4 Virksomhetskrav

4.1 Gjeldende rett

Låneformidlingsforetak er underlagt reglene i finansforetaksloven § 2-18. Etter denne bestemmelsen skal et låneformidlingsforetak på betryggende måte ivareta både låntakernes og långivernes interesser, se § 2-18 annet ledd første punktum. Finanstilsynet har i rundskriv 10/2017 gitt uttrykk for hvilke oppgaver en låneformidler kan påta seg på vegne av en av partene, jf. gjennomgangen i kapittel 2.4.2.3.

Investeringsbasert folkefinansiering omfattes i dag av verdipapirhandellovens regler. Loven stiller i kapittel 9 II vilkår for tillatelse, krav til verdipapirforetaks virksomhet, krav til ledelsen og styret, organisering, styring og kontroll. I kapittel 9 VIII gis det regler om foretakets kapitalforhold.

4.2 Forventet EØS-rett

4.2.1 Styring, kontroll og informasjon

Forordningen artikkel 4 gir regler som skal sikre effektiv og forsvarlig drift av folkefinansieringsforetaket. Det stilles krav om at folkefinansieringsforetakets ledelsesorgan skal etablere og overvåke implementeringen av hensiktsmessige kontrollordninger og rutiner. Herunder rutiner og systemer som sikrer effektiv og forsvarlig ledelse, rutiner for å forebygge interessekonflikter og rutiner som sikrer forretningskontinuitet, se artikkel 4 nr. 1-3. Viktigheten av kontinuitetsplaner er nærmere omtalt i fortalen avsnitt 25. Her heter det at folkefinansieringsforetak bør være forpliktet til å utarbeide kontinuitetsplaner som tar hensyn til risikoen for at folkefinansieringsforetaket opplever svikt i forretningsdriften. Slike kontinuitetsplaner bør omfatte bestemmelser om håndtering av kritiske funksjoner som, avhengig av folkefinansieringsforetakets forretningsmodell, bør inneholde bestemmelser om fortsatt forvaltning av utestående lån, underretning til kunder og overdragelse av ordninger vedrørende oppbevaring av aktiva.

Artikkel 4 nr. 4 stiller særskilte krav der folkefinansieringsforetaket fastsetter prisen på folkefinansieringstilbudet. Det gis detaljerte regler om innholdet i risikovurderingen og om rutiner og rammeverk for risikovurderingen, se artikkel 4 nr. 4 bokstav a til g. Blant annet stilles det krav om vurdering av kredittrisiko for prosjekteier og for det enkelte folkefinansieringsprosjekt. Det stilles krav om en vurdering av risikoen for at prosjekteieren ved et lån, en obligasjon eller en annen type verdipapirisert gjeld, ikke kommer til å foreta en eller flere tilbakebetalinger på forfallsdag. Bestemmelsen pålegger folkefinansieringsforetaket en plikt til å verdivurdere det enkelte lån på angitte tidspunkter i lånets løpetid. Folkefinansieringsforetaket skal for hvert folkefinansieringsprosjekt oppbevare dokumentasjon på at det er foretatt en vurdering av kredittrisikoen som tilfredsstiller forordningens krav, og at prisen på tilbudet var rettferdig og passende (fair and appropriate) og i overenstemmelse med rammene for risikostyringen.

Artikkel 5 stiller krav om at folkefinansieringsforetaket gjennomfører et minstenivå av en due diligence-gjennomgang av prosjekteiere. Som minimum skal det innhentes dokumentasjon på at prosjekteier ikke er straffet for overtredelse av særskilt angitte lovområder, for eksempel hvitvaskingsloven og finanslovgivningen, eller at prosjekteier ikke er etablert i et høyrisikoland som omtalt i hvitvaskingsdirektivet1 artikkel 9.

Artikkel 7 stiller krav om at folkefinansieringsforetaket har effektive rutiner for mottak og behandling av kundeklager, herunder stilles det krav om at folkefinansieringsforetaket skal stille et standardskjema for klagebehandling til rådighet for kundene og at klagen blir behandlet innen rimelig tid. Bestemmelsen fastsetter at det skal utarbeides en kommisjonsforordning med nærmere regler om skjema og prosedyrer for klagebehandling.

Artikkel 9 stiller krav om tiltak for å forebygge operasjonelle risikoer ved utkontraktering. Bestemmelsen stiller krav om at utkontraktering ikke må svekke muligheten for internkontroll eller tilsynsmyndighetenes mulighet for å føre tilsyn med virksomheten. Artikkelen understreker at folkefinansieringsforetaket forblir fullt ut ansvarlig for utkontrakterte deler av virksomheten.

Artikkel 10 gir regler om tilbud om depottjenester og betalingstjenester. For å tilby betalingstjenester må folkefinansieringsforetaket ha konsesjon som betalingsforetak eller tjenesten må gjennomføres av et annet foretak med slik konsesjon, se artikkel 10 nr. 4. Hvis foretaket ikke selv eller gjennom en tredjepart tilbyr betalingstjenester, skal foretaket opprette og beholde en ordning som sikrer at prosjekteiere kun aksepterer finansiering av folkefinansieringsprosjekter eller andre betalinger ved anvendelse av et betalingsforetak i overensstemmelse med direktiv (EU) 2015/2366, se artikkel 10 nr. 5. Hvis et folkefinanseringsforetak utfører betalingstransaksjoner som er knyttet til verdipapirer og instrumenter som er godkjent for folkefinansiering, skal midlene deponeres i en sentralbank eller et kredittforetak som har tillatelse etter direktiv 2013/36/EU, se artikkel 10 nr. 2. Verdipapirer eller instrumenter som er godkjent for folkefinansieringsformål, som tilbys på en folkefinansieringsplattform og kan registreres på en konto for finansielle instrumenter som er åpnet i en investors navn, eller som fysisk kan leveres til en depotmottaker, skal oppbevares i depot av folkefinansieringsforetaket eller av en tredjepart. Et foretak som tilbyr depottjenester, skal ha tillatelse i samsvar med direktiv 2013/36/EU eller 2014/65/EU, se artikkel 10 nr. 3.

Forordningen artikkel 10 nr. 1 gir regler om hvilke opplysninger folkefinansieringsforetaket skal gi dersom det tilbyr depottjenester og betalingstjenester. Det skal gis opplysninger om tjenestens karakter, herunder vilkår og betingelser for tjenestene med henvisning til relevante bestemmelser i nasjonal rett. Videre skal det opplyses om hvorvidt tjenestene tilbys direkte av folkefinansieringsforetaket eller av en tredjepart.

Fortalen avsnitt 28 understreker at kravene til oppbevaring av aktiva er avgjørende for beskyttelsen av investorer som mottar folkefinansieringstjenester.

4.2.2 Interessekonflikter

Folkefinansieringsforordningen artikkel 3 nr. 2 fastsetter at folkefinansieringsforetak skal opptre redelig og profesjonelt i overensstemmelse med kundenes interesser. Både investorer og prosjekteiere er å regne som kunder av folkefinansieringsforetaket, se forordningen artikkel 2 nr. 1 bokstav g. Forordningen artikkel 3 nr. 3 setter forbud mot at folkefinansieringsforetaket gir eller mottar noen form for vederlag for å styre investors ordre til et bestemt folkefinansieringstilbud på foretakets plattform, eller på et annen foretaks folkefinansieringsplattform.

Forordningen artikkel 8 gir nærmere regler om forebygging og håndtering av interessekonflikter. Artikkel 8 nr. 1 og 2 fastsetter at folkefinansieringsforetaket ikke selv kan ha interesser i de ulike tilbudene på plattformen. Kvalifiserte eiere (over 20 %), foretakets ledelse, ansatte eller nærstående (som definert i MiFID II artikkel 4 nr. 1 punkt 35 b), kan ikke hente inn penger gjennom plattformen. Nevnte krets kan tillates å investere i prosjektene som tilbys på plattformen, dersom denne adgangen offentliggjøres og det gis opplysninger om investeringene som er foretatt. Investeringene må foretas på samme vilkår som for øvrige investorer og uten noen særbehandling eller bedre tilgang til informasjon.

Artikkel 8 nr. 3 til 6 gir nærmere regler om forebygging av interessekonflikter. Det stilles krav om at foretaket skal ha interne rutiner for å forebygge interessekonflikter. Foretaket skal ta alle nødvendige skritt for å forebygge, identifisere, håndtere og opplyse om interessekonflikter mellom foretaket selv, deres eiere, eller ansatte eller fysiske eller juridiske personer som anses som nærstående til slike personer og deres kunder, eller mellom en kunde og en annen kunde. Folkefinanseringsforetaket skal opplyse kundene om årsaken til interessekonflikten og hvilke skritt som er tatt for å forebygge denne.

Fortalen avsnitt 26 understreker at folkefinansieringsforetaket skal være et nøytralt mellomledd mellom kundene. Det heter:

«Crowdfunding service providers should operate as neutral intermediaries between clients on their crowdfunding platform. In order to prevent conflicts of interest, certain requirements should be laid down with respect to crowdfunding service providers, their shareholders, managers and employees, and any natural or legal person closely linked to them by way of control. In particular, crowdfunding service providers should be prevented from having any participation in the crowdfunding offers on their crowdfunding platforms. Major shareholders, managers and employees, and any natural or legal person closely linked to them by way of control, should not act as project owners in relation to the crowdfunding services offered on their crowdfunding platform. However, those major shareholders, managers, employees, and natural or legal persons should not be prohibited from acting as investors in the projects offered on their crowdfunding platform, provided that appropriate safeguards against conflicts of interest are in place.»

Kommisjonen skal gi utfyllende regler om forebygging av interessekonflikter, jf. artikkel 8 nr. 7.

4.2.3 Særskilt om individuell porteføljeforvaltning av lån etter forordningen

I henhold til folkefinansieringsforordningen artikkel 3 nr. 4 annet ledd og nr. 5 kan folkefinansieringsforetak etter et særskilt mandat fra långiver på skjønnsmessig basis investere et fastsatt beløp i et eller flere lån på vegne av investor. Tilbyderen av en slik tjeneste kan treffe selve lånebeslutningen på vegne av investor.

Etter fortalen avsnitt 20 skal forretningsmodeller som benytter automatiserte prosesser for å allokere midler etter forhåndsatte parametere og risikoindikatorer («automatisk investering»), betraktes som individuell porteføljeforvaltning av lån.

I motsetning til i MiFID II, er ikke aktiv forvaltning av låneporteføljer etter folkefinansieringsforordningen regnet som en egen tjeneste etter forordningen, men hører under tjenesten formidling av lån. Kommisjonen har i «Questions and Answers» av 19. november 2021 kommentert løsningen slik:

«Article 6 of the ECSPR introduces the possibility for crowdfunding service providers to offer individual portfolio management of loans. In that respect, the non-inclusion in the definition of core ‘crowdfunding services’ in article 2(1) of the ECSPR was the result of the consideration that individual portfolio management of loans is a more sophisticated allocation of funds to loans, but it remains in the nature of service that facilitates the granting of loans. As a result, the regulation imposes additional requirements over a minimum set of standards, which are those applied to providers of facilitation of granting of loans. As a consequence, this service should be considered an ancillary service to the facilitation of granting of loans, also in relation to the authorisation process that comes with it.»

Forordningen artikkel 6 gir regler om individuell porteføljeforvaltning av lån. Artikkel 6 nr. 1 setter krav til innholdet i mandatet fra investor, hvor to av fire fastsatte kriterier må være oppfylt. Disse er høyeste og laveste rentesats, korteste og lengste løpetid, intervaller for og fordeling av risikokategorier på lånene og sannsynligheten for at de valgte lånene innebærer at investor oppnår sitt avkastningsmål, der et slikt mål er fastsatt.

Forordningen artikkel 6 nr. 2 og 3 stiller krav til folkefinansieringsforetakets interne prosedyrer ved yting av individuell porteføljeforvaltning av lån og hvilke risikovurderinger folkefinansieringsforetaket er forpliktet til å gjøre. Det stilles blant annet krav om at foretaket skal vurdere kredittrisikoen i det enkelte prosjekt som skal inngå i porteføljen, i investors samlede portefølje og for prosjekteierne i porteføljen. Artikkel 6 nr. 4 stiller krav til informasjonen som folkefinansieringsforetaket skal gi til investor både løpende og etter henvendelse fra investor. Kommisjonen skal gi utfyllende regler om de elementer som skal være med i beskrivelsen av metoden som skal anvendes for å beskrive risikovurderingen i artikkel 6 nr. 2 og opplysningene som skal gis etter nr. 4.

Artikkel 6 nr. 5 åpner for at folkefinansieringsforetaket kan etablere og drive ett reservefond knyttet til tjenesten individuell porteføljeforvaltning av lån, og gir regler om hvilken informasjon som i så fall skal gis til investor. Blant annet skal det gis en advarsel om at det er opp til forvalteren av reservefondet om det skal betales ut penger, og i så fall hvor mye, og at investorene ikke bør ta eventuelle utbetalinger fra reservefondet i betraktning når de overveier om og hvor mye de skal investere, se artikkel 6 nr. 5 bokstav a. Etter samme bestemmelse bokstav b skal det gis en beskrivelse av fondets policy, herunder hvor fondets midler kommer fra, hvordan midlene forvaltes, hvem midlene tilhører samt hvilke skjønnsmomenter forvalteren av reservefondet vil ta i betraktning i vurderingen av om det skal utbetales midler fra fondet. Det skal opplyses om fondet har tilstrekkelige midler til å foreta utbetalinger og at forvalteren under enhver omstendighet har ubegrenset rett til ikke å utbetale midler og til å fastsette en eventuell betalings størrelse. Videre skal det opplyses om prosessen som skal anvendes når det skal vurderes om det skal foretas en skjønnsmessig utbetaling fra fondet og gis en beskrivelse av hvordan midler som er tilført fondet skal behandles ved forvalterens insolvens. Artikkel 6 nr. 6 gir regler om hvilke opplysninger et folkefinansieringsforetak som har etablert et reservefond, regelmessig skal gi til markedet om fondets resultater. Etter bestemmelsens bokstav a skal foretaket gi opplysninger om reservefondens størrelse i forhold til de samlede utestående lånebeløpene som er relevante for reservefondet. Bokstav b fasetter at det skal gis opplysninger om forholdet mellom betalinger som er foretatt fra reservefondet og de samlede utestående lånebeløpene som er relevante for reservefondet.

Reservefondet er ikke omtalt i forordningens fortale, herunder gis det ingen omtale av hvem som kan forvalte fondet og den nærmere organiseringen av fondet. Etter fortalen avsnitt 11 legges det imidlertid generelt til grunn at reglene om lånebasert folkefinansiering er utformet for å kunne passe til ulike forretningsmodeller. Artikkel 6 nr. 7 fastsetter at det skal utarbeides en kommisjonsforordning med utfyllende regler om de retningslinjer, prosedyrer og rutiner som folkefinansieringsforetaket skal ha for reservefondet i medhold av artikkelens nr. 5 og 6.

4.2.4 Kapitalkrav

Forordningen artikkel 11 fastsetter at et folkefinansieringsforetak på ethvert tidspunkt skal ha en sikkerhetsstillelse som skal være det høyeste av følgende beløp:

• a) 25 000 euro

• b) 25 % av forgående års faste kostnader

Kravet kan oppfylles enten ved å stille kapital eller ved å ha en forsikringsdekning, eventuelt ved en kombinasjon av de to, se artikkel 11 nr. 2. Artikkel 11 nr. 8 og nr. 9 gir nærmere regler om beregning av beløpet i bokstav b. Artikkel 11 nr. 5 gir regler for foretak som har drevet virksomhet mindre enn 12 måneder. Artikkel 11 nr. 6 og nr. 7 gir nærmere regler om krav til en eventuell forsikring. Kravene til kapital gjelder ikke for foretak som er gjenstand for kapitalkrav etter regler som gjennomfører nærmere angitte direktiver og forordninger, se artikkel 11 nr. 3 og 4.

4.3 Utvalgets vurderinger

Utvalget bemerker at forordningens kapittel II gir fullharmoniserte regler om folkefinansieringsforetaks organisering samt operasjonelle regler, blant annet regler om kapital, forebygging og håndtering av interessekonflikter og styring og kontroll. Herunder fastsettes det regler om ledelsesorganets ansvar for utarbeiding og oppfølging av interne rutiner. Etter norske regler vil ledelsesorganet for et foretak normalt være styret.

Utvalget bemerker at gjennomføring av folkefinansieringsforordningen innebærer at det legges til rette for forretningsmodeller som hittil ikke har vært tilbudt i det norske markedet. Forordningen artikkel 6 gir for eksempel regler om forretningsmodeller der folkefinansieringsforetaket driver aktiv forvaltning av låneporteføljer på individuell basis og etter investors fullmakt. Aktiv forvaltning av låneporteføljer som ledd i folkefinansiering har ikke vært tilbudt, blant annet fordi dette ikke er virksomhet som kan drives av en låneformidler. Ordningen har imidlertid en viss parallell i verdipapirhandelloven, hvor diskresjonær forvaltning av investorers portefølje av finansielle instrumenter på individuell basis og etter investors fullmakt utgjør en egen investeringstjeneste. Det er imidlertid også klare forskjeller mellom regelverkene, blant annet skal det utarbeides nøkkelinformasjonsdokument på plattformnivå ved tilbud om porteføljeforvaltning av lån, se omtale i kapittel 6.2.2.4.

Ettersom forordningen gir fullharmoniserte regler, er det ikke anledning til å gi andre eller ytterligere regler. Utvalget kan heller ikke se at det er behov for å justere eksisterende nasjonale regler.