8 Beregning av kommunal deflator for 2023
Dokumentasjon
14. november 2024
8.1 Innledning
Kostnadsdeflatoren for kommunesektoren utarbeides i Finansdepartementet i forbindelse med utformingen av det økonomiske opplegget for sektoren. Beregningene er en integrert del av et omfattende tallarbeid i tilknytning til nasjonalbudsjettene, og utgjør en del av grunnlaget for vurderinger av utviklingen og utsiktene for norsk økonomi. Deflatoren benyttes blant annet til å prisomregne overføringer til kommunene og til å beregne realveksten i kommunesektorens inntekter.
Kostnadsdeflatoren for kommunene beregnes som et veid gjennomsnitt av prisveksten på tre elementer: Lønnskostnader, kjøp av varer og tjenester i driften (produktinnsats) og bruttoinvesteringer.
For historiske år er praksis å tallfeste lønnsveksten for kommunale arbeidstakere med tall fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene kombinert med tall for arbeidsgiveravgift og pensjonskostnader fra KOSTRA. Prisveksten for kjøp av varer og tjenester er tallfestet basert et sett med prisindekser publisert av Statistisk sentralbyrå vektet med artsfordelingen av kommuneforvaltningens kjøp av varer og tjenester.
For anslag til budsjettet legges det til grunn Finansdepartementets anslag på årslønnsveksten og anslag på prisveksten for produktinnsats og investeringer i offentlig forvaltning.
Dette notatet redegjør for beregningen av den historiske deflatoren for 2023.
8.2 Lønnskostnader
Veksten i lønnskostnadene tallfestes med utgangspunkt i beregnet årslønnsvekst per årsverk for kommunale arbeidstakere ifølge tall fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU-inntekt) pluss en beregning av bidrag fra pensjonskostnader og arbeidsgiveravgift basert på regnskapstall for kommuner og fylkeskommuner (KOSTRA).
Årslønnsvekst kommuneansatte per årsverk
For 2023 beregner Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene årslønnsveksten per årsverk for kommuneansatte i alt til 5,6 pst., jf. tabell 1.1 i NOU 2024: 6 Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2024.
Bidrag fra pensjonskostnader og arbeidsgiveravgift
Kommunesektorens pensjonskostnader og betaling av arbeidsgiveravgift inngår i lønnskostnadene, men ikke i årslønnsveksten. I den grad veksten i lønnskostnadene avviker fra veksten i årslønn, gir dette et bidrag til kostnadsveksten i kommunesektoren utover bidraget fra årslønnsveksten.
Bidraget fra pensjonskostnadene og arbeidsgiveravgift beregnes som et påslag i veksten som skyldes disse elementene. Beregningen tar utgangspunkt i tall fra kommune- og fylkesregnskapene (KOSTRA), jf. tabell 8.1.
Tabell 8.1 Bidrag fra pensjonskostnader og arbeidsgiveravgift til den kommunale og fylkeskommunale kostnadsveksten
2020 |
2021 |
2022 |
2023 |
|
---|---|---|---|---|
Lønn, mill. kroner |
244 351 |
255 293 |
269 310 |
289 434 |
Pensjonskostnader, mill. kroner1 |
30 212 |
28 942 |
31 474 |
30 852 |
Arbeidsgiveravgift på lønn, mill. kroner2 |
33 9273 |
36 499 |
38 516 |
43 219 |
Lønnskostnader, mill. kroner |
306 523 |
320 733 |
339 300 |
363 505 |
Pensjonskostnader og arbeidsgiveravgift, pst. av lønn |
26,2 |
25,6 |
26,0 |
25,6 |
Påslagskoeffisient |
1,262 |
1,256 |
1,260 |
1,256 |
Endring i påslagskoeffisient fra året før |
0,992 |
0,995 |
1,003 |
0,997 |
Bidrag fra pensjonskostnader mv., pst. (=endring påslagskoeffisient – 1)*100 |
-0,8 |
-0,5 |
0,3 |
-0,3 |
1 Inklusive arbeidsgiveravgift på pensjonsutgifter.
2 Eksklusive arbeidsgiveravgift på pensjonsutgifter
3 Det er lagt til 1 967 mill. kroner knyttet til særskilt lav sats i arbeidsgiveravgiften i 3. termin 2020. I SSBs statistikk for offentlige finanser er denne ført som en næringsoverføring til kommuneforvaltningen, ikke som lønnskostnad.
Kilde: KOSTRA.
8.3 Prisvekst kjøp av varer og tjenester
Beregningen av prisvekst for kjøp av varer og tjenester tar utgangspunkt i kommuneforvaltningens observerte utgifter til kjøp av varer og tjenester og bruttorealinvesteringer slik de kan leses ut av kommuneregnskapene, basert på artsinndelingen i KOSTRA.
Utgiftene som danner utgangspunkt for vektingen er knyttet til kjøp av varer og tjenester som inngår i (fylkes)kommunal egenproduksjon, dvs. artsseriene 0, 1 og 2. Se veileder til kontoplanen i KOSTRA.
Tall for administrative trafikkselskaper (slik som Ruter m.fl.) er lagt til transportarten når utgiftsandelene beregnes.
For hver gruppe av varer og tjenester er det tilordnet en prisvekst, basert på ulike prisstatistikker fra Statistisk sentralbyrå:
-
Ulike detaljerte undergrupper i konsumprisindeksen
-
Byggekostnadsindekser
-
Den årlige elektrisitetsprisstatistikken
-
Noen undergrupper fra prisindeks for førstegangsomsetning innenlands
-
Ulike prisstatistikker for privat tjenesteyting, slik som rengjøringstjenester, IT-tjenester, juridiske tjenester mv.
Med utgangspunkt i fordelingen av utgiftene for T-1 beregnes vektene for prisveksten for år T. For eksempel brukes fordelingen for 2022 som vekter for vektingen av prisindeksene for 2023. Dette er konsistent med Laspeyres prisindeksmetode. Se vedleggstabell med noter for beregninger av vekter og prisvekst for de ulike utgiftsarter.
Nytt fra 2023:
Fra og med beregningen av historisk deflator for 2023 går departementet bort fra å bruke delindeksen for energivarer i KPI (04.5) til å bruke SSBs årlige elektrisitetsprisstatistikk for sluttbruker husholdninger samlet, basert på kraftpris inkl. mva. for alle kontrakter samlet + nettleie inkl. avgifter. Dette gjøres dels fordi delindeksen fra KPI inneholder effekten av husholdningenes strømstøtteordning, dels fordi KPI-indeksene reindekseres i desember, noe som gir et beregningsmessig avvik fra den faktiske strømprisutviklingen målt med elektrisitetsprisindeksen.
Forskjellen mellom elektrisitetsprisstatistikken og delindeksen fra KPI er nærmere omtalt i vedlegg 2 til dette vedlegget.
8.4 Samlet kommunal deflator
Tabell 8.2 oppsummerer beregningen av deflatoren.
Tabell 8.2 Kostnadsdeflatoren i kommunesektoren. Prosent
2021 |
2022 |
2023 |
||
---|---|---|---|---|
Deflator |
4,4 |
6,7 |
4,3 |
|
Sysselsetting, lønnsvekst og pensjonskostnader |
2,1 |
4,0 |
5,3 |
|
Årslønnsvekst per årsverk |
2,6 |
3,7 |
5,6 |
|
Bidrag fra pensjonskostnader mv. |
-0,5 |
0,3 |
-0,3 |
|
Kjøp av varer og tjenester. Prisvekst |
7,6 |
10,5 |
3,0 |
|
Lønnsandel i pst. |
58,6 |
58,3 |
57,4 |
Vedlegg 1: Beregning av prisvekstkomponenten i kostnadsveksten for kommunal sektor (kommunal deflator)
Tabell 8.3 Beregning av prisvekst på kjøp av varer og tjenester
Art |
Vare- og tjenestegrupper |
Utgiftsandeler i kommunene |
Prisvekst |
Kilder for prisdata |
|||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
2021 (2020) |
2022 (2021) |
2023 (2022) |
2021 |
2022 |
2023 |
||||
070 |
Lønn vedlikehold og nybygg/anlegg |
0,3 |
0,0 |
0,0 |
8,4 |
9,7 |
4,1 |
Byggekostnadsindeks |
Note 1 |
100 |
Kontormateriell |
0,4 |
0,4 |
0,4 |
4,1 |
4,9 |
6,8 |
Konsumprisindeks |
Aviser, bøker og papirvarer (09.5) |
105 |
Undervisningsmateriell |
1,1 |
1,2 |
1,3 |
4,1 |
4,9 |
6,8 |
Konsumprisindeks |
Aviser, bøker og papirvarer (09.5) |
110 |
Medisinsk forbruksmateriell |
1,0 |
1,0 |
0,7 |
0,6 |
2,4 |
4,7 |
Konsumprisindeks |
Medisinske produkter mv (06.1) |
114 |
Medikamenter |
0,3 |
1,5 |
0,6 |
0,6 |
2,4 |
4,7 |
Konsumprisindeks |
Medisinske produkter mv (06.1) |
115 |
Matvarer |
1,8 |
1,9 |
2,1 |
-2,0 |
6,5 |
9,8 |
Konsumprisindeks |
Matvarer/alkoholfrie dr.varer (01) |
120 |
Annet forbruksmateriell/ råvarer og tjenester |
4,4 |
4,9 |
4,3 |
3,7 |
6,5 |
8,5 |
Konsumprisindeks |
Møbler, hush.artikler mv. (05) |
130 |
Post, banktjenester og telefon |
1,0 |
0,9 |
0,9 |
1,4 |
1,0 |
5,1 |
Konsumprisindeks |
Note 2 |
140 |
Annonse, reklame, informasjon |
0,4 |
0,4 |
0,4 |
3,8 |
7,2 |
7,8 |
Konsumprisindeks |
Andre varer, kultur, fritid (09.2) |
150 |
Opplæring, kurs |
0,6 |
0,7 |
0,9 |
2,4 |
4,5 |
8,8 |
Konsumprisindeks |
Tjenester, kultur, fritid (09.4) |
160 |
Utgifter og godtgj. for reiser, diett, bil mv. |
0,2 |
0,2 |
0,2 |
-0,6 |
6,9 |
9,9 |
Konsumprisindeks |
Note 3 |
165 |
Andre oppgavepliktige godtgjørelser |
0,6 |
0,5 |
0,5 |
-0,6 |
6,9 |
9,9 |
Konsumprisindeks |
Note 3 |
170 |
Transport/drift av egne transportmidler |
10,9 |
10,8 |
10,9 |
6,2 |
15,2 |
4,2 |
Konsumprisindeks |
Drift av personl. transp.midl (07.2) |
180 |
Energi1 |
2,9 |
3,9 |
5,2 |
76,8 |
65,7 |
-31,7 |
Årlig elektrisitetsprisstatistikk |
Nettleie + kraftpris inkl. avgifter, alle kontrakter husholdninger |
185 |
Forsikringer og utgifter til vakthold og sikring |
1,0 |
1,2 |
1,0 |
6,1 |
5,3 |
5,0 |
Konsumprisindeks |
Forsikring (12.5) |
190 |
Leie av lokaler og grunn |
5,0 |
4,8 |
4,8 |
1,2 |
2,0 |
3,9 |
Konsumprisindeks |
Beregnet husleie (04.2) |
195 |
Avgifter, gebyrer, lisenser og lignende |
4,3 |
4,4 |
4,6 |
1,3 |
1,9 |
3,8 |
Konsumprisindeks |
Vann/div.tj.bolig (04.4) |
200 |
Inventar og utstyr, investering |
4,4 |
4,2 |
4,0 |
2,0 |
13,2 |
10,9 |
Prisindeks for førstegangs-omsetning innenlands |
To grupper av maskiner (SITC75 og SITC77) |
209 |
Medisinsk utstyr, investering |
0,1 |
0,1 |
0,1 |
2,0 |
13,2 |
10,9 |
Prisindeks for førstegangs-omsetning innenlands |
To grupper av maskiner (SITC75 og SITC77) |
210 |
Kjøp, leie og leasing av transportmidler, inv |
0,8 |
0,8 |
0,7 |
1,8 |
4,8 |
1,1 |
Prisindeks for førstegangs-omsetning innenlands |
Kjøretøyer for veg (SITC78) |
210 |
Kjøp, leie og leasing av transportmidler, drift |
0,5 |
0,5 |
0,5 |
1,8 |
14,5 |
1,0 |
Prod.prisindekser tjenester |
Bilutleie |
220 |
Kjøp, leie og leasing av maskiner, inv |
0,1 |
0,1 |
0,1 |
1,8 |
4,8 |
1,1 |
Prisindeks for førstegangs-omsetning innenlands |
To grupper av maskiner (SITC75 og SITC77) |
220 |
Kjøp, leie og leasing av maskiner, drift |
0,4 |
0,4 |
0,4 |
1,8 |
14,5 |
1,0 |
Prod.prisindekser tjenester |
Bilutleie |
230 |
Vedlikehold og nybygg, inv |
34,2 |
31,9 |
32,2 |
8,4 |
9,7 |
4,1 |
Byggekostnadsindeks |
Note 1 |
230 |
Vedlikehold og byggetjenester, drift |
7,1 |
7,1 |
6,5 |
7,3 |
8,5 |
3,3 |
KPI/Byggekostn.indeks |
Note 4 |
240 |
Serviceavtaler og reparasjon |
5,3 |
5,2 |
5,6 |
7,3 |
8,5 |
3,3 |
KPI/Byggekostn.indeks |
Note 4 |
250 |
Materialer til vedlikehold og nybygg, inv |
0,8 |
0,7 |
0,8 |
8,4 |
9,7 |
4,1 |
Byggekostnadsindeks |
Note 1 |
250 |
Materialer til vedlikehold, drift |
0,8 |
0,7 |
0,7 |
7,3 |
8,5 |
3,3 |
KPI/Byggekostn.indeks |
Note 4 |
260 |
Renhold, vaskeri- og vaktmestertjenester |
0,9 |
0,9 |
0,8 |
1,8 |
2,5 |
4,0 |
Prod.prisindekser tjenester |
Rengjøringsvirksomhet |
270 |
Konsulenttjenester, vikartjenester |
8,7 |
8,9 |
8,8 |
3,0 |
3,9 |
5,7 |
Prod.prisindekser tjenester |
Note 5 |
Total |
Kjøp av varer og tjenester |
100,0 |
100,0 |
100,0 |
7,6 |
10,5 |
3,0 |
1 Inkluderer artene 181 Fjernvarme/fjernkjøling, 182 Fyringsolje og fyringsparafin, 183 Naturgass og andre fossile gasser, 184 Bioenergi.
Note 1: Beregnet som veid snitt av årsveksten i byggekostnadsindeksen for boliger og byggekostnadsindeksen for veianlegg. Vektene er bestemt av samlede bruttoinvesteringer i kommunale veier (KOSTRA: 332 kommunale veier) og fylkesveier (KOSTRA: 722 Fylkesveier, miljø- og trafikksikkerhetstiltak) som andel av samlede investeringsutgifter (KOSTRA: Bruttoinvesteringsutgifter, kommuner og fylkeskommuner). I 2023 veies byggekostnadsindeksen for boliger med om lag 81,6 pst., mens byggekostnadsindeksen for veganlegg vektes med 18,4 pst.
Note 2: Beregnet som veid gjennomsnitt av indeksene for 08 Post- og teletjenester og 12.6 Finansielle tjenester utenom forsikring. Vektene er satt til 90 pst. post og teletjenester, 10 pst. finansielle tjenester.
Note 3: Gjennomsnitt av delindeksene 07.3 Transporttjenester og 11 Hotell- og restauranttjenester.
Note 4: Veid gjennomsnitt av KPI-delindeks 04.3 Vedlikehold og reparasjon av bolig og byggekostnadsindeks for veganlegg, drift og vedlikehold. Vektene er bestemt av samlede brutto driftsutgifter til kommunale veier (KOSTRA: 332 kommunale veier) og fylkesveier (KOSTRA: 722 Fylkesveier, miljø- og trafikksikkerhetstiltak) som andel av samlede brutto driftsutgifter til bygg og anlegg. Samlede brutto driftsutgifter til bygg og anlegg for kommunene er definert som summen av:
130 Administrasjonslokaler,
221 Barnehagelokaler og skyss,
222 Skolelokaler,
261 Institusjonslokaler,
265 Kommunalt disponerte boliger,
332 Kommunale veier,
335 Rekreasjon i tettsted,
340 Produksjon av vann,
345 Distribusjon av vann,
350 Avløpsrensing,
353 Avløpsnett/innsamling av avløpsvann,
354 Tømming av slamavskillere, septiktanker o.l. på avløpsanlegg,
381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg,
386 Kommunale kulturbygg og
393 Gravplasser og krematorier.
Tilsvarende for fylkeskommunene er definert som summen av brutto driftsutgifter til:
430 Administrasjonslokaler
510 Skolelokaler og internatbygninger
722 Fylkesveier, miljø- og trafikksikkerhetstiltak
For 2023 vektes KPI-delindeksen for vedlikehold og reparasjon av boliger med 77,2 pst., mens byggekostnadsindeksen for veganlegg vektes med med 22,8 pst.
Note 5: Gjennomsnitt av indeksene
Vedlegg 2: Valg av statistikkilde for strømpriser i beregningen av kommunal deflator
Finansdepartementet har besluttet å gå fra å bruke SSBs strømprisindeks i KPI til å bruke SSBs årlig elektrisitetsprisstatistikk i sine beregninger av offentlige deflatorer. Det skyldes at elektrisitetsprisstatstikken bedre klarer å fange opp prisendringer som påvirker offentlige virksomheters strømutgifter.
SSB har to statistikker for utviklingen i elektrisitetspriser gjennom året: Elektrisitetsprisstatistikken som publiseres hvert kvartal og samlet for året, og indeksen for elektrisitet inkludert nettleie i KPI som publiseres hver måned (som er inkludert i delindeksen 04.5). De to statistikkene har over tid gitt nokså like vekstrater, men det har endret seg de siste par årene, i en periode der strømprisene har variert mer enn normalt. se figur 1. Det skyldes i hovedsak at beregningsopplegget for de to statistikkene er ulikt:
Elektrisitetsprisstatistikken: Angir nivået på prisene til sluttbruker hvert kvartal der prisveksten er beregnet ved å sammenligne prisnivået i tilsvarende kvartal året før.
Indeksen for elektrisitetspriser i KPI: En indeks som er konstruert ved å sammenligne prisnivået hver måned med nivået fra desember året før. Det innebærer at nivået på prisene i desember vil påvirke nivået på prisindeksen gjennom hele det påfølgende året. Denne reindekseringen har ført til at indeksen for elektrisitetspriser i KPI har reagert tregere på endringer i strømprisene gjennom året. Beregningsmetoden er i tråd med internasjonale standarder for føring av KPI og må ses i sammenheng med at indeksen for elektrisitet inkludert nettleie kun er en av mange delindekser som så skal vektes sammen til samlet KPI.
![Figur 8.1 Sammenlikning av prisutviklingen i statistikk-kildene. Firekvartalersvekst. 1. kvartal 2013 – 3. kvartal 2023. Begge uten strømstøtte](/contentassets/f6ea05eb6a7f49038721faa37e3b1f2d/no/hfig/figv8-1.gif?preset=fullsize)
Figur 8.1 Sammenlikning av prisutviklingen i statistikk-kildene. Firekvartalersvekst. 1. kvartal 2013 – 3. kvartal 2023. Begge uten strømstøtte