8 Rådgivningsforbud

8.1 Gjeldende rett

I vphl. § 2-2 andre ledd er det fastsatt et forbud for personer som er omfattet av taushetspliktreglene etter vphl. § 2-2 første ledd og som har innsideopplysninger, om å gi råd om handel med de finansielle instrumentene opplysningene vedrører. Forbudet gjelder også råd om å avstå fra en transaksjon.

8.2 EØS-rett

Det er gitt regler om rådgivning på bakgrunn av innsideinformasjon er gitt i direktivet art. 3 bokstav b:

«Member States shall prohibit any person subject to the prohibition laid down in Article 2 from: (...)

(b) recommending or inducing another person, on the basis of inside information, to acquire or dispose of financial instruments to which that information relates.»

Bestemmelsen forbyr personer med kjennskap til innsideinformasjon, å gi råd om kjøp eller salg av finansielle instrumenter med bakgrunn i innsideinformasjon som knytter seg til instrumentene. Bestemmelsen forbyr videre tilskyndelse til slike kjøp og salg.

Direktivet nedlegger forbud mot råd som har sin bakgrunn («on the basis of») i innsideinformasjon om («relates») det aktuelle finansielle instrumentet. Det må vurderes konkret hvorvidt et råd har sin bakgrunn i innsideinformasjon, men ordlyden tilsier ikke en streng tolkning, jf. uttrykket «basis». Vilkåret «relates» kan heller ikke forstås for strengt, jf. motsetningsvis art. 6 nr. 1, som benytter «which directly concerns».

Det er ikke gitt utfyllende bestemmelser til art. 3 bokstav b). Reglene i andre kommisjonsdirektiv om bredt anlagte analyser og investeringsanbefalinger kan imidlertid ses i sammenheng med rådgivnings- og tilskyndelsesforbudet. Rådgivningsforbudet vil gjelde enhver som besitter, eller burde vite at han eller hun besitter, innsideinformasjon, jf. direktivets art. 4.

8.3 Kredittilsynets forslag

Kredittilsynet omtaler forslaget knyttet til rådgivingsforbud i høringsnotatet punkt 7.2, 7.3 og 7.4.

Kredittilsynet viser til at direktivet etter sin ordlyd omfatter forbudet «recommending or inducing», det vil si rådgivning og tilskyndelse/overtalelse, i forbindelse med handler med finansielle instrumenter som innsideinformasjonen vedrører. Kredittilsynet antar at råd om ikke å selge (holde) et finansielt instrument formodentlig ikke vil være omfattet av rådgivningsforbudet i direktivet art. 3 bokstav b), jf. uttrykket «to acquire or dispose of».

Når det gjelder forholdet til norsk rett, uttaler Kredittilsynet (høringsnotatet punkt 7.3):

«Direktivets regler om rådgivning og tilskyndelse på bakgrunn av innsideinformasjon, tilsvarer i stor grad gjeldende norsk rett, jf vphl §§ 2-2 andre ledd og 2-1 første ledd. Av art. 3 b) følger imidlertid ingen subjektive krav, til forskjell fra vphl.

Etter vphl § 2-2 andre ledd må ikke «[d]en som på grunn av sin eierandel i utstederforetaket, eller på grunn av sitt arbeid, oppdrag eller tillitsverv» avgi råd om handel med finansielle instrumenter, jf første ledd. Personkretsen etter Direktivets art. 3 b) er i utgangspunktet videre; enhver person underlagt forbudet i art. 2 (forbudet mot innsidehandel), samt de som vet eller burde vite at de besitter innsideinformasjon, jf art. 4.

Vphl § 2-2 andre ledd omfatter i motsetning til Direktivets art. 3 b) råd om å avstå fra handler, noe gjennomføringsbestemmelsen også bør gjøre.»

Kredittilsynet foreslår å gjennomføre rådgivningsforbudet i direktivets art. 3 b) i forslag til ny bestemmelse om rådgivningsforbud i lovutkastet § 2-7. Forbudet foreslås å komme til anvendelse på den som blir kjent med innsideinformasjon.

Når det gjelder besittelse av innsideinformasjon, uttaler Kredittilsynet bl.a. (høringsnotatet punkt 7.4):

«Det er en forutsetning for å rammes av forbudet, at personen faktisk besitter slike opplysninger. I den grad en person som gir råd besitter innsideinformasjon uten å være klart over at det er snakk om slike opplysninger, for eksempel fordi han tror informasjonen er offentliggjort, beror det på en konkret vurdering av om dette er en uaktsom overtredelse. Også uaktsomme overtredelser av rådgivningsforbudet foreslås straffesanksjonert, jf dagens § 14-3 som foreslås videreført.»

Etter Kredittilsynets oppfatning bør en ny bestemmelse om rådgivningsforbud, jf. lovutkastet § 2-7, presisere at det er forbudt å gi råd om handler på bakgrunn av innsideinformasjon som vedrører de aktuelle finansielle instrumentene. Dette er i samsvar med dagens bestemmelse og medfører at en person som besitter innsideinformasjon ikke skal være forhindret fra å avgi råd som sådan. Kredittilsynet understreker imidlertid at enhver som besitter innsideinformasjon må utvise tilbørlig aktsomhet for å hindre misbruk av informasjonen, jf. dagens § 2-2 første ledd andre punktum som foreslås videreført i en ny § 2-4.

Når det gjelder råd om å avstå fra handler, legger Kredittilsynet til grunn at dagens rettstilstand videreføres, hvilket vil si at slike råd vil rammes av forbudet.

Kredittilsynet foreslår å videreføre reglen om tilskyndelse til handler i ny bestemmelse i vphl., jf. lovutkastet § 2-3 (forbudet mot straffbar innsidehandel).

8.4 Høringsinstansenes merknader

FNH/Sparebankforeningen uttaler:

«Vi tilrår at uttrykksmåten «får kjennskap til» erstattes med «har», jf. tilsvarende begrepsbruk i utkastet § 2-4. Begge bestemmelser refererer seg til rammedirektivet art. 3, jf. art. 2 som baserer seg på det engelske «possess».

Kredittilsynet tar under høringsnotatets pkt 7.2 - 7.4 bl.a. opp spørsmålet om rådgivningsforbudet skal omfatte råd om å avstå fra handler. Vi er enige i Kredittilsynets anførsel om at et slikt forbud følger av gjeldende rett, jfr vphl § 2-2 annet ledd og dens forarbeider. Samtidig er det korrekt som tilsynet påpeker at et slikt forbud ikke kan utledes av rammedirektivet art. 3 b. Vi har merket oss at tilsynet på dette punkt tilrår at dagens rettstilstand videreføres. Ut fra de reelle hensyn som ligger bak rådgivningsforbudet, har vi forståelse for tilsynets forslag på dette punkt. Vi stiller likevel spørsmål ved om det rent prinsipielt og praktisk er heldig at vi fra norsk side legger til grunn et videre rådgivningsforbud enn det som følger av direktivet.»

ØKOKRIM er enig i at rådgivningsforbudet i gjeldende vphl. § 2-2 annet ledd bør videreføres. ØKOKRIM uttaler videre:

«Det fremstår for oss som noe uklart om Kredittilsynet mener at Direktivets forbud forutsetter årsakssammenheng mellom innsideinformasjonen og rådet. Det heter i høringsnotatet (pkt 7.2) at det «må vurderes konkret hvorvidt et råd har sin bakgrunn i innsideinformasjon, men ordlyden tilsier ikke en streng tolkning,». Etter vårt syn kan ordlyden i art art 3 b, «recommending [or inducing] another person, on the basis of inside information», tilsi et krav om en form for årsakssammenheng.»

ØKOKRIM støtter forslaget i høringsnotatet om at det ikke bør oppstilles krav om årsakssammenheng i ny bestemmelse om rådgivningsforbud. Etter ØKOKRIMs syn gjør langt på vei de samme hensyn seg gjeldende her som i forhold til spørsmålet om årsakssammenheng i relasjon til innsidehandelsforbudet.

ØKOKRIM antar at råd om å la være å handle ikke omfattes av direktivet art. 3 bokstav b, jf. uttrykket «to acquire or dispose of». ØKOKRIM legger imidlertid til grunn at rådgivningsforbudet ikke er en fullharmoniseringsbestemmelse, slik at Norge har adgang til å videreføre en bestemmelse som er strengere enn Direktivets tilsvarende regulering. Som Kredittilsynet anser også ØKOKRIM at råd om ikke å handle bør videreføres i norsk rett, og viser til at hensynene bak bestemmelsen samt konsekvensbetraktninger tilsier en slik løsning. Videre uttaler ØKOKRIM:

«For øvrig synes det å være noe klart utfra ordlyden om tilskyndelsesregelen i gjeldende i vphl § 2-1 krever at den tilskyndede foretar en handel i det aktuelle finansielle instrumentet som følge av tilskyndelsen. Tilsvarende gjelder utfra ordlyden i utkastet § 2-3. Vi viser til omtalen i Bechmann m fl, Verdipapirhandelloven kommentarutgave side 83. Selv om også forsøk på tilskyndelse straffes er tolkingsspørsmålet av praktisk betydning, fordi forsøksstraff forutsetter bevis for forsett mht alle de objektive vilkår. Tolkingsspørsmålet bør avklares i de videre forarbeidene.

Gjeldende bestemmelse om rådgivningsforbud har uttrykket «må ikke gi råd». Vi anser dette som bedre egnet uttrykk enn utkastets «skal ikke gi råd».»

ØKOKRIM mener i likhet med Kredittilsynet at dagens straffesanksjonering bør videreføres.

8.5 Departementets vurdering

Departementet slutter seg til forslaget om å videreføre et rådgivningsforbud. Det synes hensiktsmessig å fastsette rådgivningsforbudet i en egen bestemmelse, jf. forslag til § 2-7. Departementet legger til grunn at direktivets forbud mot rådgivning i direktivet art. 3 bokstav b ikke er en fullharmoniseringsbestemmelse, slik at det er et visst handlingsrom for nasjonale myndigheter ved gjennomføringen av direktivet. Forbudet retter seg mot enhver som besitter insideinformasjon eller burde vite at han besitter slik informasjon, jf. direktivet art. 4. Med innsideinformasjon menes informasjon som nevnt i lovforslaget § 2-2.

Departementet foreslår at det i lovforslaget § 2-7 benyttes «har» innsideinformasjon, istedenfor «blir kjent med» innsideinformasjon, jf. uttalelsen fra FNH/Sparebankforeningen.

Når det gjelder råd om å la være å handle, synes det som dette ikke omfattes av kravet om rådgivningsforbud i direktivet art. 3 bokstav b, jf. uttrykket «to acquire or dispose of». Departementet legger imidlertid til grunn at råd om å avstå fra handler fortsatt bør omfattes av rådgivningsforbudet i norsk rett.

Departementet slutter seg til forslaget om å presisere at det er forbudt å gi råd om handler på bakgrunn av innsideinformasjon som vedrører de aktuelle finansielle instrumentene. Bestemmelsen innebærer at en person som har innsideinformasjon ikke skal være forhindret fra å avgi råd som sådan. Det vises imidlertid til plikten til å utvise tilbørlig aktsomhet for å hindre misbruk av informasjonen, jf. gjeldende § 2-2 første ledd andre punktum og forslag til ny § 2-4. Departementet slutter seg videre til forslaget om å videreføre regelen om tilskyndelse til handler i ny § 2-3 (forbudet mot straffbar innsidehandel). Departementet vil presisere at det ikke er et straffbarhetsvilkår for den som tilskynder, at den tilskyndede faktisk foretar en handel. Straffebudets objektive side vil være oppfylt uavhengig av om mottaker av rådet faktisk handler som følge av rådet.