vil dette gjelde arbeidstakere som det svares arbeidsgiveravgift til folketrygden for.

Etter EØS-avtalen skal sjøfolk som hovedregel være dekket av trygdeordninger i flaggstaten. For pensjonstrygden for sjømenn (og folketrygden) innebærer dette at trygden med visse unntak omfatter statsborgere fra andre EØS-land (uansett bosted) og flyktninger og statsløse bosatt innenfor EU/EØS som arbeider på norskregistrert skip på 100 bruttotonn eller mer. Flytende innretninger som ikke defineres som skip faller her utenfor.

Såkalte tredjelandsborgere bosatt i et annet nordisk land er omfattet av pensjonstrygden når de tjenestegjør på norskregistrerte skip.

8.2.2 Nærmere om personkretsen og omfanget av pliktig pensjonstrygd

Pensjonstrygden omfatter i prinsippet enhver arbeidstaker som er ansatt om bord, uavhengig av gjøremål og hvem arbeidstakeren er ansatt hos. I utgangspunktet omfatter trygden dermed ikke bare driftsbesetningen (navigatører, maskinister, matroser mv.), men også cateringpersonale, oljearbeidere, butikkansatte på skip, seismisk personell osv.

På fartøyer som driver fiske og fangst omfatter pensjonstrygden for sjømenn arbeidstakere i besetningen, for eksempel skipsfører, styrmann, maskinist, stuert, kokk og hjelpegutt. Fiskere er dermed ikke omfattet. Men de vil være omfattet av pensjonstrygden for fiskere.

På borefartøy (boreskip og bevegelig boreplattform for boring etter undersjøiske naturforekomster) omfatter pensjonstrygden for sjømenn arbeidstakere ansatt i stilling om bord av borefartøyets eier, den som disponerer borefartøyet, boreentreprenør eller av disses underentreprenører, herunder cateringsselskap. Ansatte av operatøren for feltet eller operatørens underentreprenører er ikke omfattet av trygden.

Reder og partreder i full stilling om bord er omfattet av trygden når en arbeidstaker i en slik stilling vil være omfattet. Også restauratør om bord som driver virksomhet for egen regning, er omfattet av trygden.

En arbeidstaker er omfattet av trygden så lenge ansettelsesforholdet om bord består, men også i tidsrom før eller etter dette mens han eller hun mottar:

• hyre, feriegodtgjøring og fritidskompensasjon etter avtale eller lov i inntil 12 måneder

• sykepenger fra folketrygden når sykdommen er inntruffet i tid der arbeidstakeren er omfattet av trygden

• omsorgspenger, pleiepenger, opplæringspenger, svangerskapspenger og foreldrepenger fra folketrygden i inntil 52 uker når tilfellet oppstår i tid der arbeidstakeren er omfattet av trygden

Regelverket i pensjonstrygden for sjømenn har ingen bestemmelser som stiller krav til noen bestemt stillingsandel/stillingsprosent for å være omfattet av trygden.

8.2.3 Frivillig pensjonstrygd

Arbeidstakere på utenlandske skip er omfattet av pensjonstrygden for sjømenn når de er pliktig omfattet av folketrygden som bosatt i Norge, jf. ovenfor. Andre arbeidstakere på utenlandske skip som er frivillige medlemmer i folketrygden kan opptas som medlemmer av pensjonstrygden for sjømenn etter individuell søknad. Nærmere vilkår er fastsatt av styret i Pensjonstrygden for sjømenn ved forskrift.

Det er også gitt en generell bestemmelse i lov om pensjonstrygd for sjømenn om at styret i Pensjonstrygden for sjømenn kan bestemme at arbeidstakere og flyttbare innretninger som ikke omfattes av trygdeplikten, likevel skal omfattes av trygden. Styret har benyttet bestemmelsen til å innlemme enkelte skip under 100 bruttotonn.

8.2.4 Unntak fra trygdeplikten

Loven gjør unntak for skip som i det vesentlige går i fart på norske innsjøer og elver og skip som tilhører Forsvaret. Det innebærer at ingen arbeidstakere på slike skip omfattes av pensjonstrygden for sjømenn.

Arbeidstakere som på grunn av stillingen om bord er medlemmer av Statens pensjonskasse, er unntatt fra pensjonstrygden for sjømenn. Det samme gjelder for medlemmer av andre offentlige pensjonsordninger som styret finner likeveldig med pensjonstrygden. Styret har bestemt at arbeidstakere som på grunn av stillingen om bord er medlemmer av en kommunal eller fylkeskommunal pensjonskasse skal unntas fra pensjonstrygden.

Ansatte i hotell- og restaurantvirksomhet om bord på turistskip registrert i NIS er unntatt fra pensjonstrygden. Dette unntaket gjelder uansett statsborgerskap og bosted. Disse arbeidstakerne er heller ikke medlemmer av folketrygden.

Det er også enkelte bestemmelser i loven som gir styret i pensjonstrygden myndighet til å gjøre unntak fra trygdeplikten i særlige tilfeller. Dette gjelder:

• arbeidstakere på skip under 200 bruttotonn som nyttes i ferge- eller havnetrafikk eller til annet formål enn transport, fiske og fangst

• arbeidstakere som ikke tilhører mannskapet. Det gjelder for tiden unntak for musikere, leger, flyvere, flymekanikere og reisereparatører som er tilsatt og lønnet av håndverksfirma, skipsverft og lignende

Skal det gjøres unntak for større grupper (mer enn 50 personer), må arbeidstakerne utføre en større del av sitt årlige arbeid i land, og det må foreligge samtykke fra departementet. Denne regelen om unntak kom inn i loven med virkning fra 1. mai 1993, og det har hittil ikke vært gitt noe slikt unntak.

Departementet kan unnta grupper av arbeidstakere på borefartøy og bevegelig boreplattform for boring etter undersjøiske naturforekomster dersom arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene er enige om dette. Arbeidstakerne må omfattes av en annen pensjonsordning som departementet finner minst like god. Denne muligheten for unntak kom inn i loven med virkning fra 1. januar 2001. Hittil har det ikke vært søknader om unntak på dette grunnlaget.

Etter EØS-avtalen er hovedregelen at sjøfolk skal være dekket av trygdeordninger i flaggstaten. Det gjelder visse unntak fra flaggstatsprinsippet som får betydning både for pensjonstrygden for sjømenn og folketrygden:

• personer som utfører lønnet arbeid om bord på norsk skip for et foretak tilhørende et annet EU/EØS-land

• selvstendig næringsdrivende som vanligvis driver sin virksomhet i et annet EU/EØS-land og for egen regning utfører et arbeid om bord på norske skip

• personer som vanligvis ikke utfører arbeid til sjøs, og som i et annet EØS-lands territorialfarvann eller havn utfører et arbeid om bord i norsk skip uten å tilhøre mannskapet

• arbeidstaker om bord i norsk skip som får lønn av arbeidsgiver med forretningssted eller bopel i et annet EØS-land hvor han selv er bosatt

I praksis er det siste unntaket mest brukt.

Videre er det adgang for to eller flere EU/EØS-lands kompetente myndigheter til å avtale unntak for den enkelte sjømann fra bestemmelsene om hvilket lands pensjons- og trygdelovgivning som får anvendelse. Det er inngått slike avtaler om trygd i hjemlandet og unntak fra norsk trygd, herunder pensjonstrygden for sjømenn og folketrygden, for sjømenn bosatt i Polen, Latvia og Romania ansatt på NIS-skip. Avtalene forutsetter at det foreligger bekreftelse på at den enkelte er trygdedekket i hjemlandet.

8.3 Hvem omfattes av en pensjonsordning opprettet etter lov om innskuddspensjon?

8.3.1 Etablering og medlemskap i en innskuddspensjonsordning

Etter innskuddspensjonsloven er det foretak som kan etablere en innskuddspensjonsordning etter de rammene som er stilt opp i loven. Foretak defineres som: aksjeselskap, allmennaksjeselskap, ansvarlig selskap, enkeltmannsforetak og ethvert annet rettssubjekt som har arbeidstakere i sin tjeneste. Dersom foretaket inngår i et konsern, vil flere foretak i konsernet kunne gå sammen og opprette en felles pensjonsordning, forutsatt at de til sammen vil fylle minstekravene.

Skal et foretak etablere en innskuddspensjonsordning, må ordningen minst omfatte to personer i foretaket som enten begge har en arbeidstid og lønn som utgjør 75 prosent eller mer av full stilling, eller minst én arbeidstaker uten eierinteresse i foretaket som har en arbeidstid og lønn i foretaket som utgjør 75 prosent eller mer av full stilling. Pensjonsordningen kan også omfatte arbeidsgiveren og annen person som må anses som innehaver av foretaket på samme vilkår som for arbeidstakere.

Som hovedregel skal en innskuddspensjonsordning omfatte alle arbeidstakere i foretaket som er fylt 20 år, og en arbeidstaker skal opptas som medlem fra første arbeidsdag i foretaket. I pensjonsordningens regelverk kan det fastsettes en lavere alder enn 20 år, og det kan også fastsettes at arbeidstakere som har fylt 75 år, ikke skal opptas som medlem.

Arbeidstakere som har mindre enn en femdel av full stilling i foretaket, eller sesongarbeidere som i løpet av året utfører arbeid i foretaket som tilsvarer mindre enn en femdel av tilsvarende fulltidsstilling, skal ikke være medlem av ordningen med mindre det fastsettes noe annet i ordningens regelverk.

Arbeidstakere som har permisjon for et fastsatt tidsrom, og som forutsettes å gjenoppta arbeidet i foretaket, skal være medlemmer av pensjonsordningen i permisjonstiden. Dette gjelder uten unntak for lovfestede permisjoner (for eksempel svangerskapspermisjon, fødselspermisjon og foreldrepermisjon etter arbeidsmiljølovens bestemmelser). For avtalefestede permisjoner kan det gis andre regler i pensjonsordningens regelverk. Det kan bestemmes i pensjonsordningens regelverk at arbeidstakere som er permitterte som følge av driftsinnskrenkninger mv. skal være medlemmer av pensjonsordningen.

Arbeidstakere som får utbetalt pensjon fra pensjonsordningen, men som fortsatt har full- eller deltidsstilling i foretaket, beholder medlemskapet i pensjonsordningen.

Også arbeidstakere som er blitt uføre mens de var i foretakets tjeneste, og som det derfor innbetales innskudd for i henhold til forsikring for innskuddsfritak ved uførhet, beholder medlemskapet i innskuddspensjonsordningen.

Arbeidstakere unntas fra medlemskap i en innskuddspensjonsordning dersom de er medlemmer av en kollektiv pensjonsordning utenfor innskuddspensjonsloven som foretaket betaler premie til og som gir ytelser av minst tilsvarende verdi.

Et særskilt vilkår for å være medlem i en innskuddspensjonsordning er at arbeidstakeren som hovedregel skal være pliktig medlem i folketrygden med medlemskap som omfatter opptjening av pensjonsrettigheter. Dette har sammenheng med at innskuddspensjonsordningen skal sikre arbeidstakeren en pensjon i tillegg til ytelser som utbetales fra folketrygden.

Arbeidstakere på norskregistrerte skip (i NOR eller NIS) som er norske statsborgere eller bosatte i Norge er pliktige medlemmer i folketrygden. Det samme gjelder arbeidstakere (uansett statsborgerskap) på den norske delen av kontinentalsokkelen. Selv om disse ikke er bosatte i Norge, er de trygdemessig likestilt med dem som arbeider på land i Norge. Det innebærer at utlendinger som er bosatt i utlandet og som arbeider på NIS-registrerte plattformer på norsk sokkel, skal være medlemmer i folketrygden på flyttbare innretninger som ikke regnes som skip.

Ansatte i hotell- og restaurantvirksomhet om bord på turistskip registrert i NIS er unntatt fra folketrygden, uansett statsborgerskap og bosted. De skal heller ikke gis frivillig medlemskap i folketrygden.

Som nevnt over innebærer EØS-avtalen at folketrygden (og pensjonstrygden for sjømenn) med visse unntak omfatter statsborgere fra andre EØS-land (uansett bosted) og flyktninger og statsløse bosatt innenfor EU/EØS som arbeider på norskregistrerte skip.

Unntakene for flaggstatsprinsippet som er omtalt i avsnitt 2.4 gjelder også for folketrygden, og også unntaket fra norsk trygd for sjømenn og folketrygden, for sjømenn bosatt i Polen, Latvia og Romania ansatt på NIS-skip.

Vilkåret om pliktig medlemskap i folketrygden for å være medlem i en innskuddspensjonsordning kan ved midlertidig opphold i utlandet fravikes etter regler som Finanstilsynet har gitt i forskrift. Personer som ikke er pliktige medlemmer i folketrygden under midlertidig opphold i utlandet, kan opptas som medlem eller fortsette å være medlem i en pensjonsordning når de arbeider for foretaket, eller et tilknyttet foretak, og det midlertidige oppholdet skal vare i inntil ti år. Midlertidig opphold er definert som opphold i utlandet hvor vedkommende i henhold til arbeidsavtale har rett til å fortsette i stilling i foretaket eller annet foretak i det konsernet foretaket inngår i, etter utenlandsoppholdet. Flere utenlandsopphold skal ved beregning av tidsbegrensningen ses under ett, dersom mellomliggende opphold i Norge er under ett år. Den som viderefører medlemskapet i pensjonsordningen under midlertidig opphold i utlandet, kan være medlem av en kompensasjonsordning som skal dekke tap av ytelser i folketrygden når vedkommende ikke er frivillig medlem av folketrygden.

Bestemmelsen i § 5 slår fast et prinsipp om likebehandling. Dersom pensjonsordningen åpner for at en person kan være medlem i pensjonsordningen i overensstemmelse med bestemmelsene i forskriften, skal alle andre personer i samme situasjon gis tilsvarende rett.

8.3.2 Sammenligning med omfangsreglene/medlemskapsreglene for pensjonstrygden for sjømenn

Ved en overgang fra pensjonstrygden til en innskuddsordning vil omfanget av hvem som kan være medlem endres.

En innskuddspensjonsordning gjelder arbeidstakere i foretaket, mens pensjonstrygden gjelder arbeidstakere på skip og visse andre flytende innretninger. Dette innebærer at ingen som i dag er omfattet av pensjonstrygden behøver å falle utenom, dersom foretaket sjømannen er ansatt hos går over på en innskuddspensjonsløsning. Det innebærer imidlertid også at foretaket ikke kan gå over på en innskuddspensjonsløsning uten å ta med flere enn de som i dag er omfattet av pensjonstrygden, siden en innskuddspensjonsløsning må omfatte samtlige arbeidstakere i foretaket, altså også ikke-sjømenn.

For gruppen selvstendig næringsdrivende kan det bli en forskjell, selv om det antakelig vil forekomme sjelden. For eksempel er en selvstendig restauratør på en ferje pliktig omfattet av pensjonstrygden for sjømenn. Han eller hun vil ikke kunne omfattes av rederiets innskuddspensjonsordning. Skal vedkommende omfattes av reglene for selvstendig næringsdrivende i innskuddspensjonsloven, må dette være som arbeidsgiver i eget foretak.

På fartøyer som driver fiske og fangst omfatter pensjonstrygden for sjømenn visse stillinger om bord (vesenlig driftsbesetningen). Skattemessig vil disse anses som selvstendig næringsdrivende, og de vil som hovedregel ikke kunne omfattes av en innskuddspensjonsordning.

En innskuddspensjonsordning kan ikke ha regler om unntak for visse skip og arbeidstakere (skip som går på innsjøer og elver, skip som er under 200 bruttotonn, arbeidstakere som ikke tilhører «mannskapet» eller grupper av arbeidstakere i offshorevirksomhet). Det kan heller ikke være noen tonnasjegrense.

Unntaket i pensjonstrygden for sjømenn for arbeidstakere som er medlem av pensjonsordning i offentlig sektor kan opprettholdes i en innskuddspensjonsordning.

Innskuddspensjonslovens regler om nedre aldersgrense (20 år), stillingsstørrelse (1/5 stilling) og sesongarbeidere har ikke noe motstykke i lov om pensjonstrygd for sjømenn. Disse reglene er ikke obligatoriske, så en innskuddspensjonsordning kan ha avvikende regler.

Hovedreglene for omfang/medlemskap er sammenfallende på viktige områder. De fleste sjømenn som omfattes av pensjonstrygden er pliktige medlemmer av både pensjonstrygden for sjømenn og folketrygden som norske statsborgere/bosatte i Norge/EØS-borgere, og pliktig medlemskap i folketrygden er et viktig kriterium for å omfattes av en innskuddspensjonsordning.

Dermed vil ansatte i hotell- og restaurantvirksomhet om bord på turistskip registrert i NIS som i dag er unntatt fra både folketrygden og sjømannstrygden ikke kunne omfattes av en innskuddspensjonsordning, uansett statsborgerskap og bosted.

Unntakene fra medlemskap i folketrygden for blant annet utsendte arbeidstakere vil medføre at heller ikke disse arbeidstakerne vil kunne omfattes av en innskuddspensjonsordning. Det samme vil gjelde for sjømenn bosatt i Polen, Latvia og Romania ansatt på NIS-skip.

For frivillige medlemmer av folketrygden er reglene om frivillig opptak i pensjonstrygden for sjømenn og en innskuddspensjonsordning ikke helt sammenfallende. Reglene som gjelder innskuddspensjonsordninger forutsetter midlertidig opphold i utlandet.

8.4 Hvem omfattes av Fellesordningen for avtalefestet pensjon

8.4.1 Deltakelse og personkrets

AFP-tilskottsloven angir vilkår for statstilskott til arbeidstakere som tar ut avtalefestet pensjon (AFP) i privat sektor etter avtale mellom landsomfattende organisasjoner av arbeidsgivere og arbeidstakere eller mellom bedrifter og landsomfattende organisasjoner av arbeidstakere.

Som hovedregel skal avtaler om AFP der det kan gis statstilskott, omfatte alle arbeidstakere i den enkelte bedrift. Unntatt er arbeidstakere som etter lov eller tariffavtale har lavere aldersgrense enn 62 år. Videre kan det bestemmes i vedtekter at nærmere angitte grupper av arbeidstakere kan unntas fra, eller inkluderes i, virkeområdet for avtalefestet pensjon.

Av vedtektene for Fellesordningen for avtalefestet pensjon (AFP) fremgår det hvilke landsomfattende arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner som deltar i ordningen, bl.a. NHO, Virke, Spekter, Finans Norge, LO, Norges Rederiforbund og YS.

Foretak er definert som selskap, enkeltpersonforetak, stiftelse, forening og annen type organisasjon eller innretning som er tilsluttet ordningen. Fellesordningen omfatter foretak med minst én arbeidstaker i full stilling eller flere arbeidstakere som utfører arbeid som tilsvarer minst ett årsverk. Daglig leder og eier med betydelig eierandel (20 prosent eller mer), eller arbeidstaker nærstående av slik eier, regnes ikke med ved vurdering av dette minstekravet.

Foretak som er tilsluttet Overføringsavtalen og som har etablert offentlig tjenestepensjonsordning og offentlig AFP-ordning for alle ansatte skal ikke ha AFP-dekning i Fellesordningen. Har et slikt foretak etablert både privat AFP i fellesordningen og en offentlig AFP-ordning, kan foretaket kreve at arbeidstakere som er omfattet av den offentlige AFP-ordningen, skal være unntatt fra Fellesordningen.

Videre skal tariffavtale som er begrenset til bare å omfatte arbeidstakere som har pensjonsalder eller aldersgrense lavere enn 62 år, ikke ha AFP-dekning. Som nevnt over er det lovbestemt som vilkår for statstilskott at slike arbeidstakere ikke skal omfattes av AFP-ordningen. Styret i Fellesordningen kan i særlige tilfeller samtykke i at arbeidstakere med lavere pensjonsalder eller aldersgrense enn 67 år, ikke skal omfattes av ordningen.

Et foretak som har utestasjonerte arbeidstakere i datterselskap eller i annet konsernselskap, filial, fast driftssted eller annen konsernenhet i utlandet, kan søke styret i Fellesordningen om at alle utestasjonerte arbeidstakere skal være omfattet av Fellesordningen. Det kreves at arbeidstakerne under hele utestasjoneringen enten har hatt et pliktig eller et frivillig medlemskap i folketrygden som omfatter pensjon.

Reglene om trygd i EØS-avtalen og nordisk konvensjon om trygd har ikke virkning for AFP.

8.4.2 Sammenligning med omfangsreglene i pensjonstrygden for sjømenn

Også ved en overgang fra pensjonstrygden til privat AFP vil omfanget av hvem som kan være medlem endres.

Problemstillingen forutsetter at lov om pensjonstrygd for sjømenn oppheves, og at det klargjøres i tariffavtalene at AFP-ordningen også omfatter sjømenn.

De prinsipper som ligger bak reglene om foretak og arbeidstakere som omfattes av Fellesordningen, må i tilfelle tilpasses sjømenn. Dette må klargjøres nærmere i vedtektene ved regler om arbeidstakere på skip. Det kan ikke påregnes detaljerte regler om unntak og innlemming av arbeidstakere og skip, og det må forventes at medlemskap i folketrygden som omfatter pensjonsrettigheter blir et kriterium også for disse arbeidstakerne.

Sjømenn som er medlemmer i Statens pensjonskasse mv. og har offentlig AFP vil også være unntatt fra Fellesordningen dersom den i fremtiden skulle omfatte sjømenn.