10 Endringer i merverdiavgiftslovgivningen

10.1 Veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner - omsetning ved kommisjon

Etter merverdiavgiftsloven § 5 første ledd nr. 1 bokstav d første punktum er veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoners omsetning av prospektkort, brosjyrer, kalendere og andre gjenstander av ubetydelig verdi utenfor merverdiavgiftsområdet. Forutsetningen for dette unntaket er at dette skjer leilighetsvis og er ledd i vedkommende institusjons eller organisasjons virksomhet. Etter § 5 første ledd nr. 1 bokstav d annet punktum er også disses omsetning av varer til betydelig overpris utenfor avgiftsområdet. Unntakene innebærer at også fradragsretten er avskåret.

Unntaket i § 5 første ledd nr. 1 bokstav d annet punktum kom som følge av at Stortinget i Innst. S. nr. 236 (1998-99) ba «[...] Regjeringen legge frem forslag om at Unicef-kort fritas for merverdiavgift, slik at kortsalget fra og med 1999 blir avgiftsfritt». I Ot.prp. nr. 1 (1999-2000) Skatte- og avgiftsopplegget 2000 - Lovendringer ble det lagt frem et mer generelt utformet forslag som ble vedtatt med virkning fra 1. juli 1999, se Innst. O. nr. 12 (1999-2000) Innstilling fra finanskomiteen mv. Ordlyden i unntakene omfatter kun salg organisasjonen mv. selv forestår, og ikke salg fra kommisjonærer for organisasjonens mv. regning.

Merverdiavgiftssystemet bør være nøytralt så langt som mulig i forhold til de ulike aktørene i markedet. Ulikt regelverk ved omsetning fra organisasjonene mv. og når disse benytter kommisjonærer, kan føre til en annen tilpasning enn den som ville funnet sted uten en slik ulikhet i regelverket. Etter departementets syn er dette uheldig.

Departementet foreslår på denne bakgrunn at unntakene i merverdiavgiftsloven § 5 første ledd nr. 1 bokstav d utvides til å gjelde også når organisasjonene mv. benytter kommisjonærer. Forslaget innebærer at kommisjonærers omsetning av prospektkort, brosjyrer, kalendere og andre gjenstander av ubetydelig verdi - forutsatt at dette skjer leilighetsvis og er ledd i oppdragsgiverens virksomhet - og varer til betydelig overpris, på vegne av organisasjonene mv., er utenfor merverdiavgiftsområdet.

Departementet viser til forslag om nytt tredje punktum i § 5 første ledd nr. 1 bokstav d i merverdiavgiftsloven. Det foreslås at endringen trer i kraft 1. januar 2003.

På usikkert grunnlag antas det at en endring som foreslått vil gi ubetydelige budsjettmessige konsekvenser.

10.2 Merverdiavgiftsplikt for NRKs allmennkringkastingsvirksomhet

I forbindelse med behandlingen av forslaget i Dokument nr. 8:34 (2001-2002) om å gi Norsk rikskringkasting (NRK) fritak for merverdiavgift (nullsats) vedtok Stortinget 9. april 2002 følgende anmodning, jf. Innst. S. nr. 116 (2001-2002):

«Stortinget ber Regjeringen senest i forslag til budsjett for 2003, innarbeide en ordning som vil fjerne prisbarrieren mellom egenproduksjon og eksternproduksjon, enten ved en refusjonsordning eller ved å innføre NRK i merverdiavgiftssystemet.»

Finansdepartementet legger til grunn at hovedformålet med Stortingets anmodningsvedtak er å fjerne den prisbarrieren som merverdiavgiften representerer for NRK ved valget mellom å utføre tjenester ved egne ansatte (egenproduksjon) eller å kjøpe tjenester fra andre (eksternproduksjon) hva gjelder selskapets allmennkringkastingsvirksomhet. I vedtaket har Stortinget skissert to alternative løsninger som kan fjerne prisbarrieren som følge av merverdiavgiften mellom egenproduksjon og eksternproduksjon. Løsningene er enten at det etableres en refusjonsordning utenfor merverdiavgiftssystemet, eller at NRKs allmennkringkastingsvirksomhet kommer innenfor merverdiavgiftsområdet.

Regjeringen foreslår at NRKs allmennkringkastingsvirksomhet tas inn i merverdiavgiftssystemet med full fradragsrett og en redusert merverdiavgiftssats på 12 prosent på kringkastingsavgiften. Forslaget innebærer økte merverdiavgiftsinntekter til staten som tilbakeføres til NRK som kompensasjon for omleggingen. Ordningen er provenynøytral for staten. Denne omleggingen kan i utgangspunktet gjennomføres slik at den økonomiske stillingen for både NRK, lisensbetalerne og staten er uendret. Regjeringen ser imidlertid behov for at NRKs økonomiske stilling styrkes og foreslår en reell økning i kringkastingsavgiften. Forslaget om økt kringkastingsavgift er nærmere omtalt i St.prp. nr. 1 (2002-2003) Kultur- og kirkedepartementet.

Regjeringens vurderinger av alternative løsninger og forslag er nærmere beskrevet i St.prp. nr. 1 (2002-2003) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

Forslaget om å ta NRKs allmennkringkastingsvirksomhet inn i merverdiavgiftssystemet nødvendiggjør opphevelse av merverdiavgiftsloven § 5 første ledd nr. 1 bokstav e. Denne bestemmelsen fastsetter unntak fra den generelle merverdiavgiftsplikten for kringkastingsselskap under utøvelse av allmennkringkasting som er finansiert av kringkastingsavgift som nevnt i kringkastingsloven § 6-4. Forslaget om redusert merverdiavgiftssats på 12 prosent nødvendiggjør endringer i Stortingets plenarvedtak om merverdiavgift. Dette forslaget er fremmet i St.prp. nr. 1 (2002-2003) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

Departementet viser til forslag om opphevelse av merverdiavgiftsloven § 5 første ledd nr. 1 bokstav e. Det foreslås at endringen trer i kraft 1. januar 2003.

10.3 Unntak for utleie av båtplasser

10.3.1 Innledning og bakgrunn for forslaget

Omsetning av rettigheter til fast eiendom er som hovedregel unntatt fra avgiftsplikt. Unntaket gjelder imidlertid ikke for utleie av blant annet båtplass til fartøy under 15 meter når utleien skjer som ledd i næring og de øvrige vilkårene i merverdiavgiftsloven er oppfylt, jf. merverdiavgiftsloven § 5a annet ledd nr. 2. Om bakgrunnen for dette vises det til forarbeidene til merverdiavgiftsreformen, se Ot.prp. nr. 2 (2000-2001) Om lov om endringer i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift (Merverdiavgiftsreformen 2001) og Innst. O. nr. 24 (2000-2001) Innstilling fra finanskomiteen om lov om merverdiavgift mv.

Som følge av forslag fra stortingsrepresentantene Kenneth Svendsen og Per Erik Monsen om å likestille privat utleie av båtplasser og båtforeninger når det gjelder merverdiavgiftsplikt, se Dokument nr. 8:87 (2001-2002) og Innst. S. nr. 145 (2001-2002) Innstilling fra finanskomiteen mv. vedtok Stortinget 6. mai 2002 følgende anmodning:

«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2003 komme med forslag om å frita utleie av båtplasser for merverdiavgift.»

10.3.2 Gjeldende rett

Det følger som nevnt av merverdiavgiftsloven § 5a annet ledd nr. 2 at utleie av båtplasser er avgiftspliktig. Avgiftsplikten gjelder ikke for utleie til skip og fartøyer som nevnt i lovens § 17 mot oppkreving av havneavgifter etter havne- og farvannsloven kapittel IV. Utleie av båtplasser er merverdiavgiftspliktig også i Sverige, Danmark og Finland.

Utleie av båtplasser til lystbåter og lignende skjer i stor utstrekning fra båtforeninger, men også fra private rettssubjekter - private marinaer - og kommuner - kommunale gjestehavner.

For at omsetning av varer og tjenester skal utløse plikt til å beregne merverdiavgift, må omsetningen som hovedregel skje som ledd i næringsvirksomhet, jf. merverdiavgiftsloven § 10 første ledd. Kravet til næringsvirksomhet er generelt og gjelder uavhengig av om omsetningen skjer fra private rettssubjekter, selskaper, veldedige institusjoner eller foreninger. Enkelte subjekter er imidlertid særskilt unntatt fra avgiftsplikt selv om omsetningen skjer i næring. Dette gjelder blant annet omsetning fra ideelle organisasjoner og foreninger når vederlag mottas i form av medlemskontingent, jf. merverdiavgiftsloven § 5 første ledd nr. 1 bokstav f.

Skattedirektoratet har i fellesskriv av 6. april 2001 til fylkesskattekontorene uttalt at en båtforening ikke kan anses som en ideell forening og derfor ikke er omfattet av unntaket i merverdiavgiftsloven § 5 første ledd nr. 1 bokstav f. Det er i samme fellesskriv lagt til grunn at en båtplassforening som baserer sin økonomi på medlemskontingent og medlemsdugnad, i utgangspunktet ikke vil bli ansett for å drive næring. Det vises også til Finansdepartementets høringsbrev av 29. mars 2001 til merverdiavgiftsreformen. Departementet har for øvrig med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 10 sjette ledd truffet vedtak om at en konkret båtforening ikke kunne anses som næringsdrivende. Vedtaket er gjengitt i Uttalelser om merverdiavgift nr. 4/1975 av 11. august 1975 pkt. 2.

Utleie av båtplasser fra private skjer normalt i næring. Slik virksomhet skal derfor være registrert i merverdiavgiftsmanntallet og det skal beregnes merverdiavgift av vederlag som oppkreves for utleien. Det samme vil gjelde for båtplassforeninger som driver virksomhet i næring, det vil si som i kun noen grad baserer sin økonomi på dugnadsinnsats fra medlemmene og henvender seg til en videre krets av deltakere.

10.3.3 Departementets vurdering og forslag

Under behandlingen av Innst. S. nr. 145 (2001-2002) ble det blant annet uttalt at privat utleie av båtplasser burde likestilles med utleie fra båtplassforeninger. Det følger av vedtaket at Stortinget ønsker en avgiftsmessig likebehandling mellom næringsmessig utleie av båtplasser og den utleie som skjer gjennom foreninger hvor driften er basert på dugnad og medlemskontingenter.

Departementet vil peke på at dagens bestemmelser ikke innebærer en avgiftsmessig forskjellsbehandling som er særskilt for dette området. Grensen mellom virksomhet i og utenfor næring må trekkes for alle omsetningsformer innenfor merverdiavgiftsområdet.

Finansdepartementet antar at formålet med stortingsvedtaket best kan oppnås ved å innføre et generelt unntak fra avgiftsplikt for utleie av båtplasser. Dette kan gjennomføres ved at merverdiavgiftsloven § 5a annet ledd nr. 2 oppheves. Utleie av båtplasser vil da omfattes av det generelle unntaket i merverdiavgiftsloven § 5a første ledd og vil gjelde uavhengig av hvem eller hvilke som driver utleievirksomheten.

Departementet legger til grunn at et generelt unntak fra avgiftsplikt for utleie av båtplasser i noe grad kan redusere avgrensningsproblemene innenfor denne type virksomhet. I forhold til merverdiavgiften behøver verken virksomhetene selv eller avgiftsmyndighetene å ta stilling til om virksomheten drives i næring eller ikke.

Departementet gjør imidlertid oppmerksom på at mange private marinaer fortsatt vil måtte være registrert for annen avgiftspliktig omsetning, blant annet oppbevaring av båter i vinterhalvåret, utsetting av båter, tauing til og fra slipp mv. som var avgiftspliktige tjenester også før merverdiavgiftsreformen. Ved en lovendring som foreslått vil registrerte marinaer igjen måtte forholde seg til de kompliserte fradragsbestemmelsene som gjelder for delt virksomhet. Dersom en båtplassforening har tilsvarende omsetningsformer, men baserer sin økonomi på medlemskontingent og medlemsdugnad, vil denne i utgangspunktet ikke bli ansett for å drive næring og det oppstår dermed ikke registrerings- og oppgaveplikt, jf. det som er uttalt foran.

Departementet foreslår å oppheve § 5a annet ledd nr. 2 i merverdiavgiftsloven slik at utleie av båtplass til fartøy under 15 meter ikke utløser merverdiavgiftsplikt. Forslaget innebærer ingen endringer i forhold til utleie til skip og fartøyer som nevnt i merverdiavgiftsloven § 17 mot oppkreving av havneavgifter etter havne- og farvannsloven kapittel IV som allerede i dag er utenfor avgiftsområdet. Slik utleie vil fortsatt være utenfor avgiftsområdet.

Forslaget ble 14. juni 2002 sendt på høring til berørte organisasjoner og institusjoner, med høringsfrist 15. august 2002. I høringsbrevet ble det i samsvar med ovennevnte redegjort for bakgrunnen for forslaget, gjeldende rett og forslagets innhold. Konkurransetilsynet viser blant annet til at næringsvirksomhet merverdiavgiftsmessig sett bør behandles likt og at det i utgangspunktet bør gis færrest mulig unntak. Tilsynet mener likevel at forslaget innebærer en fornuftig avveining mellom de hensyn som skal ivaretas. Kongelig Norsk Båtforbundmener forslaget er positivt. De øvrige høringsinstansene som har svart har ikke hatt merknader.

Samlet sett antas at en endring som foreslått vil gi ubetydelige administrative og budsjettmessige konsekvenser. På svært usikkert grunnlag kan det anslås at provenytapet for staten utgjør i størrelsesorden 1 mill. kroner årlig.

Departementet viser til forslag om opphevelse av § 5a annet ledd nr. 2 i merverdiavgiftsloven. Det foreslås at endringen trer i kraft 1. januar 2003.

10.4 Merverdiavgiftsunntak ved overdragelse av virksomhet

Etter merverdiavgiftsloven § 16 første ledd nr. 6 skal det ikke betales merverdiavgift ved omsetning av varebeholdning og driftsmidler som ledd i overdragelse av virksomheten eller del av denne til ny innehaver. Formålene med unntaket er blant annet å unngå avgiftsmessig likviditetsulempe og ny beregning av investeringsavgift for ny eier, samt uttaksberegning for tidligere eier ved et eventuelt generasjonsskifte. Etter innføringen av generell merverdiavgiftsplikt ved omsetning av tjenester i Norge (Merverdiavgiftsreformen 2001), er det reist spørsmål om unntaket i § 16 første ledd nr. 6 også omfatter overdragelse av immaterielle verdier som for eksempel forretningsverdi.

Skattedirektoratet har i fellesskriv av 9. august 2001 til fylkesskattekontorene lagt til grunn at begrepet «driftsmidler» i merverdiavgiftsloven § 16 første ledd nr. 6 ikke er begrenset til forståelsen av begrepet i investeringsavgiftsloven, men at bestemmelsen også omfatter ikke-fysiske driftsmidler som eksempelvis forretningsverdi, teknisk og forretningsmessig «know how», opphavsrettigheter, leiekontrakter mv. Denne forståelsen er også lagt til grunn i tidligere uttalelser fra direktoratet. Det vises til brev av 16. februar 1972 til en næringsdrivende der direktoratet ga uttrykk for at et systemforslag som ble omsatt som ledd i overdragelse av en virksomhet, var omfattet av unntaket i merverdiavgiftsloven § 16 første ledd nr. 5 (nå nr. 6). Systemforslaget ble ansett å være en immateriell rettighet som var omfattet av den tidligere bestemmelsen i merverdiavgiftsloven § 13 annet ledd nr. 5.

Investeringsavgiften er opphevet med virkning fra 1. oktober i år. Formålet om å unngå investeringsavgiftsbelastning for ny eier er dermed ikke lenger relevant. På bakgrunn av de øvrige formålene med unntaket, praksis knyttet til bestemmelsen og som ledd i oppfølgingen av merverdiavgiftsreformen, foreslår departementet at ordlyden i bestemmelsen endres. Det bør etter departementets syn fremgå av ordlyden at varer og tjenester som varelager, driftsmidler, immaterielle verdier samt andre aktiva mv. som omsettes som ledd i overdragelse av virksomheten eller del av denne til ny innehaver er unntatt avgiftsplikt. Når det gjelder vare- og tjenestebegrepene vises det til definisjonene av disse i merverdiavgiftsloven § 2. Forslaget innebærer således en klargjøring av rettstilstanden. Etter forslaget vil det av ordlyden fremgå at det som etter merverdiavgiftsloven omfattes av varebegrepet og tjenestebegrepet kan omsettes uten at det utløser avgiftsplikt dersom omsetningen skjer som ledd i overdragelse av virksomhet eller del av denne til ny innehaver. Etter det departementet kjenner til leder tilsvarende unntak i Sverige og Danmark til samme resultat.

Departementet viser til forslag om endring i merverdiavgiftsloven § 16 første ledd nr. 6. Det foreslås at endringen trer i kraft 1. januar 2003. Forslaget er antatt å ikke medføre endringer i anslaget for merverdiavgiftsinntektene.

10.5 Fritak for merverdiavgift for alternative energikilder

10.5.1 Innledning

I Dokument nr. 8:100 (2001-2002) fremmer stortingsrepresentantene Morten Lund, Odd Roger Enoksen, Synnøve Konglevoll, Torny Pedersen, Hallgeir H. Langeland, Olav Gunnar Ballo, Per Erik Monsen og Kenneth Svendsens forslag om at energi levert fra alternative energikilder som fjernvarme, biobrensel og varmepumper i merverdiavgiftsloven likebehandles med elektrisk kraft for å unngå konkurransevridning i Finnmark, Troms og Nordland.

Forslaget ble behandlet av Stortinget 4. juni 2002, jf. Innst. S. nr. 176 (2001-2002). Det ble fattet følgende vedtak:

«Stortinget ber Regjeringen snarest legge fram for Stortinget de nødvendige lovendringsforslag for å sikre at energi levert fra alternative energikilder som fjernvarme, biobrensel og varmepumper i merverdiavgiftsloven blir likebehandlet med elektrisk kraft i Finnmark, Troms og Nordland.»

Finansdepartementet legger med dette fram forslag om at gjeldende fritak for elektrisk kraft til husholdningsbruk i fylkene Finnmark, Troms og Nordland utvides til å omfatte energi levert fra alternative energikilder. Forslaget krever endring av lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift § 16 første ledd nr. 9.

10.5.2 Departementets vurderinger og forslag

Etter Stortingets årlige vedtak om forbruksavgift på elektrisk kraft skal det betales avgift til statskassen på elektrisk kraft som leveres eller innføres til bruk her i landet. Det oppkreves ikke avgift på elektrisk kraft som leveres til Finnmark og følgende kommuner i Nord-Troms: Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord, jf. avgiftsvedtaket § 1 fjerde ledd.

Etter merverdiavgiftsloven § 16 første ledd nr. 9 er omsetning av elektrisk kraft til husholdningsbruk i fylkene Finnmark, Troms og Nordland fritatt for avgift. Fritaket ble vedtatt samtidig med innføringen av merverdiavgiften i 1970 og er først og fremst begrunnet med de klimatiske forholdene i Nord-Norge.

Fritaket gjelder omsetning av elektrisk kraft. Anskaffelser av varer eller tjenester til bruk i forbindelse med produksjon av elektrisk kraft er ikke omfattet av fritaket.

Merverdiavgiftsfritaket omfatter kun leveranser til husholdningsbruk. Næringsdrivende som anskaffer slik energi til bruk i sin avgiftspliktige virksomhet vil imidlertid kunne fradragsføre merverdiavgiften i sitt avgiftsoppgjør med staten. På denne måten vil merverdiavgiften ikke bli en kostnad for disse.

Elektrisk kraft levert fra alternative energikilder som vindkraftanlegg og tidevannsanlegg, er omfattet av gjeldende fritak.

Fritak for merverdiavgift innbærer en ordning med nullsats. Dette betyr at virksomheten får fradrag for inngående merverdiavgift på sine anskaffelser, men at det ikke skal beregnes utgående merverdiavgift på virksomhetens omsetning.

Prinsipielle argumenter kan tale mot å innføre nullsats på energi fra alternative energikilder. Nullsats innebærer en indirekte offentlig subsidiering av enkelte virksomheter gjennom merverdiavgiftssystemet. På den annen side innebærer dagens fritak for omsetning av elektrisk kraft at denne energien gis en konkurransefordel i forhold til annen energi levert fra alternative energikilder.

På denne bakgrunn foreslår departementet at dagens fritak for elektrisk kraft til husholdningsbruk i fylkene Finnmark, Troms og Nordland utvides til å omfatte energi levert fra alternative energikilder. Forslaget foreslås gjennomført ved endring av merverdiavgiftsloven § 16 første ledd nr. 9. De nærmere regler om fritaket vil bli fastsatt i forskrift.

Det er i dag svært lite avgiftspliktig produksjon av fornybar energi i Finnmark, Troms og Nordland. På kort sikt vil derfor forslaget ha ubetydelige konsekvenser for statens inntekter. På lengre sikt kan imidlertid fritaket få provenymessige konsekvenser.

Forslaget antas å ha minimale administrative konsekvenser.

Departementet viser til forslag til endring av merverdiavgiftsloven § 16 første ledd nr. 9. Det foreslås at lovendringen trer i kraft 1. januar 2003.

10.6 Alternativ medisin

10.6.1 Gjeldende rett

Helsetjenester er unntatt fra den generelle merverdiavgiftsplikten på omsetning av tjenester, jf. merverdiavgiftsloven § 5b første ledd nr. 1. Unntaket er nærmere avgrenset i forskrift 15. juni 2001 nr. 682 om avgrensing av merverdiavgiftsunntaket for helsetjenester (forskrift nr. 119).

Det er ikke gitt noen uttømmende definisjon av begrepet helsetjenester i loven. I lovforarbeidene er det imidlertid gitt en nærmere beskrivelse av rekkevidden av unntaket. Spørsmålet om tjenesten utføres av autorisert personell og om tilbudet også gis av det offentlige helsevesen, er fremhevet som viktige momenter. Det er forutsatt en relativ streng praktisering av denne unntaksbestemmelsen.

I forskriften er foruten tjenester som er nærmere definert i helselovgivningen, også akupunktur og homøopati unntatt fra merverdiavgiftsplikten. Andre tjenester benevnt som alternativ medisin er avgiftspliktige. Dette gjelder imidlertid ikke når de utøves av helsepersonell med autorisasjon eller lisens etter helsepersonelloven. For tjenesteområder innenfor alternativ medisin mener Regjeringen det er behov for en nærmere vurdering av ytterligere unntak fra den generelle merverdiavgiftsplikten. Dette er en oppfølging av Sem-erklæringen.

10.6.2 Departementets vurderinger og forslag

Med alternativ medisin menes terapi- og behandlingsformer som vanligvis ikke ytes innenfor den etablerte helsetjenesten. Nøyaktig hvilke typer tjenester som kommer inn under begrepet alternativ medisin er ikke fastlagt. I NOU 1998: 21 Alternativ medisin (Aarbakke-utvalget) er det imidlertid gitt en beskrivelse av de viktigste alternative behandlingsformer som finnes i Norge. Et likhetstrekk mellom disse tjenestene er at de ikke er lovregulert. Innenfor skolemedisinen stilles det krav både til utdannelse og utførelsen av tjenestene. I dag stilles det ikke tilsvarende krav når det gjelder tjenester innenfor alternativ medisin.

Ingen av de alternative behandlerne har rett til autorisasjon etter helsepersonelloven. Det finnes heller ikke annen form for godkjennelsesordning for disse gruppene i Norge. Det har gjort det vanskelig å finne et egnet grunnlag for vurderingen av hva som naturlig er å anse som tjenester som bør være unntatt på lik linje med tradisjonell skolemedisin.

Etter samarbeid med Helsedepartementet er Finansdepartementet kommet til at det er lite heldig å utvide tolkingen av begrepet helsetjenester i merverdiavgiftsloven. Departementet foreslår derfor at merverdiavgiftsloven § 5b første ledd nr. 1 endres til også å omfatte helserelaterte tjenester. En slik utvidelse av bestemmelsen vil gi et bedre grunnlag for ytterligere unntak for tjenester som ikke er helsetjenester i tradisjonell forstand. Hvilke konkrete tjenester som omfattes av begrepet helserelaterte tjenester må vurderes nærmere med utgangspunkt i visse kriterier. Slike kriterier kan være utdanningens innhold og omfang. Tjenestenes naturlige relasjon til helse vil også være et vurderingstema i denne sammenhengen. Da det er helsemyndighetene som har den nødvendige fagkunnskap på området, vil utarbeidelsen av de kriterier som skal legges til grunn skje i samarbeid med Helsedepartementet. Den nærmere fastsettelse vil bli gjort i forskriften til bestemmelsen.

Den pågående oppfølgingen av Aarbakke-utvalgets innstilling (NOU 1998: 21 Alternativ medisin) vil kunne danne grunnlag for å utarbeide egnede kriterier. Utredningen tar for seg ulike sider ved alternativ medisin, og det er derfor hensiktsmessig å ta utgangspunkt i denne når slike kriterier skal fastsettes. Regjeringen vil legge fram en odelstingsproposisjon om alternativ medisin på bakgrunn av denne innstillingen innen utgangen av 2002. Departementet vil nå likevel angi visse rammer for lovforslaget. Tjenester som også var avgiftspliktige før merverdiavgiftsreformen, eksempelvis skjønnhetspleietjenester, vil ikke bli omfattet av det foreslåtte unntaket for helserelaterte tjenester. Lovforslaget tar sikte på terapi- og behandlingsformer som kan sies å ha sammenheng med helse. Som eksempel på slike tjenester som det kan bli aktuelt å unnta, kan osteopati og naprapati nevnes.

Som for helsetjenester, vil varer og tjenester som leveres som et naturlig ledd i en helserelatert tjeneste, og hvor leveringen skjer fra den som yter den helserelaterte tjenesten, også være unntatt fra avgiftsplikt, jf. merverdiavgiftsloven § 5b annet ledd første punktum. Dette kan eksempelvis være omsetning av materiell som benyttes under en konsultasjon av behandlende utøver. Anvendes det i samme konsultasjon flere alternative behandlingsformer, vil de ulike behandlingene i utgangspunktet måtte anses som selvstendige ytelser. Det vil kunne innebære at det i samme konsultasjon både ytes tjenester som er unntatt avgiftsplikt og tjenester som er avgiftspliktige. Dersom det ytes en helserelatert tjeneste som er unntatt avgiftsplikt, vil imidlertid en i utgangspunktet avgiftspliktig tjeneste kunne benyttes til for eksempel diagnostisering, uten at det utløser en plikt til å beregne merverdiavgift. Ordinær vareomsetning ellers fra en utøver av helserelaterte tjenester, vil ikke være omfattet av avgiftsunntaket.

Det er omsetningen fraden som yter den helserelaterte tjenesten unntaket gjelder for. Omsetning av varer og tjenester til den som yter (organiserer) en helserelatert tjeneste omfattes ikke av unntaket.

Forslaget anslås å innebære et provenytap på om lag 10 mill. kroner på årsbasis og om lag 8 mill. kroner på 2003-budsjettet.

Departementet viser til forslag til endring i merverdiavgiftsloven § 5b første ledd nr. 1 første og tredje punktum, samt forslag til endring i merverdiavgiftsloven § 5b annet ledd første punktum. Det foreslås at endringene trer i kraft fra det tidspunktet departementet bestemmer. Det avgjørende i denne sammenheng vil være når en forskrift om nærmere avgrensing kan fastsettes. Denne forskriften vil på vanlig måte bli sendt på høring.