6 Sammenlegging av tjenestetid og samordning – sjømannspensjon og fiskerpensjon

Eksempel 1 – sammenlegging av tjenestetid

Eksemplet illustrerer sammenlegging av tjenestetid mellom sjømannspensjon og fiskerpensjon for å få rett til pensjon.

Osvald har opptjent 350 fartsmåneder i pensjonstrygden for sjømenn. Han har i tillegg 416 premieuker i pensjonstrygden for fiskere fra tiden før han dro til sjøs.

Minstekravet for sjømannspensjon (150 pensjonsgivende fartsmåneder) er oppfylt, mens minstekravet for fiskerpensjon (750 premieuker) isolert sett ikke er oppfylt.

Når tjenestetiden i de to pensjonsordningene legges sammen, oppfylles imidlertid minstekravet i pensjonstrygden for fiskere til overmål. Dermed får Osvald også fiskerpensjon.

Pensjonene beregnes etter opptjeningstiden i hver ordning og samordnes etter vanlige regler.

Eksempel 2 – samordning sjømannspensjon og fiskerpensjon, sjømannspensjonen er sist opptjent

Eksemplet illustrerer samordningslovens regler om samordning av alderspensjoner fra to tjenestepensjonsordninger, jf. tabell 6.1.

Osvald har som nevnt opptjent 416 premieuker i fiskerpensjonen og 350 pensjonsgivende fartsmåneder i sjømannspensjonen. Disse fordeler seg med 40 måneder som underordnet opptjent før 1. mai 1993 og 310 måneder som overordnet.

Opptjeningen av sjømannspensjonen ble avsluttet sist. Dermed er det sjømannspensjonen som skal reduseres dersom samlet pensjon blir for høy (et beløp som tilsvarer full pensjon i siste ordning).

Folketrygdens grunnbeløp (G) er 88 370 kroner fra 1. mai 2014. Årlig sjømannspensjon opptjent som underordnet før 1. mai 1993 er 0,65 prosent av G per fartsmåned, dvs. 574,41 kroner. For fartstid som overordnet er satsen 0,91 prosent av G per fartsmåned, dvs. 804,17 kroner. Full fiskerpensjon er 1,6 G per år, dvs. 141 392 kroner. Pensjonen reduseres forholdsmessig når det er opptjent færre enn 1 560 premieuker.

Samordningsberegning:

Dersom tjenestetidene ikke hadde kunnet legges sammen (eksempel 1), hadde Osvald fått utbetalt hele sjømannspensjonen på 272 269 kroner, altså uten samordningsfradraget på 31 961 kroner. Men da hadde han gått glipp av en fiskerpensjon på 37 705 kroner. Han får dermed 5 744 kroner mer enn om sammenlegging av tjenestetid og samordning ikke hadde funnet sted.

Eksempel 3 – samordning sjømannspensjon og fiskerpensjon, fiskerpensjonen er sist opptjent

Eksemplet illustrerer både sammenlegging av tjenestetid fra de to ordningene for å få rett til pensjon og samordning etter samordningsloven, jf. tabell 6.2.

Olaf har fullt opptjent fiskerpensjon, 1 560 premieuker. Han har 24 pensjonsgivende fartsmåneder i sjømannspensjonen som underordnet etter 30. april 1993. Dersom kun tiden som sjømann ble lagt til grunn, ville Olaf ikke få noe utbetalt fra sjømannspensjonsordningen.

Årlig sjømannspensjon opptjent som underordnet etter 1. mai 1993 er 0,76 prosent av G per fartsmåned, dvs. 671,61 kroner. De øvrige pensjonssatsene fremgår av eksempel 2.

Opptjening av fiskerpensjonen ble avsluttet sist, og samordningen skal skje med utgangspunkt i fiskerpensjonen. Pensjonen som er opptjent først (sjømannspensjonen) gir høyest opptjening per uke/måned. Denne kvalitetsforskjellen skal det ses bort fra ved samordningen. Dette gjøres ved å øke pensjonsmaksimum (beløpet samlet pensjon ikke skal overstige) med kvalitetsforskjellen.

Olaf vil på grunn av samordningen få redusert fiskerpensjonen med 9 426 kroner, men samtidig vil han få utbetalt 16 119 kroner fra sjømannspensjonen som han ikke ville fått uten sammenlegging av tjenestetid og samordning. Han får dermed totalt utbetalt 6 693 kroner mer enn om sammenlegging og samordning ikke hadde funnet sted.