NOU 2024: 23

Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi

Til innholdsfortegnelse

9 Lønn og lønnsutvikling

Lønnskostnadene er den klart største utgiftsposten i kommunesektoren. I dette avsnittet ses det nærmere på gjennomsnittlig årslønn og årslønnsvekst i kommunesektoren, men også årslønnsvekst for noen av de andre forhandlingsområdene.

Ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall var veksten i gjennomsnittlig årslønn fra 2022 til 2023 for lønnstakere under ett 5,3 prosent. Årslønnsveksten i kommunesektoren i alt var på 5,6 prosent. Årslønnslønnsnivået i 2023 var 611 600 kroner for kommunesektoren og nivået var 62 400 kroner lavere enn for økonomien i alt ifølge nasjonalregnskapet.

Tabell 9.1 Årslønnsvekst i prosent og lønn per årsverk 2023 for noen store forhandlingsområder

Forhandlingsområde

Gjennomsnittlig årslønnsvekst pr år

Årslønn

Lønn heltidsansatte

2013–2018

2019–2023

2023

2023

2023

Nasjonalregnskapet – alle lønnstakere

2,5

3,9

5,2

674 000

Alle områdene nedenfor

5,3

Industri i alt (NHO)

2,5

3,4

4,8

728 400

Industriarbeidere (NHO)

2,6

3,3,

5,1

572 500

Industrifunksjonærer (NHO)

2,7

3,4

4,0

917 000

Virkebedrifter i varehandel

3,0

3,8

3,9

629 900

Finanstjenester

3,4

3,9

4,4

812 500

Statsansatte

2,7

3,8

6,4

712 000

Kommunesektoren (KS inkl.Oslo og bedr.medl)1

2,9

3,4

5,6

611 600

Undervisningspersonell i komm.sekt.1

2,8

3,2

6,1

662 700

Øvrige ansatte i kommunesektoren

3,0

3,6

5,5

597 000

Helseforetak (Spekter)

3,0

3,8

5,8

723 400

Øvrige bedrifter (Spekter)

2,7

3,5

5,4

653 700

1 Omfatter ansatte i kommunene, fylkeskommunene og andre virksomheter som er medlemmer i KS, herunder bedriftsmedlemmer. Tallene omfatter også stillinger med hovedsakelig lokal lønnsdannelse og Kilde: Etter inntektsoppgjørene 2024, Rapport fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene, juni 2024, SSB og KS.

Av forhandlingsområdene var det statsansatte og undervisningspersonell i kommunesektoren, som hadde høyest årslønnsvekst med hhv. 6,1 og 5,6 prosent. Virkebedrifter i varehandelen hadde lavest årslønnsvekst med 3,9 prosent.

I perioden 2019 til 2023 hadde ansatte innen Virkebedrifter i varehandel og finanstjenester en årslønnsvekst på hhv. 3,5 og 3,6 prosent som var høyere enn de øvrige gruppene. Årslønnsveksten blant undervisningspersonell i kommunesektoren var litt lavere enn i de andre områdene med 2,5 prosent. Kommunesektoren hadde i denne perioden en årslønnsvekst på 2,9 prosent. Veksten i gjennomsnittlig årslønn for alle lønnstakere fra nasjonalregnskapet var på 3,4 prosent.

Tabell 9.2 viser gjennomsnittlig antall årsverk, årslønn (gjennomsnittlig månedsfortjeneste per 1.12.2023 *12) og datolønnsvekst ned på enkeltsektorer. Datolønnsvekst vil si prosentvis endring i gjennomsnittlig månedsfortjeneste fra 1. desember 2022 til 1. desember 2023. Dette lønnsbegrepet er ikke sammenlignbart med årslønnsvekst, som normalt brukes til å sammenligne lønnsutvikling mellom tariffområder.

I kommuneforvaltningen var gjennomsnittlig årslønn i 2023 høyest innenfor videregående skole med 677 500 og sentraladministrasjonen med 694 400, og lavest i barnehager med 536 500.

Den største lønnsøkningen fra 2022 til 2023 var i sentraladministrasjonen og i pleie/omsorg med 6,4 prosent, mens den laveste datolønnsveksten var i barnehager med 5,7 prosent.

Tabell 9.2 Kommunal forvaltning. Antall avtalte årsverk og månedfortjenesten multiplisert med 12 per 1. desember 2023. Vekst fra 1. desember 2022 til 1. desember 2023.

Årsverk per 1.12.23

Månedsfortj. x 12 per 1.12.2023

Prosent

1.12.2022–1.12.2023

I alt

420 900

620 300

6,2

Av dette:

Sentraladministrasjon

27 500

694 400

6,4

Grunnskole

87 100

619 200

5,8

Videregående

30 700

677 500

6,1

Barnehager

39 900

536 500

5,7

Pleie/omsorg

172 700

610 100

6,4

Kultur

8 000

601 500

6,1

Teknisk

32 400

636 800

6,2

Kilde: Lønns- og personalstatistikk. PAI/KS

Til forsiden