4 Behovet for en overvåkingstjeneste

Spørsmålet om det er behov for en særskilt overvåkingstjeneste beror i første omgang på om noen fortsatt bør ha slike oppgaver i Norge i dag. Dette spørsmålet henger igjen nært sammen med spørsmålet om hvilken trussel Norge er utsatt for.

Det er en kjensgjerning at det i dag ikke foreligger noen militær trussel mot Norge. På den annen side hevdes det fra flere hold at fremmede lands etterretningstjenesters aktivitet i Norge i dag er like omfattende som under den kalde krigen. Konklusjonene bygger i hovedsak på antallet identifiserte eller mistenkte etterretningsoffiserer i Norge, og på hvilke ressurser man konstaterer at tjenestene setter inn. Det er grunn til å tro at størstedelen av etterretningsvirksomheten består i å innhente offentlig informasjon på lovlig måte, og at skadene av den ulovlige etterretningsvirksomheten trolig er mindre omfattende i dag enn under den kalde krigen. Likevel er det grunnlag for å anta at Norge også i dag har hemmeligheter, for eksempel innenfor sårbar infrastruktur og teknologi, som dersom de ble kjent for uvedkommende, vil kunne påføre Norge betydelige skadevirkninger og utgjøre en mulig trussel mot riket.

Overvåkingstjenesten har blant annet ansvaret for å forebygge terrorhandlinger og spredning av masseødeleggelsesvåpen. Faren for terroranslag mot norske interesser vurderes generelt som lav, men det er grunn til å anta at dersom det for eksempel ble kjent at Norge ikke lenger anser det som en viktig oppgave å forebygge terrorhandlinger, vil risikoen for at slike handlinger skjer i Norge kunne øke raskt. Ved vurderingen av om det er behov for en overvåkingstjeneste kan man dessuten ikke utelukkende se på dagens trusselsituasjon. Hvis Norge ikke har et organ som har i oppgave å forebygge trusler mot rikets sikkerhet, vil det kunne skje at det for sent blir klart at trusselbildet har endret seg. Dette ville være en uheldig situasjon, og det tar tid å bygge opp et kompetent organ til å ivareta slike oppgaver. Det bør med andre ord eksistere et organ i Norge som har ansvar for å forebygge trusler mot rikets sikkerhet, terror og ulovlig etterretningsvirksomhet m v, også om den aktuelle trusselsituasjon ikke synes kritisk.

Under behandlingen av Lundkommisjonens rapport uttalte Stortinget seg på generelt grunnlag om overvåkingstjenestens videre eksistens, og om betydningen av tjenestens arbeid. Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite understreket nødvendigheten av å ha hemmelige tjenester også i fremtiden. Fra komiteens enstemmige merknader i Innst S nr 240 (1996-97) siteres:

«Komiteen vil understreke at de hemmelige tjenester inngår som ordinære og helt nødvendige ledd i samfunnets bestrebelser på å ivareta rikets sikkerhet. I gitte situasjoner vil de hemmelige tjenester kunne være avgjørende for samfunnets sikkerhet. Det er derfor viktig å sikre at disse tjenestene i fremtiden får arbeidsvilkår som gjør det mulig for dem å løse sine oppgaver på en fullgod måte, herunder også muligheten til et tillitsfullt og regulert samarbeide med tilsvarende tjenester i andre land. Samtidig er det en forutsetning at de hemmelige tjenester har bred tillit i samfunnet, og at borgerne kan føle seg trygge på at tjenestene arbeider innenfor de rammer som er trukket opp. Utfordringen er å finne det rette balanseforhold mellom hensynet til Statens sikkerhet på den ene side og hensynet til den enkelte borgers rettssikkerhet på den annen side.»

Under henvisning til ovennevnte, og i samsvar med Danielsenutvalgets vurderinger, legger departementet til grunn at det er bred politisk enighet om at det fortsatt er behov for en overvåkingstjeneste, og at det i samfunnet er en generell aksept for at tjenestens virksomhet fortsatt bør finne sted.