6 Investorbeskyttelse, markedsføring mv.

6.1 Gjeldende rett

Verdipapirhandelloven del 3, kapittel 10, del III har omfattende regler om investorbeskyttelse, blant annet bestemmelser om god forretningsskikk, informasjon til kunden og vurdering av egnethet og hensiktsmessighet. Verdipapirhandelloven del 3, kapittel 10, del II har regler om klassifisering av kunder som profesjonelle eller ikke-profesjonelle. Regler om prospektkrav følger av verdipapirhandelloven del 2, kapittel 7, og er omtalt i kapittel 2.4.3.3.

Finansforetaksloven § 2-18 gir regler om låneformidlingsforetak. Etter bestemmelsens annet ledd skal et låneformidlingsforetak på betryggende måte ivareta både låntakernes og långivernes interesser, jf. også omtale i kapittel 2.4.2.3. Videre fremgår det at låneformidlingsforetak blant annet skal gi partene i låneforholdet opplysning om den effektive renten og andre forhold av betydning, herunder tilbakebetalingsvilkårene og eventuell adgang til å regulere renten.

Markedsføringsloven gir regler om kontroll med markedsføring, handelspraksis og avtalevilkår i forbrukerforhold og stiller krav til god forretningsskikk mellom næringsdrivende, jf. § 1. Markedsføringsloven har i kapittel 1 om alminnelige bestemmelser blant annet regler om god markedsføringsskikk og presentasjon og dokumentasjon av markedsføring, se §§ 2 og 3.

6.2 Forventet EØS-rett

6.2.1 Innledning

Et viktig hensyn ved reguleringen av folkefinansiering er å sikre beskyttelse av investorene, se for eksempel fortalen til folkefinansieringsforordningen avsnitt 7 og 30.

I utredningens kapittel 6.2.2 til 6.2.4 redegjør utvalget for bestemmelsene som følger av forordningens kapittel IV om investorbeskyttelse. Enkelte av disse bestemmelsene har paralleller til annet EØS-regelverk, som MiFID II og prospektforordningen. Folkefinansieringsforordningen kapittel IV gir blant annet regler om informasjon som skal gis til kunder og investorer, se kapittel 6.2.2. For å sikre passende beskyttelse for de ulike typene investorer og samtidig legge til rette for investeringer, skilles det i enkeltbestemmelser mellom sofistikerte og ikke-sofistikerte investorer, jf. fortalen avsnitt 42. For ikke-sofistikerte investorer stiller forordningen krav om blant annet kunnskapstesting, se omtale i kapittel 6.2.2.8.

Kapittel V i forordningen gir regler om markedsføring, se omtale i kapittel 6.2.4

6.2.2 Investorbeskyttelse

6.2.2.1 Kort om Informasjonskrav

Forordningen skiller mellom informasjon fra folkefinansieringsforetaket til foretakets kunder (prosjekteier og investor) og informasjon fra folkefinansieringsforetaket til investorer. Investorene skal blant annet få et nøkkelinformasjonsdokument for investeringer som skal utarbeides av prosjekteier, eller av folkefinansieringsforetaket i tilfeller der folkefinansieringsforetaket tilbyr tjenesten individuell porteføljeforvaltning av lån. Artikkel 26 i forordningen har nærmere krav til oppbevaring av og tilgang til dokumentasjon.

6.2.2.2 Informasjon til kunder mv.

All informasjon, inkludert markedsføringsmateriale, fra folkefinansieringsforetaket til kunder om blant annet foretaket selv, kostnader, finansiell risiko og gebyrer, utvelgelseskriterier for folkefinansieringsprosjekter, samt arten av og risikoen ved folkefinansieringstjenestene som foretaket yter, skal være balansert, klar og ikke villedende, jf. artikkel 19. nr. 1 og fortalen avsnitt 39. Begrepet kunde omfatter enhver potensiell og faktisk investor og prosjekteier, se artikkel 2 nr. 1 bokstav g. Informasjon som nevnt i artikkel 19 nr. 1 skal gis når det er hensiktsmessig, men senest før inngåelse av en folkefinansieringstransaksjon, se artikkel 19 nr. 4. Artikkel 19 inneholder videre bestemmelser om hva folkefinansieringsforetaket skal informere kundene om og hvordan informasjonen skal gis. Foretaket skal blant annet gi kunder informasjon om betenkningstid for ikke-sofistikerte investorer, jf. artikkel 19 nr. 3.1 Dersom folkefinansieringsforetaket anvender kredittscore for folkefinansieringsprosjekter eller foreslår priser for et folkefinansieringstilbud, skal en beskrivelse av metoden som er benyttet gjøres tilgjengelig, se artikkel 19 nr. 6. Foretaket skal også informere om at folkefinansieringstjenester ikke er dekket av innskuddsgaranti- eller investorkompensasjonsordninger, se artikkel 19 nr. 2. Informasjon som nevnt i artikkel 19 nr. 1, nr. 2 og nr. 6 skal på en ikke-diskriminerende måte være tilgjengelig for alle kunder på en tydelig angitt og lett tilgjengelig del av nettstedet til folkefinansieringsforetaket, jf. artikkel 19 nr. 5.

Artikkel 20 inneholder regler om offentliggjøring av misligholdsrater som gjelder for folkefinansieringsforetak som tilbyr lånebasert folkefinansiering, se også fortalen avsnitt 40.

6.2.2.3 Key Investment Information Sheet («KIIS»)

Folkefinansieringsforordningen artikkel 23 fastsetter at prosjekteier skal utarbeide et nøkkelinformasjonsdokument for investeringer (key investment information sheet, «KIIS») i lån og finansielle instrumenter som omfattes av forordningen. I artikkel 24 gis det særlige regler for utarbeidelse av nøkkelinformasjonsdokument ved individuell porteføljeforvaltning av lån, se omtale i kapittel 6.2.2.4.

Et hovedformål med et KIIS er å sikre at potensielle investorer skal kunne treffe en informert beslutning, jf. fortalen avsnitt 50. Som nevnt i kapittel 3.3.2 skal det etter forordningen ikke utarbeides prospekt, jf. også artikkel 46 og omtale i fortalen avsnitt 67:

«As the key investment information sheet is designed to be tailored to the specific features of a crowdfunding offer and the information needs of investors, crowdfunding offers under this Regulation should be exempted from the obligation to publish a prospectus under Regulation (EU) 2017/1129 and that Regulation should be amended accordingly.»

Etter artikkel 23 nr. 1 plikter folkefinansieringsforetaket å gi potensielle investorer all informasjon som bestemmelsen krever. Folkefinansieringsforetak skal for hvert folkefinansieringstilbud gi potensielle investorer et KIIS utarbeidet av prosjekteier, jf. artikkel 23 nr. 2 første setning. I fortalen avsnitt 51 omtales kravene til et KIIS nærmere:

«The key investment information sheet should reflect the specific features of lending-based and investment-based crowdfunding. To that end, specific and relevant indicators should be required. The key investment information sheet should also take into account, where available, the specific features and risks associated with project owners, and should focus on material information about the project owners, the investors’ rights and fees, and the type of transferable securities, admitted instruments for crowdfunding purposes and loans offered. The key investment information sheet should be drawn up by the project owners, because the project owners are in the best position to provide the information required to be included therein. However, since it is the crowdfunding service providers that are responsible for providing the key investment information sheet to prospective investors, it is the crowdfunding service providers that should ensure that the key investment information sheet is clear, correct and complete.»

Artikkel 23 nr. 6 inneholder nærmere krav til innholdet i et KIIS. Dokumentet skal etter artikkel 23 nr. 6 bokstav b inneholde følgende utsagn:

«This crowdfunding offer has been neither verified nor approved by competent authorities or the European Securities and Markets Authority (ESMA).

The appropriateness of your experience and knowledge have not necessarily been assessed before you were granted access to this investment. By making this investment, you assume full risk of taking this investment, including the risk of partial or entire loss of the money invested.»

Videre skal dokumentet etter artikkel 23 nr. 6 bokstav c inneholde følgende risikoadvarsel:

«Investment in this crowdfunding project entails risks, including the risk of partial or entire loss of the money invested. Your investment is not covered by the deposit guarantee schemes established in accordance with Directive 2014/49/EU of the European Parliament and of the Council. Nor is your investment covered by the investor compensation schemes established in accordance with Directive 97/9/EC of the European Parliament and of the Council.

You may not receive any return on your investment.

This is not a savings product and we advise you not to invest more than 10 % of your net worth in crowdfunding projects.

You may not be able to sell the investment instruments when you wish. If you are able to sell them, you may nonetheless incur losses.»

Det følger av artikkel 23 nr. 6 bokstav a at dokumentet skal inneholde informasjonen som er angitt i vedlegg I til forordningen, som blant annet er informasjon om prosjekteier og folkefinansieringsprosjektet (del A), folkefinansieringsprosessen (del B), risikofaktorer (del C), kostnader og gebyrer mv. (del H). Kravene til informasjon etter vedlegg I er også tilpasset folkefinansieringstilbudet, avhengig av om folkefinansieringstilbudet gjelder lån eller finansielle instrumenter, se del D til F (finansielle instrumenter) og del G (lån) i vedlegget. Dokumentet skal etter artikkel 23 nr. 7 være balansert, klart og ikke villedende. Videre skal dokumentet tydelig kunne skilles fra markedsføringsmateriale og som hovedregel ikke overstige seks A4-sider dersom det skrives ut.

Artikkel 23 nr. 8 fastsetter at folkefinansieringsforetaket skal be prosjekteier om å bli underrettet om endringer i informasjonen, slik at dokumentet til enhver tid og under hele folkefinansieringstilbudets varighet, kan holdes oppdatert. Folkefinansieringsforetaket skal straks underrette de investorene som har fremsatt et tilbud om å investere eller tilkjennegitt interesse i folkefinansieringstilbudet, om vesentlige endringer i informasjonen i et KIIS som folkefinansieringsforetaket har blitt underrettet om.

Artikkel 23 nr. 11 fastsetter at folkefinansieringsforetak skal ha og anvende hensiktsmessige rutiner for å kontrollere at et KIIS er fyllestgjørende, korrekt og tydelig. Artikkel 23 nr. 12 gir regler om plikt til å rette et KIIS. Dersom folkefinansieringsforetaket oppdager en utelatelse, feil eller unøyaktighet i dokumentet som kan ha vesentlig betydning for forventet avkastning på investeringen, skal folkefinansieringsforetaket straks gjøre prosjekteier oppmerksom på dette. Prosjekteier skal på sin side straks supplere eller rette de aktuelle opplysningene. Hvis opplysningene ikke straks suppleres eller rettes, skal folkefinansieringstilbudet stilles i bero til dokumentet er supplert eller rettet. Folkefinansieringsforetaket skal straks underrette de investorene som har fremsatt et tilbud om å investere eller tilkjennegitt interesse i folkefinansieringstilbudet, om uregelmessighetene og om de skritt som folkefinansieringsforetaket har tatt og skal ta, samt om muligheten for å trekke tilbake tilbudet om å investere. Hvis dokumentet ikke er blitt supplert eller rettet innen 30 dager, skal folkefinansieringstilbudet annulleres.

I «Questions and Answers» av 19. november 20212 har Kommisjonen klargjort ansvarsforholdet mellom prosjekteier og folkefinansieringsforetaket med hensyn til innholdskravene til nøkkelinformasjonsdokumentet som følger av artikkel 23 nr. 2, nr. 8, nr. 11 og nr. 12. Kommisjonen uttaler:

«Article 23(9) of the ECSPR [folkefinansieringsforordningen] sets out the liability of ‘at least’ the project owner for the information given in a key investment information sheet (hereinafter, KIIS). That paragraph needs to be read in conjunction with article 23(11), which limits the responsibility of the crowdfunding service provider to having ‘adequate procedures to verify the completeness, correctness and clarity of the information contained in the key investment information sheet’. As a result, the project owner is the one ultimately responsible for the information provided in the KIIS, while the crowdfunding service provider is responsible for the procedures in place to verify that the information provided is complete, correct and clear. In other words, the project owner is solely responsible for any misleading or inaccurate information, as well as omissions, unless those omissions are the direct result of inadequate procedures by the crowdfunding service provider in the collection of this information made available in the KIIS. In that case, the crowdfunding service provider could be partially or fully responsible.»

Et KIIS skal utarbeides på statens offisielle språk eller annet språk som aksepteres av tilsynsmyndigheten i den staten som har gitt konsesjon til folkefinansieringsforetaket. Dersom folkefinansieringsforetaket markedsfører et folkefinansieringstilbud i en annen medlemsstat, skal dokumentet gjøres tilgjengelig på denne stats offisielle språk eller annet språk som akseptertes av myndigheten i denne staten. Det vises til artikkel 23 nr. 2 annen setning og nr. 3. En potensiell investor kan be folkefinansieringsforetaket om å få et KIIS oversatt til et valgt språk, jf. artikkel 23 nr. 13. Oversettelsen skal lojalt og nøyaktig avspeile innholdet i det opprinnelige dokumentet. Dersom folkefinansieringsforetaket ikke stiller ønsket oversettelse til rådighet for investoren, skal folkefinansieringsforetaket tydelig fraråde investoren å foreta en investering.

Artikkel 23 nr. 15 første ledd fastsetter at når en potensiell investor mottar et KIIS utarbeidet i samsvar med artikkel 23, skal folkefinansieringsforetaket og prosjekteier anses for å ha oppfylt kravene om å utarbeide et nøkkelinformasjonsdokument etter PRIIPs-forordningen (forordning (EU) nr. 1286/2014). PRIIPs-forordningen harmoniserer informasjonskrav ved salg av sammensatte og forsikringsbaserte investeringsprodukter på tvers av bank-, forsikrings-, og verdipapirsektoren.3 Etter artikkel 23 nr. 15 annet ledd gjelder første ledd tilsvarende (mutatis mutandis) for fysiske eller juridiske personer som gir råd om, selger eller markedsfører et folkefinansieringstilbud.

Et KIIS skal ikke forelegges tilsynsmyndigheten for forhåndsgodkjenning, se artikkel 23 nr. 14 jf. også fortalen avsnitt 54. Tilsynsmyndigheten kan imidlertid kreve underretning om dokumentet minst syv arbeidsdager før det gjøres tilgjengelig for potensielle investorer.

6.2.2.4 Særskilt om KIIS ved individuell porteføljeforvaltning av lån

Der folkefinansieringsforetaket tilbyr individuell porteføljeforvaltning av lån, gir artikkel 24 særlige regler om utarbeidelsen av KIIS på «plattformnivå», som er tilpasset denne type tjeneste. Artikkel 24 nr. 1 er utformet som unntak («by way of derogation») fra første setning i artikkel 23 nr. 2 og artikkel 23 nr. 6 bokstav a. Artikkel 24 gir imidlertid i nr. 2 til nr. 8 også regler i tilpasset form om forhold som omhandles i de øvrige bestemmelsene i artikkel 23, for eksempel artikkel 23 nr. 7 og nr. 12 mv. Der artikkel 24 ikke gir tilpassede regler, legger utvalget til grunn at bestemmelsene i artikkel 23 kommer til anvendelse så langt de passer. Artikkel 24 har for eksempel ikke særskilte regler om språk, og det er i artikkelen heller ikke gjort unntak fra bestemmelsene om språk i artikkel 23. Utvalget legger til grunn at regler om språkvalg mv. i artikkel 23 kommer til anvendelse, slik det også er lagt til grunn i den svenske proposisjonen.4

Etter artikkel 24 nr. 1 skal folkefinansieringsforetak som tilbyr individuell porteføljeforvaltning av lån utarbeide et KIIS som skal gjøres tilgjengelig for potensielle investorer. Dokumentet skal inneholde informasjon som nevnt i artikkel 24 nr. 1 bokstav a til c.

Dokumentet skal etter bokstav c inneholde følgende erklæring:

«The crowdfunding service provider declares that, to the best of its knowledge, no information has been omitted or is materially misleading or inaccurate. The crowdfunding service provider is responsible for the preparation of this key investment information sheet.»

Videre skal dokumentet angi hvem som er ansvarlig for informasjonen som gis i dokumentet, jf. bokstav b.

Av bokstav a fremgår det at dokumentet skal inneholde informasjon som angitt i forordningens vedlegg I del H og I. Dette er blant annet informasjon om kostnader og gebyrer mv. (del H), informasjon om folkefinansieringsforetaket som tilbyr individuell porteføljeforvaltning, minimum og maksimum rente og løpetid på lånene som kan inngå i investorens individuelle portefølje, sentrale elementer i foretakets interne kredittrisikovurdering mv.

Dokumentet skal være balansert, klart og ikke villedende, jf. artikkel 24 nr. 3. Videre skal dokumentet tydelig kunne skilles fra markedsføringsmateriale og ikke overstige seks A4-sider dersom det skrives ut.

Etter artikkel 24 nr. 2 skal folkefinansieringsforetaket til enhver tid og gjennom hele folkefinansieringstilbudets varighet, holde dokumentet oppdatert. Foretaket skal umiddelbart underrette de investorene som har fremsatt et tilbud om å investere eller tilkjennegitt interesse for folkefinansieringstilbudet, om vesentlige endringer i informasjonen. Foretaket skal ha og anvende hensiktsmessige rutiner for å kontrollere at dokumentet er fyllestgjørende, korrekt og tydelig, jf. artikkel 24 nr. 6. Dersom folkefinansieringsforetaket oppdager en utelatelse, feil eller unøyaktighet i dokumentet som kan ha vesentlig innvirkning på forventet avkastning på den individuelle porteføljeforvaltningen av lån, skal folkefinansieringsforetaket straks rette mangelen. Det vises til artikkel 24 nr. 7.

Det følger av artikkel 24 nr. 8 at når en potensiell investor mottar et KIIS utarbeidet i samsvar med artikkel 24, skal folkefinansieringsforetaket anses for å ha oppfylt kravene om å utarbeide et nøkkelinformasjonsdokument etter PRIIPs-forordningen. Bestemmelsen gjelder tilsvarende (mutatis mutandis) for fysiske eller juridiske personer som gir råd om, selger eller markedsfører et folkefinansieringstilbud.

Utvalget legger som nevnt til grunn at språkkravene i artikkel 23 gjelder tilsvarende for et KIIS utarbeidet etter artikkel 24.

6.2.2.5 Ansvar for informasjon mv.

Etter forordningen artikkel 23 nr. 9 skal medlemsstatene sikre at ansvaret for informasjonen som gis i et KIIS, som et minimum påhviler prosjekteier eller dennes administrative organer, styrende organer eller tilsynsorganer. De som er ansvarlige skal tydelig identifiseres i dokumentet. Fysiske personer skal angis med navn og stilling, mens juridiske personer skal angis med navn og vedtektsfestet hjemsted. De ansvarlige skal avgi en ansvarserklæring om at opplysningene i dokumentet så langt de kjenner til er i overensstemmelse med de faktiske forhold og at det ikke er utelatt opplysninger som kan påvirke dokumentets innhold.5

Etter artikkel 23 nr. 10 skal medlemsstatene sikre at deres lover, forskrifter og administrative bestemmelser om sivilrettslig ansvar gjelder for fysiske og juridiske personer som er ansvarlige for informasjonen i et KIIS, inkludert eventuelle oversettelser av dette. Ansvaret skal som et minimum omfatte tilfeller der informasjonen er villedende eller unøyaktig eller der det er utelatt opplysninger i dokumentet som er nødvendige for investorerne når de skal vurdere om de vil investere i et prosjekt.

I artikkel 24 nr. 4 og nr. 5 er det gitt lignende regler om ansvar, identifisering av ansvarlige personer, ansvarserklæring og sivilrettslig ansvar, men som er tilpasset at dokumentet utarbeides på plattformnivå, sml. bestemmelsene i artikkel 23 nr. 9 og 10 omtalt ovenfor. Det innebærer blant annet at ansvaret for informasjonen som gis i et KIIS på plattformnivå påhviler folkefinansieringsforetaket.

6.2.2.6 Kort om sofistikerte og ikke-sofistikerte investorer

Folkefinansieringsforordningen skiller mellom sofistikerte og ikke-sofistikerte investorer, jf. artikkel 2 nr. 1 bokstav j og k. Begrunnelsen for skillet er omtalt i fortalen avsnitt 42 første setning:

«To ensure adequate investor protection of different categories of investors participating in crowdfunding projects while facilitating investment flows, this Regulation distinguishes between sophisticated and non-sophisticated investors, and introduces different levels of investor protection safeguards appropriate for each of those categories»

Enkeltbestemmelser i forordningens kapittel IV om investorbeskyttelse stiller ytterligere krav til folkefinansieringsforetaket der folkefinansieringstjenester ytes til ikke-sofistikerte investorer, for eksempel krav til kunnskapstest og betenkningstid.

6.2.2.7 Klassifisering av investorer

Etter fortalen avsnitt 42 bygger skillet mellom sofistikerte og ikke-sofistikerte investorer på skillet mellom profesjonelle og ikke-profesjonelle investorer etter MiFID II, men slik at det tas hensyn til folkefinansieringsmarkedets karakteristika, blant annet investorens kunnskap og erfaring med folkefinansiering:

«[…] The distinction between sophisticated and non-sophisticated investors should build on the distinction between professional clients and retail clients established in Directive 2014/65/EU. However, that distinction should also take into account the characteristics of the crowdfunding market. In particular, the distinction between sophisticated and non-sophisticated investors in this Regulation should also consider the prospective investors’ experience in and knowledge of crowdfunding, which should be re-assessed every two years.»

I forordningen artikkel 2 nr. 1 bokstav j er en sofistikert investor definert som en fysisk eller juridisk person som er en profesjonell kunde i henhold til punkt 1 til 4 i del I av vedlegg II til MiFID II.6 Som sofistikert investor regnes også fysiske eller juridiske personer som har blitt godkjent som dette av folkefinansieringsforetaket i samsvar med kriteriene som følger av vedlegg II til forordningen. Kunder som ikke er sofistikerte, regnes som ikke-sofistikerte, jf. artikkel 2 nr. 1 bokstav k.

Vedlegg II del I inneholder identifikasjonskriterier, mens del II gjelder anmodningen om å bli behandlet som en sofistikert investor.

Del I første avsnitt angir at en sofistikert investor er en investor som forstår risikoene som er forbundet med å investere i kapitalmarkedene og som har tilstrekkelige ressurser til å påta seg risikoene uten å eksponere seg for store økonomiske konsekvenser. Investorer kan klassifiseres som sofistikerte dersom de oppfyller kriteriene som følger av del I og prosedyren i del II følges.

Etter del I annet avsnitt punkt 1 anses juridiske personer med egenkapital på minst 100 000 euro, årlig netto omsetning på minst 2 000 000 euro eller en regnskapsmessig balanse på minst 1 000 000 euro, som sofistikerte. Det er tilstrekkelig at ett av kriteriene er oppfylt.

Fysiske personer anses som sofistikerte dersom minst to av de tre kriteriene i del I annet avsnitt punkt 2 er oppfylt. Disse kriteriene er blant annet knyttet til inntekt eller finansiell portefølje, erfaring mv.

Del II angir at folkefinansieringsforetaket skal stille en mal til rådighet som investorene kan benytte for å anmode om å bli behandlet som sofistikerte. Malen skal blant annet inneholde identifikasjonskriteriene som følger av del I og en advarsel om den investorbeskyttelsen som vedkommende vil miste ved å bli klassifisert som sofistikert.

En anmodning om å bli behandlet som en sofistikert investor skal inneholde en attest som spesifiserer hvilke identifikasjonskriterier investoren oppfyller, samt en erklæring om at investoren er kjent med konsekvensene av å miste den investorbeskyttelsen som følger med statusen som ikke-sofistikert investor og at investoren er ansvarlig for at informasjonen som gis, er riktig.

Folkefinansieringsforetaket skal ta rimelige skritt for å forsikre seg om at vedkommende investor kan klassifiseres som sofistikert, og skal ha hensiktsmessige skriftlige interne rutiner for kategorisering av investorer. Folkefinansieringsforetaket skal godkjenne investors anmodning om å bli behandlet som en sofistikert investor, med mindre det er rimelig tvil om at opplysningene som er gitt, er korrekte. Folkefinansieringsforetaket skal uttrykkelig underrette investoren når statusen er bekreftet. Godkjenningen fra folkefinansieringsforetaket har gyldighet i to år. Etter dette må investoren sende en ny anmodning til folkefinansieringsforetaket for å kunne fortsette å klassifiseres som sofistikert investor. Investoren skal for øvrig holde folkefinansieringsforetaket orientert om eventuelle endringer i opplysningene som kan påvirke klassifiseringen som sofistikert. Dersom folkefinansieringsforetaket blir klar over at investoren ikke lenger oppfyller kravene for å bli kvalifisert som sofistikert, skal folkefinansieringsforetaket informere investoren om at vedkommende vil bli behandlet som en ikke-sofistikert investor.

De profesjonelle kundene som er nevnt i punkt 1 til 4 i del I av vedlegg II til MiFID II, trenger ikke følge fremgangsmåten i del II av vedlegg II til folkefinansieringsforordningen for å klassifiseres som sofistikerte investorer etter forordningen, dersom de overfor folkefinansieringsforetaket kan dokumentere statusen som profesjonell.

6.2.2.8 Kunnskapstest og simulering av evne til å tåle tap

Artikkel 21 i forordningen gir regler om kunnskapstesting («entry knowledge test») av ikke-sofistikerte investorer og simulering av investorenes evne til å tåle tap. Av fortalen avsnitt 43 fremgår det om kunnskapstesten at:

«Financial products marketed on crowdfunding platforms are not the same as traditional investment products or savings products, and should not be marketed as such. However, to ensure that prospective non-sophisticated investors understand the level of risk associated with crowdfunding investments, crowdfunding service providers should be required to run an entry knowledge test of prospective non-sophisticated investors in order to ascertain their understanding of such investments. Crowdfunding service providers should explicitly warn prospective non-sophisticated investors that have insufficient knowledge, skills and experience that the crowdfunding services provided might be inappropriate for them.»

Folkefinansieringsforetaket skal før det gir potensielle investorer som er ikke-sofistikerte (omtales i det videre som ikke-sofistikert investor) full tilgang til å investere i folkefinansieringstilbud på plattformen, vurdere hvilke tjenester som er hensiktsmessige («appropriate») for vedkommende. For å kunne gjennomføre vurderingen, skal folkefinansieringsforetaket innhente informasjon fra den ikke-sofistikerte investoren om blant annet erfaring, investeringsmål, finansiell situasjon og risikoforståelse, se artikkel 21 nr. 1 og nr. 2. Folkefinansieringsforetaket skal innhente informasjon om den ikke-sofistikerte investorens grunnleggende forståelse for risikoene både ved å investere generelt, og ved å investere i de typer investeringer som tilbys på plattformen, inkludert informasjon om tidligere investeringer, risikoforståelse og erfaring.

Folkefinansieringsforetaket skal annethvert år for hver ikke-sofistikert investor gjennomgå vurderingen av hvilke tjenester som er hensiktsmessige for vedkommende, jf. artikkel 21 nr. 3.

Det følger av artikkel 21 nr. 4 at dersom folkefinansieringsforetaket på bakgrunn av innhentet informasjon vurderer at den ikke-sofistikerte investoren ikke har tilstrekkelig kunnskap, kompetanse eller erfaring, eller dersom den ikke-sofistikerte investoren ikke gir tilstrekkelig informasjon, jf. artikkel 21 nr. 2, skal foretaket opplyse om at tjenestene som tilbys på folkefinansieringsplattformen kan være uhensiktsmessige og gi en risikoadvarsel («risk warning»). Risikoadvarselen skal klart angi risikoen for å tape hele beløpet som er investert. Ikke-sofistikerte investorer skal uttrykkelig bekrefte å ha mottatt og forstått advarselen, jf. også fortalen avsnitt 45 der det fremgår:

«In order to ensure that non-sophisticated investors have read and understood the explicit risk warnings issued to them by the crowdfunding service provider, they should expressly acknowledge the risks that they are taking when they invest in a crowdfunding project. In order to maintain a high level of investor protection and given that an absence of such acknowledgement indicates a potential lack of understanding of the risks involved, crowdfunding service providers should only accept investments from non-sophisticated investors that have expressly acknowledged that they have received and understood those warnings.»

Som en del av vurderingen folkefinansieringsforetaket skal foreta etter artikkel 21 nr. 1, skal folkefinansieringsforetaket kreve at den ikke-sofistikerte investoren foretar en simulering av evnen til å tåle tap, beregnet som 10 prosent av nettoformue, basert på informasjonen som fremgår av artikkel 21 nr. 5, blant annet knyttet til inntekt og formue.

Folkefinansieringsforetaket skal hvert år gjennomgå tapssmuleringen av hver ikke-sofistikert investor, jf. artikkel 21 nr. 6 første ledd. Av artikkel 21 nr. 6 annet ledd fremgår det at ikke-sofistikerte investorer ikke skal forhindres fra å investere i folkefinansieringsprosjekter, men skal bekrefte resultatet av tapssimuleringen.

Det følger av artikkel 21 nr. 7 første ledd at hver gang en ikke-sofistikert investor aksepterer et folkefinansieringstilbud som innebærer at investeringen overstiger det høyeste beløpet av 1000 euro og 5 prosent av investorens nettoformue beregnet etter artikkel 21 nr. 5, skal folkefinansieringsforetaket påse at investoren mottar en risikoadvarsel, gir et eksplisitt samtykke til folkefinansieringsforetaket og beviser overfor foretaket at vedkommende forstår investeringen og risikoene ved investeringen. Vurderingen etter artikkel 21 nr. 1 kan benyttes som slikt bevis, jf. nr. 7 annet ledd.

ESMA har i brev av 8. juli 2021 bedt Kommisjonen om å avklare rekkevidden av artikkel 21 nr. 6 annet ledd. I brevet heter det:

«We would appreciate if the European Commission could clarify the perimeter of this prohibition set out in the second subparagraph of Article 21(6). In particular, the Commission could confirm whether Article 21(6) only refers to the simulation of the investor’s ability to bear loss and it does not apply to the situation in which the investor has not proven that he/she understands the investment and its risks, in the situation covered under Article 21(7) (i.e. the investor should be prevented from investing in crowdfunding projects in a way which exceed thresholds set in Article 21(7) if she/he has failed to prove her/his understanding of the investment and its risk).»

Kommisjonen har i «Questions and Answers» av 19. november 20217 uttalt at:

«Article 21(6) of the ECSPR, second subparagraph, refers to the general outcome of tests under Articles 21(1) and 21(5) of the ECSPR. On the contrary, Article 21(7) of the ECSPR refers to a specific situation that requires additional restriction, i.e. the investment above the higher of either 1,000 EUR or 5 % of net worth in an individual project. As a result, Article 21(6) ECSPR, second subparagraph, shall not apply to article 21(7) of the ECSPR.»

6.2.2.9 Betenkningstid

Artikkel 22 nr. 1 har regler om hvor lenge et folkefinansieringstilbud skal være bindende for prosjekteier, mens nr. 2 og nr. 3 fastsetter at folkefinansieringsforetaket skal gi potensielle investorer som er ikke-sofistikerte (omtales i det videre som «ikke-sofistikert investor») betenkningstid på fire dager fra det tidspunkt den ikke-sofistikerte investoren har gitt et tilbud om, eller melder interesse for, å investere. Den ikke-sofistikerte investoren kan i denne perioden trekke sitt tilbud eller sin interesse uten å måtte oppgi grunn for dette eller pådra seg sanksjoner. Fortalen avsnitt 47 omtaler betenkningstiden nærmere:

«In order to strengthen the protection for non-sophisticated investors, it is necessary to make provisions for a reflection period during which a prospective non-sophisticated investor can revoke an offer to invest or an expression of interest in a particular crowdfunding offer without giving a reason and without incurring a penalty. That is necessary to avoid a situation where a prospective non-sophisticated investor, by accepting a crowdfunding offer, thereby also accepts an offer to enter into a legally binding contract without any possibility of retraction within an adequate period of time. The period of reflection is not necessary when a prospective non-sophisticated investor can express an interest in a particular crowdfunding offer without also thereby binding him or herself to a contract, except in the situation when such an offer to invest is made or such an expression of interest is expressed at a moment close to the scheduled expiry date of the offer or to the date of reaching the target funding goal. Crowdfunding service providers should ensure that no money is collected from the investor or transferred to the project owner before the reflection period has expired.»

Videre gir artikkel 22 regler om dokumentasjonsplikt for folkefinansieringsforetaket, metoder for hvordan et tilbud eller en interesse skal kunne trekkes, samt om informasjon som skal gis fra folkefinansieringsforetaket til ikke-sofistikerte investorer om betenkningstiden. Det vises til artikkel 22 nr. 3 til nr. 6. Ved individuell porteføljeforvaltning får artikkel 22 kun anvendelse på mandatet fra ikke-sofistikerte investorer. Bestemmelsen gjelder ikke for investeringene i lån som foretas i henhold til mandatet, jf. artikkel 22 nr. 7.

6.2.2.10 Tilgang til dokumentasjon

Artikkel 26 i forordningen gir regler om oppbevaring av og tilgang til informasjon. Folkefinansieringsforetak skal oppbevare all dokumentasjon knyttet til deres tjenester og transaksjoner på et varig medium i minimum fem år. Videre skal kunder til enhver tid skal ha umiddelbar tilgang til dokumentasjon knyttet til tjenester som er ytt overfor dem. Endelig skal folkefinansieringsforetaket i minimum fem år oppbevare alle avtaler inngått mellom folkefinansieringsforetaket og dets kunder.

6.2.3 Oppslagstavle

Artikkel 25 i forordningen gir regler om oppslagstavle («bulletin board»). Etter bestemmelsen kan folkefinansieringsforetak tilby en oppslagstavle der kunder kan annonsere sin interesse for kjøp og salg av lån og finansielle instrumenter som opprinnelig ble tilbudt på plattformen, jf. artikkel 25 nr. 1. Av artikkel 25 nr. 2 fremgår det at oppslagstavlen ikke kan benyttes til å føre sammen kjøps- og salgsinteresse ved hjelp av folkefinansieringsforetakets protokoller eller interne driftssystemer på en måte som medfører inngåelse av en kontrakt. Oppslagstavlen får derfor ikke bestå av et internt matchingssystem som utfører kundeordre på multilateralt grunnlag.

Artikkel 25 nr. 3 bokstav a til d inneholder krav som folkefinansieringsforetaket må overholde dersom det tilbyr oppslagstavle. For det første må foretaket informere om oppslagstavlens funksjon (bokstav a), jf. artikkel 25 nr. 1 og nr. 2 gjengitt ovenfor. For det andre må foretaket kreve at kunder som annonserer salg av lån eller finansielle instrumenter, stiller nøkkelinformasjonsdokumentet til rådighet (bokstav b). For det tredje skal foretaket gi kunder som har til hensikt å kjøpe lån annonsert på oppslagstavlen informasjon om avkastning (bokstav c). For det fjerde skal folkefinansieringsforetak sikre at kunder som annonserer interesse for å kjøpe lån eller finansielle instrumenter og som skal anses som ikke-sofistikerte etter forordningen, får informasjon som angitt i artikkel 19 nr. 2 og risikoadvarselen som angitt i artikkel 21 nr. 4 (bokstav d).

Det følger av artikkel 25 nr. 4 at folkefinansieringsforetak som tillater annonsering av interesse som nevnt i nr. 1, og som også tilbyr depottjenester i henhold til artikkel 10 nr. 1, skal kreve at investorer som annonserer slik interesse gir melding til folkefinansieringsforetaket om endringer i eierskap med henblikk på gjennomføring av eierskapsverifisering og oppbevaring av dokumentasjon.

Folkefinansieringsforetak som foreslår en referansepris for kjøp og salg i henhold til artikkel 25 nr. 1, skal informere kundene om at den foreslåtte prisen ikke er bindende. Foretaket skal også underbygge prisen, og gjøre tilgjengelig sentrale elementer i metoden for prisberegningen i samsvar med artikkel 19 nr. 6. Det vises til artikkel 25 nr. 5.

6.2.4 Markedsføring

Det følger av artikkel 27 nr. 1 at folkefinansieringsforetaket skal sikre at all markedsføring om foretakets tjenester, inkludert markedsføring som er utkontraktert, tydelig angis som sådan. Artikkel 27 nr. 2 første ledd gjelder markedsføring før prosjektfinansieringen er avsluttet. Artikkel 27 nr. 2 annet ledd fastslår at opplysninger i markedsføringsmaterialet skal være balanserte, klare og ikke villedende, og konsistent med informasjonen som følger av nøkkelinformasjonsdokumentet dersom dette er tilgjengelig, eller, dersom nøkkelinformasjonsdokument ikke er tilgjengelig, informasjon som etter forordningen skal fremgå av et nøkkelinformasjonsdokument.

Folkefinansieringsforetaket skal i markedsføringen benytte det offisielle språket til medlemsstaten som markedsføringen retter seg mot eller annet språk som aksepteres av tilsynsmyndigheten i denne staten, jf. artikkel 27 nr. 3.

Etter artikkel 27 nr. 4 er det tilsynsmyndigheten i den medlemsstaten som markedsføringen retter seg mot, som er ansvarlig for å påse at folkefinansieringsforetaket overholder de nasjonale reglene for markedsføringen. Av artikkel 27 nr. 5 fremgår det at tilsynsmyndighetene ikke skal kreve forhåndsgodkjenning eller forhåndsmelding om markedsføringsmateriale.

Av artikkel 28 nr. 1 følger det at tilsynsmyndighetene på sine nettsider skal publisere og holde oppdatert det nasjonale regelverket som gjelder for folkefinansieringsforetakets markedsføring som tilsynsmyndighetene er ansvarlige for å føre tilsyn med og sikre etterlevelse av. Av fortalen avsnitt 58 fremgår det:

«To provide more legal certainty to crowdfunding service providers operating across the Union and to ensure easier market access, national laws, regulations and administrative provisions which specifically govern marketing communications of crowdfunding service providers and which are applicable in Member States should be published electronically, as well as summaries thereof in a language customary in the sphere of international finance. For that purpose, ESMA and the competent authorities should keep their websites up-to-date.»

Dersom tilsynsmyndigheten for folkefinansieringsforetak ikke er ansvarlig for å føre tilsyn med og sikre etterlevelse av regelverket som gjelder for markedsføring, skal tilsynsmyndigheten på sine nettsider publisere kontaktinformasjon som opplyser om hvor informasjon om regelverket kan innhentes, jf. artikkel 28 nr. 4. Videre har artikkel 28 regler om blant annet tilsynsmyndighetens underretning og rapportering til ESMA, se blant annet artikkel 28 nr. 2, nr. 3 og nr. 8 samt fortalen avsnitt 59.

6.3 Utvalgets vurderinger

6.3.1 Investorbeskyttelse

6.3.1.1 Generelle bemerkninger

Investering i folkefinansieringsprosjekter er risikofylt. Et av formålene med folkefinansieringsforordningen er å sikre investorbeskyttelsen. I forordningen kapittel IV pålegges folkefinansieringsforetak flere plikter overfor kunder og investorer. Blant annet gis det regler om informasjon til kunder. Etter forordningen skal det også utarbeides et nøkkelinformasjonsdokument om investeringer («KIIS»), som har til formål å sikre at potensielle investorer kan ta en informert investeringsbeslutning. I forordningen pålegges folkefinansieringsforetak særlige plikter overfor ikke-sofistikerte investorer som har til formål å sikre tilstrekkelig investorbeskyttelse, se blant annet artikkel 21 om kunnskapstesting og simulering av evnen til å tåle tap og artikkel 22 om betenkningstid.

Utvalget viser til at forordningen kapittel IV om investorbeskyttelse gir fullharmoniserte regler som i denne utredningen foreslås gjennomført i norsk rett. Det kreves derfor i all hovedsak ikke noen ytterligere gjennomføring av disse bestemmelsene.

6.3.1.2 Ansvar for informasjon

EØS-statene skal etter artikkel 23 nr. 9 og artikkel 24 nr. 4 sikre at den som utarbeider et KIIS er ansvarlig for informasjonen som gis i dokumentet.

Utvalget bemerker at bestemmelsen om ansvar for informasjonen i et KIIS i artikkel 23 nr. 9 er mer eller mindre identisk med tilsvarende bestemmelse i prospektforordningen artikkel 11 nr. 1. Prospektforordningen artikkel 11 nr. 1 er innarbeidet i verdipapirhandelloven § 7-4. Bestemmelsen ble drøftet i forbindelse med gjennomføring av prospektforordningen i norsk rett, se Prop. 96 LS (2018–2019). Ettersom de to bestemmelsene er like, og har samme funksjon på sine respektive områder, bør de nasjonale reglene som gjennomfører bestemmelsene også ha lik utforming. Utvalget har utarbeidet et forslag til regel som svarer til verdipapirhandelloven § 7-4, se lovforslaget § 1-4 første og annet ledd.

Når det gjelder den nærmere utforming av bestemmelsen viser utvalget til Prop. 96 (2018–2019) kapittel 4.5.6. Etter mønster fra verdipapirhandellovens § 7-4, foreslår utvalget at ansvar for innholdet i nøkkelinformasjonsdokumentet skal legges direkte til styret i prosjekteier ved tilbud om investering i aksjer og andre egenkapitalinstrumenter. Utvalget bemerker at forslaget henger sammen med de aksjerettslige begrensningene på å fremsette erstatningskrav mot selskapet i forbindelse med utstedelse av nye aksjer.

I andre tilfeller er det ikke noe krav om at styret skal stå ansvarlig. Utvalget bemerker at prosjekteier kan være alt fra forholdsvis store aksjeselskaper til en enkeltperson. Utvalget foreslår at det fastsettes at prosjekteier skal være ansvarlig. På denne måten dekkes hele spekteret av potensielle prosjekteiere. Som omtalt nedenfor fastsetter forordningen uansett at nøkkelinformasjonsdokumentet skal gi nærmere informasjon om den eller de ansvarlige, slik at angivelse av ansvarlige vil måtte gjøres i dokumentet.

Der KIIS skal utformes på «plattformnivå» ved individuell porteføljeforvaltning av lån, jf. artikkel 24, foreslår utvalget at folkefinansieringsforetaket skal angis som ansvarlig i bestemmelsen. Det vises til lovforslaget § 1-4 tredje ledd.

Det følger for øvrig av forordningen artikkel 23 nr. 9 og 24 nr. 4 at et KIIS klart skal angi hvem som er ansvarlige og gi relevant informasjon om den/de ansvarlige. Det skal også gis en ansvarserklæring. Utvalget bemerker at disse bestemmelsene vil gjelde direkte. Se for øvrig også artikkel 23 nr. 6 bokstav a, jf. vedlegg I del A bokstav b, og artikkel 24 nr. 1 bokstav b og c om krav til innholdet i nøkkelinformasjonsdokumentet.

Artiklene 23 nr. 10 og 24 nr. 5 fastsetter at EØS-statene skal sikre at deres lover, forskrifter og administrative bestemmelser om sivilrettslig ansvar gjelder for de personer som er ansvarlig for opplysningene i et KIIS. Bestemmelsene svarer til prospektforordningen artikkel 11 nr. 2. Ved gjennomføringen av prospektforordningen, ble det lagt til grunn at det ikke er behov for noen særskilt regel, fordi de alminnelige erstatningsrettslige reglene i norsk rett kommer til anvendelse, se Prop. 96 LS (2018–2019) kapittel 4.5 med videre henvisninger. Utvalget kan ikke se at det er forhold som tilsier en annen vurdering ved gjennomføringen av folkefinansieringsforordningen, og har følgelig ikke foreslått regulering. Utvalget viser i tillegg til at erstatningsregelen i finansavtaleloven § 3-49 etter omstendighetene kan komme til anvendelse.

6.3.1.3 Betenkningstid

Utvalget viser til at folkefinansieringsforordningen artikkel 22 gir regler om betenkningstid som vil gjelde direkte etter gjennomføring av forordningen i norsk rett. En potensiell investor som er ikke-sofistikert har etter bestemmelsen fire dagers betenkningstid, og kan i denne perioden trekke sitt tilbud om, eller sin interesse for, å investere.

I folkefinansieringsforordningen er forholdet til direktivet om fjernsalg av finansielle tjenester (direktiv 2002/65/EF) ikke berørt, herunder spørsmålet om fjernsalgsdirektivet får anvendelse på de ulike tjenestene som tilbys etter forordningen.

Fjernsalgsdirektivet artikkel 6 gir en forbruker angrerett ved avtale om finansielle tjenester inngått ved fjernsalg,8 men det gjøres i artikkel 6 nr. 2 blant annet unntak for finansielle tjenester der prisen er avhengig av svingninger på finansmarkedet som er utenfor tjenesteyterens kontroll og kan finne sted i tidsrommet for angreretten.9 Fristen for en forbruker til å gå fra avtalen er som hovedregel 14 dager. Fjernsalgsdirektivets regler om angrerett er i utgangspunktet fullharmoniserte, og er i norsk rett gjennomført i angrerettloven. Imidlertid vil disse reglene flyttes til ny finansavtalelov, se kapittel 3 del V i ny finansavtalelov.

I den svenske proposisjonen10 drøftes problemstillingen om forholdet mellom angrerett ved fjernsalg og betenkningstid etter forordningen:

«En fråga är enligt Advokatsamfundet hur ångerfristen vid distansavtal förhåller sig till den betänketid som föreskrivs i förordningen (artikel 22.2). I denna del konstaterar regeringen att förordningens bestämmelser om betänketid är utformade som ett krav på en tidsperiod om fyra kalenderdagar mellan ett lämnat investeringserbjudande eller intresseanmälan och att avtal ingås (artikel 22.2 och 22.3 samt skäl 47). Distansavtalslagens bestämmelser om ångerrätt är i stället utformade som en rättighet för konsumenten att ensidigt frånträda avtalet efter att avtal har ingåtts (3 kap. 7 och 8 §§). Inte heller finns det någon motsättning i detta avseende. Det bedöms inte finnas behov av några lagstiftningsåtgärder i syfte att reglera förhållandet mellan distansavtalslagen och EU-förordningen.»

Utvalget bemerker at fjernsalgsdirektivet ikke er omtalt i forordningen. Utvalget antar at det ville vært omtalt dersom forordningen tok sikte på å gripe inn på fjernsalgsdirektivets område. Det legges dermed til grunn at intensjonen er at regelverkene skal kunne eksistere side om side og at eventuelle spørsmål knyttet til harmonisering av regelverkene må løses i praksis. For øvrig viser utvalget til at fjernsalgsdirektivet er til vurdering i EU.11

6.3.2 Oppslagstavle

Utvalget viser til at folkefinansieringsforordningen åpner for at et folkefinansieringsforetak kan tilby en oppslagstavle. Nærmere regler om hvordan virksomheten kan drives følger av artikkel 25 som vil gjelde som norsk rett. Eventuelle grensespørsmål mot yting av tjenester etter verdipapirhandelloven, vil måtte avklares i praksis.

6.3.3 Markedsføring

Utvalget viser til at forordningen artikkel 27 nr. 1 og nr. 2 gjelder folkefinansieringsforetaks markedsføring, som vil gjelde som norsk rett. Krav til språk er foreslått regulert i forskrift, se merknad til lovforslaget § 1-3. Utvalget kan ikke se at det er behov for å foreslå ytterligere bestemmelser for å gjennomføre artikkel 27. Etter forordningen gjelder for øvrig nasjonale regler for markedsføring, og foretakene vil etter dette måtte forholde seg til blant annet markedsføringsloven.

Utvalget legger til grunn at artikkel 28 i forordningen ikke trenger særskilt gjennomføring, og viser til at pliktene etter bestemmelsen påligger tilsynsmyndigheten.