6 Jordbruksfradraget

6.1 Sammendrag

Finansdepartementet legger med dette fram forslag om at jordbruksfradraget skal økes med et inntektsavhengig tillegg. Dessuten foreslås at det kommer klart til uttrykk i loven at ingen har krav på mer enn ett fradrag, og at ektefeller i samme husholdning som driver hver sin driftsenhet, bare skal kunne gjøre krav på fradrag for den driftsenheten de bor på.

6.2 Bakgrunnen for forslaget

Stortinget har i forbindelse med behandlingen av årets jordbruksavtale sluttet seg til at det skal gis 100 millioner kroner i påløpt skattelette til landbruket for 2002 og ytterligere 100 millioner kroner fra 2003, gjennom en økning av jordbruksfradraget. Utvidelsen skal skje ved at det gjeldende fradraget på 36 000 kroner beholdes som et bunnfradrag og i tillegg gis det et prosentfradrag av overskytende inntekt opp til en øvre fradragsgrense. Regjeringen skulle komme tilbake med forslag til utforming av fradraget i budsjettet for 2003.

På denne bakgrunn foreslår departementet at økningen i inntektsfradraget for 2002 settes til 9 prosent av næringsinntekten fra jord- og hagebruk ut over 36 000 kroner opp til et samlet fradrag på 47 500 kroner. For 2003 foreslås det at fradraget fastsettes til 19 prosent av næringsinntekten ut over 36 000 kroner opp til et samlet fradrag på 61 500 kroner.

Regjeringen har lagt til grunn at endringen i jordbruksfradraget er et ledd i en prosess med sikte på omstilling og effektivisering av landbruket. Departementet har i tillegg vurdert om det også kan være grunn til å foreta visse justeringer av andre skatteordninger for landbruket blant annet med tanke på forenklinger av skattesystemet og økt skattemessig likebehandling i forhold til øvrige næringer. I et brev av 18. juli 2002 til Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norges Bondelag og Skattedirektoratet ble det anmodet om organisasjonenes og direktoratets vurderinger med hensyn til endringer av tre spesielle skatteordninger for landbruket. Dette gjelder reglene for inntektsbeskatning av våningshus på gårdsbruk, fradrag for føderåd og realisasjon av landbrukseiendom. Departementet vil på et senere tidspunkt komme tilbake med en nærmere vurdering av enkelte særregler for landbruket.

I brevet ble organisasjonene og direktoratet også anmodet om synspunkter på en presisering av bestemmelsen i skatteloven vedrørende jordbruksfradraget, som blant annet ville klargjøre at ingen skal kunne gjøre krav på mer enn ett fradrag. Departementet redegjorde herunder som følger:

«På bakgrunn av at det har vært noe usikkerhet knyttet til rekkevidden av jordbruksfradraget vurderer departementet å foreslå en endring av bestemmelsen i skatteloven § 8-1 sjette ledd i Ot.prp.nr 1.

Dette gjelder klargjøring av at en og samme skattyter ikke skal kunne gjøre krav på mer enn ett fradrag. Finansdepartementet legger til grunn at ikke under noen omstendighet, og spesielt ikke etter at ordningen nå utvides, skal noen få mer enn ett jordbruksfradrag selv om vedkommende deltar i flere driftsenheter. Dette må også gjelde under ett for ektefeller i samme husholdning. I de fleste tilfeller vil dette følge av bokravet i § 8-1 sjette ledd annet punktum, men det har vist seg at en klargjøring i loven er nødvendig blant annet som følge av at det i forarbeidene er gitt uttrykk for at bokravet i noen tilfeller kan praktiseres lempelig. For øvrig vil departementet vurdere behovet for en nærmere omtale av bokravet i proposisjonen, evt om det bør gis en forskrift om dette.»

6.3 De avgitte høringsuttalelser

Skattedirektoratet støtter forslag om klargjøring av at ingen skal kunne gis mer enn ett jordbruksfradrag. Dette vil redusere tilfellene som har krevd ekstraarbeid under likningsbehandlingen på grunn av uklare regler.

Norsk Bonde- og Småbrukarlag har ikke kommentarer til forslaget til klargjøring/presisering av retten til inntektsfradrag.

Norges Bondelaglegger til grunn at det bare rent unntaksvis vil være slik at en person vil ha rett til mer enn ett jordbruksfradrag. Ut fra jordbruksfradragets formål om å bedre de økonomiske rammebetingelsene for næringen som sådan, er det ikke uten videre uriktig eller urimelig at de som faktisk driver separate driftsenheter kan motta mer enn ett jordbruksfradrag. På den annen side er bondelaget enig i at det kan være vanskelige avveininger å vurdere om den samlede virksomheten til en og samme bruker utgjør en eller flere driftsenheter. Når det gjelder ektefeller, kan bondelaget ikke se at disse ikke skal få hvert sitt jordbruksfradrag dersom de formelt og reelt driver hver sin driftsenhet. Dette er også forutsatt i Lignings ABC s 572. At jordbruksfradraget økes er ingen grunn til å endre vilkårene for fradraget.

Når det gjelder bokravet i skatteloven § 8-2 sjette ledd spesielt uttaler Norges Bondelag at dette bør fjernes. Bakgrunnen er at ligningsmyndighetene i en del tilfeller nekter fradrag fordi den nye eieren etter deres mening bor for langt unna til å nyte godt av den lempelige praksis som forarbeidene åpner for. Det er heller ikke vanlig at en fradragsregel i skatteretten inneholder krav om at næringsutøveren må bo på eiendommen virksomheten utøves fra. Når det gjelder vilkår om produksjonstilskudd, er det heller ikke lenger noe krav om at mottakeren må bo på eiendommen. Vilkåret for produksjonstilskudd er fra og med 2002 gjort nøytralt med hensyn til foretaksform, slik at for eksempel et aksjeselskap kan få tilskudd på linje med en personlig næringsdrivende. Det antas at disse også bør likebehandles med hensyn til jordbruksfradrag, og reglene om bosetting er vanskelig å forene med juridiske personer.

6.4 Departementets vurderinger og forslag

Økningen av jordbruksfradraget ble lagt til grunn i forbindelse med behandlingen av jordbruksavtalen, og ingen av organisasjonene har hatt noe å bemerke til dette.

Det vises til forslag til nytt annet punktum i skatteloven § 8-1 sjette ledd

Departementet foreslår dessuten en tilføyelse i skatteloven § 8-1 sjette ledd der det klargjøres at en og samme skattyter ikke skal kunne gjøre krav på mer enn ett fradrag. Dette må antas være en forutsetning for ordningen, blant annet fordi det er oppsatt krav om at produsenten må ha vært bosatt på og drevet driftsenheten mer enn halve året.

Når det gjelder ektefeller, kan disse eie og drive hver sin driftsenhet. Som følge av bokravet vil de likevel bare ha krav på jordbruksfradrag for den driftsenheten de bor på. Den andre driftsenheten vil derfor ikke gi jordbruksfradrag til innehaveren.

I Ot.prp. nr 1 (2000-2001) er uttalt om bokravet:

«Departementet bemerker at det kan tenkes tilfeller der dette kravet bør praktiseres med en viss lempe. For eksempel kan det være tilfeller der et barn overtar driften av eiendommen. Eiendommen har bare en boenhet, som foreldrene fortsetter å disponere. At barnet tar bolig i rimelig nærhet, men altså utenfor selve bruket, bør kunne aksepteres.»

Uttalelsen kan ha gitt grunnlag for usikkerhet og ført til ulik praksis. Det presiseres derfor at en slik lempelig praktisering av bokravet er forutsatt begrenset til tilfeller som omtalt i proposisjonen og mulige tilsvarende situasjoner i forbindelse med generasjonsskifte. Et eksempel kan være at bruket fortsatt bebos av den gamle bruker, uten at den nye bruker flytter til bruket. Den nye bruker bør da kunne få jordbruksfradrag på samme måte som om han/hun selv hadde bodd der. Dette bør gjelde også om det er flere boenheter på bruket, slik at den gamle brukerens fortsatte bopel der ikke stenger for den nye brukerens tilflytting. Ved opphør av den gamle brukerens bopel på bruket må imidlertid den nye brukeren selv sørge for å ta bopel der, for å kunne beholde jordbruksfradraget.

Det vises til forslag til nytt sjette og sjuende punktum i skatteloven § 8-1 sjette ledd.

6.5 Økonomiske og administrative konsekvenser av forslaget

En økning av jordbruksfradraget vil ikke ha vesentlige administrative konsekvenser. En klargjøring av rekkevidden av fradragsretten vil innebære en viss administrativ forenkling for likningsmyndighetene.

Økningen av jordbruksfradraget i 2002 anslås å gi en påløpt skattelette på 100 millioner kroner. Endringen antas ikke å ha bokført virkning for 2002 i og med at utformingen av fradraget ikke vil være kjent før tidligst i slutten av inntektsåret. Økningen i jordbruksfradraget i 2002 vil trolig først føre til reduserte skatteinntekter i 2003. Provenytapet av den ytterligere opptrappingen i 2003 anslås til 100 millioner kroner både påløpt og bokført i 2003. Det samlede bokførte provenytapet i 2003 som følge av økningen i jordbruksfradraget vil da kunne anslås til om lag 200 millioner kroner.