14 Beskatning av kraftforetak
14.1 Endring og forestående revurdering av reglene om kommunefordeling av grunnlaget for eiendomsskatt for kraftanlegg
14.1.1 Forestående revurdering av kommunefordelingsreglene for eiendomsskattegrunnlaget
Gjeldende kommunefordelingsregler for eiendomsskattegrunnlaget for kraftanlegg er inntatt i eigedomsskattelova § 8 A ved lov 20. desember 2000 nr. 89. I forbindelse med at disse kommunefordelingsreglene ble vedtatt, ble det varslet at reglene ville bli tatt opp til ny vurdering, jf. Ot.prp. nr. 1 (2000-2001) punkt 16.1.1. Den vedtatte hovedregel for kraftanlegg satt i drift per 1. januar 2000, er at kommunefordelingen skal bygge på plasseringen av særskilte driftsmidler i kraftanlegget og driftsmidlenes gjenanskaffelsesverdi (GAV) fastsatt av NVE etter forskrift 20. januar 1997 nr. 79 om fastsettelse av skattemessige inngangsverdier per 1. januar 1997. En del regulerings- og vannfallskommuner har fra før iverksettelsen av eigedomsskattelova § 8 for kraftanlegg inngått avtaler med kraftverkskommuner om fordeling av eiendomsskattegrunnlaget for enkelte kraftanlegg, selv om disse innsatsfaktorene ikke anses som eiendomsskatteobjekt etter eigedomsskattelova § 3, jf. § 4 annet ledd annet punktum. Departementet har antatt at kommunene har adgang til å videreføre intensjonene i disse avtalene i forhold til skatteinntektene, jf. Ot.prp. nr. 1 (2000-2001) punkt 16.7.2. I Ot.prp. nr. 1 (2000-2001) kapittel 16 ble flere modeller for kommunefordeling av eiendomsskattegrunnlaget for kraftanlegg vurdert, herunder bruk av fordelingsreglene i skatteloven § 18-7. Reglene i skatteloven § 18-7 benyttes ved fordeling av formues-, inntekts- og naturressursskatten. Se også departementets vurderinger i Ot.prp. nr. 1 (2001-2002) punkt 11.1.
Vurderingen av kommunefordelingsreglene er ikke ferdigstilt. Departementets generelle inntrykk er at de gjeldende kommunefordelingsreglene i de fleste tilfeller nå synes å fungere. Dette inntrykket bygger blant annet på at antall klager over disse reglene har vært langt færre ved utskriving av eiendomsskatten for eiendomsskatteåret 2002 enn for eiendomsskatteåret 2001. Dette kan nok også ha en viss sammenheng med at det verserer tvister for domstolene om gyldigheten av ovennevnte kommunale avtaler om fordeling av eiendomsskattegrunnlaget. Departementet vil ved ekstern bistand få nærmere utredet enkelte sider ved kommunefordelingsreglene, blant annet omfordelingsvirkninger ved å inkludere innsatsfaktorer som i dag ikke er eiendomsskatteobjekt etter eigedomsskattelova § 3, jf. § 4 annet ledd. Departementet tar sikte på å ferdigstille arbeidet med vurderingen i løpet av 2003, slik at det foreligger permanente kommunefordelingsregler til bruk for skatteåret 2004.
14.1.2 Fastsettelsesmyndighet for kommunefordelingen for eiendomsskattegrunnlaget for skatteåret 2003
I påvente av at arbeidet med vurderingen av kommunefordelingsreglene ferdigstilles, som nevnt i punkt 14.1.1, er det på det rene at kommunefordelingsreglene i eigedomsskattelova § 8 A vil bli å legge til grunn også for eiendomsskatteåret 2003.
Departementet foreslår derfor at Skattedirektoratet blir fastsettelsesmyndighet for kommunefordelingen for eiendomsskattegrunnlaget også for skatteåret 2003. Dette vil bli fastsatt i den særlige bestemmelsen i § 5 nr. 1 i forskrift 20. desember 2000 nr. 1393 om kommunefordeling av grunnlaget for eiendomsskatt på kraftanlegg.
14.1.3 Departementets vurderinger og forslag om utsatt gjennomføring av korrigering av kommunefordeling for kraftanlegg som var satt i drift per 1. januar 2000 etter eigedomsskattelova § 8 A-1 annet ledd
I eigedomsskattelova § 8 A-1 annet ledd er det forutsatt at kommunefordelingen av eiendomsskattegrunnlaget for kraftanlegg som var satt i drift per 1. januar 2000 og som er basert på GAV, skal korrigeres for kostpris på investeringer i særskilte driftsmidler i kraftanlegget som er ført i skatteregnskapet første gang for inntektsåret 1997. Slik korrigering skal gjøres for at fordelingen av eiendomsskattegrunnlaget skal svare til verdien av de særskilte driftsmidler i kraftanlegget som ligger i den enkelte kommune. Slik korrigering skal første gang skje for eiendomsskatteåret 2003, jf. eigedomsskattelova § 8 A-1 annet ledd. Departementet viser til de vurderinger som ble gjort i Ot.prp. nr. 1 (2001-2002) punkt 11.1.3.3 i forbindelse med at gjennomføringen av korrigering av kommunefordelingen for anlegg som ble satt i drift per 1. januar 2002 ble utsatt fra skatteåret 2002 til 2003.
Departementet har ikke ferdigstilt dette arbeidet, som er sett i sammenheng med den generelle vurderingen av kommunefordelingsreglene som nevnt i punkt 14.1.1. Sluttføring vil skje i løpet av 2003. Det foreslås derfor at første gangs korrigering av kommunefordelingen basert på GAV etter de gjeldende regler, utsettes til skatteåret 2004.
Det vises til forslag om endring av eigedomsskattelova § 8 A-1 annet ledd siste punktum.
14.2 Omtale av eiendomsskatt på anlegg for overføring og distribusjon av elektrisk kraft
Departementet viser til omtale av eiendomsskatt på anlegg for overføring og distribusjon av elektrisk kraft i Ot.prp. nr. 1 (2001-2002) punkt 11.3. Etter gjeldende regler fastsettes eiendomsskattegrunnlaget for anlegg for overføring og distribusjon etter takseringsreglene i den tidligere byskatteloven av 18. august 1911 nr. 9 §§ 4 og 5 som gjelder ved fastsettelse av eiendomsskattegrunnlaget. For overføringsanlegg har det vært praksis å taksere til substansverdi (teknisk verdi), nærmere bestemt kostnadene til gjenanskaffelse av anlegget korrigert for verdiforringelse på grunn av slit, elde og utidsmessighet.
Ved kraftskattereformen 1997 ble det fastsatt at formue i anlegg for overføring og distribusjon av elektrisk kraft skal settes til skattemessig bokført verdi per 1. januar i ligningsåret, jf. skatteloven § 18-5 åttende ledd. Tilsvarende ble det allerede ved kraftskattereformen forutsatt at ved ikrafttredelse av eigedomsskattelova § 8 for overføringsanlegg, ville grunnlaget for eiendomsskatten tilsvare de skattemessige verdier eller den skattemessige balansen som var satt opp for overskuddskatten av nettforetakene, jf. Innst. O. nr. 62. (1995-96) punkt 9.
Ikrafttredelsen av eigedomsskattelova § 8 for overføringsanleggene er blitt utsatt flere ganger siden kraftskattereformen. Bakgrunnen for dette var at en ikke lenger fant det like klart at de skattemessige verdier ville være egnet som verdsettelsesgrunnlag for eiendomsskatt for overføringsanleggene, jf. Ot.prp. nr. 78 (1999-2000) kapittel 8. I Ot.prp. nr. 1 (2001-2002) ble det fremmet forslag om å utsette ikrafttredelsen av eigedomsskattelova § 8 for verdsettelse av anlegg for overføring og distribusjon av elektrisk kraft til 1. januar 2004. Departementet har arbeidet videre med spørsmålet om verdsettelse av overføringsanlegg og vil sende ut et høringsnotat i løpet av høsten. I høringsnotatet vil det blant annet bli vurdert om Stortingets forutsetninger for å vedta skattemessige verdier som grunnlag også for verdsettelsen av overføringsanlegg fortsatt er tilstede.
Det forutsettes at dersom en etter høringsrunden kommer til at det fremdeles er grunnlag for verdsettelse etter skatteloven § 18-5 åttende ledd, kan ikrafttredelse av eigedomsskattelova § 8 skje som forutsatt 1. januar 2004. Det vil si at eiendomsskattegrunnlagene kan fastsettes i forbindelse med ligningen i 2003 for bruk første gang skatteåret 2004.
14.3 Forestående vurdering av kraftnæringen i samarbeid med Olje- og energidepartementet
Olje- og energidepartementet arbeider for tiden med en rekke saker vedrørende reguleringen av kraftsektoren. Blant annet er det nedsatt et utvalg med medlemmer fra Energibedriftenes landsforening (EBL), Landssamanslutninga for vassdragskommunar (LVK) og Samarbeidande kraftfylke som vurderer mulige forenklinger i fastsettelsen av grunnlaget for konsesjonsavgift og konsesjonskraft. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er sekretariat. Videre har Olje- og energidepartementet signalisert at det vurderes forenklinger i reglene for fastsettelse av konsesjonskraftprisen, jf. brev fra Olje- og energidepartementet til Stortingets energi- og miljøkomite av 11. februar 2002. I tillegg vil Olje- og energidepartementet fremlegge forslag til endringer i hjemfallsreglene.
Også i forbindelse med kraftverksbeskatningen er det en rekke saker som er under vurdering, bl.a. om eiendomsskatt på kraftverk, sentral ligning og gjeldsrentebegrensningsregelen for offentlig eide kraftforetak, jf. skatteloven § 18-4.
Finansdepartementet har også tidligere signalisert at det skal gjennomføres en evaluering av verdsettelsesreglene for fastsettelse av eiendomsskattegrunnlaget på kraftproduksjonsanlegg i løpet av 2002, jf. Ot.prp. nr. 24 (2000-2001) og Innst.O. nr. 40 (2000-2001). Vurderingen av dette spørsmålet berører imidlertid i praksis også enkelte andre sider ved kraftverksbeskatningen, særlig innenfor grunnrenteskatten. I tillegg er deler av kraftskattesystemet relativt komplisert, og det kan derfor være grunn til å vurdere om det er mulig å forenkle reglene på enkelte områder.
De konsesjonsbaserte ordningene og skattereglene for kraftnæringen skal ivareta en rekke ulike hensyn, både i forhold til kommunenes inntekter og de samlede rammebetingelsene for kraftnæringen. Blant annet skal reglene sikre at en stor del av grunnrenten i vannkraftproduksjon skal tilfalle det offentlige, herunder kraftkommunene, samt sikre effektiv ressursutnyttelse i vannkraftsektoren. Justeringer i enkeltelementer i de konsesjonsbaserte ordningene og skattesystemet vil hver for seg følgelig kunne ha konsekvenser for både kommunene, staten og selskapene. På denne bakgrunn er det en klar fordel om de ulike sakene ses i sammenheng med hverandre.
Finansdepartementet vil derfor, i samarbeid med Olje- og energidepartementet, foreta en samlet vurdering av enkelte sider ved både de konsesjonsbaserte ordningene og skattereglene for kraftnæringen. Ettersom eiendomsskatten er en integrert del av skattesystemet for kraftselskaper, anser departementet det som naturlig å utsette den signaliserte evalueringen av verdsettelsesreglene for fastsettelse av eiendomsskattegrunnlaget på kraftproduksjonsanlegg, og inkludere den i den samlede gjennomgangen. Det tas sikte på å komme tilbake til Stortinget med en slik redegjørelse i løpet av 2003. Det legges til grunn at eventuelle justeringer i regelverket skal skje innenfor en om lag provenynøytral ramme for kraftnæringen, kraftkommunene og staten.