5 Generelt om hva som bør lovreguleres

Overvåkingstjenestens oppgaver berører viktige samfunnsinteresser, og demokratiske hensyn tilsier at regler av denne art blir fastsatt ved lov, slik at Stortinget får ta stilling til dem. Videre må det anses som betryggende at de viktigste regler om POT reguleres i lov. Lover blir forberedt mer grundig enn forskrifter og instrukser, og forarbeidene til en lov er i motsetning til forarbeidene til forskrifter og instrukser offentlige dokumenter som det er relativt enkelt å gjøre seg kjent med. Blir reglene nedfelt i lov vil de også bli lettere tilgjengelige. Dette har en egenverdi, samtidig som en slik faktor kan bidra til å styrke tilliten til overvåkingstjenesten.

Flere andre land har i de senere år lovfestet regler om sine overvåkingstjenester, og som tidligere nevnt er etterretningstjenestens og den forebyggende sikkerhetstjenestens virksomheter i Norge nylig blitt lovregulert. Også disse forhold taler for at overvåkingstjenestens virksomhet og oppgaver bør lovreguleres, men et avgjørende argument er det ikke med bakgrunn i at flere sider ved tjenestens virksomhet, som en del av politiet, allerede er regulert i blant annet politiloven og straffeprosessloven. Samlet sett er det allikevel etter departementets vurdering sterke grunner som taler for å lovfeste viktige sider ved overvåkingstjenestens virksomhet.

I likhet med Danielsenutvalget, antar departementet at det bare er hensiktsmessig å lovfeste sentrale bestemmelser om overvåkingstjenestens virksomhet. Utfyllende bestemmelser bør fastsettes i forskrifter og instrukser. Politiets alminnelige oppgaver følger av politilovens § 2. Oppgavene er angitt generelt, og dekker også overvåkingstjenestens oppgaver slik de er angitt i overvåkingsinstruksen. Siden POT er et særorgan med egne oppgaver, er det etter departementets vurdering behov for å lovregulere nærmere hvilke hovedoppgaver tjenesten skal ha, og dette vil være den sentrale angivelsen av hvilke samfunnsområder tjenesten skal rette sin virksomhet mot.

Samarbeid mellom ulike offentlige organer egner seg i utgangspunktet ikke for lovregulering, og bør eventuelt instruksfestes. Departementet antar imidlertid at overvåkingstjenestens internasjonale samarbeid er et så sentralt og viktig forhold for tjenesten at dette generelt bør lovfestes som en av tjenestens oppgaver. Det bør derfor fremgå i lov at tjenesten skal etablere og opprettholde samarbeid med andre lands overvåkings- og sikkerhetstjenester m v, og departementet fremmer forslag om dette.

Overvåkingstjenestens organisasjon bør i sin alminnelighet ikke lovreguleres. Etter departementets vurdering bør bestemmelser i formell lov ikke hindre at ansvarlig politiledelse kan gjennomføre organisatoriske endringstiltak ved behov. Det synes imidlertid klart at dersom overvåkingstjenestens virksomhet lovreguleres, bør det også av lov fremgå noe generelt om tjenestens organisasjon. På denne bakgrunn antar departementet at det i lovs form vil være tilstrekkelig å fastslå at tjenesten er et særorgan i politiet som ledes av en sentral enhet.

Departementet foreslår på denne bakgrunn at regler om overvåkingstjenestens oppgaver og organisasjon innarbeides i politiloven, jf Justiskomiteens uttalelse i Innst O nr 11 (1994-95) omtalt i 2.