9 Organisasjon og leiing

9.1 Framlegget frå Samvirkelovutvalet

9.1.1 Allment

Utvalet drøftar i kapittel 26 i utgreiinga (s. 269–274) kva slags reglar som skal gjelde for organisering og leiing av samvirkeforetak. Utvalet har tatt utgangspunkt i reglane i aksjelova og allmennaksjelova, men har på ein del punkt gjort framlegg om andre reglar for samvirkeforetak. Innleiingsvis har utvalet følgjande merknader om dette (punkt 26.1 s. 269):

«Reglene om foretakets organisering og ledelse følger av utkastet kapittel 5 og 6. Her gis det bl.a. regler om årsmøte, styre og daglig leder. Forslaget følger i hovedtrekk systemet i aksje- og allmennaksjeloven. Etter utvalgets oppfatning er dette fornuftig ut fra flere hensyn. Aksje- og allmennaksjelovens system er velkjent, og mange av de forholdene som skal reguleres, er de samme. Etablert praksis og kildemateriell som knytter seg til aksje- og allmennaksjeloven, kan man dra nytte av ved tolkningen og anvendelsen av samvirkeloven. Et annet moment er at mange av dagens samvirkeforetak er bygget opp med en hovedstruktur med et årsmøte, et styre og daglig leder, dvs. i samsvar med modellen i aksjelovene. Utvalget antar at man ved å følge aksje- og allmennaksjelovens system, i liten grad vil gripe inn i etablert praksis. Et siste moment er at dette systemet også er valgt i utkast til ny lov om boligbyggelag (NOU 2000:17).

Selv om det er tatt utgangspunkt i aksje- og allmennaksjelovens system, er det likevel enkelte forskjeller. En rekke av aksje- og allmennaksjelovens regler passer ikke for samvirkeforetak, eller må anses overflødige i relasjon til disse. Eksempler på dette kan være aksjelovgivningens regler om bedriftsforsamling og regler som er relatert til aksjonærenes kapitalandel, for eksempel reglene om flertallskrav ved vedtektsendringer. En del av ulikhetene skyldes også at utvalget foreslår en større grad av vedtektsfrihet enn det som er tilfelle i aksjelovgivningen. Bakgrunnen for dette er utvalgets ønske om størst mulig fleksibilitet for samvirkeforetakene, samt at utvalget ønsker færrest mulig inngrep i hensiktsmessige, vedtektsfestede ordninger. Eksempler kan her være bestemmelsene om utsendelse av årsregnskap mv. i forbindelse med avholdelse av årsmøte, kompetanse til å innkalle til ekstraordinært årsmøte, plikt til å ha daglig leder i mindre foretak, daglig leders plikter overfor styret, styrets saksbehandling og flertallskrav ved styrets beslutninger.»

9.1.2 Årsmøte

Årsmøtet har øvste myndet i eit samvirkeforetak. Utvalet har m.a. drøfta kva slags rettar medlemmane skal ha på årsmøtet, i kva grad medlemmane skal kunne la seg representere ved fullmektigar og utsendingar, og kva slags vedtakskrav som skal gjelde for ulike avgjerder. I utgreiinga punkt 26.2–26.4 (s. 269–273) heiter det:

«26.2 Årsmøtet

Foretakets høyeste organ er årsmøtet. Reglene om årsmøtet følger av lovutkastet kapittel 5. Årsmøtet svarer til generalforsamlingen i aksje- og allmennaksjeloven og i utkastet til nye borettslover. Utvalget har valgt å benytte betegnelsen «årsmøte» fremfor «generalforsamling». Årsaken til dette er at «årsmøte» synes å være den betegnelsen som hyppigst benyttes i praksis, selv om også andre betegnelser anvendes, som for eksempel generalforsamling, kongress, landsmøte mv.

Det er gjennom årsmøtet at medlemmene utøver sin overordnede myndighet i foretaket. Den overordnede myndigheten består bl.a. i kompetanse til å velge hvem som skal lede foretaket ved å sitte i styret, kompetanse til å treffe vedtak som er bindende for medlemmene, instruksjonsmyndighet overfor foretakets øvrige organer, omgjøringskompetanse mht. andre foretaksorganers beslutninger, og kompetanse til å delegere sin myndighet.

Utgangspunktet er at medlemmene selv møter i årsmøtet, men medlemmet kan også la seg representere ved fullmektig, samt ta med seg en rådgiver. Utvalget har ikke funnet grunn til å oppstille nærmere kvalifikasjonskrav for fullmektiger. I motsetning til etter aksjelovgivningen, hvor det ikke oppstilles begrensning for hvor mange aksjonærer som en fullmektig kan representere, kan ingen være fullmektig for mer enn ett medlem i årsmøter i samvirkeforetak, jf. utkastet § 38. Det er tvilsomt om det gjelder et slikt alminnelig prinsipp etter gjeldende rett, jf. også pkt 4.1 i kapittelet om gjeldende rett. Utvalget mener imidlertid at en slik begrensing er nødvendig ut fra de tankene som ligger bak prinsippet om demokratisk medlemskontroll. Hvis en fullmektig kan representere mange medlemmer, kombinert med vide fullmakter til å stemme etter eget forgodtbefinnende, kan dette vanskelig forenes med prinsippet om demokratisk medlemskontroll. Slike situasjoner vil etter utvalgets oppfatning være uheldig, og på den bakgrunn har utvalget valgt å oppstille en ufravikelig regel om at en fullmektig ikke kan representere flere enn ett medlem. En slik begrensning gjør det også vanskeligere å gjennomføre såkalte kupp på årsmøtet. Er fullmektigen medlem selv, kan fullmektigen imidlertid stemme både dels for egenregning og dels som fullmektig på vegne av det andre medlemmet. En tilsvarende begrensning i antall medlemmer som fullmektigen kan representere, følger også av gjeldende boligbyggelags- og borettslagslover, samt av utkastet til ny boligbyggelov. Heller ikke etter svensk rett kan en fullmektig representere flere enn ett medlem.

Utkastet skiller seg også noe fra aksjelovene i spørsmålet om rådgiveren, som medlemmet har adgang til å ta med seg på årsmøtet, skal ha talerett. Etter aksjelovene er det opp til den enkelte aksjeeier å bestemme om rådgiveren skal ha talerett. Denne løsningen er også valgt i utkast til ny lov om boligbyggelag. Utvalget mener at hovedreglen imidlertid bør være at eventuelle rådgivere ikke har talerett, men at årsmøte kan innvilge talerett (med alminnelig flertall). Utvalget mener likevel at dette er et spørsmål som det enkelte foretak bør kunne ha anledning til å regulere nærmere i vedtektene. Utkastet åpner derfor for at foretaket kan fravike denne reglen gjennom bestemmelser i vedtektene, også slik at medlemmene på årsmøtet skal avgjøre spørsmål om rådgiveres talerett. Denne løsningen er også valgt i utkast til ny borettslagslov, jf. utk.brl. § 7-3 annet ledd.

Et sentralt samvirkeprinsipp er at medlemmene skal ha lik stemmerett, dvs. prinsippet om «ett medlem - en stemme». Dette er også hovedreglen etter utkastet, jf. § 40: Hvert medlem har kun én stemme. Utvalget mener imidlertid at det i enkelte tilfelle er behov for differensiering av stemmeretten og at det derfor bør gis adgang til dette. Etter utvalgets oppfatning bør foretakene imidlertid ikke stå helt fritt til å kunne velge ordninger med differensiert stemmerett. En gradering av stemmeretten i henhold til medlemmenes kapitalandel i foretaket vil etter utvalgets oppfatning bryte med samvirkeprinsippene, og bør derfor heller ikke tillates (med mindre kapitalandelene reflekterer det enkelte medlems bruk av foretaket). Utvalget mener imidlertid at det bør åpnes for at medlemmene kan ha flere stemmer, dersom stemmene fordeles i henhold til deres produksjon, omsetning eller annen samhandling med foretaket. En slik fordeling vil etter utvalgets oppfatning ikke bryte med samvirkeprinsippene. Utvalget har også lagt vekt på at en rekke samvirkeforetak i dag har slike ordninger med differensiert stemmerett, jf. fremstillingen av gjeldende rett i kapittel 4. I sekundærsamvirker vil det også kunne være behov for å differensiere stemmeretten i henhold til primærsamvirkenes medlemstall og geografisk tilhørighet. En slik differensiering vil dessuten i større grad bevare prinsippet om demokratisk medlemskontroll, enn om hver representant for de enkelte primærsamvirkene (medlemmene) bare hadde én stemme, uavhengig av for eksempel medlemsforetakenes ulike størrelser. En slik adgang vil også være i samsvar med dagens vedtektspraksis. En ordning med differensiering av stemmeretten må fremgå av vedtektene. Utvalget mener at man bør unngå at en enkelt eller en liten gruppe medlemmer, gjennom ordninger med differensiert stemmerett, skal få en dominerende innflytelse, da dette vil kunne være i strid med prinsippet om demokratisk medlemskontroll. Utvalget har derfor foreslått å lovfeste en ufravikelig grense for vedtektsfriheten i både primær- og sekundærsamvirker, ved at et medlem ikke kan inneha et flertall av stemmene i foretaket.

I utkast til ny boligbyggelagslov er det foreslått at generalforsamlingen i boligbyggelag skal velge en valgkomité. En slik regel følger ikke av aksje- og allmennaksjeloven. Utvalget har vurdert behovet for en slik regel, men ser ikke at det foreligger et behov for en slik bestemmelse i samvirkeloven. Dersom foretakene ønsker en slik ordning, står foretakene imidlertid fritt til å fastsette dette i vedtektene.

I aksje- og allmennaksjeloven har aksjonærene rett til å få behandlet spørsmål på årsmøtet, jf. asl./asal. § 5-11. Etter utvalgets oppfatning bør det være tilstrekkelig at medlemmene av et samvirkeforetak har en rett til å ta opp saker på årsmøtet. I det ligger det at medlemmene på denne måten ikke har krav på at eventuelle spørsmål faktisk blir behandlet på årsmøtet, men at årsmøtet avgjør i de enkelte tilfellene hvorvidt spørsmålet skal behandles. Medlemmet har likevel krav på å få saken med i innkallingen, og årsmøtet må ta stilling til om saken skal behandles.

26.3 Utsendinger

Enkelte samvirkeforetak kan ha så mange medlemmer, eller de kan være spredt på en slik måte, at det enten ikke er praktisk mulig eller hensiktsmessig å gjennomføre årsmøter hvor alle medlemmene er tilstede. Medlemmene kan således ha vanskeligheter med å følge med i foreningens virksomhet og aktivt påvirke denne. Fremmøte på årsmøte kan i slike tilfeller bli tilfeldig og lite representativt, og det kan oppstå situasjoner der relativt få medlemmer får en urimelig sterk innflytelse i enkeltsaker eller at ledelsen blir gitt en for stor innflytelse over driften av foretaket. Dette kan være med på å svekke medlemmenes aktive deltakelse i og kontroll av foretaket. I slike tilfeller kan det være mer hensiktsmessig for medlemmene å la seg representere på årsmøtet ved å benytte utsendinger. På den ene side kan en slik ordning medføre at medlemmene enklere kan delta i og kontrollere driften av foretaket, selv om dette nå skjer indirekte gjennom valg og eventuell instruksjon av utsendingene På den annen side kan en slik representasjonsadgang føre til at avstanden mellom det enkelte medlem og den sentrale ledelse blir større.

I utkast til ny lov om boligbyggelag er det oppstilt regler i § 5-3 om at andelseierne kan være representere ved delegerte på generalforsamlingen. Utvalget har på samme måte kommet frem til at det bør være en adgang for medlemmene å være representert på årsmøte ved utsendinger, og har valgt å bygge på utk.bbl § 5-3 ved utformingen av utkast § 39 om utsendinger. Utvalget har imidlertid valgt å benytte betegnelsen «utsendinger» i stedet for «delegerte», som er betegnelsen i utk.bbl.

Fordi behovet for utsendinger oftest vil oppstå i foretak med mange medlemmer, har utvalget valgt å legge seg på samme krav som i utkastet til boligbyggelagslov, dvs. foretak med flere enn 500 medlemmer [200 medlemmer etter lovforslaget § 39 første ledd første punktum]. Fastsettelsen av hvordan valg av utsendinger skal skje, bør i størst mulig grad overlates til foretakene gjennom vedtektsbestemmelser. Dette er i samsvar med tilsvarende bestemmelse i utk.bbl., samt tilsvarende regler i svensk rett. Utvalget har likevel kommet til at loven bør angi hvordan utsendingene skal kunne velges. Valg av utsendinger bør etter utvalgets oppfatning skje i overensstemmelse med samvirkeprinsippene, og valg bør da bare kunne skje på grunnlag av geografisk tilhørighet, medlemstall eller produksjon, omsetning eller annen samhandling med samvirkeforetaket. Det er ikke adgang til å velge utsendinger på grunnlag av kapitalandeler eller på annen måte som vil være i strid med samvirkeprinsippene. Videre mener utvalget at bare medlemmer skal kunne være utsendinger. I motsetning til bestemmelsen i utk.bbl., har utvalget kommet frem til det i vedtektene skal angis hvor lang valgperioden skal være, og foreslått at valgperioden ikke kan være lenger enn fire år. Utvalget har ikke sett behov for regler om hvem som skal kunne velge utsendinger, men legger til grunn at bare medlemmer, eventuelt fullmektiger for disse, kan velge utsendinger. Det må likevel være anledning til å vedtektsfeste nærmere regler om dette, for eksempel at medlemmet må ha vært medlem i foretaket i en viss periode for å kunne delta i valg av utsendinger.

Utvalget mener at utsendingene i utgangspunktet skal ha tilsvarende rettigheter på årsmøtet som medlemmene ellers ville hatt. Utgangspunktet bør likevel være at medlemmene på sin side beholder sine rettigheter. For enkelte medlemsrettigheter er det imidlertid unaturlig at både utsendingene og medlemmene skal ha de samme rettigheter. I slike tilfeller hvor det følger naturlig utfra hensynet bak en ordning med utsendinger, har utvalget valgt å presisere i den enkelte bestemmelse at utsendingene overtar medlemmenes rettigheter. Eksempelvis er det bare utsendingene som har rett på å motta innkalling til årsmøtet eller ha stemmerett i årsmøtet. Systemet er at medlemmene beholder sine rettigheter, med mindre noe annet fremgår av loven.

Utvalget finner det ikke naturlig at utsendinger skal kunne møte ved fullmektig. Utsendingen er særlig valgt av medlemmene, og bør ikke fritt kunne sette en annen i sitt sted. Utvalget mener imidlertid at også utsendinger skal kunne ta med seg en rådgiver, men at rådgiveren bare kan gis talerett dersom årsmøter bestemmer dette.

26.4 Flertallskrav mv.

I hovedsak bygger utkastets regler om årsmøtets beslutninger på tilsvarende regler i aksje- og allmennaksjeloven, likevel med enkelte nyanser. Utkastets hovedregel er således at årsmøtets beslutninger krever flertall av de avgitte stemmene. Foruten at denne hovedreglen følger av øvrig lovgivning, er dette er en ordning som også er alminnelig utbredt i vedtektspraksis. Utvalget har valgt å slå fast i lovteksten at blanke stemmer likestilles med ikke avgitte stemmer.

I en rekke av aksje- og allmennaksjelovens bestemmelser, hvor det angis krav til beslutninger som skal fattes av selskapets organer, er selskapet gitt adgang til å fastsette enten avvikende eller strengere flertallskrav i vedtektene. Etter utvalgets oppfatning kan begrepet «flertallskrav» i enkelte tilfeller være for snevert. Utvalget har derfor i enkelte bestemmelser benyttet begrepet «vedtakskrav» isteden for «flertallskrav». I begrepet «vedtakskrav» ligger det noe mer enn i «flertallskrav». Mens begrepet «flertallskrav» etter ordlyden bare knytter seg til hvor stor stemmeovervekt det må være i tilknytning til ett konkret vedtak, kan «vedtakskrav» for eksempel også omfatte et krav om at vedtak må treffes på to påfølgende årsmøter, eller at et vedtak må ligge innenfor det styret foreslår eller godtar mv. Utvalget foreslår eksempelvis at foretaket i vedtektene kan fastsette vedtakskrav som avviker fra utkastets alminnelige hovedregel om at årsmøtets beslutninger krever flertall av de avgitte stemmene, jf. § 56 tredje ledd. Andre bestemmelser i utkastet hvor begrepet «vedtakskrav» er benyttet, er §§ 56 første ledd, 88 annet ledd, 89 tredje ledd, 104 tredje ledd, 122 annet ledd, 129 første ledd og 148 annet ledd.

For enkelte typer beslutninger bør det oppstilles strengere vedtakskrav enn det som følger av den alminnelige flertallsregel for årsmøtets beslutninger, jf. ovenfor. Det vil for det første gjelde beslutning om å endre vedtektene. Hovedreglen etter utkastet er således at beslutning om å endre vedtektene krever tilslutning fra minst to tredeler av de avgitte stemmene. Utvalget foreslår også her vedtektsfrihet, men bare for strengere vedtakskrav.

Visse beslutninger om vedtektsendringer kan medføre såpass fundamentale endringer i relasjon til de forutsetningene som lå til grunn ved medlemmenes tiltredelse i foretaket, at det bør gjelde særlig strenge vedtakskrav. Dette gjelder vedtektsendringer som vesentlig endrer foretakets formål, som medfører mer belastende heftelsesregler for medlemmene, som skjerper plikten til å gjøre innskudd i foretaket, som innfører eller vesentlig skjerper en omsetningsplikt eller som begrenser medlemmenes rett til å tre ut av foretaket. Utvalget har derfor foreslått at slike vedtektsendringer krever enstemmighet fra samtlige medlemmer. Fordi enstemmighetskravet gjelder samtlige medlemmer, og ikke bare de medlemmene som har møtt opp på årsmøtet, bør endringsforslaget etter utvalgets oppfatning alternativt kunne vedtas på to påfølgende årsmøter med tilslutning fra minst tre firedeler av de avgitte stemmene. Utvalget mener at for de av medlemmene hvor vedtektsendringen medfører fundamentale endringer i forutsetningen for medlemskapet, bør det oppstilles en særlig adgang til å tre ut av foretaket. Etter utkastet kan medlemmer som har stemt imot forslaget, i slike tilfeller tre ut av foretaket med øyeblikkelig virkning, og med samme rettigheter som ved utreden som følge av samvirkeforetakets mislighold, jf. utkastet § 25 første ledd.

Et særlig spørsmål er hvilken adgang årsmøtet bør ha til å foreta vedtektsendringer som innebærer at medlemmene får rett til (en større andel av) foretakets nettoformue ved oppløsning eller annet opphør av samvirkeforholdet. Utkastets utgangspunkt er at nettoformuen skal gå til samvirkeformål eller til ulike typer allmennyttige formål. Mange vedtekter i dag inneholder slike bestemmelser om at de gjenværende midlene helt eller delvis skal gå til andre enn medlemmene. Spørsmålet er om det bør være mulig å endre denne type vedtekter, slik at medlemmene får tilgang på en større andel av nettoformuen. Problemstillingen kommer på spissen dersom samvirkeforetaket gjennom årenes løp har bygd opp en betydelig egenkapital, samtidig som vedtektene inneholder bestemmelser om at hele nettoformuen ved opphør skal gå til samvirkeformål eller til et allmennyttig formål.

Hvorvidt det bør gjelde skjerpede vedtakskrav ved vedtektsendringer som medfører at en større del av nettoformuen tilfaller medlemmene, avhenger etter utvalgets oppfatning av de ulike interesser som gjør seg gjeldene. For det første har en den eller de som er tilgodesett gjennom samvirkeforetakets opprinnelige vedtekter. Disse kan være nevnt spesifikt ( f.eks. andre samvirkelag i kommunen eller et sekundærsamvirke som foretaket er tilsluttet) eller mer abstrakt (typisk at midlene skal gå til «samvirkeformål»). For det andre har en tidligere medlemmer, som gjennom sin deltakelse i foretaket har vær med på å bygge opp fellesformuen. For det tredje har en nåværende medlemmer. Disse kan være for eller imot selve oppløsningsvedtaket, men når oppløsningen først er et faktum, vil de nok gjennomgående ha et ønske om å få en størst mulig andel av samvirkeformuen. For det fjerde har en offentlige myndigheter eller private som har støttet samvirkeforetaket finansielt eller på annen måte.

Hensynet til de som er tilgodesett i samvirkelagets opprinnelige vedtekter, kan etter utvalgets mening neppe tillegges særlig vekt. Vedtektene som sådan gir ikke disse noe rettskrav på midler, og deres forventning vil ofte være usikker både mht. til om de kan regne med å få noe, når, og i tilfelle hvor mye.

Utvalget mener det kan være større grunn til å innføre begrensninger av hensyn til tidligere medlemmer. Disse kan gjennom sin produksjon, omsetning eller samhandel med laget ha vært med på å bygge opp foretakets formue, og deres utmelding fra laget kan ha skjedd i tillit til at nettoformuen i tilfelle oppløsning skulle gå til andre enn medlemmene. Sett fra deres synsvinkel kan en vedtektsendring således ha karakter av bristende forutsetning. Det kan fortone seg som urimelig at kanskje betydelige midler, som en selv har vært med på å skape, skal fordeles på senere og kanskje nye medlemmer i strid med det som fulgte av vedtektene på utmeldingstidspunktet. Hvor urimelig dette vil være, vil bl.a. avhenge av hvor mye vedkommende har bidratt med, og hvor lenge det er siden medlemmet meldte seg ut.

For offentlige myndigheter eller private som har støttet samvirkeforetaket finansielt eller på annen måte, har tanken med støtten gjerne vært å fremme samvirkeformål eller politiske målsetninger. At foretaket endrer sine vedtekter slik at medlemmene får en større andel av midler ved oppløsning, kan således være i strid med bidragsyternes intensjoner.

Ved avveiningen av hensynet til nåværende medlemmer mot hensynet til de tredjepersonsinteressene som er nevnt, finner utvalget grunn til å legge stor vekt på det som etter utkastet er lovens normalordning: Når denne er at alle gjenværende midler skal gå til samvirkeformål eller allmennyttige formål, bør det ikke være kurant å fravike lovens ordning gjennom endring av vedtektene.

Et sentralt spørsmål for utvalget har videre vært hvorvidt en vedtektsendring som innebærer av medlemmene får en større andel av nettoformuen, bør kunne gjennomføres uten godkjenning fra en ekstern instans (Justisdepartementet, Brønnøysundregistrene eller andre). Bør m.a.o. det enkelte samvirkeforetak kunne foreta en slik vedtektsendring på egen hånd, eller bør det være nødvendig med godkjenning fra et eksternt organ?

Forhold som taler mot et krav om en godkjenning av en ekstern instans, er at dette er en beslutning som i høyeste grad angår samvirkeforholdet, og at årsmøtet ikke bør ha begrenset kompetanse på dette punktet, når det ikke gjelder tilsvarende begrensninger i adgangen til å treffe andre beslutninger som har stor betydning for medlemmene eller andre. Betenkelighetene ved å overlate beslutningen til årsmøtet alene, kan videre dempes ved å innføre regler som stiller skjerpede krav til slike beslutninger. En slik regel kan f.eks. gå ut på at vedtaket må treffes med mer enn fire femtedels eller ni tidels flertall av tre ordinære årsmøter. Noe effektivt vern av ulike tredjepersonsinteresser vil imidlertid ikke en slik regel gi. Det som i første rekke taler for nødvendigheten av en godkjenning fra et eksternt organ, er at et nøytralt organ vil ha bedre forutsetninger for å foreta en bred vurdering av de ulike hensynene som gjør seg gjeldende. Overlater man beslutningen til årsmøtet alene, vil beslutningens innhold bli bestemt av det de nåværende medlemmene mener, og de vil gjennomgående være interessert i å komme best mulig ut av det økonomiske sluttoppgjøret.

Utvalget har på denne bakgrunn foreslått at vedtektsendringer som innebærer at medlemmene får en større andel av de gjenværende midlene ved oppløsning, krever tre firedelers flertall av de avgitte stemmene på to påfølgende årsmøter. I tillegg foreslår utvalget at slike vedtektsendringer skal være betinget av godkjenning fra et eksternt organ, jf. utkastet § 137 sjette ledd. Denne myndigheten er etter utvalgets forslag lagt til Stiftelsestilsynet. Stiftelsestilsynet ventes å bli opprettet i forbindelse med ikrafttredelsen av den nye stiftelsesloven. Det er ennå ikke vedtatt hvor Stiftelsestilsynet skal legges.

Videre er det foreslått at vedtektsendringer som medfører at medlemmene får en større tilgang til nettoformuen, bare skal kunne foretas dersom foreligger en saklig grunn til det. Et eksempel på hvor det vil kunne foreligge saklig grunn er hvor det skjer endringer i rammebetingelsene som gjør at foretakets egenkapital stiger betydelig i verdi. Et eksempel på dette er liberaliseringen av kraftmarkedet på nitti-tallet. Foretakene oppnådde store overskudd som ikke skyldes den alminnelige driften, men endringer i generelle rammevilkår. I slike tilfeller vil det etter utvalgets oppfatning kunne foreligge en saklig grunn for å endre vedtektene, slik at medlemmene i alle fall får tilgang på deler av nettoformuen. Ved vurderingen av om det foreligger saklig grunn, vil en avveining av de ulike interessene som nevnt ovenfor derfor stå sentralt. Etter utvalgets forslag vil Stiftelsestilsynet på denne bakgrunn også ha anledning til å stille vilkår for sin godkjenning. Slike vilkår vil for eksempel kunne innebære en fordeling av en gjenværende nettoformue mellom medlemmene og den eller de som er tilgodesett etter de opprinnelige vedtektene.

Det vedtakskravet som gjelder for beslutninger som innebærer at medlemmene får rett til (en større andel av) samvirkeformuen ved oppløsning, har betydning for hvilket vedtakskrav som skal gjelde ved fusjon, fisjon og omdanning. For å unngå omgåelser må det gjelde tilsvarende vedtakskrav ved beslutninger om fusjon, fisjon og omdanning. Dersom nettoformuen etter vedtektene i sin helhet skal tilfalle medlemmene, er dette imidlertid ikke noe problem og beslutningen kan fattes med vedtakskrav som for vedtektsendringer ellers. Men om medlemmene som følge av en fusjon, fisjon eller omdanning får en større tilgang til nettoformuen enn hva som opprinnelig gjelder etter vedtektene, mener utvalget at de samme krav som er oppstilt for vedtektsendringer som innebærer at medlemmene får en større andel av nettoformuen ved oppløsning, skal gjelde for beslutningen om fusjon, fisjon eller omdanning. I slike tilfeller er det derfor foreslått at reglene i utkastet § 137 sjette ledd skal gjelde tilsvarende, jf. §§ 104, 122 og 148.»

9.1.3 Styre og dagleg leiar

Styret og den daglege leiaren har ansvar for å forvalte foretaket. Utvalet drøftar i punkt 26.6 (s. 274) kva slags reglar som skal gjelde for styre og dagleg leiar:

«Reglene om styret og daglig leder følger av utkastet kapittel 6. Ansvaret for forvaltning av foretaket, herunder den daglig ledelse, hører etter utkastet under foretakets styre og daglig leder. Det følger av utkastet § 78 at styret er overordnet daglig leder. Som hovedregel mener utvalget at styret skal bestå av minst tre medlemmer. Utvalget mener det likevel bør være adgang til i vedtektene å bestemme at styret bare skal ha to medlemmer. Det foreligger ingen plikt til å ha varamedlemmer, men det skal fremkomme av vedtektene om det skal velges varamedlemmer eller ikke. Dersom styret bare skal ha to medlemmer, skal imidlertid minst ett varamedlem velges.

(...)

Når det gjelder de ansattes representasjonsrett i styrer i samvirkeforetak, mener utvalget at reglene bør være de samme som i aksje- og allmennaksjeloven (for selskaper uten bedriftsforsamling). Primært mener utvalget at disse spørsmålene best burde vært regulert i en egen generell lov som omfatter alle relevante foretaksformer. Ved en generell lov sikres det konsistens i regelverket, og man unngår faren for ulik tolkning, utvikling og praktisering av regler som er basert på samme hensyn og i utgangspunktet var ment å i hovedsak være de samme i de ulike foretaksformene. Utformingen av slike generelle regler ligger imidlertid utenfor utvalgets mandat. I utkastet § 69 gis det således regler om dette som svarer til asl./asal. § 6-4. På samme måte oppstiller utkastet tilsvarende regler som aksjelovene § 6-5 om ansattes rett til å velge styremedlemmer i konserner. Utvalget mener videre at de ansatte i føderative samvirker bør ha tilsvarende representasjonsrett.

I utkastet er det foreslått at styret først er vedtaksført når mer enn halvdelen av alle styremedlemmene er til tilstede eller deltar i styrebehandlingen. Andre krav kan fastsettes i vedtektene, jf. utkastet § 87. Aksje- og allmennaksjeloven og utkastet til nye lover om borettslag og boligbyggelag taler om «strengere krav», men utvalget mener at det her bør være vedtektsfrihet fullt ut. Utvalget kan ikke se at det foreligger tredjepersonsinteresser som tilsier at dette ikke kan overlates fullt ut til foretaket. Utvalget har på samme bakgrunn foreslått å erstatte «strengere stemmeregler» med «andre stemmeregler» i bestemmelsene om alminnelige flertallskrav ved styrebeslutninger og flertallskrav ved valg og ansettelser (utkastet §§ 88 og 89).»

Utvalet har foreslått at alle samvirkeforetak skal ha ein dagleg leiar, dersom ikkje vedtektene seier noko anna, jf. utvalsforslaget § 67 første ledd. Etter utvalsforslaget er det ingenting i vegen for at den daglege leiaren er styreleiar i foretaket, sml. aksjelova § 6-1 andre ledd andre punktum, allmennaksjelova § 6-1 tredje ledd og bustadbyggjelagslova § 6-1 andre ledd andre punktum.

Samvirkelovutvalet har i si utgreiing ikkje drøfta om det bør stillast krav om kjønnsrepresentasjon i samvirkestyra. Dette spørsmålet blir drøfta særskilt i kapittel 10 nedanfor.

9.1.4 Representantskap og kontrollkomité

Utvalet har foreslått reglar om representantskap og kontrollkomité, jf. utvalsforslaget §§ 64 og 65. Etter forslaget er ikkje dette obligatoriske organ i samvirkeforetak, men det kan i vedtektene fastsetjast at foretaket skal ha slike organ (utgreiinga punkt 26.5 s. 273–274):

«Etter lovutkastet er bare årsmøtet og styret obligatoriske organer. I vedtektene kan det imidlertid fastsettes at foretaket også skal ha andre organer, f.eks. et saksforberedende organ, eller en valgkomité. Spørsmålet om årsmøtet kan delegere sin myndighet til et vedtektsfestet organ, vil bero på en tolkning av hver enkelt bestemmelse som tillegger årsmøtet kompetanse. Det samme vil gjelde spørsmålet om årsmøtet ved vedtekt kan legge myndighet som ellers ligger til styret, til et annet vedtektsfestet organ.

Utvalget har valgt å gi særlige regler om representantskap og kontrollkomité, jf. utkastet kapittel VIII. Dette er organer som forekommer ganske ofte i praksis. Utkastet er imidlertid ikke til hinder for å bruke andre betegnelser eller å delegere andre typer myndighet enn det som er nevnt i disse bestemmelsene, så fremt vedkommende myndighet kan legges til et vedtektsfestet organ.

Delegasjonsadgangen er i noen tilfeller regulert i utkastet. Utenfor de tilfellene der delegasjonsadgangen er særlig regulert, vil spørsmålet som nevnt bero på en tolkning av hver enkelt bestemmelse. Utvalget legger til grunn at bestemmelser som for visse områder legger avgjørelsesmyndigheten til årsmøtet, normalt må tolkes som delegasjonsforbud. Et representantskap, kontrollkomité eller et annet vedtektsfestet organ kan innenfor visse grenser også få tildelt kompetanse som ellers ligger under styret. Se nærmere om dette i spesialmerknadene til kapittel VIII.»

9.2 Høyringsfråsegnene

9.2.1 Allment

Høyringsinstansane har støtta hovudtrekka i Samvirkelovutvalets forslag til reglar om organisasjon og leiing av samvirkeforetak. Ingen av høyringsinstansane har innvendingar mot at lovforslaget tek utgangspunkt i dei tilsvarande reglane i aksjelovgivinga. Høyringsfråsegnene knyter seg til enkeltføresegner i forslaget, og ikkje til den prinsipielle tilnærminga.

9.2.2 Årsmøte

Norsk Landbrukssamvirke meiner at bruk av fullmektigar og rådgivarar på årsmøtet bør ha heimel i vedtektene:

«Så lenge det ikke er vanlig praksis å møte med rådgiver, mener vi prinsipielt at lovforslaget ikke skal alminneliggjøre en rett til å møte med slik. Lovforslaget gir åpning for at vedtektene kan gi rett til å møte med fullmektig. Tilsvarende bør lovforslaget gi åpning for at vedtektene kan gi rett tit å møte med en rådgiver. Det må som lovforslaget sier, være opp til årsmøtet å gi rådgiver talerett.»

Norges Skogeierforbund tek til orde for enkelte endringar i forslaget til reglar om møterett, stemmerett og bruk av utsendingar på årsmøtet:

«§ 38 og § 39 medlemmenes møterett og utsendinger

Samvirkeforetak skal basere seg på aktive brukere. Dette bør også gjelde for de besluttende organer. Skogeierforbundet er i utgangspunktet dermed skeptiske til omfattende adgang til å bruke fullmakter. Vi ser imidlertid at det kan være riktig i en del tilfelle. For å understreke dette prinsippet vil vi derfor foreslå at § 38 snues, slik at hovedregelen er at det ikke er adgang til å stemme med fullmakt, men at man gjennom vedtektene har en begrenset adgang til dette. Det bør kunne sikre at fullmaktsadgangen kun kan benyttes i de samvirkeforetak der medlemmene bevisst har tatt stilling til og ønsker dette.

I § 38 og § 39 er det foreslått at medlemmer eller årsmøteutsendinger skal ha anledning til å ta med en rådgiver i årsmøtet. Det foreslår vi strykes. Det kan i denne organisasjonsformen ikke være i pakt med brukerstyring at årsmøtet skal overlates til eksterne advokater etc. Dersom det er ønskelig med innspill fra eksterne rådgivere vil alltid årsmøtet kunne gi disse taleadgang uten at det er hjemlet i lov.

§ 40 Stemmerett

I § 20 er det åpnet for at to personer kan inneha et medlemskap, men at de må oppnevne én av dem til å opptre overfor foretaket, og de har etter § 40 kun én stemme i årsmøtet. I skogeiersamvirket har det i flere av de lokale skogeierlagene (primærsamvirket) vært praktisert en ordning med to stemmer pr bruk, i første rekke for å stimulere til at begge ektefeller på et gårdsbruk kan delta i samvirkets besluttende organer. I vår interne høring har dette likestillingstiltaket blitt trukket frem som ønskelig at kan opprettholdes. Skogeierforbundet ber derfor om at § 40 gis en utforming som sikrer at de som ønsker å vedtektsfeste en slik ordning, fortsatt gis mulighet til det.

Skogeierforeningene (sekundærsamvirket) har vedtekter der skogeierlagene (primærsamvirket) har stemmer i årsmøtet i henhold til produksjon/omsetning. Dette er så vidt vi kan forstå i samsvar med forslaget i § 40. For å begrense årsmøtets antallsmessige omfang (de største skogeierforeningene har over hundre skogeierlag som medlemmer), har man de senere år innført ordninger med flere stemmer pr utsending fra skogeierlagene. Siste setning i forslaget til § 40 vil imidlertid forby en slik ordning. Vi kan ikke se at en slik begrensning er nødvendig, og mener at siste setning i paragrafen bør slettes.»

Brønnøysundregistra meiner at lova bør opne for at ein fullmektig kan representere meir enn ein medlem på årsmøtet:

«Medlemmenes rett til å la seg representere ved fullmektig på årsmøtet, begrenses gjennom regelen om at ingen kan være fullmektig for mer enn ett medlem. Utvalget anfører at begrensningen er nødvendig ut i fra prinsippet om demokratisk medlemskontroll. I samvirkelag hvor medlemmene er spredt over et stort geografisk område, vil denne begrensningen kunne virke mot sin hensikt, ved at den fører til at færre medlemmer blir representert på årsmøtet.

Etter vårt syn bør det åpnes for at en fullmektig kan representere flere enn ett medlem. Prinsippet om demokratisk medlemskontroll kan ivaretas ved at det settes en grense (eksakt antall, prosent av medlemsmassen eller en kombinasjon av disse) for hvor mange medlemmer en fullmektig kan representere.»

Nærings- og handelsdepartementet meiner at retten til å ta med ein rådgivar på årsmøtet bør vere den same som i aksjeselskapsforhold:

«En aksjeeier kan ta med de rådgivere han selv ønsker og han bestemmer selv om de skal ha talerett. Vi mener at det ikke foreligger sterke argumenter for at regelverket for samvirkeforetak skal være annerledes enn for aksjeselskap på dette punktet.»

TINE BA uttaler følgjande om bruk av fullmektigar og rådgivarar på årsmøtet:

«I kapittel 26, Organisasjon og ledelse, punkt 26.3 Utsendinger, er man inne på spørsmålet om utsendinger skal kunne møte ved fullmektig. Vi deler her utvalgets vurdering av at dette ikke er naturlig. Muligheten for å ta med seg rådgiver er for oss en fremmed løsning, men vi er prinsipielt enig i at talerett for en slik person i tilfelle bestemmes av årsmøtet.»

Coop NKL BA uttaler at det er behov for fleksible reglar om møterett og stemmerett i sekundærsamvirke:

«Det følger av § 39 første ledd at et årsmøte kan være representativt sammensatt (indirekte valgt) såfremt samvirkeforetaket har mer enn 200 medlemmer. Denne terskelen synes også få anvendelse for sekundærsamvirker. Når det gjelder møteretten inneholder ikke forslaget egne regler for sekundærsamvirker, annerledes for stemmeretten jf. § 40 annet ledd. Det betyr for eksempel at hvis Coop NKL BA skulle få færre enn 200 medlemslag (i dag 235) så vil alle medlemmene(lagene) ha krav på å få møte. Til dagens årsmøte (Landsmøtet) som er Coop NKLs høyeste organ møter 100 utsendinger og det foreligger i en pågående debatt om organisasjonsstrukturen forslag om å redusere antallet delegater betydelig i forhold til dette samtidig som møtefrekvensen økes. Det vil være uheldig om vår eksisterende ordning eller de varianter for fremtidig organisering som nå avtegner seg, skulle hindres av en for stivbent lovbestemmelse på dette punkt. §§ 38, 39 og 40 lest i sammenheng kan forstås slik at alle medlemmer i primærsamvirke eller sekundærsamvirke med færre enn 200 medlemmer har møterett og rett til en stemme. Det avhenger av den nærmere tolkning av § 40 annet ledd annen setning sammenholdt med § 38 første ledd og § 39 første ledd. Dette ville i tilfelle kunne medføre at samvirkeorganisasjoner av landsdekkende karakter kunne pådra seg betydelige merkostnader. Særlig gjelder det hvor man ønsker å ha et høyeste organ som av hensyn til den demokratiske prosess sammenkalles flere enn en gang årlig.

Vi står her overfor et område hvor det kan være grunn til å ha noe mer fleksible regler for organiseringen av sekundærsamvirker både når det gjelder møterett og stemmerett. Lag tilsluttet et sekundærsamvirke bør presumptivt ha forutsetninger for å ivareta sine organisasjonsmessige interesser på dette punkt.»

Norske Blomsterprodusenter BA meiner at dei foreslåtte reglane om utsendingar og staden for årsmøtet er for rigide:

«I et samvirkeforetak der medlemmene har stor geografisk spredning, vil det måtte ligge kostnadsmessige og andre vurderinger til grunn for å begrense antall deltagere på et årsmøte. Det å sette en lovfestet nedre grense på 200 medlemmer for å holde et representativt årsmøte, virker urimelig.

Vi vil uttrykke vesentlig uenighet til dette punkt. Ethvert samvirkeforetak må selv kunne bestemme kriterier for årsmøterepresentasjon, utfra medlemmenes egne vurderinger og hensikten med selskapet. Slike kriterier vedtektsfestes, og er en del av de betingelser medlemmene blir og er medlemmer på.

I selskaper der eierne er fordelt geografisk over store avstander, kan årsmøter med personlig fremmøte, kunne være lite forutsigbare, i og med at personer med særinteresser kan ha mulighet til å «kuppe» et årsmøte.

En løsning vi har praktisert i vårt selskap, er at alle medlemmer har møte og talerett i årsmøtet, men kun utsendingene har stemmerett. Den utvidede demokratiske prosess går gjennom «områdeårsmøter».

Videre bør det ikke lovmessig fastsettes at et årsmøte skal holdes i kommunen der selskapet har sitt forretningskontor. Selv om lovforslaget gir anledning til vedtektsmessig angivelse av møtested, vil innholdet i § 47 kunne legge store hindringer for selskapets utviklingsmuligheter og fleksibilitet. Vårt forslag er at paragrafen strykes. Eventuelt legges beslutningsmyndighet om årsmøtested til styret.»

LO er opptatt av at ei lov ikkje skal gripe inn i den retten tilsette i enkelte samvirkeforetak har til å vere representert i årsmøtet og andre organ:

«Det kan ikke aksepteres at arbeidstakergrupper skal miste tredve år gamle rettigheter. Landbrukssamvirkets organisasjonskultur er ulik andre foretak blant annet ved fulle rettigheter for de ansatte i eierorganet. De tillitsvalgte er gjennom sin innflytelse i samvirkebedriftene med på å ta ansvar for helheten i den økonomiske og politiske utviklingen rundt landbruket og distriktene, et ansvar som ellers er forbeholdt bøndene (og Landbruksdepartementet) gjennom bl.a. jordbruksoppgjørene hvert år.

Loven må åpne for videreføring av denne ordningen, for eksempel ved at rettigheter i årsmøtet for andre enn medlemmene kan vedtektsfestes i det enkelte foretak.»

Norsk Kjøttsamvirke uttaler seg i same retning:

«I lovutkastet er aksjelovenes bestemmelser om ansattes rett til representasjon i selskapets styrende organer kopiert. I landbrukets samvirkeforetak har vi i mange år hatt avtaler som også sikrer de ansatte rett til å være representert i både årsmøte og eventuelt representantskap. Erfaringen med å ha de ansatte med i årsmøtet har vært positive. Norsk Kjøttsamvirke ser det som en fordel om det i loven blir presisert at bestemmelsen om ansattes representasjon er minimumsbestemmelser som kan fravikes gjennom egne avtaler og/eller i vedtekter.»

TINE BA understrekar behovet for fleksibilitet med omsyn til intern organisering og trekkjer særleg fram reglane om tilsetterepresentasjon:

«TINE som organisasjon har endret seg fra en treleddet organisasjon via en toleddet, til i dag å være et konsern. Samtidig har en beholdt organer som lokallagsmøter, lokale og regionale «årsmøter» sammen med styre, representantskap og årsmøte. De ansatte har vært representert i de respektive fora, basert på en egen avtale mellom landbrukets organisasjoner og LO. Det har og er et ønske å beholde frihetsgrader til intern organisering av samvirket.»

Prior Norge meiner at lova bør opne for at styremedlemmar har stemmerett på årsmøtet:

«Når det gjelder ledelsens rett og plikt til å være til stede på årsmøtet i et samvirkeforetak (jfr. forslag til lovtekst § 42 Ledelsen rett og plikt til å være til stede på årsmøte), fremgår det av forslaget at styrelederen, daglig leder og andre styremedlemmer kan være til stede på årsmøtet. Styre­medlemmene og daglig leder har rett til å uttale seg på årsmøtet. Prior Norge mener det her må gis adgang til at styret i samvirkeforetak har stemmerett ved votering i årsmøtet. Styret sin stemmerett bør gjelde alle saker med unntak av årsmelding fra styret og behandling av regnskap for foregående år. Dette er i samsvar med nåværende vedtekter i mange samvirkeforetak.»

Norges Skogeierforbund foreslår å mjukne opp utvalsforslaget § 52 om saker utanfor dagsordenen:

«I paragrafens første avsnitt er angitt at saker som ikke står på dagsorden ikke kan behandles uten at alle medlemmer eller alle utsendinger samtykker. Skogeierforbundet anser at dette kan mykes litt opp, og at kravet kan være 2/3, men at dette ikke kan gjelde forslag om vedtektsendringer ( § 56) eller saker knyttet til fusjon, fisjon, oppløsning eller omdanning (kapittel 8, 9, 10 eller 11).»

Norges Skogeierforbund støttar utvalsforslaget § 56 andre ledd om ekstra strenge vedtakskrav for visse vedtektsendringar:

«I paragrafens annet avsnitt er angitt at en del særskilt nevnte vedtektsendringer bare kan gjennomføres dersom alle medlemmer stemmer for, eller dersom endringsforslaget vedtas på to påfølgende årsmøter med tilslutning fra minst tre firedeler av de avgitte stemmer.

Dette forslaget til paragraf har vært nøye drøftet i skogeiersamvirket, sammenholdt med bestemmelsene i § 40. For en rekke mindre samvirkeforetak f. eks. skogsbilveilag kan det økonomiske ansvar være meget ujevnt, og et flertall med små økonomiske forpliktelser kan påføre et mindretall store økonomiske utlegg. Vi er kommet til at paragrafen slik den er foreslått gir en god avveiing mellom behovet for å kunne utvikle vedtektene i pakt med behovsendringer og en rimelig mindretallsbeskyttelse. Skogeierforbundet støtter derfor paragrafen med den ordlyd den har i forslaget.»

Brønnøysundregistra gir uttrykk for at det i tilfelle der lova stiller krav om at eit vedtak er gjort på to påfølgjande årsmøte, bør vere krav om at det går ei viss tid mellom dei to årsmøta:

«Til § 56 Vedtektsendringer

I annet ledd er det listet opp en del vedtektsendringer som, dersom de ikke vedtas enstemmig av samtlige medlemmer, krever at de «vedtas på to påfølgende årsmøter med tilslutning fra minst tre firedeler av de avgitte stemmene.»

I særmerknadene til bestemmelsen sies det at «ordene «to påfølgende årsmøter» skal forstås bokstavelig. Årsmøtene må følge etter hverandre i tid.» I og med at det ut over dette ikke oppstilles noe krav om et minste tidsintervall mellom årsmøtene, vil de to årsmøtene kunne avholdes samme dag. Eksempelvis henholdsvis kl 10 og kl 14.

Dersom årsmøtene kan avvikles i løpet av et svært kort tidsrom vil dette kunne innskrenke medlemmenes mulighet for å delta i beslutningsprosessen. Endel samvirkelag har vedtektsfestet at hvor det kreves to årsmøter for å fatte en beslutning, skal årsmøtene avholdes med minst 14 dagers mellomrom. En bør vurderer å lovfeste at årsmøte nummer to først kan avholdes x antall dager/uker etter det første årsmøtet.

Det fremstår som uklart om kravet om «tilslutning fra minst tre firedeler av de avgitte stemmer» gjelder i forhold til hvert av de to årsmøtene eller samlet for de to årsmøtene under ett. Dette bør komme klarere frem i lovteksten.»

9.2.3 Styre og dagleg leiar

Brønnøysundregistra held fram at berre myndige personar bør kunne veljast til styret:

«Til § 66 Styret

I særmerknaden til bestemmelsen står det at utvalget har valgt ikke å oppstille et myndighetskrav for å kunne være styremedlem. Utvalget viser til at de her følger aksjelovgivningen uten at det gis nærmere begrunnelse. Brønnøysundregistrene anmoder om at det inntas et krav om at bare myndige personer kan velges til styret. Bakgrunnen for dette er blant annet at styrets medlemmer har et solidarisk ansvar for det forsinkelsesgebyr som ilegges når innsendingsfristen i regnskapsloven § 8-3 ikke overholdes. Vi foreslår på denne bakgrunn at § 66 første ledd annet punktum endres til:

Bare myndige fysiske personer kan være styremedlemmer.

Til § 73 Suppleringsvalg

I og med at vi har foreslått at det innføres et krav om at styremedlemmene skal være myndige, vil det være behov for å sidestille umyndiggjøring med konkurskarantene. Vi foreslår at § 73 første ledd siste punktum endres til:

Det samme gjelder hvis et styremedlem umyndiggjøres eller blir satt i konkurskarantene etter konkursloven § 142 og § 143.»

Norsk Landbrukssamvirke gir uttrykk for at reglane i lovforslaget om tilsetterepresentasjon bør reknast som minimumsreglar, slik at det i vedtektene kan fastsetjast ein meir vidtgåande representasjonsrett enn det som følgjer av lova:

«Lovforslaget inneholder beskrivelse av ansattes rettigheter til representasjon i styrende organer. De ansattes rettigheter i foretak knyttet til Landbrukssamvirket, er regulert i egen avtale av 16. mai 1974 med senere tillegg, inngått mellom Norsk Landbrukssamvirke og Landsorganisasjonen i Norge. I noen tilfeller går denne avtalen lenger enn lovforslaget i å gi ansatte rettigheter. Vi anser derfor at lovforslaget i slike tilfeller er å betrakte som en minimumsløsning.»

Norges Skogeierforbund er skeptisk til ordninga med observatørar for dei tilsette og meiner at alle som representerer dei tilsette i styret, bør ha status som styremedlemmar:

«Skogeierforbundet anser det ikke hensiktsmessig med en ansattvalgt styremedlem og en observatør i foretak med mer enn 30 og mindre enn 50 ansatte. Et styre bestående av personer med ulike rettigheter er ingen god løsning. Skogeierforbundet vil derfor foreslå at ordningen med en observatør endres, slik at det blir rett til valg av to ordinære styremedlemmer.»

I normalvedtektene til samvirkelaga innan Coop-systemet er det fastsett særlege ordningar for tilfelle der eit samvirkelag kjem i ein vanskeleg økonomisk situasjon. Coop NKL BA meiner at slike vedtektsfesta ordningar bør kunne oppretthaldast også etter vedtakinga av ei samvirkelov. Ei av ordningane er at Coop NKL BA på nærmare vilkår skal kunne oppnemne eit nytt styre for foretaket som skal gjennomføre tiltak for å snu drifta. I høyringsfråsegna frå Coop NKL BA heiter det m.a.:

«Det er svært sjelden at samvirkelag innenfor Forbrukerkooperasjonen går konkurs. Når det har skjedd har boene nesten uten unntak gitt svært høy dividende. Noe oftere forekommer det at Coop NKL som samvirkelagenes fellesorganisasjon engasjerer seg og forestår en underhåndsavvikling. I en del tilfelle venter styrene dessverre for lenge med å ta konsekvensen av at butikker går med underskudd og ikke har fremtidsutsikter. Man ser eksempler på passivitet hvor det kreves handlekraft. Når driften går dårlig og ledelsen ikke viser handlekraft representerer ikke alltid medlemmene et aktivt korrektiv. Finnes det andre butikktilbud i nærheten vil motivasjonen hos det enkelte medlem for å engasjere seg kunne være begrenset. Andelsinnskuddet utgjør kr. 300,- og betales i utgangspunktet tilbake ved utmelding.

(...)

Vi nevner også at samvirkelagene gjennom vedtektene under visse forutsetninger har gitt Coop NKL rett til å sette lag under såkalt «administrasjon». I praksis vil det si at Coop NKL på fritt grunnlag oppnevner nytt styre for laget og at dette styret får anledning til å gjennomføre tiltak for å snu driften. Vedtak om å sette et lag under administrasjon er midlertidig og kan bare gjøres for inntil ett år. Ved administrasjonsperiodens utløp, innkalles så representantskapsmøte/ årsmøte for valg av nytt styre. Administrasjonsordningen er regulert i normalvedtekter for samvirkelag § 4 nr. 6-8. Disse reglene er kommet inn i vedtektene fordi man ser at slikt inngrep kan være nødvendig til vern for medlemmenes interesser og for å sikre at lagets verdier opparbeidet gjennom lengre tid ikke går tapt.»

9.2.4 Representantskap og kontrollkomité

Berre éin av høyringsinstansane har uttalt seg om forslaget til reglar om representantskap og kontrollkomité. Landkreditt peiker på at utvalsforslaget § 64 nyttar omgrepet representantskap i ei anna tyding enn i finansieringsverksemdlova § 3-10 andre ledd:

«Framlegget til lov om samvirkeføretak omhandlar i kapittel 5 og 6 dei styrande organa. Øvste organ er årsmøte der medlemmene eller dei som er valt til årsmøterepresentantar, møter. I fylgje framlegget til § 64 kan det i vedtektene vera etablert ordning med representantskap mellom styret og årsmøtet. Årsmøte i eit samvirkeføretak har same posisjon som generalforsamlinga i eit aksjeselskap.

Etter Finansieringsverksemdslova § 3-10, 2. ledd, er det i verksemd som ikkje er aksjeselskap, representantskapet som er øvste organ. Dette kan vera egna til å skapa noko forvirring.»

9.3 Departementets vurderingar

9.3.1 Allment

Justisdepartementet kan i hovudsak slutte seg til dei synspunkta Samvirkelovutvalet har gitt uttrykk for når det gjeld organisatoriske spørsmål. Departementet ser det som ein fordel at lovforslaget på dette punktet blir utforma etter mønster av aksjelovgivinga, samtidig som det blir gjort enkelte tilpassingar for samvirkeforetak. Den same tilnærminga vart valt ved utforminga av ny bustadbyggjelagslov. Burettslovutvalet grunngav sitt standpunkt slik (NOU 2000: 17 Burettslovene s. 89 andre spalte):

«Det er fleire fordelar med å byggje på føresegnene i aksjelova. Aksjeselskapet er den viktigaste samanslutningsforma, og reglane i aksjelova er kjende av mange. Ved å ha mest mogleg like reglar for fleire samanslutningar kan ein oppnå at reglane blir betre innarbeidde i praksis. Vidare er det slik at aksjelovgjevinga er utvikla gjennom ei årrekkje, og lovmotiva er etter kvart innhaldsrike. Ein har ein omfattande rettspraksis kring aksjeselskap, og i litteraturen er aksjeselskapsrettslege spørsmål drøfta grundig både her i landet og i andre land. Den avklåringa og utpenslinga av rettsstoffet som ein får på det viset, kjem tolkinga av ei ny bustadbyggjelagslov til gode dersom føresegnene er nokolunde like. Utvalet har òg ut frå dette synspunktet valt å gje etter måten korte merknader til dei føresegnene som svarar til føresegnene i aksjelova.»

Departementet kan slutte seg til desse synspunkta, som er godt i samsvar med dei overordna lovtekniske merknadene i punkt 4.3 ovanfor.

Reglane om organisering av samvirkeforetak skal vareta fleire omsyn. Eit hovudformål med reglane er å sikre effektiv og rasjonell drift. Dette kan tilseie at foretaka bør ha ein viss fleksibilitet med omsyn til den interne organiseringa. Reglane skal også sikre ein forsvarleg avgjerdsprosess og ein klar styringsstruktur. Vidare skal reglane vareta dei demokratiske verdiane samvirkeforma byggjer på. Det er også eit mål å sikre ei brei og allsidig styresamansetjing, m.a. gjennom reglar om kjønnsrepresentasjon og tilsetterepresentasjon. Generelt er det viktig med klare og enkle reglar, særleg når det gjeld kompetanseforholdet mellom organa. Utforminga av reglane må byggje på ei balansering av dei omsyna som her er nemnde.

I det følgjande vil departementet primært drøfte dei spørsmåla som er kommentert under høyringa.

9.3.2 Årsmøte

Retten til å møte i årsmøtet er ein grunnleggjande medlemsrett. Retten bør etter Justisdepartementets syn kome klart til uttrykk i lova, sjå lovforslaget § 36 første ledd første punktum.

Det er under høyringa reist spørsmål om det bør vere krav om vedtektsheimel for at ein medlem skal kunne møte med fullmektig og ha med seg rådgivar i årsmøtet. Departementet kan ikkje sjå at det på dette punktet er grunn til å ha andre reglar for samvirkeforetak enn for aksjeselskap, burettslag og bustadbyggjelag. Det bør såleis vere mogleg å bruke fullmektigar eller rådgivarar på årsmøtet utan særskilt heimel i vedtektene. Departementet vil peike på at demokratiomsyn tilseier at medlemmar som er avskorne frå å møte, kan la seg representere ved ein fullmektig på årsmøtet. Retten til å la seg representere med fullmektig står dessutan sentralt i samanslutningsretten og i formueretten elles. Dette bør vere normalordninga også i samvirkeforhold. Foretak som ikkje ønskjer å ha ei ordning med fullmektigar eller rådgivarar på årsmøtet, kan fråvike lova i vedtektene, jf. lovforslaget § 36 første ledd andre punktum og tredje ledd andre punktum.

Departementet meiner at ingen bør kunne vere fullmektig for meir enn ein medlem. Dette er løysinga også i burettslagslova og bustadbyggjelagslova. Departementet viser elles til det utvalet har sagt om dette spørsmålet (utgreiinga punkt 26.2 s. 269 og 270).

Etter departementet sitt syn bør kvar medlemskap berre gi rett til ei stemme på årsmøtet, sjølv om det er fleire som har medlemskapen saman, jf. lovforslaget § 38 første ledd tredje punktum. Departementet er kjent med at enkelte samvirkeforetak praktiserer ei ordning som inneber at begge ektefellane på eit gardsbruk skal kunne stemme på årsmøtet, sjølv om dei berre har ein medlemskap. Etter Justisdepartementets syn er ei slik ordning lite rettvis i forhold til medlemmar som eig og driv garden åleine. Det kan også verke uheldig på maktforholda i foretaket dersom enkelte gardar i realiteten skal ha dobbelstemme på grunnlag av ekteskap e.l. Dersom begge ektefellane har omsetning med foretaket, står dei fritt til å teikne to medlemskap for på den måten å få to stemmer på årsmøtet. Er det uaktuelt med to medlemskap, kan den eine ektefellen møte på årsmøtet som rådgivar for den andre, men i så fall utan stemmerett.

Departementet har på bakgrunn av høyringa valt å mjuke opp forslaget til reglar om utsendingar. På dette punktet, som gjeld den interne organiseringa av foretaket, meiner departementet at lova bør opne for ein større grad av fleksibilitet enn det utvalet har lagt opp til.

Etter utvalsforslaget § 39 første ledd første punktum kan berre foretak med meir enn 200 medlemmar ha ei ordning med utsendingar på årsmøtet. Etter departementet sitt syn kan denne grensa setjast til 100 medlemmar utan at ein i for stor grad grip inn i den retten kvar einskild medlem i utgangspunktet har til å møte i årsmøtet, sjå § 37 første ledd første punktum i Justisdepartementets lovforslag. Vidare meiner departementet at landsdekkande samvirkeforetak bør kunne ha eit representativt samansett årsmøte, sjølv om talet på medlemmar er under 100 medlemmar. Med landsdekkande samvirkeforetak siktar ein til foretak som tilbyr medlemskap til personar eller foretak i heile landet. Det er ikkje eit krav at foretaket reint faktisk har medlemmar frå alle fylka e.l., så lenge personar eller foretak frå heile landet i prinsippet kan bli medlemmar i foretaket. Dersom ein ikkje opnar for bruk av utsendingar i landsdekkande foretak med mindre enn 100 medlemmar, vil det vere ein fare for overrepresentasjon på årsmøtet av medlemmar som bur i nærleiken av staden der årsmøtet skal haldast. Ei ordning med utsendingar kan i slike tilfelle medverke til at årsmøtet får ei meir representativ samansetjing.

Ifølgje utvalsforslaget § 40 andre ledd fjerde punktum kan ein utsending ha berre éi stemme. Ein slik regel kan i visse tilfelle gi seg uheldige utslag, då den inneber at visse grupperingar av medlemmar (til dømes alle medlemmane i eit fylke) i praksis må nytte fleire utsendingar i staden for å kunne utstyre ein enkeltutsending med fleire stemmer. Departementet vil av den grunn opne for at ein utsending kan ha fleire stemmer på årsmøtet. Samtidig ser departementet det som viktig at fordelinga av stemmer på utsendingane er i samsvar med samvirkeprinsippa. Departementet foreslår derfor at dei reglane som gjeld for fordeling av stemmer på medlemmar i primærsamvirke og sekundærsamvirke, skal gjelde tilsvarande ved fordeling av stemmer på utsendingar, sjå lovforslaget § 37 andre ledd første punktum samanhalde med § 38 andre ledd. Innanfor ramma av desse reglane må kvart einskild foretak velje den løysinga som høver best. Differensiert stemmerett for utsendingane er nok mest aktuelt i tilfelle der utsendingane ikkje er valde på grunnlag av medlemstal eller omsetning med foretaket. Sidan lovforslaget opnar for differensiert stemmerett i samsvar med samvirkeprinsippa, er det ikkje nemnande behov for regelen i utvalsforslaget § 39 første ledd tredje punktum om val av utsendingar. Departementet legg etter dette opp til at det skal vere vedtektsfridom på dette punktet, sjå lovforslaget § 37 første ledd andre punktum.

I enkelte samvirkeforetak har dei tilsette rett til å vere representerte i både årsmøtet og eventuelt representantskap. Grunnlaget for representasjonsretten er ein avtale med Landsorganisasjonen (LO). Justisdepartementet er samd med dei høyringsinstansane som har tatt opp spørsmålet, i at lova ikkje bør gripe inn i slike opparbeidde rettar. Lovforslaget legg til rette for at slike ordningar skal kunne oppretthaldast også etter at lova er sett i verk, sjå lovforslaget § 163 nr. 4.

Det finst samvirkeforetak med vedtekter som gir styremedlemmane stemmerett på årsmøtet. Ei slik ordning er uproblematisk dersom medlemmane av styret også er medlemmar av foretaket. Styremedlemmane må då kunne delta på årsmøtet i foretaket med dei same rettane som andre medlemmar. Derimot kan departementet ikkje sjå at det er grunn til at styremedlemmar skal ha stemmerett på årsmøtet dersom dei ikkje er medlemmar av foretaket, slik også utvalet på s. 296 andre spalte i utgreiinga (punkt 29.2.2.3). Etter Justisdepartementets syn bør samvirkelova på dette punktet vere på linje med selskapslovgivinga elles, dvs. at statusen som styremedlem ikkje i seg sjølv skal kunne gi stemmerett på årsmøtet. Styremedlemmane må etter forslaget nøye seg med retten til å vere til stades på årsmøtet og til å uttale seg, jf. § 40 andre ledd i lovforslaget.

Ein av høyringsinstansane har foreslått å mjuke opp utvalsforslaget § 52 om saker utanfor dagsordenen. Føresegna inneber at slike saker berre kan avgjerast på årsmøtet dersom alle medlemmane eller utsendingane samtykkar. Departementet ser det som særs viktig at årsmøtet ikkje skal kunne gjere vedtak i saker som ikkje alle medlemmane er varsla om på førehand. Ei oppmjuking av regelen i utvalsforslaget vil opne for misbruk og innebere eit svekka minoritetsvern. Departementet kan ikkje sjå at det her bør gjelde andre reglar for samvirkeforetak enn for andre samanslutningsformer.

Departementet kan i hovudsak slutte seg til dei reglane om vedtakskrav som utvalet har foreslått. Departementet er samd i at endringar i vedtektene som utgangspunkt skal krevje to tredjedelar av dei stemmene som er gitt, jf. lovforslaget § 53. Utvalet har vidare foreslått at visse vedtektsendringar berre skal kunne gjennomførast med tilslutning frå alle medlemmane eller dersom endringsforslaget blir vedtatt på to påfølgjande årsmøte med minst tre firedelar av dei stemmene som er gitt. Etter utvalsforslaget § 56 andre ledd gjeld dette vedtektsendringar som inneber:

• «1. vesentlige endringer av foretakets formålsbestemmelse,

• 2. mer belastende heftelsesregler for medlem­mene,

• 3. skjerpelse i plikten til å gjøre innskudd i foretaket,

• 4. innføring av omsetningsplikt med foretaket eller vesentlig skjerpelse av slik plikt,

• 5. begrensninger i retten til å tre ut.»

Medlemmar som har stemt imot, kan krevje å tre ut av foretaket etter dei reglane som gjeld ved vesentleg mishald frå foretaket si side, jf. andre ledd.

Eit krav om tre firedels fleirtal på to påfølgjande årsmøte skal etter forslaget også gjelde for vedtektsendringar som inneber at medlemmane får ein større andel av midlane ved oppløysing eller anna opphøyr av samvirkeforholdet, jf. utvalsforslaget § 137 sjette ledd, sjå også § 104 andre ledd, § 122 andre ledd og § 146 andre ledd. For denne typen vedtektsendringar er det i tillegg krav om sakleg grunn og godkjenning frå Stiftelsestilsynet.

Departementet er samd med utvalet i at det bør gjelde eit særleg strengt vedtakskrav for den typen vedtektsendringar som her er nemnt. Departementet kan i det vesentlege slutte seg til Samvirkelovutvalets vurderingar og forslag på dette punktet. Slik departementet ser det, er det likevel grunn til å vurdere om det er tenleg med ein regel som krev at visse vedtektsendringar må vedtakast på to påfølgjande årsmøte. Skal ein slik regel fungere etter intensjonen, må det – som Brønnøysundregistra har påpeikt – fastsetjast eit krav om at det må gå ei viss tid mellom dei to årsmøta, til dømes fire veker. Sjølv med eit slikt krav er departementet ikkje overtydd om at det vil vere tenleg med ein regel som stiller krav om vedtak på to påfølgjande årsmøte. Eit slikt krav kan etter departementet sitt syn medføre ein auke i tids- og ressursbruken som ikkje står i forhold til det ein oppnår i form av styrka minoritetsvern og forsvarleg avgjerdsprosedyre. Særleg vil dette gjelde dersom foretaket har mange medlemmar, eller dersom medlemmane er spreidde over eit større geografisk område. Departementet meiner det er betre om ein sløyfar kravet om vedtak på to årsmøte og i staden skjerpar fleirtalskravet til fire femdels fleirtal. Sjå lovforslaget § 54 andre ledd. Slik departementet ser det, vil ein slik regel reelt gi eit minst like godt minoritetsvern som ein regel som krev tre firedels fleirtal på to påfølgjande årsmøte. Skjerpinga av fleirtalskravet er på den andre sida ikkje større enn at omsynet til fleirtalsinteressene må seiast å vere tilstrekkeleg varetatt.

9.3.3 Styre og dagleg leiar

Departementet er samd med utvalet i at styret skal vere eit obligatorisk organ i alle samvirkeforetak. Styret har ansvar for forvaltinga av foretaket og skal syte for ei forsvarleg organisering av verksemda, jf. lovforslaget § 76. Styret skal også føre tilsyn med den daglege leiinga og verksemda i laget elles, jf. lovforslaget § 77.

Når det gjeld krav til samansetjinga av styret, sluttar departementet seg til forslaget frå utvalet om at styret skal ha minst tre medlemmar, dersom ikkje vedtektene seier at det berre skal vere to, jf. lovforslaget § 64 første ledd. I dette ligg at samvirkeforetak ikkje skal kunne ha einestyre. Eit styre med to eller fleire medlemmar vil gi ein betre garanti for at sakene blir allsidig opplyst enn dersom styret berre har ein medlem. Det vil også gi ein betre kontroll med at styrevedtaka er i samsvar med lov, vedtekter og vedtak i generalforsamlinga, og at vedtaka er eigna til å vareta interessene til medlemmane. Vidare kan samvirkeprinsippa om demokratisk medlemskontroll og aktiv medlemsdeltaking tale for at forvaltinga og organiseringa av foretaket ikkje bør kunne overlatast til ein person.

Departementet er samd med Brønnøysundregistra i at berre myndige personar bør kunne vere styremedlemmar i samvirkeforetak, jf. lovforslaget § 64 første ledd andre punktum. Departementet ser det som ein fordel at samvirkelova får ein klar og lett tilgjengeleg regel på dette punktet, i staden for at ein må tolke dei allmenne reglane i verjemålslova. Denne løysinga er også valt i burettslovene og i stiftingslova, jf. burettslagslova § 8-1 andre punktum, bustadbyggjelagslova § 6-1 første ledd første punktum og stiftingslova § 27 første ledd andre punktum. Departementet kan ikkje sjå at det er omsyn som tilseier at det på dette punktet bør gjelde forskjellige reglar for dei ulike organisasjonsformene. Det blir derfor foreslått at også aksjelova, allmennaksjelova og selskapslova får reglar som presiserer at umyndige ikkje skal kunne vere styremedlemmar, jf. lovforslaget § 164 nr. 23, 31 og 32.

Skulle ein styremedlem bli umyndiggjort i tenestetida, og det ikkje finst ein varamedlem, må resten av styret syte for val av ein ny styremedlem for resten av tida, jf. lovforslaget § 72 første ledd andre punktum. Også på dette punktet blir det foreslått tilsvarande endringar elles i selskapslovgivinga, jf. aksjelova § 6-8 første ledd andre punktum, allmennaksjelova § 6-8 første ledd andre punktum og selskapslova § 2-14 andre ledd.

Det kan reisast spørsmål om ein person på same tid skal kunne vere både dagleg leiar og styreleiar. I allmennaksjeselskap og bustadbyggjelag er denne rollekombinasjonen ikkje tillaten (allmennaksjelova § 6-1 tredje ledd og bustadbyggjelagslova § 6-1 andre ledd andre punktum), medan den i aksjeselskap berre er tillaten i selskap som ikkje har plikt til å ha eit styre på tre eller fleire medlemmar, dvs. i selskap med aksjekapital på mindre enn tre millionar kroner (aksjelova § 6-2 andre punktum, jf. § 6-1 andre punktum). Eit forbod mot denne kombinasjonen kan medverke til ei klar rollefordeling mellom leiingsorgana og leggje til rette for ei meir effektiv utøving av den tilsynsfunksjonen styret har overfor den daglege leiaren. Etter Justisdepartementets syn må dette spørsmålet sjåast i samanheng med spørsmålet om plikt til å ha dagleg leiar, jf. drøftinga nedanfor. Departementet meiner at det ikkje bør gjelde ei slik plikt for samvirkeforetak. Dermed har det lite for seg å forby at den daglege leiaren på same tid er styreleiar, ettersom det ofte vil vere styreleiaren som står for den daglege leiinga i foretak utan dagleg leiar.

Justisdepartementet ser det som viktig at tilsette i samvirkeforetak får ein lovfastsett rett til å vere representert i styret på lik linje med tilsette i andre typar foretak, jf. lovforslaget § 67. Ein slik lovfesta representasjonsrett inneber ei styrking og vidareutvikling av bedriftsdemokratiet innanfor samvirkesektoren. På bakgrunn av høyringa vil departementet presisere at reglane i lova sikrar dei tilsette ein viss minimumsrepresentasjon, og at det ikkje er noko i vegen for at vedtektene gir dei tilsette ein utvida representasjonsrett, jf. lovforslaget § 66 tredje ledd. Reglane i lovforslaget er utforma etter mønster av aksjelova, noko som m.a. inneber at det er gitt eigne reglar om rett til å velje styremedlemmar i foretaksgrupper, jf. § 68. Desse reglane gjeld både for konsern og føderative samvirke.

Ein instans har under høyringa uttrykt skepsis til ordninga med observatørar for dei tilsette i styra og tatt til orde for at alle tilsetterepresentantar bør ha status som styremedlemmar. Ein observatør har møte- og talerett, men ikkje stemmerett. Ordninga med observatørar er velkjent frå selskapslovgivinga elles. Departementet kan ikkje sjå at det ligg føre omsyn som tilseier ei avvikande regulering i samvirkelova. Det er tvert om ein fordel med ei mest mogleg sams regulering på dette punktet. Departementet vil også peike på at ein gjennom ordninga med observatørar kan unngå at ein representant for dei tilsette blir sitjande åleine i styret i tilfelle der talet på tilsette ikkje gir rett til val av fleire styremedlemmar mellom dei tilsette. Departementet har etter dette valt å byggje på gjeldande reglar om tilsetterepresentasjon.

Coop NKL BA har under høyringa foreslått å tillate vedtekter om at eit sekundærsamvirke på nærmare vilkår skal kunne oppnemne eit mellombels styre i eit primærsamvirke med økonomiske problem. Etter forslaget frå Samvirkelovutvalet er det ikkje høve til å gi utanforståande rett til å velje heile styret, jf. forslaget § 68 tredje ledd andre punktum som seier at årsmøtet skal velje meir enn halvparten av styremedlemmane i slike tilfelle. Dette er løysinga også i aksjelova § 6-3, allmennaksjelova § 6-3 og bustadbyggjelagslova § 6-3. Generelt meiner departementet at det er ein fordel med sams regulering dersom det ikkje er skilnader mellom samanslutningsformene som tilseier noko anna, sjå nærmare i punkt 9.3.1 og punkt 4.3. Spørsmålet blir dermed om det på dette punktet ligg føre tilstrekkeleg tungtvegande grunnar til å velje ei anna løysing for samvirkeforetak enn for andre typar foretak.

Coop NKL BA har vist til at medlemmane ikkje alltid representerer eit korrektiv til leiinga, dels fordi det kan vere andre butikktilbod i nærleiken, og dels fordi medlemmane har avgrensa økonomiske interesser i verksemda. Departementet har forståing for at det kan vere behov for ordningar og rutinar som kan hjelpe eit primærsamvirke ut av ein vanskeleg økonomisk situasjon. Det er likevel ikkje gitt at dette bør kunne skje ved at sekundærsamvirket utpeikar kven som skal vere styremedlemmar i primærsamvirket i ein overgangsperiode.

Departementet er prinsipielt skeptisk til at utanforståande skal kunne avsetje det styret som medlemmane har valt gjennom ein demokratisk prosess. Dette gjeld sjølv om primærsamvirket formelt har akseptert ordninga gjennom sine vedtekter, og sjølv om den særskilte retten til å oppnemne styret er avgrensa til ekstraordinære situasjonar. Departementet legg vekt på at eit sekundærsamvirke kan treffe andre tiltak for å få eit primærsamvirke på rett kurs. Det kan til dømes etablerast ordningar for formalisert rådgiving og rettleiing til styremedlemmane. Det er også mogleg å vedtektsfeste at representantar frå sekundærsamvirket skal kunne vere med på styremøta i primærsamvirka som observatørar med talerett, men utan stemmerett. I tillegg opnar forslaget for vedtekter som seier at eit sekundærsamvirke kan velje inntil halvparten av styremedlemmane i eit primærsamvirke.

Dersom det er ønskjeleg eller nødvendig med eit nytt styre, tilseier demokratiomsyn at dette blir valt på vanleg måte. Departementet har i den samanhengen foreslått ein særleg regel om at vedtektene i eit primærsamvirke kan fastsetje at styret i sekundærsamvirket skal kunne kalle inn til ekstraordinært årsmøte, jf. § 42 første ledd tredje punktum. På denne måten kan eit sekundærsamvirke initiere val av nytt styre i tilfelle der det eksisterande styret ikkje treff nødvendige tiltak for å bøte på situasjonen.

Når det gjeld spørsmålet om kjønnsrepresentasjon i styra, viser departementet til kapittel 10 nedanfor.

Ingen av høyringsinstansane har gått imot forslaget frå utvalet om at eit samvirkeforetak skal ha ein dagleg leiar, dersom ikkje vedtektene seier noko anna. Departementet har vurdert om dagleg leiar bør vere eit obligatorisk organ i større samvirkeforetak, men har kome til at det ikkje er tilstrekkeleg behov for ein tvingande regel på dette punktet. For det første er det grunn til å tru at alle større samvirkeforetak har tilsett ein dagleg leiar på frivillig grunnlag. For foretak med omfattande verksemd og mange tilsette er det upraktisk å drive utan ein dagleg leiar. For det andre kan ei grensedraging mellom «små» og «store» samvirkeforetak lett bli vilkårleg. I aksjeselskap er storleiken på aksjekapitalen avgjerande (jf. aksjelova § 6-2 første ledd andre punktum). Andelskapitalen i eit samvirkeforetak gir ikkje eit like godt bilete av omfanget av den økonomiske verksemda, m.a. fordi andelsinnskota vanlegvis er svært låge også i ein del større samvirkeforetak. Departementet har etter dette kome til at det bør vere opp til foretaka sjølve å ta stilling til om det er ønskjeleg å tilsette ein dagleg leiar, sjå lovforslaget § 65 første ledd.

9.3.4 Representantskap og kontrollkomité

Etter § 64 i forslaget frå utvalet er representantskap og kontrollkomité frivillige organ i samvirkeforetak. Ingen av høyringsinstansane har gått imot forslaget, men ein av instansane har peikt på at forslaget nyttar omgrepet representantskap i ei anna tyding enn i finansieringsverksemdlova § 3-10 andre ledd. Etter Justisdepartementets syn må ein her sjå det slik at føresegna i finansieringsverksemdlova vik for § 35 i lovforslaget her, som slår fast at årsmøtet har øvste myndet i samvirkeforetak. Omgrepet «representantskap» er med andre ord nytta i ei anna tyding i finansieringsverksemdlova enn i samvirkelova.

Det er opp til det enkelte foretak om det ønskjer å ha representantskap og kontrollkomité. Dersom vedtektene fastset at foretaket skal ha slike organ, vil reglane i lovforslaget §§ 62 og 63 gjelde med tvingande verknad. Føresetnaden er at det ikkje reelt er tale om ein annan type organ enn det lova regulerer.

Lovforslaget er ikkje til hinder for at eit samvirkeforetak har andre frivillige organ enn representantskap og kontrollkomité, til dømes valkomitéar og saksførebuande organ. Slike organ kan ikkje tildelast mynde som etter lova skal liggje hos årsmøte, styret eller dagleg leiar.