1 Proposisjonens hovedinnhold

1.1 Innledning

De hemmelige tjenester i Norge har stadig vært gjenstand for debatt. En rekke utredninger har vurdert overvåkingstjenesten i Norge, og Stortinget har behandlet tjenestens virksomhet gjentatte ganger. Et vidtrekkende gransknings- og utredningsarbeid er gjennomført, jf blant annet Lundkommisjonens rapport (Dok nr 15 (1995-96)) og Danielsenutvalgets utredning (NOU 1998:4).

En naturlig oppfølging av dette arbeidet er en lovfesting av overvåkingstjenestens oppgaver, som til nå kun har vært regulert gjennom instruks. En slik lovfesting er allerede gjennomført for de to andre hemmelige tjenestene, Forsvarets etterretningstjeneste og Forsvarets sikkerhetstjeneste, jf henholdsvis Ot prp nr 50 (1996-97) Om lov om etterretningstjenesten og Ot prp nr 49 (1996-97) Om lov om forebyggende sikkerhetstjeneste.

1.2 Sammendrag

Proposisjonens hovedformål er å lovfeste sentrale forhold vedrørende overvåkingstjenestens oppgaver. Lovforslaget inngår som et sentralt ledd i oppfølgingen av Danielsenutvalgets utredning om politiets overvåkingstjeneste, og departementets forslag bygger i hovedsak på utvalgets vurderinger og anbefalinger.

I proposisjonen omtales også forhold av betydning for overvåkingstjenesten ut over den rene lovregulering av tjenestens oppgaver. På denne måten ønsker departementet å redegjøre for den samlede oppfølging av Danielsenutvalgets utredning, jf 8 og 9.

Proposisjonens fremstilling, vurderinger og konklusjoner, bygger på at det fortsatt er behov for en overvåkingstjeneste i Norge, og at tjenesten skal organiseres som et særorgan innenfor politiet. I tillegg legges det til grunn at det «to-sporede ansvarssystem», forholdet mellom justisministeren og overordnet påtalemyndighets ansvar for overvåkingstjenestens virksomhet, skal videreføres, og at overvåkingstjenesten fortsatt skal ha etterforskings- og påtalekompetanse.

Når overvåkingstjenestens virksomhet lovreguleres, bør det også fremgå noe generelt om tjenestens organisasjon. Departementet foreslår at det i lovs form fastslås at tjenesten er et særorgan i politiet, og at særorganet ledes av en sentral enhet.

Departementet foreslår at det fremdeles skal være en kjerneoppgave for overvåkingstjenesten å forebygge og etterforske forbrytelser mot rikets sikkerhet, og at tjenesten i utgangspunktet skal ha enekompetanse på dette området.

Videre foreslås det at overvåkingstjenesten også i fremtiden skal ha til oppgave å forebygge og etterforske saker vedrørende ulovlig etterretningsvirksomhet, men overvåkingstjenesten skal ikke ha oppgaver rettet mot virksomhet som kan klassifiseres som kommersiell industrispionasje. Denne virksomheten er eventuelt en oppgave for andre politiorganer.

Overvåkingstjenestens ansvar for å forebygge og etterforske sabotasjehandlinger foreslås videreført.

Departementet foreslår at overvåkingstjenesten også i fremtiden skal ha som en av sine hovedoppgaver å forebygge og bekjempe terrorisme, og at tjenesten skal ha enekompetanse når det gjelder forebyggende virksomhet og skjult etterforsking på dette området. Når det gjelder åpen etterforsking i slike saker, foreslås det at dagens praksis videreføres.

Overvåkingstjenesten anses i utgangspunktet som den best egnede instans til å bekjempe voldelige ekstremistiske grupperinger. Som i terrorsakene, foreslår departementet at dagens praksis videreføres, slik at tjenesten normalt vil forestå forebyggende virksomhet og skjult etterforsking, for deretter å overlate den åpne etterforskingen til det ordinære politi.

Departementet foreslår at overvåkingstjenesten også i fremtiden skal ha som oppgave å forebygge og etterforske saker som angår spredning av masseødeleggelsesvåpen. Det samme gjelder ulovlig teknologioverføring.

Overvåkingstjenesten skal etter departementets forslag kunne tillegges oppgaver og ansvar i saker som gjelder organisert kriminalitet, forbrytelser mot menneskeheten, folkemord og grove krigsforbrytelser.

Departementet foreslår at overvåkingstjenestens bistandsoppgave på personellsikkerhetsområdet videreføres og lovfestes.

Departementet anser at det ikke er behov for å fremheve i en egen bestemmelse at overvåkingstjenesten skal foreta nødvendig kontroll med tilreisende og fastboende utlendinger, og legger til grunn at tjenesten også uten en slik bestemmelse har hjemmel til å treffe forebyggende tiltak overfor utenlandske statsborgere i Norge, dersom dette er nødvendig av hensyn til ivaretakelsen av tjenestens oppgaver.

Overvåkingstjenestens bistands- og rådgivningsfunksjon vedrørende sikkerhetstiltak i ulike offentlige og private etater og bedrifter inngår, etter departementets vurdering, som en sentral del av den forebyggende virksomhet innenfor tjenestens kjerneområder.

Samarbeidet med andre lands politimyndigheter, sikkerhets- og etterretningstjenester er sentralt og viktig for Overvåkingssentralen. På denne bakgrunn foreslår departementet at oppgaven lovfestes.

Overvåkingssentralens utarbeidelse av trusselvurderinger til bruk for politiske myndigheter er også av en slik viktighet at departementet foreslår oppgaven lovfestet.

Departementet foreslår at tjenestens navn endres fra «Politiets overvåkingstjeneste» til «Politiets sikkerhetstjeneste».