5 Endringer i skogavgiftsordningen

5.1 Innledning og sammendrag

Finansdepartementet foreslår visse endringer av skattereglene for skogavgift slik at dagens system der det anvendte skogavgiftsbeløp inntektsføres etter et trappesystem, erstattes med en flat sats for inntektsføring på 40 prosent. Dette innebærer et fast skattefritak på 60 prosent for investeringer i skogbrukstiltak som nevnt under skatteloven § 8-2, annet ledd bokstav a. Skattefordelen under skogavgiftsordningen ved anvendelse av skogavgift til investering i nye skogsveier foreslås fjernet.

5.2 Gjeldende rett

Etter skogbruksloven av 21. mai 1965 plikter skogeieren å svare skogavgift av brutto avvirkningsverdi det enkelte år. Avgiften fastsettes av Landbruksdepartementet for hvert driftsår, og skal etter loven ikke settes lavere enn 2 prosent. Etter gjeldende bestemmelser kan skogeieren velge avgiftssats i intervallet 5 til 25 prosent. For å kunne benytte lavere sats enn 8 prosent kreves det imidlertid dokumentasjon fra skogeieren som bekrefter at skogen er i en slik tilstand at en lav avgiftssats vil gi en tilstrekkelig avsetning til skogkultur. Gjennomsnittlig avsetningsbeløp ligger på mellom 9 og 10 prosent. Avgiftsbeløpet trekkes i tømmeroppgjøret og innsettes på en individuell skogkonto. Det er ingen øvre grense for innestående totalbeløp og heller ingen frist for anvendelse. Skogeieren får ikke renter på innestående beløp. Skogavgiften skal brukes til å fremme skogkultur, skogproduksjon og skogdrift til fordel for den skogen virket er levert fra.

Innsatt skogavgift kommer til fradrag ved beregning av årets overskudd, og skal som hovedregel komme til inntekt det året den utbetales. Når skogavgiften nyttes til skogkultur og skogsveier eller til alternative avvirkningsfremmende tiltak i vernede områder skal bare en del av det utbetalte beløp tas til inntekt. Avhengig av beløpsstørrelsen utgjør den skattepliktige andelen fra 65 til 95 prosent av det utbetalte beløp det enkelte år, jf skatteloven § 8-2 annet ledd bokstav a, slik:

65 prosent av de første 50 000 kroner

75 prosent av de neste 50 000 kroner

90 prosent av de neste 400 000 kroner

95 prosent av det overskytende beløpet

Systemet med skogavgift fungerer således som en avsetningsordning med delvis skattefritak for visse anvendelser av avsatt beløp.

5.3 Departementets vurderinger og forslag

Finansdepartementet er av den oppfatning at gjeldende ordning med inntektsføring etter et trappesystem er lite hensiktsmessig, og foreslår at dette erstattes av en flat skattefordelssats. Dette vil innebære en forenkling av dagens regelverk samtidig som en slik omlegging vil sikre likebehandling av alle skogeiere uavhengig av investeringsnivået. Satsen for inntektsføring foreslås satt til 40 prosent. Det vil si et fast skattefritak på 60 prosent av de frigitte skogavgiftsmidlene. Det vises herunder blant annet til Stortingets anmodningsvedtak nr. 191 (2001-2002) av 6. desember 2001 der Stortinget ber Regjeringen legge frem et forslag om endring av skogavgiftsordningen hvor beløpsgrensen oppheves og skattefordelen utvides.

Departementet foreslår også at skattefordelen ved investeringer i nye skogsveier fjernes. Forslaget har dels en miljøbegrunnelse, dels vil det sikre at en større del av skattelempningen for gjeldende skogavgiftsordning tilfaller investeringer til oppbygging av ny skog. Samtidig vil bibehold av adgangen til direkte utgiftsføring av skogsveier, jf skatteloven § 8-2 fjerde ledd, sikre en fortsatt lempelig beskatning av slike investeringer.

Dagens ordning med bruk av skogavgift med skattefordel også til opprusting av eksisterende skogsveier berøres ikke av forslaget. Slik opprusting innebærer ikke vesentlige nye miljøinngrep. Det nye skattefritaket på 60 prosent vil her gjelde fra 2003. Dette omfatter også senere opprusting av veier som er bygget etter overgangen til de nye skattereglene, slik at selve nyanlegget ikke medførte noen skattefordel.

Nærmere avgrensning av hva opprusting skal omfatte, vil bli utformet i Finansdepartementets forskrift til skatteloven.

5.4 Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser

Departementet foreslår at disse endringene trer i kraft fra og med 2003.

Systemet for utbetaling over skogavgiftskonto er slik at kostnadene må pådras før det kan sendes søknad om godkjenning og dekning. For veianlegg må det før anleggsstart foreligge byggeløyve fra kommunen. Som følge av at skogavgiften kan utbetales samme år som kostnadene pådras eller året etter, oppstår det visse overgangsspørsmål.

Det ene spørsmålet er om skogkultur og opprusting av gammel vei utført i 2002, men med skogavgiftsutbetaling først i 2003, skal ha den nye skattefritakssatsen på 60 prosent, eller om de graderte satsene som gjelder for 2002 skal forlenges. Departementet mener det må være et viktig hensyn så langt som mulig å unngå to sett med fritakssatser for 2003 for samme type investeringer, nemlig ett for avgiftsdekning av kostnader pådratt i 2003 og ett for kostnader pådratt i 2002. Den nye skattefritakssatsen på 60 prosent bør derfor gjelde generelt for skogavgift utbetalt i 2003 til de nevnte formål. Ved dette slipper en å måtte vurdere om kostnadene er pådratt i 2002 eller 2003. Denne løsningen innebærer for øvrig at det ikke er behov for noen spesiell overgangsregel, idet alle avgiftsutbetalinger til skogkulturformål og til veiopprusting over skogavgiftskonto i 2003 vil gå inn under den nye satsen.

Det andre overgangsspørsmålet knytter seg til avviklingen fra 2003 av adgangen til å nytte skogavgift med skattefordel til anlegg av ny vei. Det oppstår her spørsmål både om skjæringstidspunktet for bortfallet og om hvilken sats som skal benyttes.

Departementet finner det hensiktsmessig og mest i samsvar med praksis når det gjelder bortfall av skattefordeler, at en legger til grunn fremleggelsesdatoen for lovforslaget. Dette innebærer at veiprosjekter som har fått byggeløyve før 3. oktober 2002 skal omfattes av den gamle ordningen med skattefordel for skogavgiftsmidler også til bygging av ny vei. Når det gjelder hvilken sats som skal benyttes for nye veianlegg som omfattes av denne overgangsordningen, finner departementet at de graderte satsene for 2002 bør anvendes selv om utbetalingen fra skogavgiftskonto skjer i 2003. Kontrollbehovet antas ikke å gi vesentlig merarbeid ved at gamle satser anvendes for nye veier dette året. Overgangsreglene vil også gjelde for pådratte veikostnader i 2003, når de øvrige vilkårene er til stede. Overgangsreglene gjelder imidlertid bare ut 2003. Frigivelse av skogavgiftsmidler i 2004 eller senere til ny vei vil derfor ikke ha noe skattefritak, selv om byggeløyve er gitt før 3. oktober 2002.

Ved anvendelse av overgangsreglene for nye veier må det tas hensyn til at skogbrukeren i 2003 også kan få frigitt andre skogavgiftsmidler som følger de nye skattereglene om 40 prosent inntektsføring. Slike frigitte midler med 60 prosent skattefritak må anses å ligge i bunnen ved anvendelse av de graderte satsene for inntektsføring etter overgangsreglene for nye veier i 2003.

Det vises til forslag til overgangsregel.

5.5 Økonomiske og administrative konsekvenser

Provenytapet av dagens skogavgiftsordning utgjør samlet sett om lag 23 millioner kroner.

Forslaget om å erstatte dagens trappesatser for inntektsføringen med en flat skattefordelssats, slik at 40 prosent av anvendt skogavgift inntektsføres, og samtidig fjerne skattefordelen ved investeringer i nye skogbilveier, vil gi et ytterligere inntektstap på budsjettet for 2003 på 9 mill. kroner.

Forslaget innebærer en klar forenkling, og forventes derfor å gi administrative forbedringer både for offentlige myndigheter og for skogeieren.