NOU 2024: 23

Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi

Til innholdsfortegnelse

8 Beregning av kommunal deflator for 2023

Dokumentasjon

14. november 2024

8.1 Innledning

Kostnadsdeflatoren for kommunesektoren utarbeides i Finansdepartementet i forbindelse med utformingen av det økonomiske opplegget for sektoren. Beregningene er en integrert del av et omfattende tallarbeid i tilknytning til nasjonalbudsjettene, og utgjør en del av grunnlaget for vurderinger av utviklingen og utsiktene for norsk økonomi. Deflatoren benyttes blant annet til å prisomregne overføringer til kommunene og til å beregne realveksten i kommunesektorens inntekter.

Kostnadsdeflatoren for kommunene beregnes som et veid gjennomsnitt av prisveksten på tre elementer: Lønnskostnader, kjøp av varer og tjenester i driften (produktinnsats) og bruttoinvesteringer.

For historiske år er praksis å tallfeste lønnsveksten for kommunale arbeidstakere med tall fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene kombinert med tall for arbeidsgiveravgift og pensjonskostnader fra KOSTRA. Prisveksten for kjøp av varer og tjenester er tallfestet basert et sett med prisindekser publisert av Statistisk sentralbyrå vektet med artsfordelingen av kommuneforvaltningens kjøp av varer og tjenester.

For anslag til budsjettet legges det til grunn Finansdepartementets anslag på årslønnsveksten og anslag på prisveksten for produktinnsats og investeringer i offentlig forvaltning.

Dette notatet redegjør for beregningen av den historiske deflatoren for 2023.

8.2 Lønnskostnader

Veksten i lønnskostnadene tallfestes med utgangspunkt i beregnet årslønnsvekst per årsverk for kommunale arbeidstakere ifølge tall fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU-inntekt) pluss en beregning av bidrag fra pensjonskostnader og arbeidsgiveravgift basert på regnskapstall for kommuner og fylkeskommuner (KOSTRA).

Årslønnsvekst kommuneansatte per årsverk

For 2023 beregner Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene årslønnsveksten per årsverk for kommuneansatte i alt til 5,6 pst., jf. tabell 1.1 i NOU 2024: 6 Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2024.

Bidrag fra pensjonskostnader og arbeidsgiveravgift

Kommunesektorens pensjonskostnader og betaling av arbeidsgiveravgift inngår i lønnskostnadene, men ikke i årslønnsveksten. I den grad veksten i lønnskostnadene avviker fra veksten i årslønn, gir dette et bidrag til kostnadsveksten i kommunesektoren utover bidraget fra årslønnsveksten.

Bidraget fra pensjonskostnadene og arbeidsgiveravgift beregnes som et påslag i veksten som skyldes disse elementene. Beregningen tar utgangspunkt i tall fra kommune- og fylkesregnskapene (KOSTRA), jf. tabell 8.1.

Tabell 8.1 Bidrag fra pensjonskostnader og arbeidsgiveravgift til den kommunale og fylkeskommunale kostnadsveksten

2020

2021

2022

2023

Lønn, mill. kroner

244 351

255 293

269 310

289 434

Pensjonskostnader, mill. kroner1

30 212

28 942

31 474

30 852

Arbeidsgiveravgift på lønn, mill. kroner2

33 9273

36 499

38 516

43 219

Lønnskostnader, mill. kroner

306 523

320 733

339 300

363 505

Pensjonskostnader og arbeidsgiveravgift, pst. av lønn

26,2

25,6

26,0

25,6

Påslagskoeffisient

1,262

1,256

1,260

1,256

Endring i påslagskoeffisient fra året før

0,992

0,995

1,003

0,997

Bidrag fra pensjonskostnader mv., pst. (=endring påslagskoeffisient – 1)*100

-0,8

-0,5

0,3

-0,3

1 Inklusive arbeidsgiveravgift på pensjonsutgifter.

2 Eksklusive arbeidsgiveravgift på pensjonsutgifter

3 Det er lagt til 1 967 mill. kroner knyttet til særskilt lav sats i arbeidsgiveravgiften i 3. termin 2020. I SSBs statistikk for offentlige finanser er denne ført som en næringsoverføring til kommuneforvaltningen, ikke som lønnskostnad.

Kilde: KOSTRA.

8.3 Prisvekst kjøp av varer og tjenester

Beregningen av prisvekst for kjøp av varer og tjenester tar utgangspunkt i kommuneforvaltningens observerte utgifter til kjøp av varer og tjenester og bruttorealinvesteringer slik de kan leses ut av kommuneregnskapene, basert på artsinndelingen i KOSTRA.

Utgiftene som danner utgangspunkt for vektingen er knyttet til kjøp av varer og tjenester som inngår i (fylkes)kommunal egenproduksjon, dvs. artsseriene 0, 1 og 2. Se veileder til kontoplanen i KOSTRA.

Tall for administrative trafikkselskaper (slik som Ruter m.fl.) er lagt til transportarten når utgiftsandelene beregnes.

For hver gruppe av varer og tjenester er det tilordnet en prisvekst, basert på ulike prisstatistikker fra Statistisk sentralbyrå:

  • Ulike detaljerte undergrupper i konsumprisindeksen

  • Byggekostnadsindekser

  • Den årlige elektrisitetsprisstatistikken

  • Noen undergrupper fra prisindeks for førstegangsomsetning innenlands

  • Ulike prisstatistikker for privat tjenesteyting, slik som rengjøringstjenester, IT-tjenester, juridiske tjenester mv.

Med utgangspunkt i fordelingen av utgiftene for T-1 beregnes vektene for prisveksten for år T. For eksempel brukes fordelingen for 2022 som vekter for vektingen av prisindeksene for 2023. Dette er konsistent med Laspeyres prisindeksmetode. Se vedleggstabell med noter for beregninger av vekter og prisvekst for de ulike utgiftsarter.

Nytt fra 2023:

Fra og med beregningen av historisk deflator for 2023 går departementet bort fra å bruke delindeksen for energivarer i KPI (04.5) til å bruke SSBs årlige elektrisitetsprisstatistikk for sluttbruker husholdninger samlet, basert på kraftpris inkl. mva. for alle kontrakter samlet + nettleie inkl. avgifter. Dette gjøres dels fordi delindeksen fra KPI inneholder effekten av husholdningenes strømstøtteordning, dels fordi KPI-indeksene reindekseres i desember, noe som gir et beregningsmessig avvik fra den faktiske strømprisutviklingen målt med elektrisitetsprisindeksen.

Forskjellen mellom elektrisitetsprisstatistikken og delindeksen fra KPI er nærmere omtalt i vedlegg 2 til dette vedlegget.

8.4 Samlet kommunal deflator

Tabell 8.2 oppsummerer beregningen av deflatoren.

Tabell 8.2 Kostnadsdeflatoren i kommunesektoren. Prosent

2021

2022

2023

Deflator

4,4

6,7

4,3

Sysselsetting, lønnsvekst og pensjonskostnader

2,1

4,0

5,3

Årslønnsvekst per årsverk

2,6

3,7

5,6

Bidrag fra pensjonskostnader mv.

-0,5

0,3

-0,3

Kjøp av varer og tjenester. Prisvekst

7,6

10,5

3,0

Lønnsandel i pst.

58,6

58,3

57,4

Vedlegg 1: Beregning av prisvekstkomponenten i kostnadsveksten for kommunal sektor (kommunal deflator)

Tabell 8.3 Beregning av prisvekst på kjøp av varer og tjenester

Art

Vare- og tjenestegrupper

Utgiftsandeler i kommunene

Prisvekst

Kilder for prisdata

2021 (2020)

2022 (2021)

2023 (2022)

2021

2022

2023

070

Lønn vedlikehold og nybygg/anlegg

0,3

0,0

0,0

8,4

9,7

4,1

Byggekostnadsindeks

Note 1

100

Kontormateriell

0,4

0,4

0,4

4,1

4,9

6,8

Konsumprisindeks

Aviser, bøker og papirvarer (09.5)

105

Undervisningsmateriell

1,1

1,2

1,3

4,1

4,9

6,8

Konsumprisindeks

Aviser, bøker og papirvarer (09.5)

110

Medisinsk forbruksmateriell

1,0

1,0

0,7

0,6

2,4

4,7

Konsumprisindeks

Medisinske produkter mv (06.1)

114

Medikamenter

0,3

1,5

0,6

0,6

2,4

4,7

Konsumprisindeks

Medisinske produkter mv (06.1)

115

Matvarer

1,8

1,9

2,1

-2,0

6,5

9,8

Konsumprisindeks

Matvarer/alkoholfrie dr.varer (01)

120

Annet forbruksmateriell/ råvarer og tjenester

4,4

4,9

4,3

3,7

6,5

8,5

Konsumprisindeks

Møbler, hush.artikler mv. (05)

130

Post, banktjenester og telefon

1,0

0,9

0,9

1,4

1,0

5,1

Konsumprisindeks

Note 2

140

Annonse, reklame, informasjon

0,4

0,4

0,4

3,8

7,2

7,8

Konsumprisindeks

Andre varer, kultur, fritid (09.2)

150

Opplæring, kurs

0,6

0,7

0,9

2,4

4,5

8,8

Konsumprisindeks

Tjenester, kultur, fritid (09.4)

160

Utgifter og godtgj. for reiser, diett, bil mv.

0,2

0,2

0,2

-0,6

6,9

9,9

Konsumprisindeks

Note 3

165

Andre oppgavepliktige godtgjørelser

0,6

0,5

0,5

-0,6

6,9

9,9

Konsumprisindeks

Note 3

170

Transport/drift av egne transportmidler

10,9

10,8

10,9

6,2

15,2

4,2

Konsumprisindeks

Drift av personl. transp.midl (07.2)

180

Energi1

2,9

3,9

5,2

76,8

65,7

-31,7

Årlig elektrisitetsprisstatistikk

Nettleie + kraftpris inkl. avgifter, alle kontrakter husholdninger

185

Forsikringer og utgifter til vakthold og sikring

1,0

1,2

1,0

6,1

5,3

5,0

Konsumprisindeks

Forsikring (12.5)

190

Leie av lokaler og grunn

5,0

4,8

4,8

1,2

2,0

3,9

Konsumprisindeks

Beregnet husleie (04.2)

195

Avgifter, gebyrer, lisenser og lignende

4,3

4,4

4,6

1,3

1,9

3,8

Konsumprisindeks

Vann/div.tj.bolig (04.4)

200

Inventar og utstyr, investering

4,4

4,2

4,0

2,0

13,2

10,9

Prisindeks for førstegangs-omsetning innenlands

To grupper av maskiner (SITC75 og SITC77)

209

Medisinsk utstyr, investering

0,1

0,1

0,1

2,0

13,2

10,9

Prisindeks for førstegangs-omsetning innenlands

To grupper av maskiner (SITC75 og SITC77)

210

Kjøp, leie og leasing av transportmidler, inv

0,8

0,8

0,7

1,8

4,8

1,1

Prisindeks for førstegangs-omsetning innenlands

Kjøretøyer for veg (SITC78)

210

Kjøp, leie og leasing av transportmidler, drift

0,5

0,5

0,5

1,8

14,5

1,0

Prod.prisindekser tjenester

Bilutleie

220

Kjøp, leie og leasing av maskiner, inv

0,1

0,1

0,1

1,8

4,8

1,1

Prisindeks for førstegangs-omsetning innenlands

To grupper av maskiner (SITC75 og SITC77)

220

Kjøp, leie og leasing av maskiner, drift

0,4

0,4

0,4

1,8

14,5

1,0

Prod.prisindekser tjenester

Bilutleie

230

Vedlikehold og nybygg, inv

34,2

31,9

32,2

8,4

9,7

4,1

Byggekostnadsindeks

Note 1

230

Vedlikehold og byggetjenester, drift

7,1

7,1

6,5

7,3

8,5

3,3

KPI/Byggekostn.indeks

Note 4

240

Serviceavtaler og reparasjon

5,3

5,2

5,6

7,3

8,5

3,3

KPI/Byggekostn.indeks

Note 4

250

Materialer til vedlikehold og nybygg, inv

0,8

0,7

0,8

8,4

9,7

4,1

Byggekostnadsindeks

Note 1

250

Materialer til vedlikehold, drift

0,8

0,7

0,7

7,3

8,5

3,3

KPI/Byggekostn.indeks

Note 4

260

Renhold, vaskeri- og vaktmestertjenester

0,9

0,9

0,8

1,8

2,5

4,0

Prod.prisindekser tjenester

Rengjøringsvirksomhet

270

Konsulenttjenester, vikartjenester

8,7

8,9

8,8

3,0

3,9

5,7

Prod.prisindekser tjenester

Note 5

Total

Kjøp av varer og tjenester

100,0

100,0

100,0

7,6

10,5

3,0

1 Inkluderer artene 181 Fjernvarme/fjernkjøling, 182 Fyringsolje og fyringsparafin, 183 Naturgass og andre fossile gasser, 184 Bioenergi.

Note 1: Beregnet som veid snitt av årsveksten i byggekostnadsindeksen for boliger og byggekostnadsindeksen for veianlegg. Vektene er bestemt av samlede bruttoinvesteringer i kommunale veier (KOSTRA: 332 kommunale veier) og fylkesveier (KOSTRA: 722 Fylkesveier, miljø- og trafikksikkerhetstiltak) som andel av samlede investeringsutgifter (KOSTRA: Bruttoinvesteringsutgifter, kommuner og fylkeskommuner). I 2023 veies byggekostnadsindeksen for boliger med om lag 81,6 pst., mens byggekostnadsindeksen for veganlegg vektes med 18,4 pst.

Note 2: Beregnet som veid gjennomsnitt av indeksene for 08 Post- og teletjenester og 12.6 Finansielle tjenester utenom forsikring. Vektene er satt til 90 pst. post og teletjenester, 10 pst. finansielle tjenester.

Note 3: Gjennomsnitt av delindeksene 07.3 Transporttjenester og 11 Hotell- og restauranttjenester.

Note 4: Veid gjennomsnitt av KPI-delindeks 04.3 Vedlikehold og reparasjon av bolig og byggekostnadsindeks for veganlegg, drift og vedlikehold. Vektene er bestemt av samlede brutto driftsutgifter til kommunale veier (KOSTRA: 332 kommunale veier) og fylkesveier (KOSTRA: 722 Fylkesveier, miljø- og trafikksikkerhetstiltak) som andel av samlede brutto driftsutgifter til bygg og anlegg. Samlede brutto driftsutgifter til bygg og anlegg for kommunene er definert som summen av:

130 Administrasjonslokaler,

221 Barnehagelokaler og skyss,

222 Skolelokaler,

261 Institusjonslokaler,

265 Kommunalt disponerte boliger,

332 Kommunale veier,

335 Rekreasjon i tettsted,

340 Produksjon av vann,

345 Distribusjon av vann,

350 Avløpsrensing,

353 Avløpsnett/innsamling av avløpsvann,

354 Tømming av slamavskillere, septiktanker o.l. på avløpsanlegg,

381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg,

386 Kommunale kulturbygg og

393 Gravplasser og krematorier.

Tilsvarende for fylkeskommunene er definert som summen av brutto driftsutgifter til:

430 Administrasjonslokaler

510 Skolelokaler og internatbygninger

722 Fylkesveier, miljø- og trafikksikkerhetstiltak

For 2023 vektes KPI-delindeksen for vedlikehold og reparasjon av boliger med 77,2 pst., mens byggekostnadsindeksen for veganlegg vektes med med 22,8 pst.

Note 5: Gjennomsnitt av indeksene

Vedlegg 2: Valg av statistikkilde for strømpriser i beregningen av kommunal deflator

Finansdepartementet har besluttet å gå fra å bruke SSBs strømprisindeks i KPI til å bruke SSBs årlig elektrisitetsprisstatistikk i sine beregninger av offentlige deflatorer. Det skyldes at elektrisitetsprisstatstikken bedre klarer å fange opp prisendringer som påvirker offentlige virksomheters strømutgifter.

SSB har to statistikker for utviklingen i elektrisitetspriser gjennom året: Elektrisitetsprisstatistikken som publiseres hvert kvartal og samlet for året, og indeksen for elektrisitet inkludert nettleie i KPI som publiseres hver måned (som er inkludert i delindeksen 04.5). De to statistikkene har over tid gitt nokså like vekstrater, men det har endret seg de siste par årene, i en periode der strømprisene har variert mer enn normalt. se figur 1. Det skyldes i hovedsak at beregningsopplegget for de to statistikkene er ulikt:

Elektrisitetsprisstatistikken: Angir nivået på prisene til sluttbruker hvert kvartal der prisveksten er beregnet ved å sammenligne prisnivået i tilsvarende kvartal året før.

Indeksen for elektrisitetspriser i KPI: En indeks som er konstruert ved å sammenligne prisnivået hver måned med nivået fra desember året før. Det innebærer at nivået på prisene i desember vil påvirke nivået på prisindeksen gjennom hele det påfølgende året. Denne reindekseringen har ført til at indeksen for elektrisitetspriser i KPI har reagert tregere på endringer i strømprisene gjennom året. Beregningsmetoden er i tråd med internasjonale standarder for føring av KPI og må ses i sammenheng med at indeksen for elektrisitet inkludert nettleie kun er en av mange delindekser som så skal vektes sammen til samlet KPI.

Figur 8.1 Sammenlikning av prisutviklingen i statistikk-kildene. Firekvartalersvekst. 1. kvartal 2013 – 3. kvartal 2023. Begge uten strømstøtte

Figur 8.1 Sammenlikning av prisutviklingen i statistikk-kildene. Firekvartalersvekst. 1. kvartal 2013 – 3. kvartal 2023. Begge uten strømstøtte

Til forsiden