3 Spørsmålet om lovregulering

3.1 Framlegget frå Samvirkelovutvalet

Samvirkelovutvalet har i kapittel 3 i utgreiinga gjort ei brei drøfting av spørsmålet om det er behov for ei samvirkelov. Utvalet gir uttrykk for at ei lov om samvirkeforetak er nødvendig for å sikre eksistensen til og den vidare utviklinga av samvirkeforma. Innleiingsvis i drøftinga uttaler utvalet (punkt 3.1 s. 31–32):

«Samvirke som organisasjonsform har et klart særpreg som skiller den fra andre organisasjonsformer. Dette særpreget er knyttet både til formål, eierforhold og strukturerings- og samhandlingsprinsipper. Samvirke er en frivillig sammenslutning med formål å tjene brukernes interesser gjennom felleseid økonomisk virksomhet. Det er brukerne som er eiere. Virksomheten styres etter demokratiske prinsipper. Samvirke har trekk både fra aksjeselskaps- og foreningsformen, men skiller seg likevel klart fra begge disse organisasjonsformene. Sett ut fra et samfunnsmessig perspektiv mener utvalget at samvirkeformen er en interessant og verdifull måte å organisere økonomisk virksomhet på.

Det etterindustrielle økonomisk-liberalistiske og liberale samfunnet er preget av variasjon og mangfold både på det økonomiske og det sosial-kulturelle området. Dette fører til økende behov og etterspørsel etter et bredt spekter av forskjellige organisatoriske modeller. Samvirke er i denne sammenheng et aktuelt alternativ, kanskje spesielt i forbindelse med nyetablering av økonomisk småskalavirksomhet. Mer generelt ser utvalget samvirkeformen som et viktig virkemiddel for å sikre relativt sett svake forbruker- og produsentgrupper en rimelig innflytelse i markedet. Dette problemet aktualiseres av den økende maktkonsentrasjonen en nå kan registrere i de fleste markedene.

Utvalget vil videre understreke samvirkeformens demokratiske, brukerdeltakende og inkluderende karakter. Samfunnsutviklingen vil sannsynligvis føre til økende behov for strukturer som fremmer aktiv brukerdeltakelse både i økonomisk virksomhet og i samfunnsliv for øvrig. Samvirkeformen har klart slike egenskaper. Formen forutsetter frivillighet og aktiv bruker -(eier-) deltakelse og - ansvar. Den fremmer demokratisk samhandling - og har dermed en inkluderende karakter.

Disse egenskapene ved samvirkeformen er etter utvalgets mening klart positive i et stadig mer komplisert og markedsorientert samfunn. Utvalget er enstemmig av den oppfatning at samfunnet vil være klart tjent med at samvirkeformen eksisterer som et reelt alternativ når det gjelder organisering av økonomisk virksomhet.

Kooperativ virksomhet kan i en viss utstrekning utøves innenfor rammen av aksjeselskapsformen. Nåværende aksjelov er fleksibel når det gjelder hvilke samhandlingsmåter eierne kan velge. Dette gjelder for eksempel forhold som intern maktfordeling, eierkontroll, eierbegrensninger, utbyttedeling, osv. Dette betyr at en innenfor den formelle rammen for aksjeselskapet kan organisere virksomheten slik at den kan bli ganske lik det en finner i samvirkeorganiserte selskaper. Utvalget har likevel enstemmig konkludert med at det er ønskelig med en egen lov om samvirkeforetak. Utvalget begrunner dette spesielt ut fra to hovedforhold: 1. De to formene har både forskjellige hensikter og organiseringslogikk (- rasjonaler), og 2. En egen lov er nødvendig for å synliggjøre og legitimere samvirkeformen i samfunnet.

Aksjeselskapsformen har en dominerende plass i organiseringen av økonomisk virksomhet. Organisasjonsformen er utvilsomt en effektiv og hensiktsmessig konstruksjon for sitt formål. Formen er enkel i den forstand at: 1. Målsettingen er enkel og klar (maksimering av eierkapitalutbyttet), 2. Forholdet mellom eiere og ledelse er i prinsippet rimelig klart (eierskap og ledelse er atskilt), og 3. Det er forholdsvis klare og enkle regler for fordeling av makt og eierrettigheter blant eierne.

I motsetning til i aksjeselskapet, der eierinteressene i prinsippet primært er knyttet til kapitalavkastningen, er eierinteressene i samvirkeselskapet knyttet til bruken av selskapets vare/tjenester. Eierne i samvirkeselskapet er på samme tid både eiere og brukere («kunder»). Eierskapet er primært et virkemiddel, en investering i produksjon av bestemte varer/tjenester som eierne etterspør og nyttiggjør seg i sin egen økonomiske virksomhet. Det er altså ikke forventningene om avkastning på eierinnskuddet som motiverer for eierskapet, men forventninger om den nytten samhandlingen med selskapet vil ha for eieren. Medeierskapet i samvirkeforetaket kan derfor betraktes som et strategisk valg eieren foretar, med hensikt å optimere resultatet av sin egen virksomhet som økonomisk aktør.

(...)

Manglende lovgivning har utvilsomt bidratt til at samvirkeformen er forholdsvis lite kjent og lite synlig. Fravær av egen lov skaper dessuten usikkerhet og tvil både om formens legitimitet og når det gjelder den praktiske etableringen og utformingen av slike selskaper.

Det er grunn til å tro at manglende lovgivning fører til at samvirkeformen «blir borte» fra synsfeltet, ikke bare for private initiativtakere som skal velge organisasjonsform, men også for lovgiveren. At Banklovkommisjonen foreslo at samvirkeforetak skulle avskjæres fra å etablere finansforetak, kan forstås som et uttrykk for at den ulovfestede samvirkeformen fremstår som for vag. Man kan også stille spørsmål om i hvilken utstrekning lovgiveren vil være villig til å opprettholde visse begunstigende særregler for samvirkeforetak, f.eks. på skatteområdet, hvis det ikke er lett tilgjengelige og klare bestemmelser for organisasjonsformen. Det må antas at mangelen på klare regler ikke nødvendigvis vil være et avgjørende motargument, men den lovgivningsmessige vakuum vil kunne bidra til å forsterke eventuelle motforestillinger mot egne regler for samvirkeforetak.

Problemet med å sette seg inn i ulovfestet rett kan fremstå som en hindring. En rimelig tilgjengelig og modernisert lovgivning kan mer fortone seg som muligheter for dem som skal sette i gang ny virksomhet. Lovgivning vil dessuten gjøre det lettere for undervisningsinstitusjoner å legge større vekt på samvirkeformen. I dag har denne nærmest forsvunnet fra undervisning bl.a. i juridiske fag.

For etablerte og store samvirkeforetak kan det gi atskillig frihet at samvirkeforetak opererer i et lovgivningsmessig vakuum, i den forstand at de ikke er underlagt noen samvirkelov. Den usikkerhet som hefter ved den ulovfestede samvirkeretten, kompenseres i en viss utstrekning gjennom økt fleksibilitet og handlingsmuligheter. De involverte økonomiske interessene er ofte så betydelige i det etablerte samvirke at man kan betale for den juridiske ekspertisen som er nødvendig for å utrede reglene på basis av praksis og etablerte prinsipper.

For nye samvirkeforetak må det etter utvalgets enstemmige og klare oppfatning betraktes som en betydelig ulempe at Norge ikke tilbyr en samvirkelovgivning som ramme for de foretak som ønskes opprettet på basis av samvirkeprinsippene.»

Samvirkelovutvalet legg også vekt på at det blir skipa få nye samvirkeforetak. Utvalet viser til at berre 0,4 % av alle nyskipa foretak i år 2000 var samvirkeforetak. Dersom det er ønskjeleg at ein viss del av nye foretak skal kunne skipast utfrå samvirkeprinsippa og halde levande denne arenaen for økonomisk deltakardemokrati, meiner utvalet at det må lagast klarare og lettare tilgjengelege juridiske instrument for samvirkeforetak. Ei lov kan gjere det langt lettare å skaffe seg oversikt over eit komplisert rettsområde og medverke til at fleire tek samvirkeforma i bruk.

Utvalet har drøfta fordelar og ulemper ved høvesvis lovfesta og ulovfesta rett. Det blir uttalt at problemet med dagens ulovfesta reglar ikkje først og fremst er at dei er innhaldsmessig utilfredsstillande, men at dei er så ukjende og anonyme. Gjennom ei samvirkelov kan ein få ei systematisk og nokolunde fullstendig regulering som er nøye tilpassa samvirkeforma. Spørsmål som i dag ikkje har noko klart svar, kan dermed få si løysing. Utvalet peiker også på at det er visse typar reglar som vanskeleg kan stillast opp på ulovfesta grunnlag. Dette gjeld mellom anna reglar om konsern og føderative samvirke, fusjon, fisjon og omdanning, og nærmare reglar om minoritetsvern og kreditorvern. Lovsforma gjer det også mogleg å oppnå konsekvens og harmoni i forhold til selskapslovgivinga og lovgivinga elles.

Samvirkelovutvalet reiser spørsmål om samvirkeforma er ei organisasjonsform under press. Det blir i den samanhengen vist til at det på enkelte område er ein tendens i retning av omdanning frå samvirkeforetak til aksjeselskap. Mangelen på ei samvirkelov kan vere ei årsak til dette.

Vidare drøftar utvalet om ei lov vil medføre ei større eller mindre grad av fleksibilitet for samvirkeforetaka. Dette vil kunne variere frå foretak til foretak, avhengig av korleis det enkelte foretak er organisert og om det for det aktuelle foretaket kan vere aktuelt å nytte seg av dei utvida moglegheitene som ei lov kan gi. Fleksibiliteten vil også avhenge av innhaldet i lova, og då særleg om skrankane overskyggar moglegheitene eller omvendt.

Samvirkelovutvalet legg i si drøfting stor vekt på at ei lovregulering kan føre til rettsavklaring. Spørsmål som i dag er uavklarte, kan få eit klart svar. Det blir vist til at gjeldande samvirkerett er uklar på ei rekke punkt. Både foretaket og medlemmane har i utgangspunktet interesse av eit klarare regelverk, som gjer at dei veit kva dei har å halde seg til. Diffuse reglar kan på si side verke både hemmande og fordyrande for verksemda.

I arbeidet med gjeldande rett har Samvirkelovutvalet i fleire samanhengar blitt kjent med vedtekter for samvirkeforetak som er mangelfulle. Der vedtektsregulering manglar, vil ei samvirkelov gjere det lettare å fastsetje kva slags reglar som skal gjelde. Lova kan ha ein utfyllande og reparerande funksjon i forhold til mangelfull vedtektsregulering. Utvalet understrekar også at ei samvirkelov kan gjere det enklare for foretaka å organisere seg på ein tenleg måte.

Utvalet peiker på at dei reglane som gjeld for kapitalselskapa, med fokus på selskapskapitalen, ikkje alltid passar like godt for foretak som er basert på aktiv eigardeltaking i den økonomiske verksemda. Reglane passar dessutan dårleg i tilfelle der det er ønskjeleg at inn- og uttreden av foretaket skal kunne skje på ein enkel og praktisk måte, dvs. utan at det er nødvendig med endringar i vedtektene eller selskapsavtalen. Vidare er samvirke den foretaksforma som er sterkast forankra i demokratiske prinsipp (jf. prinsippet om ei stemme per medlem). Ei samvirkelov kan ifølgje utvalet medverke til å sikre eit mangfald med omsyn til organisering av økonomisk aktivitet.

Samvirkelovutvalet har inntrykk av at det både blant folk flest og i ulike profesjonsmiljø er langt færre som har nærmare kjennskap til samvirkeforma enn det som er tilfelle for dei lovregulerte selskapsformene. Ei lovregulering kan innebere auka merksemd om samvirkeforma og gjere den betre kjent i fagmiljø, innanfor næringslivet, i det offentlege og blant folk flest. Auka kjennskap til forma kan i sin tur medverke til større utbreiing av samvirkeforma. Fleire kan finne det tenleg å organisere felles prosjekt på denne måten. Dette kan gi samvirkeforma auka anerkjenning og styrke samvirke som organisasjonsform.

Lovgiving kan ifølgje utvalet medverke til å bevare eigenarten ved samvirkeforma. Både nasjonalt og internasjonalt er det visse tendensar til overgang til kapitalselskap (større andelsinnskot, større avkasting på innskoten kapital, sterke skrankar i høvet til å bli medlem osv.). Gjennom ufråvikelege lovreglar kan det trekkjast klarare grenser for samvirkeomgrepet og for kva slags ordningar som kan aksepterast innanfor ramma av denne forma. På denne måten kan ein markere særpreget ved samvirkeforma og motverke tendensane til at enkelte samvirkeforetak får fleire fellestrekk med kapitalselskapa.

Samvirkelovutvalet har også reist spørsmål om det let seg gjere å utforme ei sams lov som skal gjelde for alle typar samvirkeforetak med unntak for burettslaga og bustadbyggjelaga. Det blir i den samanhengen vist til at samvirkeforetaka utgjer ei ueinsarta gruppe målt både etter storleik og art. Utvalet meiner likevel at det er mogleg å utarbeide ei allmenn samvirkelov. Ei rekke føresegner kan gjerast fråvikelege, slik at kvart einskild samvirkeforetak på viktige punkt kan skreddarsy vedtektene sine. På den måten kan lova leggje til rette for eit stort mangfald innanfor samvirkesektoren også i framtida.

Utvalet legg vekt på at lovregulering kan gjere vernet av minoritetsmedlemmar meir effektivt. Domstolane vil nok sjølv i dag kunne slå ned på openbare krenkingar av rettane til mindretalet. Mindretalsvernet i samvirkeforetak er likevel svakare enn i dei lovregulerte selskapsformene.

Vidare trekk utvalet fram at ei samvirkelov kan medverke til ei betre varetaking av tredjepersonsinteresser (kreditorar, medkontrahentar, arbeidstakarar, offentlege styresmakter m.m.). Det er særleg grunn til å framheve at ei lovregulering kan styrke stillinga til arbeidstakarane. For samvirkeforetak finst det ikkje i dag lovreglar som sikrar dei tilsette representasjonsrett i dei leiande organa. – Ei lovregulering av samvirkeforetaka kan også lette gjennomføringa av offentlige tilsyns- og kontrolloppgåver, ved at det blir lettare å vite kven ein skal halde seg til og kven som er ansvarleg.

Ifølgje Samvirkelovutvalet kan ein gjennom lovregulering oppnå konsekvens og harmoni i forhold til dei andre foretakstypane, samtidig som ein varetek særpreget til samvirkeforma. Ei lovregulering kan dessutan gjere grensa mellom samvirkeforetak og andre samanslutningar klarare.

Samvirkelovutvalet oppsummerer drøftinga si slik (punkt 3.9 s. 42–43):

«Etter omfattende drøftelser har utvalget enstemmig konkludert med at det bør gis en samvirkelov i Norge. Markeds- og kapitalinteresser har fått en stadig mer sentral rolle i samfunnsutviklingen. Den offentlige sektor er i mange land mer svekket. Den såkalte tredje sektor, som legger mer vekt på deltakerdemokrati, selvhjelp og samhandling, er også i mange land utsatt for press. Typisk for markedskreftene i en globalisert økonomi synes å være en konsentrasjon i stadig større enheter, der den enkeltes innflytelse kan være mer svekket enn tidligere. Det kan bli større avstand frem til det sentrum, der beslutningene som berører den enkelte tas.

Samvirkeformen er, brukt i samsvar med sine intensjoner, et forum for deltakerdemokrati, for samhandling og aktiv medbestemmelse. I forhold til den utvikling man ser rundt seg, er det vanskelig å forstå hvorfor de lovgivende myndigheter ikke skal bidra til å synliggjøre og videreutvikle denne organisasjonsformen. Det kan ikke være riktig at mange som egentlig ønsker å drive ut fra mer samvirkeorienterte prinsipper, henvises til aksjeselskapsformen fordi samvirkeformen er for krevende å finne ut av.

Lovgivning kan føre til at det er flere som tar samvirkeformen i bruk. Lovregulering kan bidra til at formen blir mer kjent. En samvirkelov vil inneholde bestemmelser om stiftelse av samvirkeforetak, slik at det er lettere å vite hvordan man skal gå fram. Ved utformingen av stiftelsesreglene, har utvalget lagt stor vekt på at stiftelsen av et samvirkeforetak skal kunne skje på en enkel og billig måte. Det mest sentrale er nok likevel at en samvirkelov vil bidra til trygghet rundt bruken av organisasjonsformen. Aktørene behøver naturligvis ikke sette seg inn i hele loven. Det gjør da heller ikke aksjonærer i et aksjeselskap. Men man vet at det finnes en lett tilgjengelig og gjennomtenkt bakgrunnsrett som kan bidra til å løse konflikter eller uforutsette situasjoner hvis disse skulle oppstå.

Lovregulering kan bidra til å styrke samvirkeformen. Samvirkeformen kan bli tatt i bruk i større utstrekning enn i dag. Dette er Norge tjent med. På en rekke områder venter det oppgaver som godt, og kanskje best, løses på andre premisser for samhandling enn dem som primært gjelder overskuddsmaksimering.»

3.2 Høyringsfråsegnene

Dette lovarbeidet representerer det femte forsøket på ei allmenn samvirkelov i Noreg. Ei hovudårsak til at tidlegare lovgivingsforsøk ikkje har lykkast, er at samvirkesektoren har vore imot lovregulering. I ein rapport som Samvirkeutvalget publiserte i 1997, vart det uttrykt stor skepsis til spørsmålet om det er behov for ei allmenn samvirkelov. (Samvirkeutvalget er eit kontakt- og samarbeidsforum for dei største samvirkegrupperingane i Noreg.) NOU 2002: 6 Lov om samvirkeforetak synest å ha medverka til ei haldningsendring: Samvirkesektoren går no unisont inn for at det bør vedtakast ei samvirkelov. Også dei andre høyringsinstansane støttar forslaget om lovregulering. Dette omfattar både organisasjonar innanfor nærings- og samfunnsliv, offentlege organ og forskingsinstiutt.

Det er særleg grunn til å merke seg at nokre av dei sterkaste talsmennene for ei samvirkelov er instansar som arbeider med eller forskar på nysamvirke og småskalasamvirke. Private Barnehagers Landsforbund uttaler til dømes at ei lov om samvirkeforetak er «en absolutt nødvendighet». Også fleire av dei andre instansane framhevar at eit klart og lett tilgjengeleg regelverk er heilt nødvendig for at fleire skal ta samvirkeforma i bruk.

Samvirkeutvalget har følgjende merknader til spørsmålet om det er behov for ei samvirkelov:

«Samvirkeutvalget slutter seg i utgangspunktet til lovutvalgets enstemmige innstilling om at det innføres en egen lov om samvirkeforetak.

Det forutsettes selvsagt at en endelig lov blir fleksibel og anvendbar ut fra etablerte samvirkeforetaks ståsted, samt at lovteksten kan være en hensiktsmessig veileder ved etablering og drift av nye foretak.

a) Krav til fleksibilitet og tilpasningsmuligheter – muligheter for fravikelighet

De første samvirkeforetak ble etablert allerede i 1850-årene, og har utviklet sine strukturelle særpreg innenfor til enhver tid gjeldende rammebetingelser og ut fra medlemmenes definerte mål og behov. Når det evt innføres en egen lov for denne foretaksformen, forutsetter vi at det åpnes for fleksibilitet og tilpasning til allerede etablerte samvirkeforetaks behov, både når det gjelder innholdet i virksomheten og tilhørende hensiktsmessige strukturer. De muligheter for fravikelighet som er nedfelt i mange av lovutkastets sentrale paragrafer anses å ivareta dette kravet til fleksibilitet.

b) Egen lov om samvirkeforetak – større kjennskap til og økt bruk av foretaksformen, større mangfold

En egen lov vil ventelig bidra til at samvirke som foretaksform blir bedre kjent, og dermed også mer anvendt i forbindelse med nyetableringer på ulike områder innen nærings- og samfunnsliv. Det at andre foretaksformer er klart hjemlet i lovverket, mens samvirke defineres gjennom unntaksparagrafer til annen lovgivning, er en klar ulempe når det gjelder å synliggjøre samvirke som en aktuell foretaksform når nye foretak planlegges.

I dag kjenner mange til de etablerte samvirkeorganisasjonene, men det er liten bevissthet om muligheten for å anvende samme modell for organisering av ny virksomhet hvor det er ønskelig med brukereie, brukerstyring og brukernytte.

Økt bruk av samvirke som foretaksform vil innebære et større mangfold og større konkurranse også mellom foretaks former .

Samvirkeutvalget vil imidlertid understreke betydningen av supplerende rådgivning/veiledning om den foreliggende relativt omfattende lovtekst skal bli et anvendbart verktøy ved etablering av nye foretak. Det vises bl a til betydningen av veiledning om de prosesser, inkl utarbeidelse av vedtekter og avtaler, som går forut for etablering av samvirkeforetak, basert på medlemmenes definerte mål og behov.

c) Informasjon overfor tredjepart

En egen lov vil også gjøre det enklere for tredjepart, inklusive kreditorer, å vite hva slags foretaksform man står overfor, bl a hvilket ansvar og hvilke rettigheter og plikter eierne/medlemmene har.

d) Lovtekstens oppbygning – enklere å sammenlikne foretaksformer

Vi vil også understreke det positive i at lovteksten er bygget opp etter tilnærmet samme mal som annen selskapslovgivning, særlig aksjeloven. Dette gjør det enklere å finne fram og å sammenlikne likheter og forskjeller mellom de ulike foretaksformer.

(...)

Med utgangspunkt i det foreliggende lovutkast og med ovenstående kommentarer, vil Samvirkeutvalget anbefale at det så snart det er praktisk gjennomførbart fremmes forslag overfor Stortinget om en alminnelig lov om samvirkeforetak.»

Norsk Landbrukssamvirke , som er ein interesseorganisasjon for dei bondeeigde samvirkeforetaka i landbruket, uttaler:

«Landbrukssamvirket støtter etableringen av en alminnelig lov om samvirkeforetak

Utvalget som nå har avgitt sin innstilling har etter landbrukssamvirkets vurdering fremmet et forslag til lov som ivaretar særpreget for samvirkeforetak på en tilfredsstillende måte. Hensynet til medlemsstyring er godt ivaretatt, dette gjelder både for dagens etablerte samvirkeforetak og ved etablering av nye. En egen samvirkelov vil synliggjøre samvirke som organisasjonsform og legge til rette for økt bruk av samvirke i økonomisk virksomhet. Utvalget har dessuten gjennom sine vurderinger synliggjort en rekke forhold som det vil være ønskelig for det etablerte samvirket å avklare gjennom en samvirkelov.

Norsk Landbrukssamvirke vil derfor tilrå at det med utgangspunkt i det forslaget som er lagt fram, fremmes forslag til en alminnelig lov om samvirkeforetak for Stortinget så snart det er praktisk mulig.

Samvirkeorganisasjonene i Norge er etablert og utviklet uten en særskilt samvirkelov. Forhold som ikke reguleres av annen lovgivning er ivaretatt gjennom organisasjonenes egne vedtekter. Organisasjonene i landbruket har tidligere stilt seg negative til å etablere en alminnelig samvirkelov. Hovedgrunnen er at en ikke har funnet dette nødvendig. Eventuelle fordeler ved å etablere en samvirkelov har ved behandlingen av tidligere utredninger og forslag ikke vært vurdert som store nok til å oppveie manglende fleksibilitet og utviklingsmulighet for det etablerte samvirket i landbruket. Det forslaget som nå foreligger, gir efter vår oppfatning den nødvendige vedtektsfrihet og fleksibilitet som er nødvendig for å skape engasjement og utvikling innen samvirkeforetakene.

De seneste årene, og i særlig grad i tilknytning til samvirkelovutvalgets arbeid og innstilling, har spørsmålet om samvirkelov vært grundig drøftet i landbrukssamvirket. Utviklingen i samfunnet og i organisasjonene har vært slik at det er grunn til å tillegge argumentene for å etablere en samvirkelov større vekt enn tidligere. Dessuten har lovutvalget så langt vi kan vurdere lagt vesentlig vekt på å utforme et lovforslag som tar hensyn til den utviklingen av samvirke som har skjedd i Norge gjennom mer enn 100 år. Landbrukssamvirket gir derfor nå sin fulle støtte til etablering av en egen lov om samvirkeforetak.

Landbrukssamvirket følger lovutvalgets argumentasjon for en samvirkelov. Vi vil likevel understreke noen momenter:

Klarere definisjon av samvirkeforetak

Utvalgets arbeid har på en god måte bidratt til å klargjøre definisjonen av et samvirkeforetak. Vi vil understreke utvalgets påpekning av at økonomisk virksomhet skal kunne utøves gjennom samvirkeforetak på alle sektorer når kriteriene for øvrig er oppfylt. En lov om samvirkeforetak vil formalisere dette, og legge til rette for å benytte samvirkeformen på flere områder enn i dag.

Store selskaper og nye selskapskonstruksjoner

Mange samvirkeforetak er gjennom årene utviklet til store selskaper med en omfattende økonomisk virksomhet. Virksomheten skjer ofte gjennom føderative strukturer eller gjennom datterselskaper og samarbeidspartnere. Samvirkebasert økonomisk virksomhet spenner derfor over et stod spekter. Å utarbeide definisjoner og lovbestemmelser som dekker dette mangfoldet er krevende, men lovutvalget har etter vår oppfatning lyktes med dette på en god måte. Å nedfelle dette i lovs form vil efter vår oppfatning være nyttig for løpende drift og videre utvikling av de etablerte samvirkeforetakene.

Tilrettelegging for samvirke på nye områder

Både innen landbruk og i samfunnet for øvrig ser en rekke nye områder hvor brukernytte er sentralt for virksomheten, og hvor samvirkeorganisering bør være svært aktuelt.

En lov om samvirkeforetak som foreslått vil efter vår oppfatning, til tross for det betydelige omfanget lovforslaget har, gjøre det enklere å ta i bruk samvirkeformen på nye områder.

Økt synliggjøring og bedre kunnskap om sam­virke

Den generelle kunnskapen i samfunnet og i forvaltningen om samvirke som selskapsform er begrenset. Dette har flere årsaker, men mangelen på en utførlig definisjon og beskrivelse av samvirkeformen i offentlige dokumenter er en vesentlig faktor. Dette er i seg selv et viktig argument for å etablere en lov om samvirkeforetak.»

Norske Felleskjøp, Norsk Kjøttsamvirke, Prior, Skogeierforbundet og TINE BA er alle medlemmar i Norsk Landbrukssamvirke. Desse instansane har kome med eigne høyringsfråsegner i tillegg til fråsegna frå Norsk Landbrukssamvirke. Dei støttar forslaget om lovregulering, men understrekar samtidig at lova må gi foretaka tilstrekkeleg fleksibilitet og vedtektsfridom. I høyringsfråsegna frå Norsk Kjøttsamvirke heiter det til dømes:

«Norsk Kjøttsamvirke støtter utvalgets konklusjon om at det bør etableres en alminnelig lov om samvirkeforetak i Norge. Denne støtten er betinget av at det i den endelige lovteksten blir minimum samme omfang av vedtektsfrihet som i forslaget!

Samvirkeorganisasjonene i Norge er etablert og utviklet uten en særskilt samvirkelov. Forhold som ikke reguleres av annen lovgivning er ivaretatt gjennom organisasjonenes egne vedtekter. Organisasjonene i landbruket har tidligere stilt seg negative til å etablere en alminnelig samvirkelov. Hovedgrunnen er at en ikke har funnet dette nødvendig. Eventuelle fordeler ved å etablere en samvirkelov har ved tidligere utredninger og forslag har ikke vært vurdert som store nok til å oppveie manglende fleksibilitet og utviklingsmulighet for det etablerte samvirket i landbruket.

De seneste årene, og i særlig grad i tilknytning til samvirkelovutvalgets arbeid og innstilling, har spørsmålet om samvirkelov vært grundig drøftet i landbrukssamvirket. Utviklingen i samfunnet og i organisasjonene har vært slik det er grunn til å tillegge argumentene for å etablere en samvirkelov større vekt enn tidligere, men det er fortsatt sett på som avgjørende at en eventuell samvirkelov ivaretar det etablerte samvirke på en tilfredsstillende måte.

Vårt syn er at utvalget som nå har avgitt sin innstilling, på en tilfredsstillende måte har funnet løsninger som ivaretar særpregene for et medlemsstyrt samvirkeforetak og det etablerte samvirket innenfor en fullstendig samvirkelov. Utvalget har dessuten gjennom sine vurderinger synliggjort en rekke forhold som det vil være ønskelig å avklare gjennom en samvirkelov.

Utvalget har også i stor grad gitt vedtektsfrihet på områder som gjelder intern organisering av samvirkeforetakene. Det er viktig at dette er fremtredende også i en endelig lovtekst.

Vi vil derfor gå inn for at det med utgangspunkt i det forslaget som er lagt fram, fremmes forslag til en alminnelig lov om samvirkeforetak for Stortinget så snart det er praktisk mulig.»

Norges Skogeierforbund meiner at det er svært ønskjeleg med ei allmenn samvirkelov, og viser m.a. til at ei samvirkelov kan føre til ei klargjering og modernisering av rettstilstanden for denne organisasjonsforma:

«Samvirkelovutvalget har etter vår oppfatning gjort et grundig arbeid, og dokumentert at den ulovfestede vedtektsfrihet vi har hatt som samvirkebedrifter ikke lenger innebærer en reell valgfrihet, men at virksomheten blir styrt av et uoversiktlig utall andre lover, domsavsigelser og myndighetsuttalelser. Samtidig kan konstateres at samvirkebedriftene nå befinner seg i et lovmessig vakuum. Utvalgets forslag til komplett samvirkeforetakslov virker dermed som en fornuftig opprydding, klargjøring og modernisering av rettstilstanden for denne organisasjonsformen.

Skogeierforbundet mener på den bakgrunn at det nå er meget ønskelig å få en egen lov for samvirkeforetak. Det legges i den sammenheng bl.a. vekt på at en egen lov vil:

• Gi samvirkeformen høyere status og styrke samvirkeformens synlighet og egenart

• Gjøre det enklere for samvirkeforetak å forholde seg til offentlige myndigheter

• Skape større klarhet i rettstilstanden for samvirkeforetak

• Gjøre samvirkeformen lettere tilgjengelig for nyetableringer

• Fastsette bestemmelser for egenkapitalen og hindre innlåsing av kollektiv kapital

• Sikre en dynamisk utvikling med klare regler for omdanning, fusjon og fisjon.

Skogeierforbundet vil derfor tilrå at Justisdepartementet så snart som mulig fremmer forslag for Stortinget om en alminnelig lov om samvirkeforetak.

Organisering i form av samvirke har i mange lokalsamfunn vært en hensiktsmessig måte å løse oppgaver i fellesskap, ikke minst blant små selvstendige næringsdrivende innen skogbruk og jordbruk. Mange av disse virksomhetene har etter hvert blitt landsdekkende og fått et omfattende økonomisk omfang, og det er behov for klargjøring av en rekke forhold som kan sikre at samvirkeforetakene kan utvikle seg slik at de fortsatt kan være tjenelig verktøy for medlemmene/eierne og samfunnet. Det er også vår erfaring at kunnskapen om hva et samvirke er, i mange sammenhenger er mangelfull i den offentlige forvaltning.

Forslaget til lov er omfattende, og vi har vurdert om det for mange mindre samvirkeforetak blir unødvendig komplisert. Vi støtter at det er laget kun én lov som skal omfatte både store og små foretak, siden det ellers raskt blir nye vanskelige grensedragninger når et foretak vokser. Vi ber imidlertid om at det i det videre arbeidet vurderes om enkelte bestemmelser - som for små foretak bare vil fungere unødvendig byråkratiserende - kun skal gjøres gjeldende for foretak med for eksempel over 200 medlemmer. Lovteksten vil da like fullt være en veiledning også for små foretak, hvis det er behov for det.

Skogeierforbundet mener at de viktigste kjennetegn ved en samvirkelov bør være:

• Loven må bidra til å styrke og videreutvikle samvirke som selskapsform ved å gi en lovmessig forankring av samvirkeformen.

• Loven må bidra til en avklaring av samvirkebegrepet og hvilke krav som må oppfylles for å kunne defineres som samvirkeforetak.

• Innen rammen av de krav som må stilles for alle samvirker, må foretakene få stor frihet til å fastsette sine egne vedtekter.

• Loven bør bidra til større tydelighet når det gjelder individuell og kollektiv egenkapital i samvirker, føderativt samvirke, fusjon og fisjon.

• Loven bør inneholde bestemmelser om vern av minoritetsinteresser og tredjepersonsinteresser (blant annet arbeidstakere og kreditorer).»

TINE BA peiker m.a. på at lovregulering kan gjere samvirke til ei meir attraktiv organisasjonsform og medverke til auka kunnskap om samvirke. TINE BA uttaler:

«TINE vil gi full tilslutning til utvalgets enstemmige forslag om behovet for en samvirkelov. På lik linje med utvalget mener vi en lov vil synliggjøre og styrke samvirke som organisasjonsform. En lov vil gjøre samvirke til en mer attraktiv organisasjonsform og også bidra til å utvikle kompetansen om samvirke i det juridiske miljø, i de forvaltningsmessige miljøer og i samfunnet generelt.

(...)

TINE mener en lov som gir samvirkeformen en lovmessig forankring med en fleksibilitet som tar hensyn til den etablerte vedtektspraksis, er et godt utgangspunkt. Loven vil dermed gi alle samvirkeforetak en ramme som sikrer alle aktørers interesser samtidig som den tar hensyn de ulike samvirkeforetaks behov for organisering av egen virksomhet på en fleksibel måte. Den kultur og styringsform som gjennom mange år er utviklet i TINE, er viktig å ivareta og videreføre. Vi slutter oss derfor fullt ut til de prinsipielle føringer som er lagt til grunn for forslag til lovtekst.»

Norske Felleskjøp legg m.a. vekt på at ei samvirkelov vil synleggjere samvirkeforma og ha ein rettsavklarande funksjon:

«Etter vår oppfatning vil en egen samvirkelov synliggjøre samvirke som organisasjonsform og legge til rette for økt bruk av samvirke i økonomisk virksomhet. Gjennom det foreliggende lovforslaget er det også synliggjort en rekke forhold som det for det etablerte samvirket vil være nyttig å ha avklart gjennom en egen samvirkelov. »

Coop NKL BA er opptatt av at ei samvirkelov må vareta eigenarten ved samvirkeforma, samtidig som den legg til rette for vidare forretningsmessig og organisasjonsmessig utvikling på samvirkegrunn:

«Den foreliggende utredning gir et viktig bidrag til belysningen av den rolle samvirkeforetakene spiller i vårt land. Spesielt verdifull er den fremstilling og analyse som er gjort av de i hovedsak ulovfestede rettsregler som gjelder for denne foretaksformen. Utvalget har på dette grunnlaget langt på vei lykkes i å komme frem til et forslag til lovtekst som ivaretar de lovgivningsmessige krav som en moderne alminnelig lov om samvirkeforetak må tilfredsstille og samtidig gi det etablerte samvirke et visst handlingsrom og en viss fleksibilitet når det gjelder å velge løsninger. Dette er avgjørende . I Norge har samvirkeformen en sikker tradisjon tilbake på 1800-tallet og de forskjellige organisasjonene har utviklet sin særlige variant i et levende vekselspill med egne medlemmer og det omgivende økonomiske liv. En lov som skal fungere i praksis må nødvendigvis ta rimelig hensyn til den mangfoldighet man her står overfor.

Utvalget har etter vår oppfatning på en meget god måte mestret den vanskelige oppgave det er å lage en dekkende og hensiktsmessig legaldefinisjon av begrepet samvirkeforetak, jf. §1 m.v. I det hele synes vi at utvalget har vist klokskap når det gjelder å finne lovtekniske løsninger som både understreker og fastholder det særegne ved samvirkeformen samtidig som man har voktet seg for å formulere hovedprinsippene så bastant at de stenger for en naturlig videre forretningsmessig og organisasjonsmessig utvikling på samvirkegrunn.

En samvirkelov etter de linjer som utvalget foreslår vil bidra til å verne samvirkeformen mot utvanning.»

Landkreditt gir si klare støtte til ei allmenn samvirkelov og understrekar at lova i utgangspunktet bør gjelde for alle typar av samvirke:

«Landkreditt meiner at det er trong for ei lov om samvirkeføretak. Lova må omfatta alle dei typar verksemd som Samvirkelovutvalet har lagt til grunn for sine definisjonar og framlegg til lovtekst. Landkreditt sluttar seg til framlegget til samvirkelov og rår til at saka kan fremjast for Stortinget så snart rå er.»

AL Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) og OBOS legg særleg vekt på at ei samvirkelov kan gjere det lettare å skipe nye samvirkeforetak. I høyringsfråsegna frå NBBL heiter det:

«Det er en forsvinnende liten del av nyetableringer i Norge som finner sted som samvirke. Et av problemene er den usikkerhet som gjør seg gjeldende for de ulike aktørene, selv når samvirket er et aktuelt alternativ. Selskapsdannelser for øvrig i samfunnet har et særskilt lovverk som setter rammene for virksomheten, f.eks. aksjelov og selskapslov. For samvirket er selve organisasjonsformen ulovfestet, når vi unntar borettslovene. Det er først og fremst de internasjonale samvirkeprinsippene og norsk forvaltningspraksis som ligger til grunn for det rettsstoff vi har knyttet til samvirkeorganisering. Advokater og andre som skal gi råd om hvordan virksomheter bør organiseres setter sjelden eller aldri fram et forslag om samvirkeorganisering fordi kunnskapsnivået er lavt og rammene for organisasjonsformen kan synes uklar fra et rådgiversynspunkt.

Samvirket som organisasjonsform er således ikke lett å velge for nyetablerere, først og fremst skorter det på kunnskap. Gjennom det forslag til en allmen samvirkelov som er lagt fram antar vi at samvirke som organisasjonsform også kan bli et aktuelt og nyttig redskap for organisering av virksomhet som er medlemsbasert og medlemseid også for andre enn de store og veletablerte samvirkesektorene.

Det kan være grunn til å peke på fire forhold som understreker på behovet og ønskeligheten av en egen lov om samvirkeforetak:

1) Statusløft - en egen lov for samvirkeforetak vil styrke samvirkets anseelse, den fokus som blir en lov til del vil gi samvirkeformen økt interesse, legitimitet og oppmerksomhet.

2) Økt tilgjengelighet - en egen lov for samvirkeforetak vil være med å gi nyetablerere nødvendig veiledning for hva som kreves av formelle krav til etablering og registrering av et samvirkeforetak. Dagens situasjon med en uklar forvaltningspraksis gir stor usikkerhet for såvel etablererne som for rådgiverne.

3) Økt kjennskap – kunnskapen om samvirke som organisasjonsform vil bli betydelig styrket med en egen lov om samvirkeforetak. En samvirkelov vil medføre et løft for samvirket i det juridiske miljø. Gjennom økt oppmerksomhet og interesse fra fagmiljøene innenfor selskapsretten er det grunn til å anta at den generelle kjennskap og kunnskap om samvirket blir styrket.

4) Forutberegnelighet – sist, men ikke minst vil en lov om samvirkeforetak gi større sikkerhet for omgivelsene, både kreditorer, forretningsforbindelser og offentlighet. For de fleste aktører innebærer det en større grad av sikkerhet at man kan forholde seg til skreven lov enn at det er ulike vedtekter som regulerer virksomheten.

Lovforslaget har blitt svært omfattende og det kan ikke sies at det er en lov som vil bli lett tilgjengelig for allmennheten. Det bør allerede nå understrekes at myndighetene iverksette tiltak for å fremme kunnskap om loven. I og med at man ser behovet for en ny lov og ønsker at samvirkeorganisering skal være et reelt alternativ der hvor medlemsbruk og medlemseie skal organiseres blir det viktig å tilskynde til, enten selv eller ved at det ytes økonomiske bidrag til samvirket selv for å «markedsføre» formen. Det vil også være god grunn til å vurdere etablering av en eller flere særskilte forskerstillinger knyttet til samvirkespørsmål og samvirkelovgivning ved universitet og/eller høyskole.»

Fiskesalgslagenes Samarbeidsråd og Norges Fiskarlag går inn for lovregulering, men er i tvil om forslaget frå Samvirkelovutvalet er eigna til å realisere målsetjinga om at fleire skal ta samvirkeforma i bruk. Norges Fiskarlag uttaler:

«Loven synes noe for omfattende, komplisert og detaljregulerende. Det kan stilles spørsmålstegn til hvorvidt noe av intensjonen med mandatet om at nysamvirke skal bruke samvirkeformen som alternativ til andre selskapslover blir oppfylt gjennom lovutkastet. Til tross for dette er det Norges Fiskarlags oppfatning at det er behov for en generell lov om samvirke.»

Norske Blomsterprodusenter BA peiker i si høyringsfråsegn på den rettsuvissa og dei praktiske problema fråværet av ei samvirkelov kan skape:

«Gjennom arbeidet med en forsvarlig behandling av ovenfor omtalte fisjon, var det et stadig tilbakevendende tema; «hvilket lovverk skal dette hjemles i». Til hovedanvendelse kom aksjeloven, så langt reglene der kunne anvendes. Problematikken rundt fisjon behandles i eget avsnitt, der vi holder våre rimelig ferske erfaringer opp mot den foreslåtte lov.

Vi må se i øynene, at samvirkeforetak er en nyttig «avart», som er et positivt tilskudd til norsk selskapsflora. I det gjennomregulerte lovsamfunn som Norge tar mål av seg til å være, bør denne selskapsformen reguleres. Dersom selskapsformen skal være et reelt alternativ å møte fremtiden med, bør den ha et eget lovverk å forholde seg til.

NBP vurderer det således slik, at samvirkeloven bør bli en realitet.»

Høyringsfråsegna frå Private Barnehagers Landsforbund tyder på at samvirkeforma er godt eigna på barnehagesektoren, men at dagens uklare reglar skaper store problem og utfordringar:

«Private Barnehagers Landsforbund (PBL) støtter med dette opp om Samvirkelovutvalgets konklusjon når det gjelder behovet for en allmenn samvirkelov.

I dag finnes det ca 5800 barnehager. Av disse er ca 3000 drevet av det offentlige, mens ca 2800 er drevet av private aktører.

Undersøkelser, blant annet gjort av Statistisk Sentralbyrå (SSB), viser at over 80% av de private barnehagene er av drevet av foreldre, typisk gjennom økonomiske foreninger med eller uten krav om innbetaling av andelskapital.

En av de ting som kjennetegner private barnehager er størrelsen. De aller fleste er relativt små enheter. Gjennomsnitt blant PBLs medlemsbarnehager er i underkant av 8 årsverk.

Et annet kjennetegn er at disse barnehagene har en betydelig gjennomstrømning av «eiere». Foreldrene må i realiteten akseptere å være medlem for å kunne få tilbud om barnehageplass. Behovet for barnehageplass er tidsbegrenset, og fører til et betydelig gjennomtrekk av medlemmer hvert år.

De private barnehagene har meget aktive styrer hvor typisk foreldrene i kraft av sin posisjon som medlemmer engasjerer seg i betydelig grad for å få virksomheten til å yte en best mulig tjeneste. Aktivitetsnivået, og deltakelsen, i foreningenes styrearbeid, må antas å ligge langt over den gjennomsnittlige aktiviteten i andre private virksomheter med sammenlignbar størrelse.

PBLs medlemsbarnehager har om lag 50% av årsverkene i privat sektor. Det betyr pr. i dag 952 medlemsbarnehager, og ca 7500 årsverk. I disse barnehagene antar vi det til enhver tid finnes en plass mellom 4500 og 6500 aktive styremedlemmer.

Et annet særtrekk er at styrene i de private barnehagene endrer sammensetning langt hyppigere enn normalt for småbedriftsstyrer. Det er ikke uvanlig at styret byttes ut fullstendig i løpet av et par år, gjerne som følge av at foreldrenes medlemskap i foreningen opphører fordi man ikke lenger benytter de tjenestene barnehagen produserer.

De personer som engasjerer seg i barnehagenes styrer har p.t en betydelig utfordring med å kartlegge hvilken type sammenslutning de egentlig leder, hvilke rettsregler som gjelder for økonomiske foreninger, og hvilke oppgaver og ansvar de selv har som styremedlemmer.

Forslaget til lov om samvirkeforetak er etter PBLs syn en absolutt nødvendighet, og det eneste overordnede virkemiddel som kan sikre så vel nyetableringer, videre stabil drift, at hensyn til tredjemenn blir ivaretatt, og fleksibilitet i form av muligheter til å gjøre strukturelle endringer og omdannelser mv. Loven er kort og godt et avgjørende virkemiddel for å gi allmennheten en praktisk mulighet til å gjøre seg kjent med et regelverk som, etter PBLs erfaring, i dag oppfattes som meget vanskelig tilgjengelig. Regelverkets basis i ulovfestet rett, samt dets fragmentariske karakter er hovedutfordringer.

Det er fra PBLs side ønskelig at det videre lovgivningsarbeid tidsmessig prioriteres høyt. I dag har ca 62 % av barn i Norge et tilbud i en barnehage. Et bredt flertall på Stortinget ønsker å bygge ut kapasiteten til å nå minst 80 % dekning innen utgangen av 2005. Det betyr igjen en nybygging av barnehager for ca 6 - 8 milliarder kroner før 2006. Mye av den ønskede/forventede utbygging vil bli foretatt av private aktører, og igjen med foreldrene som viktigste drivkraft. De aller fleste av de foreldredrevne barnehagene vil velge å organisere driften i en form for økonomisk forening. Pr. i dag organiseres en del «foreldredrevne» barnehager som stiftelser. Når den nye lov om stiftelser trer i kraft, og krav til innskudd av kapital i realiteten øker betraktelig i forhold til dagens rettstilstand, vil igjen den økonomiske forening fremstå som den mest aktuelle sammenslutningsform.»

Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning meiner det er eit klart behov for ei samvirkelov av omsyn til utviklinga av småskalasamvirke:

«Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) arbeider en del med rådgivning ovenfor forskjellige former for småskalasamvirke innen landbruk. Dette er foretak med relativt få medlemmer og etableres innen områdene maskinsamarbeid, beitesamarbeid, veiforeninger, samarbeid om utnyttelse av utmark, elveeierlag, tjenestesamarbeid mv. I de fleste tilfeller er samvirkeforetaksformen en meget god organisasjonsform for slike foretak, da den forener muligheten for et begrenset ansvar for medlemmene med en fleksibel organisasjon uten behov for store kapitalinnskudd. Det at medlemmene kan avtale plikter via vedtektene ser vi også som en stor fordel med samvirkeforetaksformen.

Vi ser et klart behov for et lovverk på dette område. I vårt arbeide med informasjon om aktuelle selskapsformer møter vi ofte en usikkerhet eller skepsis når vi tar fram samvirkeforetaket som aktuell løsning. Dette både fordi selve selskapsformen er lite kjent, og fordi det hefter usikkerhet med de mange detaljer som en må være kjent med før et valg kan foretas om en organisasjonsform. Vi ser også noen ganger at det i tilfeller hvor advokater er trukket inn i arbeidet med å organisere et nytt foretak, er det aksjeselskapet som organisasjonsform som blir anbefalt. Dette tror vi ofte skjer ut fra manglende kjennskap til samvirkeforetaksformen.

Etter vår mening behandler utredningen i liten grad forholdet til småskalasamvirke. Det er de store foretak innen forbruker-, fiske- og landbrukssamvirke som er viet størst interesse. Her mener vi det er svært viktig at dette blir tatt hensyn til i den videre forberedelse i en kommende lovproposisjon. En mer grundig omtanke for og omtale av de ulike former for småskalasamvirke blir viktig i det videre arbeidet.

Innen de samarbeidsformer vi arbeider med, er det en rekke enkelttiltak med så liten omsetning at de ikke er merverdiavgiftspliktige. Det er også flere tiltak med en omsetning på en til flere millioner kroner pr. år. Antall deltakere vil kunne variere fra 2 – 3 og oppover til 20 – 30, og i noen få tilfeller opp til noen hundre. I de fleste tilfeller vil samarbeidstiltaket være lokalisert innen for ei grend eller et bygdelag, men i noen tilfeller vil det kunne omfatte gardbrukere i et helt fylke eller mer.»

Norsk senter for bygdeforskning legg særleg vekt på at ei eiga samvirkelov vil gjere det lettare for personar og foretak å skipe nye samvirkeforetak.

« Bygdeforskning støtter forslaget om å innføre en egen samvirkelov. Samvirkeforetak som organisasjonsform har en funksjon å fylle i samfunnslivet generelt og næringslivet spesielt. Vi mener en egen lov bedre vil synliggjøre en alternativ organisasjonsform til kapitalbaserte former.

Utvalgets arbeid virker solid og velbegrunnet. Vi vil berømme den grundige diskusjonen av begreper og prinsipper knyttet til samvirke. Denne diskusjonen vil mange kunne ha direkte praktisk nytte av. Med en egen lov vil det for eksempel bli lettere for små næringsutøvere (slik det er mange av i bygdene og primærnæringene) å tenke samarbeid i forhold til ulike aktiviteter og ressurser, og få realisert slikt samarbeid. Loven vil også bidra til at slikt samarbeid får en høyere status. Dette kan ha gunstige økonomiske virkninger for næringsutøvere og hushold i bygdene. Ellers viser vår forskning at slikt samarbeid ofte også har gunstige sosiale effekter ut over de rent økonomiske.

Nysamvirke

Bygdeforskning mener at en egen samvirkelov jevnt over vil gjøre det lettere for personer og foretak å etablere nytt samvirke, på etablerte så vel som nye områder. Bygdeforskning har siden 1970-tallet drevet forskning og utviklingsarbeid relatert til det som i NOU-en er referert til som småsamvirke og nysamvirke. Vi har erfart at det ikke mangler formalisering av den interne samhandling i slike samvirker, blant annet takket være organisasjonen Norges Vel sin innsats for å utarbeide normalvedtekter opp gjennom årene, for eksempel for samdrifter, maskinlag, maskinringer og bygdeservice. Lovforslaget bryter ikke med denne ’indre’ formaliseringen, som i mange tilfeller er, og må være, mer detaljert enn det som en alminnelig samvirkelov vil stille krav om. En egen samvirkelov vil tvert imot danne et formelt fundament som hittil har manglet i Norge.

Det viktigste med en samvirkelov, sett i forhold til nysamvirke og ny samvirkeetablering, er at samvirke som foretaksform lettere vil kunne bli anerkjent og akseptert utad. Vi tenker da i forhold til finansieringsinstitusjoner, skatte- og avgiftsmyndigheter, foretaksregister, i det juridiske miljø osv. Med en egen samvirkelov vil det bli lettere for samfunnet å forholde seg til samvirke både som idé og som praksis. Som NOUen sier, med en alminnelig samvirkelov vil det bli mindre krevende for aktører å finne ut av samvirkeformen (s. 19) og dette vil særlig gagne personer og foretak som ønsker å etablere samvirke.»

Det Kgl. Selskap for Norges Vel meiner det er viktig at det blir tilrettelagt for organisasjonsformer som set deltakardemokrati, sjølvhjelp og samhandling i sentrum. Instansen gir også uttrykk for at ei lov kan føre til auka kunnskap om samvirkeforma, men at det er behov for ytterlegare tiltak frå styresmaktene si side:

«Det Kgl. Selskap for Norges Vel er av den oppfatning at organisasjonsformen samvirke bør reguleres i egen lov. Vi vil presisere ønskeligheten av at samvirkeformen framstår som et reelt alternativ ved organisering av økonomisk virksomhet når brukernytte er målet, og vi vil i hovedsak si oss enig i utvalgets øvrige begrunnelse for lovregulering. Vi er av den oppfatning at en egen lov vil bidra til at samvirkeformen i større grad blir valgt når den er den logiske ut i fra formålet med virksomheten. Forutsetningen er imidlertid at det satses tilstrekkelig på å informere og noen grad markedsføre organisasjonsformens særtrekk og berettigelse i samfunnsutviklingen.

(...)

Samfunnet blir stadig mer komplisert og markedsorientert. Vi har bak oss en tid hvor vi har blitt vant til at det offentlige løser en stadig større del av folks hverdagsutfordringer. Den offentlige sektor, så vel som lokaldemokratiet, er imidlertid nå under sterkt press. Mot denne bakgrunn er det avgjørende for en god samfunnsutvikling at det blir tilrettelagt for organisasjonsformer som setter deltakerdemokrati, selvhjelp og samhandling i sentrum. Et mangfoldig samfunn krever et mangfold av organisasjonsformer og reell valgfrihet mellom disse. Vi hilser derfor forslaget til en ny lov om samvirkeforetak velkommen og deler utvalgets oppfatning av at en ny lov vil kunne bidra til å gjøre samvirkeformen mer kjent og utbredt. Vi konstaterer også med tilfredshet at det ser ut til at en hver som setter seg grundig inn i samvirkeformens egenart konkluderer med at dette er en organisasjonsform som har så mange ønskelige sider at den burde hatt en langt større utbredelse enn den faktisk har. Forsker Tom E. Johnstad har beskrevet situasjonen rundt samvirke slik i sin bok Samarbeid og samvirke (TANO, 1998, s. 408):

’...I dag er det ukjent og oversett av de fleste. Myndighetene har ikke tatt det med når eierskapsformer i næringslivet utredes; det står ikke på pensum; det beskrives ikke i teoriene og tas ikke med i empirien innen forskning; media forstår det ikke og selvbildet er også passe uklart. Samvirke er i sitt vesen anonymt og mangler ansikt utad’.

Det er en utfordring å forandre holdninger hos rådgivere, foretak, organisasjoner og myndigheter. Noe av dette vil kunne bedres gjennom en ny samvirkelov, men ikke alt. Vi tror at det er behov for både samvirkeforskning, informasjon, veiledning og ikke minst utdanning for å sikre at kunnskapen om samvirkeformen blir tilstrekkelig til at det kan eksistere reelle valg mellom organisasjonsformer. Det finnes et stort antall tilbud om høyere utdannelse innen økonomi, administrasjon og juss, hvor selskapsrett tillegges stor vekt uten at samvirkeformen blir nevnt. En grunnleggende forutsetning for riktig anvendelse av samvirkeformen må være at de som gir råd til etablerere, besitter balansert og nøktern kunnskap om hvilke organisasjonsformer som faktisk finnes. Vi tror også at det spesielt på veien fra idé til konkret foretak, vil være ekstra behov for veiledning til etablerere i forhold til samvirkelovens minimumskrav og lignende. Dette er forhold som også pekes på av NU 1988:30. Her konkluderes det med at det bør opprettes et nasjonalt Senter for utredning, informasjon og veiledning om samvirke.

Det er interessant å registrere at det i Sverige de siste 15 årene er etablert et stort antall samvirkeforetak på nye områder. Det har ført til økt sysselsetting og optimisme. Behovet for kunnskap og assistanse har vært så omfattende at det er blitt opprettet kooperative veiledningskontorer i alle län. Sverige har satset på kooperativ veiledning og forskning for å komme dit de er i dag. Selv om vi med foreliggende forslag vil kunne få en bedre lovgiving enn i Sverige, er det urimelig å forvente at vi vil få noen vesentlig bedring uten at myndighetene også setter inn konkrete tiltak for å øke kunnskapen om samvirkeformen i samfunnet.»

Norges Bondelag meiner ei samvirkelov kan medføre ei styrking av samvirkeforma. I høyringsfråsegna set Norges Bondelag søkelys på både dei store og små samvirkeforetaka innan landbruket:

«Norges Bondelag mener at innføring av en samvirkelov vil kunne bidra til både å styrke det etablerte samvirkets stilling, og gjøre det enklere å etablere ny virksomhet. Samvirke som selskapsform vil fremstå som et mer reelt alternativ i konkurranse med andre selskapsformer. Norges Bondelag mener det bør innføres en samvirkelov i trå med det fremlagte forslaget.

(...)

Norsk jordbruk er avhengig av sterke landsomfattende samvirkeorganisasjoner. Etter Norges Bondelags syn gir lovforslaget muligheter for at organisasjonene i all hovedsak vil kunne videreføre eksisterende vedtekter og arbeidsmåte, inklusive forvaltningsoppgaver etter omsetningslov og jordbruksavtale.

(...)

Norges Bondelag vil understreke betydningen av at mangfoldet blant foretak organisert som samvirkebedrifter blir godt nok ivaretatt ved utformingen av ny samvirkelov. Vi vil særlig peke på at såkalte «nabosamvirker» kan ha spesielle behov når det gjelder å begrense rett til utmelding og tilbakebetaling av andelsinnskudd. Norges Bondelag ber derfor departementet særskilt vurdere disse foretakenes stilling i forhold til lovutkastet. Som eksempel nevnes § 23, 2. ledd i lovutkastet, der det bør vurderes om avtalefriheten bør utvides, for eksempel ved at ordet «tungtveiende» i siste setning strykes, eller ved at lag med få medlemmer gis en videre avtalefrihet i vedtektene.»

Brønnøysundregistra støttar forslaget til regulering og viser særleg til behovet for eit klart regelverk:

«Brønnøysundregistrene er i all hovedsak svært fornøyd med det fremlagte utkast til samvirkelov. Etter vår vurdering er det viktig å få denne typen foretak lovregulert. Både av hensyn til at det bør være et regelverk som i hvert fall fungerer som en ramme for slike foretak, men også fordi foretakene selv da vil kunne ha konkrete lovregler å forholde seg til. At der i dag ikke finnes lovregler, oppleves som et problem både for Brønnøysundregistrene og for dem som enten skal etablere et slikt foretak, eller som befinner seg i en rolle i et slikt foretak.»

Næringslivets Hovedorganisasjon og Olje- og energidepartementet trekkjer særleg fram ønske om å leggje til rette for nyetableringar og behovet for rettsleg avklaring. I høyringsfråsegna frå Næringslivets Hovedorganisasjon heiter det:

«NHO stiller seg positiv til et forslag om å lovfeste og nærmere regulere foretaksformen samvirke. Vi slutter oss således til de synspunktene Samvirkelovutvalget selv peker på i utredningen pkt. II.3. En lovregulering vil gjøre foretaksformen mer tilgjengelig; også for næringsvirksomhet utover den tradisjonelle bruk. En lovregulering vil videre avklare uklarheter i gjeldende ulovfestet rett.»

Nærings- og Handelsdepartementet legg vekt på dei same omsyna, men tvilar på om ei samvirkelov vil medføre ein sterk vekst i talet på samvirkeforetak:

«NHDs oppfatning er at samvirkeformen er en organisasjonsform som til nå sjelden tas i bruk. Ser en bort fra boligbyggelagene og borettslagene, er det antall samvirkeforetak begrenset til 0,6% av samtlige registrerte foretak i Norge.

Utvalgets konklusjon er at en samvirkelov kan styrke samvirkeformen.

Det er usikkert om en lov om samvirkeforetak vil føre til at man vil oppleve en sterk vekst av samvirkeforetak. Det er lite sannsynlig at samvirkeforetak vil få særlig innpass i tradisjonell industri og næringsliv, da det per i dag ikke er tradisjon for å organisere næringsvirksomhet som samvirkeforetak.

Etter departementets vurdering vil en lovfesting av reglene for samvirkeforetak åpne for at flere velger denne formen for organisering av sin økonomiske virksomhet. En lov vil blant annet gjøre samvirkeformen lettere tilgjengelig og mer synlig overfor brukerne.

En lov vil avklare og rydde opp i rettstilstanden som nesten i sin helhet er basert på ulovfestet rett. Etter departementets vurdering er dette et sterkt hensyn som taler for å foreslå en samvirkelov. Det er også positivt med alternative organisasjonsformer for næringslivet. Fra et regelutviklingsperspektiv er styrking av nye og alternative organisasjonsform et positivt tilskudd for næringslivet.»

Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Konkurransetilsynet viser m.a. til at lovregulering av samvirkeforma kan medverke til rettsavklaring. I høyringsfråsegna til Konkurransetilsynet heiter det:

«Konkurransetilsynet vil innledningsvis be­merke at det i utgangspunktet stiller seg positivt til forslaget om en generell lovregulering av samvirkeforetak som selskapsform. Bakgrunnen er at en lovregulering kan bidra til en rettsavklaring til fordel for deltakere i samvirkeforetak, samt andre aktører som står i et forretningsmessig forhold til foretaket. En lovregulering kan også medføre at samvirkeformen fremstår som en mer attraktiv selskapsform for flere aktører i forbindelse med etablering av foretak. Dette gir aktørene i markedet større valgfrihet med hensyn til hvilken selskapsform som skal velges, og de kan velge den formen som er best tilpasset selskapets formål.

(...)

Tilsynet mener at samvirkeorganisering i utgangspunktet kan være et godt egnet alternativ til andre organiseringsmodeller. Særlig gjelder dette økonomisk virksomhet som omfatter småskalaproduksjon av varer og tjenester. Konkurransemessig sett er imidlertid samvirkeformen mindre egnet for vertikalt integrerte enheter som opererer på flere ledd i verdikjeden, jf. kommentarene i forrige avsnitt.»

Finansnæringens Hovedorganisasjon, Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon og Synnøve Finden ASA er positive til at samvirkeforma blir lovregulert, men meiner samtidig at lovgivinga ikkje bør gi samvirkeforma særlege fortrinn eller lempingar. I høyringsfråsegna frå Finansnæringens Hovedorganisasjon heiter det:

«I utredningen konkluderes det med at det er behov for en egen lov om samvirkeforetak. FNH støtter dette, fordi en lovregulering bør kunne bidra til en nødvendig avklaring av rettsspørsmål som i dag er usikre vedrørende samvirkeformen. Dette er viktig, ikke bare for alle virksomheter som i dag er organisert på denne måte, men også for alle de tredjeparter som må forholde seg til disse, for eksempel arbeidstakere, medkontrahenter, offentlige myndigheter og kreditorer. Blant de mange sentrale spørsmål som det er viktig å få nærmere avklart, kan nevnes: hvem som kan forplikte et samvirkeforetak, og hvilken myndighet det enkelte organ i foretaket har.

FNH er prinsipielt enig i utvalgets vurdering av at lovgivningen bør legge til rette for størst mulig grad av organisasjonsfrihet, og at det som utgangspunkt bør overlates til de aktuelle aktører å vurdere hvilken organisasjonsform som er best egnet for deres type virksomhet. En konsekvens av dette må være at lovgivningen fremstår som «nøytral», i den forstand at det ikke bør være lovgivers mål å gi for eksempel samvirkeformen særlige fortrinn eller lempninger for å «fremme» denne formen på beskostningen av andre organisasjonsformer eller det motsatte. Vi finner grunn til å presisere dette, fordi det både i mandatet og i deler av utvalgets utredning finnes formuleringer som kan oppfattes slik at man ønsker tiltak for å «stimulere» til etableringen av samvirkeforetak.»

Næringsmiddelbedriftenes Landsforening meiner det er eit klart behov for ei samvirkelov, men uttrykker skepsis til Samvirkelovutvalets lovforslag:

«Det er klart behov for å lovregulere landbrukssamvirkets samhandling internt, mindretallets rettigheter og disse selskapenes rammebetingelser utad mot omverdenen.

NBL er enige med utvalget i at det er behov for å sikre samvirkeformen som et «forum for deltakerdemokrati, for samhandling og aktiv medbestemmelse». Samtidig er det vesentlig at en ny lov ikke sementerer dagens uheldige konkurransesituasjon på bakgrunn av enkelte samvirkeselskapers omfattende kapitaloppbygging og dominerende stilling i markedet Det er dessuten behov for en avklaring av samvirkeforetakenes rettstilstand, og det er behov for å gjøre det enklere å «finne ut av» samvirkeformen, slik at flere kan ta den i bruk.

Vi er imidlertid i tvil om lovutkastet møter disse behov.»

Kredittilsynet, Landbruksdepartementet og Omsetningsrådet meiner alle at det er behov for ei samvirkelov. Dei to førstnemnde framhevar m.a. at samvirkeforma representerer eit viktig og nødvendig alternativ til dei andre organisasjonsformene. Landbruksdepartementet uttaler:

«Landbruksdepartementet er enig i at samvirkeformen er et viktig alternativ til andre foretaksformer og er i hovedsak enig i det forslag til lovregulering som er framlagt i utredningen. Landbruksdepartementet legger til grunn at landbrukssamvirket gis mulighet til å videreføre det forvaltningsansvar som de er tillagt gjennom jordbruksavtalesystemet og som det også gis rom for i det framlagte utkast til lov om samvirkeforetak.

For samvirker innen spesielt FoU-, kapitalintensive og spesialiserte markedssegmenter kan de historiske samvirkeprinsippene skape enkelte utfordringer. Dette gjelder spesielt i forhold til muligheten for å kapitalisere opp ny virksomhet, samt etablere en tilstrekkelig kontroll over organisasjonens produksjon i forhold til markedet. I denne sammenheng bør det tilstrebes at en lovregulering av institusjonaliserte prinsipper ikke medfører at enkelte sammenslutninger mister mulighet til å etablere seg som samvirkebaserte organisasjoner innenfor den institusjonelle forståelsen av samvirker (dvs. ulike typer kommersielle nettverk), hvis dette for de framstår som den mest hensiktsmessige organiseringen. Dette bør imidlertid kunne sikres gjennom en stor grad av fleksibilitet i forhold til de enkelte samvirkenes muligheter til å fastsette egne vedtekter.»

Statistisk sentralbyrå legg vekt på at ei lovregulering kan gjere det lettare å utarbeide statistikk om samvirkeforetak:

«Statistisk sentralbyrå (SSB) ser det som positivt at samvirkeformen lovreguleres og forutsetter at den gis en egen organisasjonsform i Enhetsregisteret, SA. Dette vil gjøre det enklere å skille disse enhetene fra de andre som i dag er registrert som enheter med begrenset ansvar, BA. Dette vil gjøre det enklere å utarbeide statistikk for denne gruppen foretak.»

3.3 Departementets vurderingar

3.3.1 Innleiing

Justisdepartementet meiner det er eit klart behov for ei allmenn samvirkelov. Departementet kan i all hovudsak slutte seg til Samvirkelovutvalets drøfting og merknadene frå mange av høyringsinstansane. Høyringa har vist at ønsket om ei allmenn samvirkelov er sterkt både hos instansar innanfor og utanfor samvirket. Dette er i seg sjølv eit moment som talar for at Noreg no bør få si første allmenne samvirkelov.

Som drøftinga frå utvalet og høyringa viser, er det mange forskjellige omsyn som tilseier lovregulering. Justisdepartementet vil særleg framheve at ei allmenn samvirkelov kan medverke til å:

• leggje betre til rette for samvirkeorganisering

• sikre eigenarten til samvirkeforma

• setje samvirkeforma og den sosiale økonomi på dagsordenen

• endre haldningar til samvirkeorganisering og gi samvirkeforma eit statusløft.

Det vil nedanfor bli gjort nærmare greie for kvart av desse punkta. Departementet vil i tillegg peike på at ei lovregulering av samvirkeforma kan gi gunstige konkurransemessige effektar, jf. analysen i punkt 17.4 nedanfor.

3.3.2 Leggje betre til rette for samvirke­organisering

Den kanskje viktigaste grunnen til å vedta ei samvirkelov er å leggje betre til rette for samvirkeorganisering. Gjennom ei samvirkelov kan ein leggje betre til rette for både dei som ønskjer å opprette nye samvirkeforetak, og for dei eksisterande samvirkeforetaka.

I ei tid då samfunnet blir stadig meir komplekst, er det behov for eit mangfald av organisasjonsformer som kan dekkje ulike ønske og behov. Med sin demokratiske, brukardeltakande og inkluderande karakter kan samvirkeforma spele ei viktig rolle. Styresmaktene bør derfor gjennom lovgiving leggje til rette for samvirkeorganisering, på same måte som ein gjennom selskapslovgivinga har lagt til rette for organisering som kapitalselskap. Justisdepartementet ser dette som nødvendig for at samvirkeforma skal framstå som eit reelt alternativ for organisering av økonomisk verksemd.

Samvirkelovutvalet har peikt på at det blir etablert få nye samvirkeforetak. Det kan vere fleire årsaker til dette. Ei hovudårsak synest å vere at dagens ulovfesta samvirkerett er for uklar, utilgjengeleg og vanskeleg å finne ut av. Ei samvirkelov vil innebere eit klarare, tryggare og lettare tilgjengeleg regelverk. Ei anna årsak til at det er få nyetableringar, kan vere den manglande kjennskapen til samvirkeforma, ikkje berre blant folk flest, men også i ulike profesjonsmiljø og i offentleg forvalting. Lovregulering kan gjere samvirkeforma betre kjent, og dermed medverke til at fleire tek den i bruk. Departementet nemner særskilt at ei lov vil gjere det enklare å stifte foreldreeigde barnehagar på samvirkebasis, noko som kan vere med på å betre barnehagedekninga.

Etter Justisdepartementets syn vil ei samvirkelov vere ein fordel også for dei eksisterande samvirkeforetaka. Ei lov vil innebere ei klargjering av rettstilstanden på ei rekke punkt og gi tryggare rammer for drifta. Vidare kan ei lov gi samvirkeforetaka ein del utvida moglegheiter. Det er særleg grunn til å nemne reglane om konsern, føderative samvirke, fusjon, fisjon og omdanning. Mangelen på eigne reglar om fusjon og fisjon inneber til dømes at desse transaksjonane i dag er dyrare og vanskelegare å gjennomføre for samvirkeforetak enn for aksjeselskap og allmennaksjeselskap.

Gjennom ei samvirkelov er det mogleg å få ei systematisk og nokolunde fullstendig regulering som er nøye tilpassa samvirkeforma. På enkelte punkt kan ei lov rett nok innebere redusert fleksibilitet for foretaka, men departementet har ved utforminga av lovforslaget lagt stor vekt på å ikkje redusere fleksibiliteten i større grad enn det som er nødvendig for å vareta mindretalsinteresser, tredjepersonsinteresser og eigenarten til samvirkeforma. I nokon grad kan også konkurransemessige omsyn tilseie innskrenkingar i vedtektsfridomen. Departementet har her lagt seg på same linje som Samvirkelovutvalet. Det er i denne samanhengen verdt å merke seg at dei store samvirkeorganisasjonane under høyringa har gitt uttrykk for at lovforslaget frå Samvirkelovutvalet gir dei nødvendig handlefridom og fleksibilitet.

3.3.3 Sikre eigenarten til samvirkeforma

Samvirkeforma har fleire særtrekk både når det gjeld formål, medlemsdeltaking, økonomiforhold og verdigrunnlag. Formålet med eit samvirkeforetak er ikkje å oppnå størst mogleg avkasting på investert kapital, men å vareta medlemmane sine interesser som etterspørjarar eller tilbydarar av varer eller tenester. Formålet er å dekke eit sams behov. Samvirkeformålet blir realisert ved omsetning mellom foretaket og medlemmane. Samvirkeforma er såleis basert på aktiv brukardeltaking, ikkje på passiv kapitalplassering. I tråd med dette skal utdeling av overskot fordelast på medlemmane etter kor mykje kvar medlem har omsett med foretaket, og ikkje på grunnlag av kapitalandel.

Alle samvirkeforetak skal ha ein kollektiv kapital som medlemmane ikkje har rådvelde over. Det er foretaket som eig denne kapitalen. Slik sett har samvirkeforetaka visse likskapstrekk med foreiningane og stiftingane, men i motsetning til desse formene vil samvirkeforetaka vanlegvis ikkje vere fullt ut sjølveigde – dei vil ofte ha ein individuell eigenkapital i tillegg til den kollektive kapitalen.

Samvirkeforetak er demokratiske organisasjonar som byggjer på eit prinsipp om ope og frivillig medlemskap. Medlemskap er i utgangspunktet ope for alle, og hovudregelen er at kvar medlem har ei stemme på årsmøtet. Dette gjer samvirke til ei inkluderande og demokratisk organisasjonsform.

Samvirkeforetaka har ei felles forankring i samvirkeprinsippa, som er vedtatt av The International Co-operative Alliance (sjå nærmare kapittel 6 i utgreiinga frå Samvirkelovutvalet). ICA har også vedtatt eit sett med samvirkeverdiar som gir uttrykk for det ideologiske og verdimessige grunnnlaget for samvirkeforma. Som samvirkeverdiar reknar ein m.a. sjølvhjelp, eige ansvar, demokrati, likskap rettferd og solidaritet.

Departementet meiner at ei allmenn samvirkelov vil vere eit viktig verkemiddel for å styrke og verne om dei verdiane som samvirkeforma byggjer på.

Både nasjonalt og internasjonalt er det visse tendensar til at samvirkeforetak blir omdanna til aksjeselskap, eller at samvirkeforetak blir organisert på ein måte som gjer at dei fjernar seg frå samvirkeprinsippa og liknar meir på kapitalselskapa (større andelsinnskot, større kapitalavkasting, sterke skrankar for retten til å bli medlem osv.). I Noreg har det m.a. vore slike tendensar innanfor kraftsektoren.

Ei omdanning til kapitalselskap kan i nokre tilfelle ha gode grunnar for seg: Det kan til dømes ha vist seg at samvirkeforma ikkje eignar seg for ein bestemt type verksemd. Lovgivinga bør derfor ikkje motverke omdanningsprosessar som kan ha ei god forretningsmessig grunngiving. Derimot bør lovgivinga motverke den utvatninga av samvirkeforma som ein kan sjå tendensar til på enkelte område. I eit samansett samfunn er det behov for eit organisatorisk mangfald, men det bør vere klare grenser mellom organisasjonsformene. Etter gjeldande rett er det noko uklart i kva grad eit foretak kan fjerne seg frå samvirkeprinsippa utan å misse sin samvirkerettslege status. Gjennom ei samvirkelov kan ein trekkje klare grenser for samvirkeomgrepet og for kva slags ordningar som kan aksepterast innanfor ramma av denne forma. På denne måten kan ein ivareta særtrekka ved forma og motverke tendensen til organisatorisk isomorfose.

Det kan reisast spørsmål om ikkje presset på samvirkeforma reflekterer eit behov for ei samvirkeform som ligg nærmare aksjeselskapsforma. Justisdepartementet har ikkje inntrykk av at dette er tilfelle:

For det første synest det ikkje å vere tale om nokon generell tendens, men eit fenomen som gjer seg gjeldande i forhold til enkeltforetak på bestemte område. Den store majoriteten av foretaka er organisert på ein måte som samsvarar godt med samvirkeprinsippa og synest å vere tilfreds med det. For det andre treng ikkje eit ønske om å tøye samvirkeforma vere uttrykk for at forma er mangelfull – det kan like gjerne vere eit uttrykk for at dei aktuelle aktørane har valt samvirkeforma på eit område der andre samanslutningsformer kanskje er meir formålstenlege. For det tredje er det ingen samvirkeforetak eller samvirkeorganisasjon som i samband med høyringa har tatt til orde for ei samvirkeform som liknar meir på «new generation co-operatives», slik vi kjenner dei frå USA. Dersom det i framtida skulle vise seg å vere behov for ei slik organisasjonsform, bør ein i tilfelle vurdere ei eiga lov for desse i staden for å presse denne typen konstruksjonar inn under samvirkeforma. For det fjerde vil Justisdepartementet vise til at samvirkeforma byggjer på prinsipp og verdiar som det er god grunn til å fremje. Dette kan best skje gjennom eit lovforslag som byggjer på desse prinsippa og verdiane. Etter Justisdepartementets syn vil ei slik lov vere det beste verkemidlet for å sikre eigenarten til samvirkeforma.

3.3.4 Setje samvirkeforma og den sosiale økonomi på dagsordenen

Samvirkeforma har blitt omtalt som landets mest neglisjerte og undervurderte organisasjonsform. Karakteristikken er truleg treffande. Kjennskapen til samvirkeforma er gjennomgåande låg. Utanfor det etablerte samvirket er det få som har nærmare kjennskap til forma. Dette gjer at samvirkeforma ofte blir oversett, ikkje berre i samband med etablering av ny verksemd, men også i forsking og undervisning og i den politiske debatten. Manglande kjennskap til samvirkeforma medfører også manglande evne til å sjå potensialet til denne forma. Ifølgje Samvirkelovutvalet har samvirkeforma eit stort potensiale på nye område og i forhold til nye aktørar (kapittel 9 i utgreiinga). Dette er Justisdepartementet samd i. Departementet meiner at ei samvirkelov kan vere med på å synleggjere og auke kunnskapen om samvirkeforma, slik at forma i større grad blir vurdert av både private og offentlege aktørar.

Innanfor EU er «den sosiale økonomi» tatt i bruk som ei nemning på aktivitetar som har allmennytte eller medlemsnytte – ikkje profitt – som si fremste drivkraft, som byggjer på demokratiske verdiar, og som organisatorisk er frittståande frå den offentlege sektor. Organisasjonar og foretak innan den sosiale økonomi har sitt utspring i behovet for å samarbeide når marknaden eller det offentlege ikkje evnar å dekke menneskelege behov. Den sosiale økonomi omfattar i utgangspunktet alle økonomiske aktivitetar som blir utført av samvirkeforetak, ideelle foreiningar, gjensidige selskap og stiftingar. Føresetnaden er at ein set service til eigne medlemmar eller brukarar føre økonomisk utbytte, og at formålet er å dekke konkrete fellesbehov gjennom samarbeid. Samvirketanken er ein viktig del av den sosiale økonomi, representert ved nysamvirke innan sektorar som helse, omsorg, skule, kultur, kunnskapsindustri og konsulentverksemd.

I EU og i fleire europeiske land er den sosiale økonomi eit politisk satsingsområde. I Noreg har det så langt vore forholdsvis lite merksemd om dette politikkområdet, trass i at spørsmåla i nokon grad har blitt utgreia, jf. m.a. NOU 1988: 17 Frivillige organisasjoner og NOU 1988: 30 Samvirke på nye områder – Fornyelse selvhjelp og demokrati. Sverige har dei 15 siste åra etablert ein omfattande infrastruktur innan forsking, utvikling og rådgiving om sosial økonomi. Svenske styresmakter finansierer m.a. eit kooperativt utviklingskontor i kvart län, som gir gratis rådgiving til dei som ønskjer å etablere slik verksemd.

Frå 1989 til 2000 hadde EU-kommisjonen ei eiga «Social Economy Unit», som sorterte under DG Enterprise. Formålet med eininga var m.a. å:

• ta initiativ for å styrke samvirkeforetak, gjensidige selskap, ideelle foreiningar og stiftingar innanfor den sosiale økonomi

• utarbeide EU-lovgiving for samvirkeforetak, gjensidige selskap, ideelle foreiningar og stiftingar

• sikre samanheng i EU-politikken som vedkjem sektoren

• halde kontakt med representative organisasjonar på området

• spreie kunnskap om samvirkeforetak, gjensidige selskap, ideelle foreiningar og stiftingar til avgjerdstakarane

• drøfte dei problema sektoren opplever

• representere Kommisjonen i samband med relevante saker i andre EU-organ.

I juli 2002, i samband med omorganiseringa av Kommisjonen, vart ansvaret for den sosiale økonomi integrert i Unit B3 i DG Enterprise – «Crafts, Small Enterprises, Co-operatives and Mutuals». Eininga konsentrerer seg særleg om entreprenørskap i relasjon til samanslutningar innanfor den sosiale økonomi.

Det har i EU-regi blitt sett i verk ei rekke prosjekt om sosial økonomi og det er utarbeidd fleire forslag. I denne samanhengen er det særleg grunn til å nemne rådsforordning nr. 1435/2003 av 22. juli 2003 om statuttar for det europeiske samvirkeforetak, som vart gjennomført i norsk rett ved lov 30. juni 2006 nr. 50 om europeiske samvirkeforetak ved gjennomføring av EØS-avtalen vedlegg XXII nr. 10c (rådsforordning (EF) nr. 1435/2003) (SCE-loven). Departementet viser også til meldinga om fremjing av samvirkeforetak i Europa, KOM (2004) 18. I meldinga gir Kommisjonen uttrykk for at potensialet til samvirkeforetaka ikkje blir utnytta fullt ut, og at folks oppfatning av samvirkeforma bør betrast både på nasjonalt plan og på EU-plan (punkt 2.1 i meldinga). I meldinga konkluderer Kommisjonen slik (kapittel 5):

«Samvirkeforetaka har ein lang tradisjon, som går tilbake til den industrielle revolusjonen. Dei bør likevel ikkje oppfattast som ei leivning frå det 19. hundreåret. Det dreier seg om moderne, dynamiske verksemder med stort potensial. (...) Kommisjonen vil derfor støtte fremjinga og vidareutviklinga av samvirkeforetaka i EU og kandidatlanda. Utviklinga av samvirkeforetak er likevel eit område som primært høyrer under medlemsstatane. Dei måla som er nemnde i dette dokumentet, kan derfor berre blir nådd dersom medlemsstatane og kandidatane deltek aktivt.»

Den sosiale økonomi dekkjer aktivitetar som ligg i grenseland mellom stat, marknad og frivilligheit. Verksemdene innan den sosiale økonomi har element frå alle dei tre sektorane: Formålet er å dekke felles ønskjer og behov (stat). Realiseringa av formålet skjer ved bruk av privatrettslege organisasjonsformer (marknad), og fundamentet for verksemda er aktive medlemmar som frivillig har slutta seg til samanslutninga (tredje sektor). Etter Justisdepartementets syn kan organisasjonsformer innanfor den sosiale økonomi vere eit nyttig supplement og alternativ til statleg organisering og kapitalbaserte organisasjonsformer. Dette gjeld særleg innanfor område som næringsutvikling, sysselsetjing og offentleg serviceproduksjon. Røynsler frå andre land viser at den sosiale økonomi også kan spele ei viktig rolle for å skape og oppretthalde levedyktige lokalsamfunn. Justisdepartementet viser elles til Samvirkelovutvalet si drøfting i punkt 9.1 i utgreiinga, som viser at det er rom for å utvikle samvirke på nye område og å styrke forma på ein del område der den allereie har vunne innpass.

Justisdepartementet vil framheve at samvirkemodellen fortener ein plass i debatten om konkurranseutsetjing og privatisering. Så langt har den norske debatten på området vore prega av at ein i all hovudsak talar om aksjeselskapsforma. Aksjeeigarane sitt ønske om profittmaksimering kan lett kome i konflikt med det offentlege sitt ønske om å få utført fullverdige tenester til lågast mogleg pris, og brukarane sitt ønske om kvalitativt gode tenester. Denne fokuseringa på profittmaksimering kan vere ei årsak til at mange er skeptiske til bruk av aksjeselskapsforma innanfor område som helse, omsorg og skule. Men dette treng ikkje å vere ei innvending mot privatisering, idet privatisering kan skje ved bruk av samvirke eller andre organisasjonsformer som ikkje er fortenestebaserte. I eit samvirkeforetak vil det ikkje vere noko konflikt mellom brukarinteressene og eigarinteressene, fordi eigarane og brukarane er dei same. Dette trekket ved samvirkeforma gjer at den i privatiseringssamanheng ofte kan vere vel så eigna som aksjeselskapsforma.

Det finst døme på at samvirkeforma er brukt med hell på helse- og omsorgsområdet. Departementet vil særleg trekkje fram ULOBA (Uavhengig Liv Oslo og omegn Andelslag for borgerstyrt personlig assistanse), som er eit nonprofit samvirkeforetak for funksjonshemma som har borgarstyrt personleg assistanse. Dei funksjonshemma (medlemmane) er sjølve arbeidsleiarar for sine personlege assistentar, og foretaket er arbeidsgivar. Assistenten skal utføre det som den enkelte ikkje kan gjere på grunn av funksjonshemminga, til dømes personleg stell, husarbeid, transport osv. Gjennom ULOBA får dei funksjonshemma ein heilt annan kontroll over sin eigen livssituasjon samanlikna med det tradisjonelle, offentlege omsorgstilbodet. Dette har mykje å seie for livskvaliteten deira. ULOBA er eit godt døme på at samvirkeorganisering kan utfylle det offentlege omsorgs- og servicetilbodet på ein god måte.

Justisdepartementet er overtydd om at mangelen på ei samvirkelov er ei viktig årsak til at den sosial økonomi er lite utvikla som politikkområde i Noreg, og at samvirkeforma ofte blir oversett av både private og offentlege aktørar. Ei samvirkelov kan vere med på å setje samvirkeforma og den sosiale økonomi på dagsorden. På den måten kan ei samvirkelov medverke til ei betre utnytting av det potensialet samvirkeforma har til beste for den enkelte og samfunnet.

3.3.5 Medverke til ei haldningsendring

Justisdepartementet har inntrykk av at mange oppfattar samvirkeforma som ei gamaldags organisasjonsform, som nærmast berre har aktualitet innanfor daglegvarehandelen, bustadsektoren og primærnæringane. Ei allmenn samvirkelov kan gi samvirkeforma større legitimitet og eit statusløft. Dette kan føre til at fleire vel å etablere samvirkeforetak, også på nye område. På denne måten kan ei lov vere med på å påverke dei haldningane enkelte i dag har til samvirkeorganisering. Slik departementet ser det, kan ei allmenn samvirkelov medverke til ei haldningsendring på særleg to punkt:

For det første kan ei samvirkelov medverke til at fleire får auga opp for samvirke som ei allmenn organisasjonsform som kan eigne seg innanfor fleire forskjellige delar av nærings- og samfunnslivet. Samvirke er ikkje ei organisasjonsform som er reservert daglegvarehandelen, bustadsektoren og primærnæringane. Samvirke er ei allmenn organisasjonsform som i utgangspunktet står open for alle former for økonomisk verksemd. Justisdepartementet viser i denne samanhengen til punkt 9.2 i utgreiinga frå Samvirkelovutvalet, der det er gitt ei rekke døme på område der samvirkeforma kan vere eigna, men der den i lita grad er tatt i bruk.

For det andre kan ei allmenn samvirkelov medverke til at folk i større grad oppfattar samvirke som ei moderne og framtidsretta organisasjonsform. Dette avheng av at samvirkeforma faktisk blir tatt i bruk på nye område. Det finst allereie ei rekke døme på samvirkeorganisering utanfor «det etablerte samvirke», men folk flest veit gjerne ikkje at det er tale om samvirkeforetak. TONO, som forvaltar framføringsrettar til musikkverk i Noreg, er til dømes eit samvirkeforetak med over 12 000 medlemmar (komponistar, tekstforfattarar og musikkforlag). I dei største byane i landet er bilkollektiv, organisert som samvirkeforetak, som har til formål å dekkje medlemmane sine behov for bil. Bilkollektiva byggjer på den tanke at deling av bil er ein økonomisk, praktisk og miljøvennleg måte å ha bil på. Dette er berre to av fleire døme på korleis samvirkeforma kan nyttast for å dekke sams behov utanfor «det etablerte samvirket».

Statlege verkemiddel eller marknadsbaserte løysingar kan vere svaret på mange av dei utfordringane samfunnet står overfor, men ikkje på alle. Samvirketanken representerer ein tredje veg. For at samvirkeforma skal bli seriøst vurdert i ulike samanhengar, krevst det ei haldningsendring. Ei allmenn samvirkelov kan medverke til det.