9 Andre forhold vedrørende overvåkingstjenesten

9.1 Navn på tjenesten

De strukturelle rammebetingelsene, selve overvåkingstjenestens organisasjonsmodell, er også viktig for arbeidsfellesskapets funksjonsdyktighet. Inndeling i enheter, hvilket navn det settes på tjenesten totalt og på hver avdeling og hvilke titler og benevnelser man bruker, er med på å forme holdninger til arbeidet og identitetsfølelsen.

Danielsenutvalget omtaler i liten grad navnespørsmålet, og kommer ikke med noe forslag til en eventuell navneendring. Spørsmålet berøres likevel i enkelte høringsuttalelser fra politidistriktene, samt i Overvåkingssentralens høringsuttalelse. Det er foreslått betegnelser som «Politiets sikkerhetstjeneste» og «Politiets etterretnings- og sikkerhetstjeneste».

Departementet har forståelse for at en navneendring er vurdert ut fra det kritiske søkelys som har vært rettet mot tjenesten i de senere år, særlig gjennom Lundkommisjonen og Furre-saken, og at det kan argumenteres for at en navneendring vil kunne være med på å markere at en «har lagt fortiden bak seg», og at tjenesten nå arbeider ut fra nye rammer og forutsetninger. Departementet viser i denne forbindelse til blant annet den nye registreringspraksis som er innført ved det nye registreringsrundskrivet, de nye samhandlingsrutinene mellom departementet og overvåkingstjenesten, jf 8.4, oppfølgingen av innsynsloven og foreliggende forslag til lovfesting av tjenestens oppgaver.

Basert på de oppgaver tjenesten er satt til å utføre, jf beskrivelsen i proposisjonen her, gir navnet «Politiets overvåkingstjeneste» etter departementets oppfatning en til dels misvisende beskrivelse av hvilke oppgaver tjenesten arbeider med i dag.

Å finne et dekkende navn som samtidig ikke blir for langt og omstendelig, fremstår som en utfordring. Et gjennomgående trekk ved oppgavene er imidlertid at de er knyttet opp mot begrepet «sikkerhet» av stor betydning både for nasjonen, fellesskapet og den enkelte borger.

Departementet har på denne bakgrunn kommet til at tjenestens navn bør endres til «Politiets sikkerhetstjeneste», og fremmer forslag om dette.

9.2 Rekruttering, kompetanseoppbygging og kvalifisering av overvåkingstjenestens personell

Lundkommisjonen kritiserte flere av de vurderinger som POT foretok på 1980-tallet. I rapportens avslutningsmerknader sier kommisjonen noe om hva årsakene til dette kan være, og antyder at aktuelle tiltak kan være å etablere ordninger med større grad av gjennomtrekk og/eller større innslag av personellkategorier med andre faglige innfallsvinkler. På s 590 uttaler kommisjonen blant annet følgende:

«Dette er nettopp nærliggende konsekvenser av lukkede systemer, som de hemmelige tjenestene er. I slike systemer vil det alltid - også i dag - ligge en risiko for utvikling av uheldig praksis, utglidninger og endog rene overgrep mot enkeltindivider og grupper. Den viktigste garanti mot dette ligger i at samfunnet ikke taper dem av syne. De må være under stadig tilsyn gjennom et regelverk som trekker grenser for myndigheten og gir saksbehandlings- og kontrollregler som sikrer at grensene blir overholdt. Det korrektiv som ligger i muligheten for samfunnsmessig kritikk av virksomheten, er tjenestene avskåret fra. Desto viktigere er det at ekstern samfunnskritisk ekspertise bringes inn som holdningspåvirkere. Ikke bare på et overordnet nivå, i analyseutvalg m.v, men også overfor underordnede tjenestemenn. Kommisjonens undersøkelser har bekreftet at det ikke bare er på sjefsnivå at virksomhetens innhold og profil fastlegges.

En større personellgjennomtrekk ville være gunstig for utviklingen av den tjenestlige dømmekraft. Dette ville heller ikke virke negativt for utøvelse av styringsfunksjonen, etter kommisjonens oppfatning en achilleshæl i de hemmelige tjenestene.»

Danielsenutvalget konkluderer med at «grunnstammen» i overvåkingstjenesten også i fremtiden bør bestå av politiutdannet personell, men etter utvalgets syn er det behov for en viss tilførsel av ekstern spesialisert kompetanse på bestemte områder, og særlig i forbindelse med analyse og utarbeidelse av trusselvurderinger. I tillegg viser utvalget til at innspill fra ulike miljøer også vil kunne motvirke at en bestemt kultur får dominere analysevirksomheten innen tjenesten. På denne bakgrunn anbefaler utvalget at det bør legges større vekt på å tilføre Overvåkingssentralen eksterne impulser fra personell med annen fagbakgrunn enn den politifaglige, og understreker at dersom dette skal ha verdi, bør det rekrutteres i et omfang som gjør det mulig å etablere et fagmiljø som kan gjøre seg gjeldende i organisasjonen med en viss tyngde.

Etter utvalgets syn er det nødvendig at nyrekrutterte til tjenesten gjennomgår et omfattende opplæringsprogram som i stor grad vil ha karakter av «on the job training». I tillegg viser utvalget blant annet til Fostervollutvalgets forslag om å etablere hospitantordninger for overvåkingspersonell i relevante deler av statsforvaltningen, for eksempel Justisdepartementet, og foreslår at ordningen snarest gjennomføres. For øvrig viser utvalget til at det vil være verdifullt om det legges opp til ordninger hvor tjenestemennene i større grad beveger seg sidelengs i organisasjonen, gjennom intern rotasjon mellom ulike saksfelt og på tvers av avdelingsgrenser, og foreslår at det etableres slike rotasjonsordninger for alt politiutdannet personell i tjenesten.

Departementet er i hovedsak enig i ovennevnte vurderinger og konklusjoner fra såvel Lundkommisjonen som Danielsenutvalget. Etter departementets vurdering er det viktig å rekruttere personell til tjenesten med annen bakgrunn enn politiet, med sikte på blant annet å gi tjenesten bedre analysekapasitet og en større evne til å se sitt arbeid og sin funksjon i et bredere samfunnsmessig perspektiv. Dette gjelder på alle nivåer og ved alle enheter i POT. På denne bakgrunn er det påbegynt et arbeid med sikte på å bygge opp analysekapasiteten ved Overvåkingssentralen, og det er etablert en egen analyseenhet bemannet med personer med ulik kompetanse. Departementet vil, i samarbeid med overvåkingssjefen, videreføre dette arbeidet med sikte på å sikre en bredest mulig rekruttering til overvåkingstjenesten.

Departementet vil tilrettelegge for at det kan gjennomføres hospitantordninger for overvåkingspersonell i relevante deler av statsforvaltningen. For øvrig ser departementet positivt på at det ved behov etableres ulike interne rotasjonsordninger for politiutdannet personell i POT.

9.3 Åremål

Danielsenutvalget har foretatt en avveining av forholdet mellom kontinuitet og behovet for fornyelse av tilsatte i overvåkingstjenesten, herunder spørsmålet om tilsetting i åremålsstillinger.

Slik situasjonen er i dag er det kun overvåkingssjefen som er ansatt på åremål. Fostervollutvalget anbefalte en alminnelig åremålsordning for politiutdannet personell i POT. Åremålsperioden burde være 6 år, inkludert et prøveår, med adgang til forlengelse for nye 6 år. Departementet gikk i St melding nr 39 ikke inn for Fostervollutvalgets forslag om åremål. Hovedbegrunnelsen den gang var hensynet til erfaringskontinuitet, og de administrative og økonomiske problemer som knyttet seg til et slikt forslag. Heller ikke Stortingets flertall sluttet seg til Fostervollutvalgets forslag om åremålsordning, men flertallet mente at behovet for fornyelse må ivaretas blant annet «ved at det legges opp til noe mer bruk av åremålsstillinger enn det departementet har foreslått.», jf Innst S nr 246 (1992-93) s 12.

Et flertall i Danielsenutvalget mener det vil være tilstrekkelig for å oppnå nye impulser og personellmessig utskiftning i tjenesten, at det øverste ledersjiktet under overvåkingssjefen byttes ut hyppigere enn i dag. For overvåkingssjefen gjelder som nevnt ovenfor allerede en åremålsordning. Flertallet i utvalget foreslår at også nestkommanderende og lederne på avdelingsledernivå (politiinspektører og ledere på tilsvarende nivå) ved Overvåkingssentralen, samt politiinspektørene på regionalt nivå ansettes på åremål.

Departementet er enig i denne vurderingen, og mener i likhet med utvalget at gode grunner taler for at også ledersjiktet i overvåkingstjenesten bør ansettes på åremål. For øvrig vises det til at grunnlaget for denne type åremålstilsetting allerede er hjemlet i politilovens § 19 femte ledd, hvor departementet gis adgang til å fastsette tilsettingsmåten for ulike stillingskategorier i politi- og lensmannsetaten.

9.4 Åpenhet omkring overvåkingstjenestens virksomhet

I et åpent demokratisk samfunn er det nødvendig å ha en kontinuerlig debatt om overvåkingstjenestens oppgaver og virksomhet. Dette krever en viss grad av åpenhet omkring overvåkingstjenestens virksomhet, men på den annen side må samfunnet ha aksept for at ikke alle sider ved tjenesten kan legges frem i full offentlighet. Avveiningen mellom disse hensynene vil ofte være konfliktfylt.

De senere års offentlige utredninger og debatt har medført økt kunnskap og åpenhet omkring overvåkingstjenestens virksomhet, men det kan likevel være grunn til å understreke at hemmelighold fortsatt vil være påkrevet, blant annet av hensyn til den enkeltes personvern og behovet for å beskytte metoder og kilder. Vurderingene av behovet for hemmelighold vil være i stadig utvikling, i takt med utviklingen av de forsvars- og sikkerhetspolitiske rammebetingelser og samfunnsutviklingen for øvrig.

Danielsenutvalget har i sin utredning gått nærmere inn i en rekke problemstillinger knyttet til større åpenhet omkring overvåkingstjenestens virksomhet. Utvalget anfører blant annet at det i større grad bør kunne sies åpent hva slags virksomhet som er av overvåkingsmessig interesse, og at graderingspraksis i overvåkingstjenesten kan synes noe streng. Utvalget anfører videre at det er vanskelig å spore tendenser til undergradering, snarere det motsatte. Man understreker at det må være et lederansvar å sørge for veiledning om disse problemstillingene, og foreslår at det utarbeides interne retningslinjer for gradering av informasjon i POT. Når det gjelder uttalelser til pressen, mener utvalget at det i større grad enn i dag bør være opp til overvåkingssjefen i hvert enkelt tilfelle å bestemme hvem i organisasjonen som kan uttale seg på vegne av tjenesten. Utvalget finner også grunn til å anbefale at POT utarbeider en egen informasjonsstrategi i forhold til ulike målgrupper.

Departementet er enig i disse betraktningene fra utvalget, og viser til at flere av problemstillingene allerede er fulgt opp av overvåkingssjefen. Det forutsettes at overvåkingssjefen, i samråd med departementet, tar de nødvendige initiativ for å gjennomføre øvrige anbefalinger.